Nyheter och länkar - en bra startsida helt enkelt |Oculus lyx vitae
20. september 2020 kl. 20:55Karantene etter koronasmitte30 personar er nå i karantene etter koronasmitte i Skien, melder Skien kommune. I alt 40 personar har blitt testa for koronavirus etter at to personar fekk påvist smitte fredag. Dei to skal ha blitt smitta på reise, høvesvis i Follo og Oslo. Läs mer…
20. september 2020 kl. 20:41Vrakar Bruun-GundersenFleirtalet i nominasjonskomiteen til Frp i Aust-Agder vil ikkje ha stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen som partiets toppkandidat ved valet neste haust. Tre av medlemmene går inn for Marius Nilsen frå Grimstad. To støtter Bruun-Gundersen. Läs mer…
Norsk Presseforbund, logo.Vi arbeider etterVær Varsom-plakatens reglerfor god presseskikk.
Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.
Lukk. Läs mer…
20. september 2020 kl. 20:23Hedda-dryss over Det Norske Teatret
Det Norske Teatret kapret nær alle de viktigste prisene under årets Heddapris-tildeling søndag, for både beste forestilling, beste mannlige og kvinnelig hovedrolle, beste regi, beste scenetekst og beste mannlige medrolle. Heddaprisen deles ut årlig.
Kulturhistorie
Saker, notiser og annet innhold fra NRK om kulturhistorie.
20. september 2020 kl. 20:23 Hedda-dryss over Det Norske Teatret Läs mer…
FoU-støtten gir best nytte hos dem som begynner å forske
I DN lørdag 12. september skriver Øivind A. Nilsen og Arvid Raknerud at støtteordningene for næringslivet bør rettes mer inn mot nykommere innen forskning og utvikling, og baseres mer på generelle kriterier enn skjønn.
Artikkelen det refereres til er publisert i den vitenskapelige journalen «Research Policy». Forskningen er basert på en videreutvikling av en metode SSB har utviklet for effektmålinger for Innovasjon Norge. Vi tror på hovedfunnet om at det vil lønne seg at virkemiddelapparatet følger tettere og satser mer på de bedriftene som begynner å forske.
Vi trenger mer slik forskning. Derfor satser Innovasjon Norge også offensivt på mer forskning rundt virkemidlene, både gjennom en flerårig rammeavtale med konsortiet NTNU, Nord universitet, Universitetet i Stavanger og Sintef, en annen avtale med Universitetet i Oslo, samt Samfunnsøkonomisk Analyse as som har overtatt stafettpinnen etter SSB for å videreutvikle effektmålingene våre.
Analysen som legges til grunn for Nilsen og Rakneruds anbefalinger har en del svakheter. Forskningsrådet, Skattefunn og Innovasjon Norges innovasjonsvirkemidler har ikke samme mål, slik det ser ut som i kronikken. Innovasjon Norges oppdrag er å få flere til å bli bedre, ikke å plukke vinnerne.
Artikkelen fortsetter under annonsen
En analogi kan være at mens Skattefunn og Forskningsrådet på ulikt vis jobber mest med lagene i elitedivisjonen – de bedriftene som forsker – jobber Innovasjon Norge for å få flere, ofte unge lag opp i elitedivisjonen og senere ut i Champions League. Det kan vi få til ved å gjøre bedrifter med potensial investorklare og forskningsmodne, samt å veilede i internasjonale muligheter. Vi bruker lån, garantier og tilskudd – i tillegg til å tilføre kompetanse og nettverk.
Det er med andre ord ikke seleksjon av vinnere som koster penger i Innovasjon Norge, det er sparring med bedriftene og å koble dem med relevant kompetanse og nettverk vi bruker mye av tiden vår på. Kombinasjoner av «harde og myke» tjenester gir de beste resultatene hos bedriftene, ikke bruk av objektive kriterier for å tildele penger. Det siste fikser Skattefunn, for både unge og gamle bedrifter som driver med FoU.
Vi vil oppfordre alle forskere på innovasjon og næringsutvikling om å ta kontakt når de skal analysere bruk av virkemidler slik at vi kan bidra til å forklare sammenhengene mellom ulike former for markedssvikt og tilhørende oppdrag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…
Hvitvaskingshovedmannen Altaf Khanani vekslet gjennom et av sine sentrale selskaper store og mistenkelige summer mot kontoer i Danske Banks skandaliserte filial i Estland, skriver den danske avisen Berlingske Tidende søndag kveld.
Også Danmarks Radio har tilgang til papirene, og har omtalt saken.
Saken er en del av de såkalte Fincen Files, lekkede dokumenter fra den amerikanske finanstilsynsmyndigheten Fincen.
Satsingen ledes av den internasjonale journalistorganisasjonen ICIJ og den amerikanske nettavisen Buzzfeed. Mer enn 400 journalister i 88 land skal være i gang med å publisere nyheter basert på lekkasjene.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Handlet med Dubai-selskap
Ifølge amerikanske myndigheter har pakistaneren Khanani hvitvasket penger for organiserte kriminelle, narkotikasmuglere og terrororganisasjoner over hele verden. Han har sittet fengslet siden 2015 i USA, etter å ha samarbeidet med myndighetene og inngått en såkalt plea bargain-avtale. I en slik avtale blir partene enige om skyld- og straffespørsmålet, som deretter sanksjoneres av en dommer.
