Han tjente 207 millioner kroner i fjor

I sin tid i verdens største oljeserviceselskap Schlumberger mottok Paal Kibsgaard (52) bortimot én milliard kroner og nedbemannet 60.000 stillinger.
Da han gikk av som toppsjef i august i fjor, hadde han vært i selskapet i en lang årrekke. Blant annet hadde han styrt selskapet gjennom den verste nedgangen i industriens historie, og fikk det på rett kurs igjen.
I årsrapportene kom det hver vinter frem at Kibsgaard hadde fått rundt 20 millioner dollar for det foregående året. Summerer man opp tallene i rapportene siden 2011, fikk Kibsgaad tilsynelatende 143 millioner dollar i totalkompensasjon som toppsjef, tilsvarende nokså nøyaktig en milliard kroner basert på løpende dollarkurser, frem til i fjor.
– Jeg vet ikke hvordan milliarden er kalkulert. Jeg får en cashutbetaling og en estimert verdi av fremtidige aksjeverdier. Den har selvfølgelig blitt betraktelig mindre enn det som var utgangspunktet. Men samtidig, jeg tjener godt. Men det jeg har i lønn, er fastsatt av styret og godkjent av aksjonærene, har Kibsgaard tidligere sagt til DN.
Også i sitt siste år som toppsjef håvet Paal Kibsgaard inn:
Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2019 fikk han en total lønnspakke på 22,2 millioner dollar, eller 207 millioner norske kroner, kommer det frem i en fersk rapport fra Schlumberger.
Dette er en betydelig økning fra 2018 og 2017, da han mottok henholdsvis 16,2 og 20,8 millioner dollar i lønn.
Summen inkluderer lønn, tildelte aksjer i bonusprogrammet og pensjon og andre ytelser.
Ba selskapet om å finne hans etterfølger
Men han får enda mer penger fra sin tidligere arbeidsgiver de neste par årene: I rapporten står det også beskrevet at Kibsgaard vil motta to millioner dollar per år frem til 31. juli 2022 for ikke å ta på seg andre arbeidsoppgaver som er i direkte konkurranse med Schlumberger.
– Styret mener det er i selskapets og aksjonærenes interesser å inngå en avtale med Kibsgaard for å sikre at han ikke konkurrerer med oss i tre år, og å hindre ham fra å rekruttere nøkkelansatte, samtidig som vi sikrer at han er der for konsernsjefsjobb-overføringen, skriver selskapet.
Schlumberger har et drastisk ris bak speilet:
– Dersom Kibsgaard bryter sin konkurranseklausul kan vi umiddelbart stanse betalingene til ham, og alle utestående tildelte aksjer vil bli kansellert. I tillegg kan vi kreve at Kibsgaard tilbakebetaler alle fordeler og utbetalinger som er gjort under avtalen.

Det var Kibsgaard selv som tok initiativet til at selskapet startet prosessen med å finne hans etterfølger:
– Den prosessen som er startet, var det jeg som ba styret om å starte. Jeg har sittet ni år med daglig ansvar. På et tidspunkt i fremtiden er det bare naturlig at jeg gir stafettpinnen over til neste mann eller kvinne som kan tilføre selskapet nye impulser og ideer og bygge videre på det jeg har gjort, sa Kibsgaard til DN i fjor.
Det var sommeren 2018 han ba styret om å se etter en etterfølger.

Paal Kibsgaard

Navn: Pål Kibsgaard-Petersen
Alder: 52
Familie: Fire barn fra to ekteskap
Utdannelse: Sivilingeniør fra Norges Tekniske Høgskole (nå NTNU).
Bakgrunn: Vokste opp i Ålesund. Studerte til petroleumsingeniør ved NTNU. Startet i ExxonMobil i 1992, før han ble utstasjonert i Australia. I 1997 gikk han over til fransk-amerikanske Schlumberger i Saudi-Arabia. 1. august i fjor gikk Kibsgaard av som Schlumberger-sjef etter 22 år i selskapets tjeneste, inkludert åtte år som konsernsjef og fire år som styreleder.

