Innlegg: Sviktende beredskap mot hacking i strømnettet

It-anslaget mot Stortinget har på skremmende vis aktualisert en fersk studie av «cyberberedskapen» i norsk strømforsyning. Studien – uført som ledd i en masteroppgave ved NTNU – tyder nemlig på at langt fra alle nettselskap er rustet for å takle datainnbrudd.
Resultatene gir grunn til å frykte at rask gjenvinning av kontroll etter et it-angrep blir vanskelig for mange små nettselskap. Dermed er det ikke sikkert at disse er i stand til å håndtere ansvaret de har for å opprettholde norsk strømforsyning.
De siste årene har energisektoren i Norge gjennomgått en digitaliseringsprosess. Dette medfører at nettselskapene bruker stadig flere systemer og tjenester fra eksterne leverandører.
Tjenesteutsetting kan være bra for ressurstilgang, kostnadseffektivitet og påfyll av kompetanse, men skaper nye avhengigheter og øker sårbarheten ved cyberangrep.
Systemer for prosesskontroll som tidligere eksisterte i lukkede nettverk, kobles nå til internett for å gi høyere tilgjengelighet, funksjonalitet og effektivitet. Trusselbildet har dermed endret seg. Vellykkede cyberangrep på energisektoren er nå uunngåelige.
Til håndtering av slike kriser trenger nettselskapene derfor gode beredskapsplaner. Siden selskapenes avhengighet av leverandørene øker, og fordi systemene samtidig blir mer komplekse, bør nettopp leverandørene involveres i nettselskapenes håndtering av cybersikkerhetshendelser.
Maria Bartnes Mer… Sara Waaler Eriksen (Foto: Picasa) Mer… Roy Thomas Selbæk Myhre (Foto: Picasa) Mer… Sarmilan Gunabala (Foto: Picasa) Mer…
Men blir de det? Og hvordan kan samarbeidet eventuelt styrkes, slik at nettselskapene kan bli bedre forberedt på cyberangrep?
Mastergradsarbeidet ved NTNU, som to av oss har utført og de to andre har vært veiledere for, belyser disse spørsmålene ved å undersøke gjeldende praksis i et utvalg norske nettselskap.
Studien tar for seg hver og en av de fasene som «håndtering av sikkerhetshendelser» kan inndeles i: planlegging og forberedelse, oppdagelse og rapportering, vurdering og beslutning, respons og høstet lærdom.
Forskningen ble utført som case-studier i fire norske nettselskaper – to små og to store – pluss hos en leverandør av systemer for prosesskontroll. I tillegg intervjuet vi en representant fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi ser tydelige forskjeller mellom de små og store nettselskapene i studien – kort og godt ved at de små faller igjennom.
De små selskapene i studien involverer i liten grad sine leverandører i planer, øvelser og evaluering av hendelser. I tillegg viste den intervjuede leverandøren manglende interesse for å delta i beredskapsøvelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerÅrsakene til at det er slik, kan være mange. Deriblant økonomiske begrensninger og manglende forståelse av ansvar og risiko. Materialet i studien er ikke tilstrekkelig til at vi kan avgjøre om de avdekkede manglene skyldes bristende evner eller forsømmelser.
Den høye avhengigheten av leverandørene er spesielt urovekkende i lys av at antallet leverandører er lavt. Denne kombinasjonen gjør sektoren sårbar for angrep som rettes mot flere nettselskaper samtidig.
Ved å kombinere funnene våre med anerkjente standarder og retningslinjer for god praksis, har vi laget anbefalinger som viser nettselskapene hvordan de kan involvere leverandørene mer i hendelseshåndtering. Deltagerne i studien peker på at samarbeid internt i sektoren kan øke nettselskapenes ressurser og dermed minske avhengigheten av leverandørene. Så dette er en av anbefalingene vi gir i studien vår.