De ferske dokumentene viser, ifølge Berlingske, blant annet at en kunde av Danske Banks filial, som ifølge avisen har skjulte eiere og en stråmannsdirektør, utvekslet millionsummer med det Dubai-registrerte selskapet Mazaka General Trading, som amerikanske myndigheter har knyttet til Khanani.
Khanani er nylig løslatt fra fengsel. Hans advokat avviser overfor Berlingskes samarbeidspartner Süddeutsche Zeitung å svare på spørsmål:
– Khanani har erkjent seg skyldig og sonet en lang straff.
Ifølge advokaten lever Khanani i fattigdom og hindret av amerikanske sanksjoner – og står dermed uten mulighet til å tjene penger.
Fincen Files
Fincen Files er et internasjonalt journalistisk prosjekt hvor mer enn 400 journalister fra 88 land deltar.
Prosjektet beskrives av deltagerne som resultatet av omfattende internasjonale undersøkelser knyttet til hvitvasking av penger og økonomisk kriminalitet.
Kilden til prosjektet er rapporter om mistenkelige transaksjoner, såkalte SAR-rapporter, som banker og andre rapporteringspliktige aktører har sendt til den amerikanske finanstilsynsmyndigheten Fincen.
Prosjektet ledes av amerikanske Buzzfeed News og journalistorganisasjonen ICIJ.
De ferske papirene viser dermed mer om hvem som handlet via Danske Banks estiske filial, der det mistenkes at inntil 2000 milliarder kroner kan være hvitvasket over åtte år.
Ifølge DR knytter Fincen-papirene også kontoer i Danske Bank i Estland til russeren Igor Marakin, som i sin tur ifølge amerikanske myndigheter er knyttet til den russiske mafiaorganisasjonen Brother’s Circle, og involvert i narkotikahandel og gjengskyting.
– Nei, nei, nei. Jeg vet ikke hvor dere har dette fra. Jeg vet ikke hva det dreier seg om, og jeg har ikke lyst til å svare, sier Marakin til DR.
En annen av kundene skal være våpenhandleren Lurii Lunov, viser de amerikanske papirene, ifølge DR. Hverken Lunov eller hans advokat har besvart DRs spørsmål.
Eksperter Berlingske og DR har snakket med poengterer at de nye papirene viser mer om hvem kundene for den estiske filialen var, og at dette var kriminelle med intensjon om å begå kriminalitet.
– Vi får et meget tydelig eksempel på hva som skjer når disse kriminelle nettverkene fungerer uten motstand fra banken, sier professor Eleni Tsingou ved København Business School til DR.
Danske Økokrim har ingen kommentar:
– Det er snakk om en bred etterforskning. Det dreier seg om transaksjoner som kan være ledd i kriminell hvitvasking for et større milliardbeløp med utgangspunkt i Danske Banks estiske filial. Da etterforskningen fortsatt er i gang, kan SØIK ikke uttale seg om detaljer i etterforskningen, skriver danske økokrim-myndigheter SØIK i en kommentar til Berlingske.
Inntil 2000 mrd. hvitvasket
Hvitvaskingsskandalen i Danske Bank ble avslørt i september 2018. Nordmannen Thomas Borgen, som i over 20 år har hatt flere sentrale roller i en av Nordens største banker, trakk seg da frivillig samtidig med at bankens interne granskningsrapport ble lagt frem.
Til DN tok han den gangen selvkritikk.
– Når burde du gjort noe annerledes? Er det noe du angrer på?
– Å ja. Det er klart. Sett i etterpåklokskapens lys er det spesielt tre ting jeg skulle gjort forskjellig, sier Borgen:
– Jeg var ansvarlig for all internasjonal virksomhet fra 2009 til 2012. Jeg har nå sett at jeg skulle brukt mer tid i Baltikum. Det brukte jeg ikke noe tid på fordi det var veldig lite virksomhet sammenlignet med det andre vi hadde. Det andre jeg skulle gjort er å være tettere på selve nedstengningen, og det tredje jeg skulle gjort er å iverksette en dyptgående undersøkelse.
Thomas Borgen ønsker ikke å kommentere saken.
10.000 utenlandske kunder
I sentrum for skandalen står en egen avdeling i den estiske Danske Bank-filialen. Her har om lag 10.000 russere og andre utlendinger hatt sine kontoer, hvor de blant annet har fått pengeoverføringer og handlet valuta, obligasjoner og aksjer. Denne avdelingen står for mesteparten av overskuddet i Estland.
Ifølge granskerne har beløp tilsvarende mer enn 1900 milliarder norske kroner strømmet inn på disse kundenes kontoer i perioden fra 2007 til 2015. Flere enn 6.000 kundeforhold er gransket, og de fleste betegnes som «mistenkelige».
Hvitvaskingsskandalen i Danske Bank er den klart største som noensinne har rammet en nordisk eller europeisk bank. Etter at det ble kjent at bankens estiske filial ble brukt til å sluse flere milliarder kroner til Russland og andre østblokkland, har banken stått i sentrum for både estiske, amerikanske og andre lands etterforskninger.