Kibsgaard-Petersen er ikke veldig kjent utenfor oljekretser, men selskapet han ledet, hadde 100.000 ansatte – like mange som hele Google. Schlumberger er mer verdt enn General Motors. Schlumberger er «det største selskapet du aldri har hørt om», ifølge The Guardian.
Ikke utenkelig å jobbe i Norge
– Jeg hadde ikke en plan om å oppnå den jobben som jeg har fått. En begynner på et nivå på bunnen av ethvert selskap. Så handler det om å gjøre en god jobb uansett hvor man er, om å søke og overlevere posisjonen i betydelig bedre forfatning enn da man selv tok over. Det handler om hardt arbeid, om å være fokusert og være villig til å gjøre det ekstra som skal til for å oppnå resultater, sa Kibsgaard i et stort intervju med DN i fjor.
Selv om han nå er ute av Schlumberger, er ikke planen å bli tidligpensjonist. Han kan godt tenke seg en ny toppsjefsjobb.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger– Det er ikke utenkelig videre. Om det skulle skje, må det være rette muligheten, sa han til DN.
– Til og med i Norge?
– Det er ingenting som er utenkelig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Selger for 1,3 milliarder og vil redde verden

– Det har vært null interesse. Null interesse.
Det er ikke mer enn en drøy uke siden seniorpartner Atle Eide i Hitecvision gikk ut med nyheten om at fondet skrinla alle forsøk på å selge 20 offshoreserviceselskaper. Isteden slår fondet sammen de 20 selskapene til det nye industriselskapet Moreld, som skal vris mot mer landbasert industri og leveranser til fornybarindustrien.
Seniorpartner Atle Eide i Hitecvision ga opp å selge 20 selskaper. Isteden dannet han et nytt konsern. (Foto: Tommy Ellingsen) Mer…

Lillebror solgte for 1,3 mrd.
Nå kan lillebror blant oljebyens oppkjøpsfond, EV Private Equity, melde om salg av fire selskaper for til sammen 1,3 milliarder kroner. De fire selskapene som selges er alle teknologiselskaper som hovedsakelig har omsetningen fra olje- og gassindustrien. Men samtidig er de alle bredere selskaper der teknologien kan brukes i andre bransjer og samtidig bidra til reduserte klimautslipp.
– Det første vi må si er at disse karene i Hinna Park er superflinke folk. Vi kan ikke ha store teorier om det de gjør eller ikke gjør. Det vi ser, er at markedet er veldig delt. Det er segmenter der det er god interesse, mens det er andre segmenter der en er varsom med nye prosjekter, sier styreleder og partner Kjell Jacobsen i EV Private Equity.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hinna Park er kontorområdet utenfor sentrum av Stavanger der Hitecvision har hovedkontor.

De fire selskapene som nå selges er Halfwave og Halfwave Subsea, begge med hovedkontor i Bergen, det britiske selskapet Fotech og det skotske selskapet Enpro Subsea.
I snitt har EV Private Equity en eierandel på rundt 67 prosent i de fire selskapene. Selskapsverdien av de fire selskapene, verdien inkludert gjeld, er på 1,3 milliarder kroner. Ifølge daglig leder Helge Tveit er det ikke mye gjeld i selskapene Han vil ikke opplyse om prisen på hvert enkelt selskap. De fire selskapene er samlet solgt for en pris tilsvarende 15 ganger driftsresultatet før avskrivninger (ebitda), ifølge Tveit.
Blant segmentene der fondet nå merker svært liten interesse, er den amerikanske skiferoljeindustrien.
– Det amerikanske markedet er ganske så negativt. Selv om våre selskaper tjener mye penger, er det ikke tiden for å selge dem, sier Tveit.
Partnerne Helge Tveit (til venstre), Kjell Jacobsen og Einar Gamman vil satse på mer bærekraftige investeringer. (Foto: Tommy Ellingsen) Mer…