En beryktet hendelse i Ukraina viser hva som står på spill. Lille julaften 2015 inntraff en blackout som rammet nær en kvart million strømkunder. For første gang i historien – men trolig ikke den siste –hadde cyberterrorister satt et strømnett ut av spill.
Elektrisitet er en av de viktigste nødvendighetsvarene i moderne samfunn. Langvarige strømbrudd vil påvirke viktige samfunnsfunksjoner, som helse, transport og banktjenester. Derfor må vi håpe at alle relevante aktører snarest vil bidra til at «cyberberedskapen» i landets strømforsyning får sitt nødvendige løft.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

PGS får én uke på å lande avtale med långivere

Det gjeldstyngede seismikkselskapet PGS har tilbakelagt seg noen tøffe måneder med lav oljepris og oljeselskaper som har strammet letebudsjettene kraftig inn. Aksjekursen har falt 80 prosent bare i år.
PGS har milliarder av kroner i gjeld, hvorav en lånefasilitet på 135 millioner dollar, eller 1,2 milliarder kroner, forfaller i dag, fredag 18. september. Det har vært knyttet stor spenning til hvordan PGS skal håndtere dette forfallet. Nå letter selskapet på sløret.
Får pusterom til neste fredag
Selskapet er ennå ikke mål med forhandlinger med långivere, men sier de er nær en løsning som vil gi betydelig forlengelse av gjeldsforfall og planlagte amortiseringer, ifølge en melding fredag.
Samtidig melder selskapet at det har fått en kortsiktig forlengelse av lånefasiliteten på 135 millioner dollar til neste fredag, 25. september.
Artikkelen fortsetter under annonsen

PGS skal være i fremskredne forhandlinger, som skal ha støtte fra långiverne også i kredittfasiliteten på 300 millioner dollar, lånefasiliteten på 350 millioner dollar og ad-hoc-gruppen av långivere som representerer majoriteten av en lånefasilitet på 520 millioner dollar.
Avslo bud fra konkurrenten
At PGS har store lån som forfaller har ikke gått upåaktet hen. I august la konkurrenten TGS inn bud på hele PGS sitt multiklientbibliotek for 600 millioner dollar, tilsvarende 5,4 milliarder kroner.

Multibibliotek kan kort beskrives som oljedata, eller kart over forekomster av olje og gass. Disse dataene selger seismikkselskapene til oljeselskap som utvinner olje og gass.
PGS avslo budet fra konkurrenten og kalte tidspunktet opportunistisk. Selskapet og dets finansielle rådgivere mente det var mer verdt å beholde multiklientbiblioteket enn å selge det til TGS for 600 millioner dollar.
For TGS er det ikke aktuelt å høyne budet.
– Gitt avvisningen er tilbudet nå gått bort. Vi har gjort vår vurdering av hva tilbudet bør være, og da må vi kjøpe det for en gitt verdi for å ivareta våre aksjonærers interesser, sa finansdirektør Fredrik Amundsen i TGS i august.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Utrangerte betongplattformer bør bli utslippsfrie gasskraftverk

Det er tolv betongmastodonter på norsk sokkel: Statfjord-plattformene, Troll, Oseberg og et knippe til. Tre av dem er ikke konstruert for å kunne flyttes eller tas i land for materialgjenvinning når de skal fases ut. Regningen for å fjerne disse plattformene fra sokkelen blir uansett astronomisk.
Et alternativ, som formelt bringer enhetene ute av syne og som er innenfor økonomisk realistiske rammer, er å fjerne dekk og utstyr, mens understellet og plattformbena etterlates til kommende generasjoner. Den første av disse gigantene som skal stenges ned, blir sannsynligvis Statfjord A.
I en kronikk i DN 21. juli med tittel: «Gi gigantplattformene et liv etter døden» diskuterer forsker Even Ambros Holte ved Sintef mulige etterbruksløsninger med utgangspunkt i sjømat og grønn energi. Som eksempel på det første nevner han anvendelse som forskningsstasjon(er) for studier av hav, inklusivt marinbiologisk mangfold og fôrfabrikker for offshore havbruk. Men det er vanskelig å tenke seg slike sirkulære sjømatløsninger mange mil til havs innenfor sunne økonomiske rammer, hvor man må bruke helikopter for å frakte personell og forsyninger forsvarlig til og fra plattformene.

Andre, mer realistiske løsninger som fremheves, er hydrogenproduksjon ved elektrolyse eller spalting av vann med elkraft fra havvind.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den mest nærliggende løsningen med hensyn til gjenbruk av utrangerte betongplattformer, som Holte ikke diskuterer, er etablering av CO2-frie offshore gasskraftverk. Som drivstoff kan man benytte gjenværende gassressurser i det aktuelle feltet, gass fra andre felt eller fra felt der utbygging er blitt vurdert som ulønnsomt på grunn av manglende infrastruktur.
Kraftverket kan være modulstrukturert, hvor komponentene produseres på land og transporteres offshore for sammenkobling. Her kan man benytte kombinasjoner av gassturbiner, varmegjenvinning og dampturbiner for å drive generatorer, som igjen omdanner energien til elektrisk kraft.