I Estland har påtalemyndigheter siden desember 2018 etterforsket to mulige saker i forbindelse med skandalen, som skal dreie seg om kriminelle handlinger i Georgia og Aserbajdsjan. Ifølge Berlingske, som avslørte skandalen, har pengestrømmen i de to tilfellene, som i 2018 dreide seg om omtrent 2,2 mrd. danske kroner, nå blitt hevet til hele 13 mrd. kroner.
Thomas Borgen
Alder: 56
Stilling: Gikk av som konsernsjef i Danske Bank 1. oktober 2018.
Bakgrunn: Var administrerende direktør i Fokus Bank i ni år. Han rykket opp til eieren Danske Banks hovedkontor i København i 2009 og var da øverste ansvarlig for den baltiske virksomheten til juni 2012, da han ble konserndirektør for Corporates & Institutions (C&I). Våren 2013 ble han på kort varsel konsernsjef, da forgjengeren Eivind Kolding ble avsatt av styret, og han ble offisielt tilsatt som konsernsjef i september 2013. Siden våren 2017 har det stormet rundt Borgen, etter at det er blitt kjent at bankens estiske filial står i sentrum for en av Europas aller største hvitvaskingssaker. Borgen trakk seg som toppsjef i september og gikk av 1. oktober etter stort press.
Aktuell: Er siktet av dansk Økokrim i pågående etterforskning.
Samtidig bekreftet estiske påtalemyndigheter overfor den danske avisen at politiet i Estland ikke lenger ser på to, men ti kriminalsaker.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Vis alle stillinger– Vi fortsetter selvfølgelig med å samarbeide med alle relevante myndigheter, og stiller oss selv, samt kunnskapen vi har, til rådighet for etterforskerne. Som vi tidligere har sagt skulle vi aldri ha hatt den nå lukkede porteføljen av non-resident-kunder i Estland, har Danske Bank tidligere skrevet i svar i saken.
Danske Bank kan regne med en avklaring om bøter i USA i løpet av året, ifølge Bloomberg.
Banken har innrømmet at en stor del av pengene som fløt gjennom den estiske filialen fra 2007 til 2015 er mistenkelige. Fordi banken er involvert i valutatransaksjoner i dollar, er saken automatisk omfattet av amerikansk lovgivning, og her er bøtene for hvitvasking spesielt høye.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…
20. september 2020 kl. 19:45Tilnærmet ingen skoleskyss i Viken
Elever i Oslo og Viken må klare seg uten busstransport til skolen på mandag. Årsaken er den pågående busstreiken. Søndag morgen ble 3.800 bussjåfører i kollektivselskapene Ruter, Brakar og Østfold kollektivtrafikk tatt ut i streik.
Tusenvis av bussjåfører i streik
3800 bussjåfører i Oslo og Viken ble tatt ut i streik søndag. Det skjedde etter at NHO transport ikke ble enige med…
20. september 2020 kl. 19:45 Tilnærmet ingen skoleskyss i Viken Läs mer…
20. september 2020 kl. 19:141 milliard kroner gjennom DNB
Rundt 160 millioner dollar av de mistenkelige overføringene som dokumentlekkasjen kalt FinCen har avslørt, har gått via DNB, skriver Aftenposten. Det tilsvarer over 1 milliard norske kroner.
Mistenkelige overføringer avslørt
En stor dokumentlekkasje skal avsløre at storbanker bistår svindlere, gangstere og oligarker. Dokumentlekkasje som har…
20. september 2020 kl. 19:14 1 milliard kroner gjennom DNB Läs mer…
20. september 2020 kl. 19:03Mistenkelige overføringer avslørt
En stor dokumentlekkasje avslører at storbanker bistår svindlere, gangstere og oligarker, viser en dokumentlekkasje kalt FinCEN Files, skriver Aftenposten. Blant annet har fem av de største bankene i USA bistått suspekte kunder med å flytte enorme summer.
Mistenkelige overføringer avslørt
En stor dokumentlekkasje skal avsløre at storbanker bistår svindlere, gangstere og oligarker. Dokumentlekkasje som har…
20. september 2020 kl. 19:14 1 milliard kroner gjennom DNB Läs mer…
Økokrim har foreløpig ingen informasjon om gigantlekkasjen om 2000 milliarder dollar med transaksjoner. Enheten for finansiell etterretning håndterer rapportene om mistenkelige pengetransaksjoner som står sentralt i Fincen-lekkasjene.
1 minPublisert: 20.09.20 — 19.00 Oppdatert: en time siden Läs mer…
Natalie Edwards (42) stjal 24.000 hemmelige dokumenter fra Fincen – og lekket dem til en journalist i Buzzfeed. Så ble hun avslørt av myndighetene, som skaffet seg full oversikt over hennes eposter, tekstmeldinger og telefoner.