Vil redde verden
Som Hitecvision, vil nå EV Private Equity vri mer av pengene mot bærekraftsinvesteringer.
– Vi skal investere i teknologi, selskaper med vekst og selskaper som faktisk bidrar til lavere klimagassutslipp. Oljeprissjokket i 2014 var dramatisk. Det tar tid før markedet tilpasser seg. Vi ser at det er betydelig interesse for selskaper med et bærekraftsperspektiv, sier Helge Tveit.
– Vi er helt avhengig av å gjøre vårt bidrag til å redde verden, legger seniorpartner Einar Gamman til.
I dag har EV Private Equity syv fond under forvaltning og en samlet forvaltningskapital på i overkant av ni milliarder kroner. Selskapet har rundt en milliard kroner i ledig investeringskapital igjen i fond syv. Tveit vil ikke si noe om når selskapet vil hente inn penger til et nytt fond. EV Private Equity het Energy Ventures da det ble startet opp i 2002 med avdøde Ole Melberg som initiativtager, sammen med Kjell Jacobsen og Helge Tveit. Ole Melberg kom fra jobben som toppsjef i riggselskapet Smedvig som i dag er del av Seadrill. Også Kjell Jacobsen har vært toppsjef i Smedvig. Etter salget av de fire selskapene har EV Private Equity 20 selskaper igjen i sin portefølje. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Innlegg: Norge og vertslandene er tjent med Equinors utenlandssatsing

Kari Elisabeth Kaski (SV) argumenterer i en kronikk i DN 11. februar for at Equinor bør deles opp og at den internasjonale virksomheten bør selges. Hun «ser få gode grunner til at Equinor skal være i utenlandske olje- og gassprosjekter».
La meg begrunne hvordan vi ser det.
Den internasjonale virksomheten er lønnsom. Over de neste tre årene vil vi sende hjem flere titall milliarder kroner i kontantstrøm til Norge fra internasjonal produksjon av olje og gass. Dette er penger som igjen investeres blant annet i fornybar energi.
Internasjonal tilstedeværelse har også vært en forutsetning for at vi i dag er i ferd med å bli et av verdens største selskaper innen havvind, har bygget vår første solpark i Brasil og startet bygging på en annen solpark i Argentina.
Vi bruker egne ansatte, samarbeidspartnere og ikke minst det omdømmet vi har bygget opp gjennom olje og gass til å skape muligheter innen fornybar. Dette går hånd i hånd. Størrelse og bredde gir handlekraft – også innenfor fornybar energi.
Artikkelen fortsetter under annonsen

At Equinor og andre norske selskaper har aktivitet internasjonalt, er også en døråpner for norsk leverandørindustri som hvert år eksporterer tjenester verdt flere titall milliarder kroner i vår industri. Boligkvarteret til Peregrino 2-plattformen i Brasil ble bygget på Stord og forlot Apply Leirvik sitt verft for tre måneder siden.
Teknologi og kompetanse vi i fellesskap har utviklet på norsk sokkel, er ettertraktet internasjonalt. Og utvekslingen av kompetanse går begge veier; Equinor tjener på den erfaringen vi får internasjonalt. Vi er gode på mye, men vi lærer også av våre partnere. Det tar vi med oss hjem til Norge.
Vi er til stede i noen av verdens mest krevende land, med sivil uro, politiske endringer og korrupsjon som noen av utfordringene vi må håndtere. For oss handler det om å forstå risikoene og ha et robust kontrollsystem slik at vi opptrer i tråd med lokalt, internasjonalt og norsk lovverk.

Vårt verdisett og vår erfaring tar vi med oss ut og deler med både andre selskaper og myndigheter.
I årene fremover vil den globale etterspørselen etter energi øke. Vi trenger tilgang til så mye fornybar energi som mulig for å dekke økt etterspørsel og for å redusere verdens utslipp. Men køen av fornybarprosjekter er ikke lang nok til at gapet kan tettes med fornybar alene – derfor vil det være behov for olje og gass i mange år til, selv om det er i mindre omfang enn før.
Mye vil skje på norsk sokkel – det meste vil skje internasjonalt. Vi kommer til å fortsette den internasjonale satsingen innenfor olje, gass og fornybar energi. Dette vil Equinor, vertslandene og Norge tjene på.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Ståle Kyllingstad skremt av ungdomspolitikere: – De synes å være mot vår bransje alle som en

Ståle Kyllingstad er skremt av norske politikere, og særlig ungdomspolitikere, som snakker ned norsk oljeindustri. Det blir vel folk av de fleste, trøster han seg med.

