Strabasiøs flukt

Folk fordrevet fra Idlib-området i Syria har tatt med seg alt sitt pikkpakk på en liten lastebil og er på vei mot ukjent mål.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Våt søndag

En eldre dame måtte fraktes på en gummibåt ut fra sitt hjem i Natgarw i Wales etter at stormen Dennis hadde rast innover Storbritannia søndag. Det voldsomme regnværet førte til store oversvømmelser,(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Ny rapport: Det grønne skiftet driver milliardtransaksjonene

Det grønne skiftet er hovedforklaringene til det økte transaksjonsvolumet, ifølge en fersk rapport.
Det siste året har det blitt kjøpt og solgt flere andeler på felt på norsk sokkel enn noen gang de siste fem årene. Det kommer frem i en fersk analyse fra revisjons- og rådgivningsselskapet PwC.

Store internasjonale selskaper har vært selgere, mens oppkjøpsfond har vært kjøpere. Til sammen ble det i fjor gjort 26 transaksjoner til en samlet verdi på over 50 milliarder kroner knyttet til kjøp og andeler på norsk sokkel. I tillegg kommer rene selskapstransaksjoner på over syv milliarder kroner og transaksjoner knyttet til infrastruktur på trolig over 20 milliarder kroner. Til sammenligning ble det gjennomført 20 transaksjoner i 2018.
Driver milliardene
Det er oljeselskapenes kamp for å få ned karbonutslippene og vri virksomheten mot fornybarsamfunnet, som er årsaken til økningen i transaksjonsvolumet, ifølge PwC.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er det grønne skiftet som har vært motoren for de store endringene vi ser på norsk sokkel, sier partner Daniel Rennemo i PwC som leder transaksjonsavdelingen i oljebyen Stavanger.

Han peker på selskaper som danske Ørsted, tidligere Dong, tyske Eon, italienske Edison og tyske Rwe som eksempler på endringene i markedet.
– Selskaper som Ørsted har gått fra olje til fornybar, mens integrerte kraftselskaper som tidligere mente det var rett å være i olje- og gass, selger seg ut og konsentrerer seg utelukkende om fornybare energikilder. Samtidig ser en at selskaper som fortsatt vil være innenfor olje- og gassindustrien ikke lenger er like aggressive, men kanaliserer deler av investeringene inn mot fornybarsektoren, sier Rennemo.
I den siste gruppen er selskaper som Equinor som på kapitalmarkedsdagen i London for nærmere to uker siden la frem nye oppdaterte tall for fornybarsatsningen frem mot 2030. Selskapet har mål om å tidoble produksjonen av kraft i dag frem mot 2025.
Oppkjøpsfond på kjøperen
På kjøpersiden er det store oppkjøpsfond som har vært de mest aggressive. Det var oppkjøpsfondet Hitecvision som sammen med Eni i Norge gjennomførte det største oppkjøpet i fjor da oljeselskapet Vår Energi kjøpte Exxons ikke-opererte felt på norsk sokkel for rundt 41 milliarder kroner.

Hitecvision har også vært særdeles aktive på salg og kjøp av infrastruktur på norsk sokkel. Gjennom selskapet Sval Energi, tidligere Solveig Gas, har oppkjøpsfondet kjøpt andeler i gassrør på norsk sokkel for milliarder av kroner. Planen er å bygge Sval Energi videre opp til et oljeselskap. Oppkjøpsfondet har også solgt sitt andre gassrørselskap, Cape Omega, til sveitsiske Partners Group for rundt 11 milliarder kroner.
– Vi tror at det er oppkjøpsfond som også fremover vil være de mest aktive på transaksjonsmarkedet på norsk sokkel. Vi vil nok se mer av at oppkjøpsfond selger til oppkjøpsfond slik en har sett i andre bransjer, sier Rennemo.
Vil selge forurensende felt
Kampen for å få ned karbonavtrykket per produsert fat vil fortsette blant de store selskapene, tror Rennemo.
– De vil ønske å selge andeler i felt som har størst C02-intensitet per fat, sier Rennemo.
Feltene med størst forurensning på norsk sokkel er de gamle feltene Gullfaks, Åsgard, Statfjord, Oseberg og Troll. Jo lenger ut i produksjonsfasen av et oljefelt, dess mer energi kreves det for å få ut oljen og gassen i reservoarene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…