2 minPublisert: 20.09.20 — 18.58 Oppdatert: 31 minutter siden
En seniorrådgiver ved det amerikanske Finansdepartementets Fincen-avdeling, Natalie Edwards, ble i 2018 arrestert for å ha lekket et større antall rapporter om mistenkelige pengetransaksjoner fra Fincens arkiver til Buzzfeed. Her er hun på vei ut av et rettslokale i New York i januar 2019. (Foto: Frank Franklin II/AP/NTB) Mer… Läs mer…
20. september 2020 kl. 18:56Familie fikk i seg hasjbrowniesPolitiet i Agder oppretter sak etter at en gutt bakte hasjbrownies som de andre i familien fikk i seg, uten å vite at det var narkotika i baksten. Familien ringte først AMK og sa at de hadde blitt forgiftet. Läs mer…
20. september 2020 kl. 18:43Nye sanksjonar mot Iran
USA vil sanksjonera fleire selskap og personar som handlar våpen med Iran, seier offisielle tenestemenn til nyheitsbyrået Reuters. USA meiner Iran kan ha nok materiale til å lage ei atombombe, og at dei har teke opp igjen samarbeidet med Nord-korea.
Forholdet Iran – USA
Iran har mandag utstedt arrestordre mot Donald Trump i et titall andre de mener bisto i droneangrepet som drepte general…
20. september 2020 kl. 18:43 Nye sanksjonar mot Iran
USA
20. september 2020 kl. 18:43 Nye sanksjonar mot Iran Läs mer…
20. september 2020 kl. 18:33Murkowski vil vente med dommarval
Den republikanske senatoren Lisa Murkowski vil vente med å stemme over ein ny dommar til høgsterett til etter presidentvalet 3. november. I går uttrykte senatoren Susan Collins det same. Den demokratiske dommaren Ruth Bader Ginsburg døydde fredag.
USAs høyesterett
I USA er det politisk strid rundt utpekingen av de ni dommerne i høyesterett. Det er presidenten som peker dem ut, men…
20. september 2020 kl. 18:33 Murkowski vil vente med dommarval
USA
20. september 2020 kl. 18:43 Nye sanksjonar mot Iran Läs mer…
Til tross spådommer om endring i brukeradferd, bytter norske forbrukere bank sjeldnere enn vi bytter ektefeller, og det er fortsatt renten på boliglånet som er den viktigste parameteren i folks finansielle hverdag. Det europeiske betalingsdirektivet PSD2 som skulle bidra til økt konkurranse og gjøre det mulig for andre aktører enn banker å ta en posisjon i forbrukerens økonomiske hverdag har vist seg å være betydelig vanskeligere å gjennomføre i praksis enn i teorien. Blokkjedeteknologien som skulle gjøre bankene overflødige, har til tross for at det er en elegant teknisk løsning endt opp som en løsning på evig jakt etter et problem å løse.
Ledergrupper valfartet til Silicon Valley og Shenzhen for å lære seg å tenke eksponentielt og kom nyfrelste hjem med store visjoner om hvordan alt ville bli annerledes i nær fremtid. Under parolen om at amerikanske og kinesiske giganter ville gjøre bankene til infrastrukturleverandører, spredte det seg en kollektiv panikk for å miste kontrollen over kundegrensesnittet.
Selv om revolusjonen med stor sannsynlighet uteblir, betyr ikke dette at norske banker kan lene seg tilbake og tenke at alt vil forbli som før.
Brukeradferd og demografi er i endring, og der mye av oppmerksomheten har vært rettet mot betaling, vil det neste slaget stå om sparing og pensjon. Muligheten til å samle pensjonen hos selvvalgt leverandør gjennom egen pensjonskonto (EPK) setter kunden i førersetet for å få mest mulig ut av sin finansielle fremtid.
Christoffer Hernæs (Foto: Pressefoto) Mer…
Men det er fortsatt en lang vei å gå fra innføring av en ny pensjonsordning til dette er engasjerende for kundene. Til tross for at nobelprisvinner Richard Thaler har avlivet myten om «homo economicus» – mennesket som et finansielt rasjonelt vesen – i sine nobelprisvinnende teorier om adferdsøkonomi, nærmest konkurrerer finansbransjen om å gjøre noe som er allerede vanskelig for forbrukere vanskeligere enn det burde være. Å forvente at den gjennomsnittlige forbruker kommer til å ta stilling til IPS, EPK, PKB, IPS og ASK når det er snakk om langsiktig sparing er lite forenlig med forventningene til en god digital brukeropplevelse.
Selv om norske banker har vært på nett siden 1994, er det fortsatt en lang vei igjen for å tilby en heldigital brukeropplevelse som gjør kundene i stand til å få en god oversikt og planlegge sin egen økonomi på en forståelig måte. Brukeropplevelsen bærer fortsatt preg av en stegvis videreutvikling av den papirbaserte kontoutskriften, mens kundeadferden har endret seg dramatisk fra den tid der kontoutskriften kom i posten en gang i måneden.
Gjeldsregisteret er verdt å trekke frem som en teknologisk nyvinning og en suksesshistorie, som bidro til å stanse en usunn vekst i usikrede lån. Men selv om gjeldsregisteret har bremset veksten i markedet for forbrukslån, betyr ikke dette at problemet er løst for de forbrukere som allerede har endt i en situasjon der en uoversiktlig gjeldssituasjon er langt større enn betjeningsevnen over tid.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mens mye av oppmerksomheten har vært rettet mot forbrukere, spiller finansnæringen en viktig rolle for norske bedrifter. Til tross for at norsk næringsliv består av 99 prosent små- og mellomstore bedrifter, har ikke dette segmentet fått den oppmerksomheten det fortjener av sine banker. Både eksisterende banker som Sbanken, utfordrerbanker som Aprila, men også leverandører av regnskaps- og ERP-systemer har meldt seg i kampen om å fylle dette gapet som ikke dekkes av tradisjonelle banker.