2 minPublisert: 20.02.20 — 13.11 Oppdatert: en time siden

Ståle Kyllingstad er en ivrig jeger og har flere ganger kjøpt seg opp i jaktterreng. Han har stilt ut noen av dyrene på kontoret sitt på Sola, utenfor Stavanger. (Foto: Tommy Ellingsen) Mer… Läs mer…

LO og NHO ber regjeringen om tiltak for vannkraft i Norge

– Økt produksjon av fornybar energi er avgjørende for å stoppe klimaendringene. Vannkraften er vår viktigste og mest fleksible fornybarkilde, men halvparten av produksjonen har rundet 50 år og nærmer seg teknisk levealder. Det haster med å legge til rette for en videreutvikling av vannkraften, heter det blant annet i brevet, som er undertegnet LO, NHO, Energi Norge, Bellona, Zero og en rekke andre organisasjoner.
Skjerme for skatt
For å stimulere til mer vannkraftproduksjon i Norge og oppgradering av eksisterende anlegg, presenteres to konkrete tiltak. Regjeringen bes skjerme normal avkastning i det enkelte kraftverk fra grunnrenteskatt.

– Dette er et effektivt virkemiddel for å få modernisert norske vannkraftverk, står det i brevet.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Grunnrenteskatt er en skatt på ekstra overskudd et selskap får gjennom å få en eksklusiv rett til å utnytte fellesskapets naturressurser. Kraftbransjen selv mener det er innretningen av dagens grunnrenteskatt som hindrer investeringer.
Vil beholde inntekter
Det andre regjeringen bes gjøre, er å beholde ordninger som gir vertskommunene og -fylkene direkte inntekter fra vannkraften.

Brevet til regjeringen vil bli overlevert til finansministeren ved første mulighet og kommer i kjølvannet av at regjeringen kunngjorde at den legger bort forslagene fra kraftskatteutvalget om endringer av vannkraftskatten onsdag. Utvalgets forslag om å ta fra kommunene de direkte inntektene møtte kraftig motbør.
Fremdeles utfordring
Kort etter kunngjøringen ba Jonas Gahr Støre (Ap) regjeringen sette i gang med å finne svaret kraftskatteutvalget skulle gi: Hvordan det skal bli lønnsomt å ruste opp kraftverkene.

Energi Norge skriver i en epost til NTB at de støtter regjeringens beslutning om å droppe skatteforslagene, men understreker at å legge bort forslagene overhodet ikke løser vannkraftens skatteproblem.
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Innlegg: Norges Bank unødig bekymret over oljeavhengigheten

Sentralbanksjefens årstale er den viktigste talen om rikets økonomiske tilstand, alltid med gode analyser.
Det er bra at konsekvensene av at mye av vår oljeformue er overført fra bakken til «banken» blir forklart igjen, slik sentralbanksjef Øystein Olsen gjorde torsdag. Oljerisikoen er redusert, men samtidig har risikoen knyttet til Oljefondet blitt mye større. Fondsverdien har steget mye det siste tiåret, takket være solid oppgang på aksjemarkedene og rentefallet. I tillegg har kronesvekkelsen løftet verdien, dog kun målt i kroner.
Et stort, men ikke usannsynlig aksjefall eller en styrking av kronen vil kutte verdien av fondet kraftig. I årstalen ble et fall på 3000 milliarder kroner som følge av aksjekrakket i 2008-2009, nevnt. Handlingsregelen vil i så fall gi 90 milliarder mindre i uttak fra fondet, tilsvarende tre prosent av Fastlands-bnp.
Norges Bank gjør derfor rett i å advare – som jeg og flere andre har gjort – mot å tolke handlingsregelen mekanisk når fondsverden stiger raskt på grunn av unormalt høy avkastning i fondet.
Men jeg ville i anstendighetens navn lagt til at det er nettopp det norske politikere i praksis har gjort. I år er overføringen fra Oljefondet anslått til 243 milliarder kroner. Skal denne overføringen være opprettholdbar over tid, trenger vi med tre prosentregelen et fond på 8100 milliarder og ikke et fond på dagens verdi på 10.700 milliarder.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Overføringene fra fondet har over tid vært mindre enn handlingsregelen har gitt rom for; ingen stor bragd, ettersom fondsverdien har steget mer enn noen kunne drømme om. Det hadde vært uansvarlig å makse uttaket og vi kunne gjerne ha tatt ut enda mindre, bl.a. fordi jeg er usikker på om vi kan regne med realavkastning på tre prosent over tid.
Skulle Oljefondet falle til under 8100 milliarder, bør vi ikke og trenger vi ikke å følge handlingsregelen mekanisk. Over tid bør vi tilpasse uttaket, men fleksibiliteten går begge veier.
Så til en mer alvorlig innvending mot analysen av oljeavhengigheten. Utenom eksport av olje og gass har landet ifølge årstalen vel 12 prosent av Fastlands-bnp i underskudd på handelsbalansen. Handlingsregelen gir bare ni prosent i inntekter for å dekke underskuddet. Fastlandet går dermed med tre prosent i minus.
Nærmest i en bisetning står det at regnestykket ikke er justert for import knyttet til aktiviteten på norsk sokkel. Merkelig nok er ikke størrelsen tallfestet, selv om den utgjør anslagsvis to prosent av bnp.