Noen har foreslått karbonfangst og -lagring (CCS) som løsning for å gjøre denne type kraftverk CO2-frie. Andre løsninger er å benytte ulike filtre. Uansett fangstmetode må CO2 og andre forbrenningsgasser komprimeres og deponeres for evigheten i saltvannsreservoar under havbunnen.
En alternativ løsning er å separere mesteparten av nitrogenet i avgassen i stedet for å fange CO2. Dette gir både driftsmessige og økonomisk robuste løsninger. Ulempen er at volumene som skal avhendes blir større. På den annen side viser både empiri og beregninger av en slik nitrogen-/CO2-blanding, via systemer utviklet av IEC as, gir formidabel effekt med økt utvinningsgrad i oljereservoarer (Enhanced Oil Recovery – EOR). For Norge ville bruk av en slik teknologi gi et enormt økt bidrag til Oljefondet med en brøkdel av investeringene i forhold til undervannskabler for strømforsyning fra land. Med CO2-frie elkraftverk til havs, vil man kunne drive olje- og gassproduksjon med kortreist grønn elkraft. Vannkraften kunne blitt beholdt på fastlandet eller man kunne økt elkrafteksporten for å fremme nedbygging av fossile kraftverk på kontinentet.
Sist men ikke minst, dette er basert på kjente teknologier som den norske petroleumsbransjen har utviklet og bygget opp i over 50 år. Det var cirka 1330 offshore olje- og gassplattformer i verden i 2018. I tillegg kommer alle karbonbaserte elkraftanlegg på land, som også ønsker å redusere sine CO2-utslipp. Ovennevnte CO2-utslippsfrie teknologier kan gi den nye storskala energiindustrien i Norge, som både politikerne og petroleumsbransjen hevder at de er på leting etter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Tidligere partnere slåss om verdien på vindkraftgigant

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Danske Bank oppfordrer til trippel riggfusjon

Danske Bank mener Maersk Drilling, Odfjell Drilling og Northern Ocean må tilpasse seg for å overleve og slå seg sammen til å bli den ledende aktøren innen boring i tøffe forhold, såkalt harsh environment.
Det fremkommer av en analyse fra meglerhuset onsdag.
«Et marked med endret konkurranse krever at betydelige steg må tas», skriver Danske Bank.
Meglerhuset oppfordrer nå investorer til å være på vakt, ettersom de neste årene vil bli begivenhetsrikt med konsolidering samt oppkjøp og fusjoner (M&A).
Regner med flere Chapter 11
«Offshore boreselskaper står overfor den verste nedturen i moderne tid. Noen har gått konkurs gjennom Chapter 11 allerede, og vi forventer at flere vil følge etter, noe som sannsynligvis vil sparke i gang konsolidering og M&A ettersom noen selskaper kommer til syne med begrenset eller liten gjeld», skriver Danske Bank.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En sammenslåing av Maersk Drilling, Odfjell Drilling og Northern Ocean ville etter deres syn vært fordelaktig for alle interessenter og skape et ledende nordisk offshore boreselskap.
Blant de tre ser meglerhuset komplementerende styrker mens svakheter kan bli minimert eller eliminert.
Anbefaler investorene å følge med
De trekker frem at Maersk Drilling har lavere gjeld per rigg enn de to andre, mens Odfjell Drilling og Northern Ocean har sterke ordrereserver med mer synlighet når det gjelder kontantstrøm.
En hovedantagelse for en eventuell sammenslåing er at Maersk Drilling kvitter seg med sine syv dypvannsflytere, ettersom denne flåten vil møte krevende tider fremover.

De tror ikke dette vil skje før minst ett av selskapene har kommet seg fra Chapter 11. Allikevel kan aksjekursen i alle de tre kunne stige på nyhetsartikler og markedsforventninger lenge før dette.
«Vi anbefaler investorer å holde godt øye med aksjene heller før enn senere», skriver Danske Bank Markets.
Meglerhuset oppjusterer kursmålet på Odfjell Drilling fra 17 kroner til 18 kroner og fastholder kjøpsanbefalingen.
Northern Ocean-anbefalingen nedgraderes til hold fra kjøp, mens kursmålet kuttes til 6,5 kroner fra tidligere 10,0 kroner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Innlegg: Jo, elektrifisering er et tveegget sverd