Selv om norske banker enn så lenge er blitt forskånet for konkurransen fra teknologikjempene, ruster både Apple, Google, Paypal og Facebook opp for å ta en større del av verdikjeden for finansielle tjenester. De beveger seg via netthandel og digitale betalinger inn mot dagligbanktjenester og utstedelse av kreditt. Selv om disse tjenestene inntil videre er forbeholdt det amerikanske markedet, er det en uklok strategi å sitte stille og håpe at det norske markedet får være i fred.
Selv om vi fortsatt betaler med norske kroner, euro og dollar fremfor bitcoin, og bankene lever i beste velgående, så er vår hverdag ugjenkjennelig for hva den var for ti år siden. Summen av de teknologiske innovasjonene som har preget det foregående tiåret har endret verden fundamentalt, og det er ikke mangel på kundebehov som kan løses på en mer effektiv måte enn i går.
Selv om bank og finans av natur vil bevege seg noe saktere, vil bransjens digitale evolusjon fortsette, og da er det viktig å huske på at evolusjon skjer som en rekke av små sprang fremfor en forutsigbar lineær utvikling.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…
Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…
20. september 2020 kl. 17:37Grunnstøytt ferje evakuertAlle passasjerane er evakuerte etter at Viking Line-skipet Amorella gjekk på grunn søndag, seier reiarlaget til SR. Skipet var på veg frå Sverige til Finland. Det var 207 passasjerar og ei besetning på 74 på skipet. Ingen skal ha komme til skade. Läs mer…
Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…
Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…
Den siste tiden har DN trykket flere saker om tomme kommunale boliger. Det er lett å la seg provosere av kommunalt forfall, og Høyre og Frp benytter seg av muligheten til å stille spørsmål ved om kommunen er i stand til å forvalte sektoren som huser 25.000 mennesker. Men selvsagt trenger vi en kommunal boligsektor.
Kommunene har en lovfestet plikt til å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet, og en egen boligportefølje er et av de viktigste virkemidlene for å oppfylle denne plikten. Alternativet er at kommunen gjør seg avhengig av et privat leiemarked som tidvis preges av dårlige boforhold som ofte rammer de svakeste gruppene.
Da det rødgrønne byrådet tiltrådte i 2015, startet arbeidet med å rydde opp i en kommunal boligsektor som hadde forfalt både i bygningsmasse og kompetanse. Kostnadene ved dette forfallet er det først og fremst beboerne som må bære. Høye husleier, dårlig bomiljø og korte leiekontrakter bidrar til en sementering av fattigdom uverdig for hovedstaden i et av verdens rikeste land.
Byrådet hadde ambisjon om å kjøpe flere boliger og å gjennomgå kommunens husleie- og utbyttepraksis, men bystyreperioden ble preget av den alvorlige boligbygg-skandalen som DN avslørte i 2017. Det ble lite rom for å innfri valgløftene når hoder måtte rulle hos byråd, foretaksstyre og konserndirektør, mens Husbanken satte foten ned for finansiering av nye kjøp.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Likevel ble det startet en snuoperasjon med mål om å bedre situasjonen for beboerne i de kommunale boligene. Kutt i konsernbidrag, mer penger til boligsosialt arbeid og en handlingsplan for bomiljø er noen av tiltakene som er med på å skape håp for den kommunale boligsektoren.
Dessuten ble arbeidet med å finne en ny og mer rettferdig modell for husleiefastsettelse igangsatt, og i påvente av den nye modellen ble husleiene fryst. I 2019 ble byrådets vyer ytterligere styrket, med mål om mer langsiktige leiekontrakter for barnefamilier, økt medvirkning, avvikling av gjengs leie og muligheter for leie-til-eie-ordninger.
Likevel er utfordringene store.
… et regelverk som frem til nylig slo fast at tre–fire barn måtte påregnes per soverom i en kommunal bolig
Anne-Rita Andal
Høyre og Frp peker på forfall i eiendomsmassen og tomgang som det største problemet. Tomgangen er en konsekvens av en gjennomstrømningsmodell der kommunal bolig er behovsprøvd, og der leieboerne lever i konstant uro for at kontrakten ikke skal fornyes.
Vi har selv sett hvor ødeleggende denne modellen er for bomiljøet og den enkelte beboer. Gjennomstrømningsmodellen går hånd i hånd med salget av kommunale boliger som ble gjennomført av et stort bystyreflertall på 2000-tallet. Modellen har blant annet resultert i et regelverk som frem til nylig slo fast at tre–fire barn måtte påregnes per soverom i en kommunal bolig – et regelverk innført av Frps sosialbyråd i 2003.
Tomgang må unngås, men først og fremst fordi beboerne trenger stabilitet i sine boforhold.