Og viktigere, årstalen nevner ikke fastlandsbedriftenes «eksport» til norsk sokkel når fastlandets underskudd illustreres.
Er det rimelig å anta arbeidskraft og kapital som i dag brukes for å produsere det norske bedrifter leverer til investeringer og drift i oljesektoren, ikke kan brukes til å lage noe som kan eksporteres eller som reduserer importen til fastlandet, når oljesektorens etterspørsel over tid faller?
Det er også implisitt lagt til grunn at alle som arbeider i oljeselskapene ikke kan brukes til noe etter at de har «kommet seg på land».
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen Mer…
Vi kan ikke legge sammen import- og eksporteffekten (annen eksport vil også kreve import), men det positive nettobidraget er i dag om lag 6 prosent av bnp (inkl. oljearbeidernes verdi i andre jobber), altså dobbelt så stort som Norges Banks anslag på Fastlandets underskudd.
Analysen av Norges avhengighet av oljesektoren er imidlertid mer komplisert. Hele driftsbalansen, herunder renter- og utbytter til og fra oljesektoren, u-hjelp, samt lønnsomheten i nye aktiviteter og mye mer, må tas med.

Min foreløpige konklusjon er at Norge ikke er langt unna balanse uten olje. Og selv om det grønne skiftet skulle gå raskt, vil Norge også de neste par tiårene tjene solide beløp på vår svarte eksport.
For øvrig er det bra at også Norges Bank påpeker at norske bedrifters oljeavhengighet har kommet godt ned etter fallet i oljeinvesteringene fra 2014 til 2017. Rundt en tredjedel av fastlandsbedriftenes «omstilling ut av olje» ble tatt i løpet av tre år – uten at norsk økonomi gikk over ende. Mye gjenstår, men bedriftene i sektoren er i full gang med omstillingen og jeg ser ingen grunn til at de eller norsk økonomi ikke skal klare det, over de neste tre tiårene.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerEn svak kronekurs er trolig nødvendig, og det er mulig den ennå ikke er lav nok. Men det er for tidlig å se de langsiktige effektene av kronefallet. De kommer etter at «alle» bedrifter har gjennomført «alle» sine lokaliserings- og investeringsbeslutninger basert på en svak krone. Det vil ta mange år.
Jeg er ikke så veldig bekymret for at effekten uteblir eller for Norges oljeavhengighet.
Men for all del, det er mye annet å bekymre seg over i norsk økonomi. Produktivitet, sysselsetting, for rask vekst offentlige utgifter, høye boligpriser og for mye gjeld. Alltid, uansett.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

EU bereder grunnen for utfasing av gass

De tar kullet først. Men når EU skal bli klimanøytralt, går det ikke lang tid før flomlyset vendes mot gass.
EU har startet arbeidet med en tiltakspakke som skal legge forholdene til rette for rask avkarbonisering av gassmarkedet. Fossil naturgass skal ut, mens «rene» gasser med lave eller ingen klimautslipp skal inn.
Samtidig skal totalt gassforbruk kraftig ned, også når lavutslippsgassene tas med i regnskapet.
Omdøpt
I Brussel har arbeidet med pakken allerede pågått i flere år. Men initiativet har endret karakter underveis.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det som opprinnelig ble omtalt ganske enkelt som «gasspakken», ble fjor døpt om til «avkarboniseringspakken». Samtidig varslet Europakommisjonen at pakken ville bli mer omfattende enn man hadde trodd.