I eierlandet Norge hindrer det politiske fokuset på et eget hjem oss i å tenke bredt om hva en god bolig kan være for dem som faller utenfor eiemarkedet. Vanskeligstilte må få mulighet til å oppnå trygge boforhold på andre arena enn i det private leiemarkedet, som mange frykter, eller med en uhåndterlig boliggjeld som boligeiere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…
Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…
20. september 2020 kl. 17:15To ansatte i Norsk Folkehjelp dødeTo ansatte i Norsk Folkehjelp omkom i en ulykke på Salomonøyene i Stillehavet, skriver organisasjonen i en pressemelding. De to omkomne er en britisk statsborger og en australsk. Organisasjonen jobber nå med å undersøke ulykken. Läs mer…
20. september 2020 kl. 17:15Savnet kvinne funnetKvinnen som ble meldt savnet i Flekkefjord er nå funnet i god behold, melder politiet. Hun ble meldt savnet fra området rundt Solandsvann. Frivillige letemannskaper, politiet og redningshunder deltok i søket. Läs mer…
20. september 2020 kl. 17:07Smitte tilknyttet medisinsk senter
Nok en person er registrert koronasmittet i tilknytning til utbruddet ved Follo lokalmedisinske senter ved Ski sykehus, melder amta. To personer ble bekreftet smittet torsdag, fem fredag,og altså ett nytt tilfelle søndag.
Koronavirus i Oslo og Viken
Det nye koronaviruset er et smittsomt lungevirus. Det ble påvist for første gang i Norge 26. februar.
20. september 2020 kl. 17:07 Smitte tilknyttet medisinsk senter Läs mer…
20. september 2020 kl. 17:04Ruud tapte mot Djokovic
Casper Ruud tapte semifinalen i Roma Masters i tennis mot verdensener Novak Djokovic. Serberen vant 7-5, 6-3 i to strake sett. Det er første gang en norsk tennisspiller kommer til semifinale i en så sterk turnering.
Tennis
14.00: Semifinale mellom Casper Ruud og verdensener Novak Djokovic i ATP 1000-turneringen i Roma.
20. september 2020 kl. 17:04 Ruud tapte mot Djokovic Läs mer…
Norsk Presseforbund, logo.Vi arbeider etterVær Varsom-plakatens reglerfor god presseskikk.
Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.
Lukk. Läs mer…
20. september 2020 kl. 16:15Ein person på sjukehus
Ei kvinne er frakta til sjukehus etter ein kollisjon mellom ein personbil og ein bubil i Ålesund. Ifylgje politiet har føraren av bubilen brote vikeplikta.
Trafikk i Møre og Romsdal
20. september 2020 kl. 16:15 Ein person på sjukehus Läs mer…
20. september 2020 kl. 16:15Byrådsleiar fryktar auka smitte
Byrådsleiar i Oslo, Raymond Johansen (Ap), er bekymra for auka trengsel og smitte i hovudstaden under busstreiken. Oslo er hardt ramma av den pågåande streiken, og Johansen seier til Aftenposten at dei som kan ha heimekontor no, bør ha det.
Koronaviruset
Koronaviruset, SARS-CoV-2, er et smittsomt lungevirus som ble oppdaget i Kina i slutten av 2019 og påvist i Norge 26.…
20. september 2020 kl. 16:15 Byrådsleiar fryktar auka smitte Läs mer…
Norsk Presseforbund, logo.Vi arbeider etterVær Varsom-plakatens reglerfor god presseskikk.
Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.
Lukk. Läs mer…
20. september 2020 kl. 16:07Dommar stansar WeChat-forbod
Ein dommar i California har forhindra at den kinesisk-eide mobilappen Wechat blir forboden i USA søndag etter at selskapet saksøkte Trump-administrasjonen. Dommaren begrunna det med bekymringar for ytringsfridomen.
TikTok
Den kinesisk-eide appen TikTok har blitt en av verdens mest populære apper. Den brukes til å lage og dele videoer på…
20. september 2020 kl. 16:07 Dommar stansar WeChat-forbod
USA og Kina
Forholdet mellom USA og Kina har gradvis forverret seg under koronakrisen. President Donald Trump anklager Kina for ikke…
20. september 2020 kl. 16:07 Dommar stansar WeChat-forbod Läs mer…
20. september 2020 kl. 15:58Demonstrantar arresterte i Minsk
Uniformerte menn har arrestert fredelege demonstrantar i hovudstaden i Kvitrussland, Minsk, søndag. Titusenvis protesterer mot president Aleksandr Lukasjenko søndag. Opposisjonen har kalla inn til ein marsj for rettferd.
Hviterussland
Hviterussland er en republikk i Øst-Europa som tidligere var en del av Sovjetunionen. President Aleksandr Lukasjenko…
20. september 2020 kl. 15:58 Demonstrantar arresterte i Minsk
Presidentvalget i Hviterussland
President Aleksandr Lukasjenko har vunnet valget i Hviterussland og kan ta fatt på sin femte periode som landets øverste…
20. september 2020 kl. 15:58 Demonstrantar arresterte i Minsk Läs mer…
Norsk Presseforbund, logo.Vi arbeider etterVær Varsom-plakatens reglerfor god presseskikk.
Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.
Lukk. Läs mer…
Norsk Presseforbund, logo.Vi arbeider etterVær Varsom-plakatens reglerfor god presseskikk.
Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.
Lukk. Läs mer…
20. september 2020 kl. 15:08Lånegarantiane blir forlenga
Regjeringa foreslår å forlengje lånegarantiane for luftfarten ut året. Det skriv regjeringa i ei pressemelding. Regjeringa vil bidra til at norsk luftfart klarar seg gjennom ei økonomisk vanskeleg tid, seier næringsminister Iselin Nybø.
Koronaviruset
Koronaviruset, SARS-CoV-2, er et smittsomt lungevirus som ble oppdaget i Kina i slutten av 2019 og påvist i Norge 26.…
20. september 2020 kl. 16:15 Byrådsleiar fryktar auka smitte Läs mer…
20. september 2020 kl. 15:07469 nye koronatilfelle i Danmark
Tre menneske er døde, og 469 er smitta av koronaviruset i Danmark siste døgn. Statens Serum Institut opplyser også at 17 menneske er innlagde på sjukehus med covid-19, men at det samla talet på innlagde er gått ned med tre til 59.
Koronaviruset i verden
Koronaviruset SARS-CoV-2 ble påvist første gang i Wuhan i Kina i november 2019. Siden har lungeviruset spredt seg til…
20. september 2020 kl. 15:07 469 nye koronatilfelle i Danmark Läs mer…
Norsk Presseforbund, logo.Vi arbeider etterVær Varsom-plakatens reglerfor god presseskikk.
Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.
Lukk. Läs mer…
Hun ble født i New York i 1933 – og med jødiske foreldre var det langt fra opplagt at hun skulle bli den andre kvinnen i amerikansk historie til å sitte i høyesterett og tolke Grunnloven. (Foto: AP/NTB) Mer…– Kjemp for de tingene du bryr deg om. Men gjør det på en måte som får andre til å være med deg, er et av de mest kjente sitatene til den nylig avdøde høyesterettsdommeren. Og på et vis oppsummerer det hennes liv og virke ganske så effektivt. Ginsburg er kvinnen som kjempet for at enslige Charles Moritz skulle få skattefradrag for å ta vare på moren sin, slik som kvinner fikk. Hun vant frem i høyesterett med krav om at også enkemenn skulle ha rett på trygd, slik enker fikk. Slik mener flere det ble lettere for Ginsburg å dra med seg meningsfeller i kamp mot diskriminering av kvinner, nettopp ved å vise at diskriminering rammer begge kjønn.
Ruth Bader Ginsburg avbildet i Italia i 1977 mens hun sitter og jobber. (Foto: Collection of the Supreme Court of the United States/Ap/NTB) Mer…
Småbarnsmor og jusstudent
Ginsburg møtte mannen Martin Ginsburg da de begge studerte på Cornell. Han er også advokat, en utdannelse begge barna også har valgt. Ginsburg ble i 1972 den første kvinnen til å bli tilbudt en «tenure»-stilling, altså beskyttet stilling, ved Colombia Law School.
Senere har datteren Jane, som også studerte jus, gått i hennes fotspor. Hun underviser i dag ved samme universitet. Sønnen derimot, arbeider som musikkprodusent.
Familien Ginsburg avbildet i 1958, mannen Martin og datteren Jane fra venstre. Da det unge ekteparet studerte sammen på Harvard, byttet de på å passe barn. Å lage mat har derimot alltid vært hans oppgave. (Foto: Collection of the Supreme Court of the United States/Ap/NTB) Mer…
Kan bli sauset inn i valgkamp
Joe Biden og Ruth Bader Ginsburg 20. juli 1993, samme dag som hun ble innsatt som ny høyesterettsdommer. (Foto: Gary Hershorn/Reuters/NTB) Mer…
– Høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg kjempet for oss alle. Hun var en kjempe i domstolen og urokkelig i hennes søken etter likhet for loven. På grunn av hennes livsverk, er vi nærmere en mer perfekt union som vi alltid har ønsket å være, lød kondolansen fra tidligere visepresident Joe Biden på Twitter.
President Donald Trump har i sin første presidentperiode allerede kunnet utnevne to nye dommere til høyesterett i Neil Gorsuch og Brett Kavanaugh. Med litt over en måned til presidentvalget i USA, får Trump etter Ginsburgs død muligheten til å vippe høyesterett enda mer i konservativ retning. Det har Ginsburg vært smertelig klar over hele perioden hun har vært syk. Hennes siste ønske skal ha vært at hun blir erstattet etter valget, slik at man er forsikret om at valget av etterfølger er i tråd med folkets ønsker.
En synlig kvinne
Ginsburg har ikke bare gjort seg bemerket som en fremragende advokat og senere som dommer, men hennes bruk av krager er også blitt lagt godt merke til. Hun har selv kommentert hvorfor hun har valgt å gjøre et poeng av å kle seg med krager komplett med farger, blonder og noen ganger perler.