Så tiltrådte Ursula von der Leyen som ny kommisjonssjef, og storsatsingen «Europeisk grønn giv» ble lansert. Det førte til at planen måtte justeres enda en gang.
Gasspakken er nå tenkt som en integrert del av den grønne given. De første elementene bli rullet ut i løpet av året.
Gassen skal erstattes
Et avgjørende grep blir å fortrenge naturgass med lavutslippsalternativer som biogass, syntetisk gass og hydrogen.
Slike gasser kan enten blandes med naturgass eller brukes i stedet for naturgass. Europakommisjonens beregninger tyder på at lavutslippsgassene innen 2050 kan dekke fra 30 til nærmere 70 prosent av det totale gassforbruket, opp fra mindre enn 5 prosent i dag.

Parallelt med dette skal EU gjøre seg mindre avhengig av gass til oppvarming i bygninger. Elektrisk kraft og alternativer som fjernvarme skal dekke mer og mer av behovet.
Smart sektorintegrering
En strategi for såkalt smart sektorintegrering skal legges frem allerede før sommeren. Her er det ventet at Kommisjonen vil varsle en omfattende revisjon av det juridiske rammeverket for gassmarkedene.
Et hovedspørsmål blir da hvordan ulike sektorer kan kobles sammen for å gjøre energisystemet mer effektivt. Batterier i elbiler skal kunne brukes til lagring, overskuddsvarme fra datasentre til oppvarming av boliger, og elektrisitet fra fornybar kraft til produksjon av grønt hydrogen.

Samtidig må gassrørnettet oppgraderes og bygges om slik at det kan benyttes til nye oppgaver når naturgass fases ut.
Nye budsjettregler
Et annet spørsmål er hvordan EU skal bruke budsjettmidlene. Her har budskapet vært at EU i fremtiden må slutte gi støtte til fossile utbygginger. I stedet skal pengene brukes på infrastruktur som er forenelig med målet om klimanøytralitet.
Europakommisjonen har derfor varslet en revisjon av den såkalte TEN-E-forordningen, som legger viktige føringer for pengebruken på feltet. Forslaget vil bli lagt frem innen desember.
Usikre prognoser
Det som er mer usikkert, er nøyaktig hvor raskt utfasingen vil skje.
Gasskraft har fortsatt en viktig rolle å spille i innsatsen for å fortrenge kullkraft, og det er ikke ventet store endringer i importen av naturgass til EU det nærmeste tiåret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerNaturgass kan også brukes som råstoff i produksjon av hydrogen, kombinert med CO2-rensing. Det kan potensielt veie opp for noe av fallet i gassimporten som er ventet på sikt.
Norge står i dag for omtrent en tredel av naturgassen som importeres til EU. Eksportinntektene lå i 2018 på nærmere 260 milliarder kroner.
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Ny rapport: Det grønne skiftet driver milliardtransaksjonene

Det grønne skiftet er hovedforklaringene til det økte transaksjonsvolumet, ifølge en fersk rapport.
Det siste året har det blitt kjøpt og solgt flere andeler på felt på norsk sokkel enn noen gang de siste fem årene. Det kommer frem i en fersk analyse fra revisjons- og rådgivningsselskapet PwC.

Store internasjonale selskaper har vært selgere, mens oppkjøpsfond har vært kjøpere. Til sammen ble det i fjor gjort 26 transaksjoner til en samlet verdi på over 50 milliarder kroner knyttet til kjøp og andeler på norsk sokkel. I tillegg kommer rene selskapstransaksjoner på over syv milliarder kroner og transaksjoner knyttet til infrastruktur på trolig over 20 milliarder kroner. Til sammenligning ble det gjennomført 20 transaksjoner i 2018.
Driver milliardene
Det er oljeselskapenes kamp for å få ned karbonutslippene og vri virksomheten mot fornybarsamfunnet, som er årsaken til økningen i transaksjonsvolumet, ifølge PwC.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er det grønne skiftet som har vært motoren for de store endringene vi ser på norsk sokkel, sier partner Daniel Rennemo i PwC som leder transaksjonsavdelingen i oljebyen Stavanger.

Han peker på selskaper som danske Ørsted, tidligere Dong, tyske Eon, italienske Edison og tyske Rwe som eksempler på endringene i markedet.
– Selskaper som Ørsted har gått fra olje til fornybar, mens integrerte kraftselskaper som tidligere mente det var rett å være i olje- og gass, selger seg ut og konsentrerer seg utelukkende om fornybare energikilder. Samtidig ser en at selskaper som fortsatt vil være innenfor olje- og gassindustrien ikke lenger er like aggressive, men kanaliserer deler av investeringene inn mot fornybarsektoren, sier Rennemo.
I den siste gruppen er selskaper som Equinor som på kapitalmarkedsdagen i London for nærmere to uker siden la frem nye oppdaterte tall for fornybarsatsningen frem mot 2030. Selskapet har mål om å tidoble produksjonen av kraft i dag frem mot 2025.
Oppkjøpsfond på kjøperen
På kjøpersiden er det store oppkjøpsfond som har vært de mest aggressive. Det var oppkjøpsfondet Hitecvision som sammen med Eni i Norge gjennomførte det største oppkjøpet i fjor da oljeselskapet Vår Energi kjøpte Exxons ikke-opererte felt på norsk sokkel for rundt 41 milliarder kroner.

Hitecvision har også vært særdeles aktive på salg og kjøp av infrastruktur på norsk sokkel. Gjennom selskapet Sval Energi, tidligere Solveig Gas, har oppkjøpsfondet kjøpt andeler i gassrør på norsk sokkel for milliarder av kroner. Planen er å bygge Sval Energi videre opp til et oljeselskap. Oppkjøpsfondet har også solgt sitt andre gassrørselskap, Cape Omega, til sveitsiske Partners Group for rundt 11 milliarder kroner.
– Vi tror at det er oppkjøpsfond som også fremover vil være de mest aktive på transaksjonsmarkedet på norsk sokkel. Vi vil nok se mer av at oppkjøpsfond selger til oppkjøpsfond slik en har sett i andre bransjer, sier Rennemo.
Vil selge forurensende felt
Kampen for å få ned karbonavtrykket per produsert fat vil fortsette blant de store selskapene, tror Rennemo.
– De vil ønske å selge andeler i felt som har størst C02-intensitet per fat, sier Rennemo.
Feltene med størst forurensning på norsk sokkel er de gamle feltene Gullfaks, Åsgard, Statfjord, Oseberg og Troll. Jo lenger ut i produksjonsfasen av et oljefelt, dess mer energi kreves det for å få ut oljen og gassen i reservoarene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Statkraft sier nei til havvind

I 2017 solgte Statkraft seg ut av to britiske havvindprosjekter og er nå ute av alle slike prosjekter. Til Nationen sier Statkraft at de ikke har noen planer om å gå inn igjen.
– Norge har et kraftoverskudd i lang tid fremover og har derfor ikke behov for denne kraften. Kombinert med det faktum at norske havområder i all hovedsak er for dype til bunnfaste løsninger, bør havvind utvikles i andre markeder, der det er behov for den fornybare kraften og kostnadene er lavere, sier kommunikasjonssjef Lars Magnus Günther i Statkraft.
De høye kostnadsnivåene er hovedutfordringen, sier han.
– Kostnadsnivået for bunnfast havvind er rundt fire ganger så høyt som for landbasert, mens flytende havvind er fem til seks ganger så dyrt som landbasert vindkraft, sier Günther.
I 2017 vedtok Stortinget for tredje gang å åpne ett til to områder for flytende havvindkraft i norske farvann, og Norge har de siste årene satset tungt på å utvikle teknologi for havvindmøller. Ifølge analyser kan dette gi opptil 128.400 årsverk og skape verdier for inntil 117 milliarder kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Günther er enig i at utviklingen av teknologi har noe for seg, men framholder at dette bør skje gjennom målrettet teknologiutvikling og demoprosjekter.
– Permanente subsidier til kraftproduksjon bør ikke etableres. Det vil bare svekke lønnsomheten til fornybar kraftproduksjon, ikke fremme den, advarer han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Olje- og energiminister Tina Bru om forgjengeren Sylvi Listhaug: – Har et mål om en litt mer forsonende tone

Tina Bru vil være mer forsonende enn sin forgjenger Sylvi Listhaug. Men ellers vil hun ikke forandre mye. Noen deling av Equinor vil hun ikke høre snakk om.

2 min
Publisert:

16.02.20 — 16.12

Oppdatert: en time siden Läs mer…