Her viser Ginsburg frem én av flere krager, som med årene ble et kjennetegn for dommeren. (Foto: Jonathan Ernst/Reuters/NTB) Mer…
– Du vet, standardkappen er laget for en mann fordi den har plass til at skjorten kan vises, og slipset. Så Sandra Day O’Conner (tidligere dommer i høyesterett) og jeg mente det ville være passende hvis vi inkluderte som del av kappene våre noe som var typisk for en kvinne. Så jeg har mange, mange krager, forklarte hun til Washington Post i 2009.
Ginsburg strekker seg frem for å gi president Barack Obama en klem, da han kom for å holde sin siste «state of the union»-tale i 2016. I en uttalelse sluppet lørdag takker den tidligere presidenten Ginsburg for sin trofaste tjeneste. (Foto: Nicholas Kamm/AFP/NTB) Mer…
Kontroverser i amerikansk høyesterett
Ned trappen fra foran til bak går John Paul Stevens, Sandra Day O’Connor, Antonin Scalia, Anthony Kennedy, David Souter, Clarence Thomas, og Stephen Breyer arm i arm med Ruth Bader Ginsburg. De gravlegger tidligere høyesterettsdommer William Rehnquist. (Foto: Luke Frazza/AFP/NTB Scanpix) Mer…
I 2005 deltok Ginsburg og hennes daværende kolleger i begravelsen til William Rehnquist, som følger i kisten bak. Han ble utnevnt av president Ronald Reagan.
I USA spiller høyesterett en svært viktig rolle i utviklingen av lovverket. Tolkninger de avgir og dommer de fatter blir prejudikater, altså dommer som binder også etterfølgende praksis, med stor tyngde.
Derfor er det svært viktig for den sittende presidenten å få utnevne en dommer. De sitter på livstid eller til de selv velger å gå av, og vil derfor ha betydning lenge etter at presidenten forlater sjefsjobben.
Ginsburg har for mange blitt et viktig feministisk forbilde gjennom sitt virke, både som advokat og som dommer. Kallenavnet «The notorious R.B.G» fikk hun for øvrig av en jusstudent, med henvisning til gangster-rapperen «The Notorious B.I.G». Tilnavnet fikk fart på seg, og har senere blitt brukt i tittel både i bok om hennes liv og i en dokumentarfilm fra 2018.
President Donald Trump har fått utnevne to av de sittende dommerne: Neil Gorsuch (bak helt til venstre) og Brett Kavanaugh (bak helt til høyre). (Foto: Jim Young/Reuters/NTB Scanpix) Mer… Etter Ginsburgs død har flere samlet seg utenfor høyesterettens lokaler i Washington. Mange frykter at domstolen nå vil bli langt mer konservativ i sine avgjørelser, dersom det faller på president Trump å utnevne en etterfølger før presidentvalget i november. (Foto: Yuri Gripas/Reuters/NTB) Mer…
Artikkelen fortsetter under annonsen
Vis alle stillinger«Må minnet hennes bli en revolusjon»
Selv har imidlertid Ginsburg vært noe avholdende opp igjennom med å kalle seg for en feminist.
– Jeg tror ikke hun krympet av det å bli definert som en feminist, forklarer en av forfatterne bak en biografi om dommeren i et intervju med Rolling Stone.
Hun understreker at Ginsburg aldri har unnskyld sitt arbeid for kvinners rettigheter særskilt.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Men en ting jeg tror er at hun har en nyansert posisjon på anerkjennelse av kjønn. Du ser henne gjennomgående på 70-tallet snakke om at hun vil bli vurdert ut ifra sine handlinger, og ikke på grunnlag av sitt kjønn. Og det er grunnen til at hun har vært ambivalent til kjønnsbasert anerkjennelse, fordi hennes erfaring tilsier at ting som blir betraktet som fordelaktig for kvinner ofte ender opp med å bli brukt mot dem, sier forfatteren Irin Carmon til magasinet. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…
Koronaviruset i Møre og Romsdal
Koronaviruset rammar alle sider av samfunnet i Møre og Romsdal. Her kan du halde deg oppdatert om det som skjer.
20. september 2020 kl. 14:43 – Blir sittande i isolasjon
«Mission: Impossible 7»
Tom Cruise og hans filmteam spelar inn scener til «Mission: Impossible 7» på Hellesylt og Åndalsnes hausten 2020.
20. september 2020 kl. 14:43 – Blir sittande i isolasjon Läs mer…
20. september 2020 kl. 14:27Grunnstøtt ferje skal evakueresAlle passasjerene skal evakueres etter at Viking Line-ferja Amorella gikk på grunn ved Åland søndag. Ingen er i fare, og ingen er kommet til skade. Det er 207 passasjerer og en besetning på 74 på skipet. Läs mer…
20. september 2020 kl. 14:2514 nye smittetilfeller i Bergen
Søndag er det registrert 14 nye smittetilfeller i Bergen, opplyser kommunen i en pressemelding. Alle unntatt én har kjent smittevei. Siden 28. februar er det registrert 1.344 covid-19 smittede i Bergen.
Koronaviruset
Koronaviruset, SARS-CoV-2, er et smittsomt lungevirus som ble oppdaget i Kina i slutten av 2019 og påvist i Norge 26.…
20. september 2020 kl. 14:25 14 nye smittetilfeller i Bergen Läs mer…