Jo, elektrifisering er et tveegget sverd
I en debatt som dreier seg om feilinvesteringer av mange hundre milliarder og som i tillegg virker mot sin hensikt, trekker professorene Gunnar S. Eskeland og Asgeir Tomasgard i et innlegg i DN 3. september frem en rekke altfor lettvinte påstander og argumentasjon av typen «mange andre mener», «tro på et system» og «forskning viser». De forsvarer også at CO2 utslipp betraktes nasjonalt – ikke globalt. Det må da være viktigere å finne løsninger som reduserer CO2 utslippene enn å forsvare et system som ikke virker?
Klimaet er globalt. Virkemidler for å reparere det må derfor også vurderes globalt. CO2 aksepterer ikke landegrenser. Man må derfor vurdere effekten innen territorier som er store nok til å fange opp effekten av store forskjeller innen området. EU med et felles energimarked og gode muligheter for transmisjon av energi over landegrensene er godt egnet som territorium. Uavhengige systemer som opererer innenfor landegrenser gir derfor ikke optimale resultater – særlig ikke når det er lett å påvise at tiltak innenfor en nasjon medfører stort økt CO2 utslipp innen EU.
Elektrifisering er et viktig virkemiddel for å redusere CO2 utslipp, men det må gjøres når betingelsene er slik at det reduserer det globale utslippet. De betingelsene har vi ikke så lenge kullkraft er en viktig del av kraftproduksjonen. Da vil det globale utslippet normalt øke kraftig. Det vil vare frem til cirka 2040. Når kullkraften er utfaset vil gasskraft være marginalkraft, sannsynligvis frem til cirka 2070. I denne perioden vil det være liten forskjell på utslipp fra fossil- og elektrifisert løsning.
Dersom fornybarkraft bare brukes til elektrifisering og ikke til reduksjon av kullkraft, vil utslippet fra kullkraften forbli det samme før og etter elektrifiseringen. Dette vil skje uavhengig av hva som er marginalkraft. Dersom det elektrifiseres mer enn det som dekkes av ny fornybarkraft, må dette dekkes av at marginalkraften kullkraft øker, og utslippene vil dermed øke. For å minimalisere utslippene må en fase ut kullkraften før en elektrifiserer.
Artikkelen fortsetter under annonsen

En liten analogi: Dersom du har et lån i banken og ikke betaler avdrag, betaler du de samme rentene hvert år. Dersom du låner mer penger, øker renten og vice versa. For å betale minst mulig rente, må man betale ned lånet før kjøpefesten begynner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Hydrogen skal redde verden – igjen

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

John Fredriksen må gjennom nytt riggmareritt – tre år etter siste nesten-konkurs. – Vi beklager dette

Seadrill unngår trolig konkurs, men må gjennom en ny og dyr restrukturering. – Bransjen kan teoretisk overleve, men lønnsomheten blir lav meget lenge, sier styreleder Glen Rødland i Seadrill.

3 minPublisert: 16.09.20 — 18.06 Oppdatert: en time siden

Rigg-kjempen Seadrill tjente 34 millioner kroner dagen på toppen i 2013, men nå går det med dundrende underskudd. John Fredriksen og familien kontrollerer 27 prosent av Seadrill. Her er han hjemme i London i boligen The Old Rectory som har markedsverdi på over en milliard kroner. (Foto: Elin Høyland) Mer… Läs mer…

Kreditoravtale gir Seadrill pustepause

Seadrill har som mange andre oljeserviceselskaper blitt hardt rammet av lavere aktivitet i oljesektoren. Prisen på nordsjøolje ligger 35 prosent lavere enn for ett år siden.
Det internasjonale energibyrået sa på tirsdag de regner med at dagsetterspørselen vil være over 10 millioner fat lavere i 2020 enn i fjor.
Får mer tid
I en børsmelding skriver det John Fredriksen-dominerte riggselskapet at de har inngått en såkalt «forbearance agreement» med enkelte kreditorer. Denne typen avtale innebærer en at långiver reduserer eller setter krav på vent i en gitt periode.

«Målet med denne avtalen er å gi selskapet og interessenter mer tid til å forhandle de viktigste betingelsene for en omfattende restrukturering av balansen», skriver Seadrill.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne restruktureringen kan gjøres under tilsyn av en domstol. Seadrill skriver at de vurderer innspill til en ny kapitalstruktur fra selskapets parter og interessenter.
«Selv om det ikke er oppnådd en enighet på nåværende tidspunkt, ventes det at potensielle løsninger vil føre til å omgjøre en betydelig andel gjeld til aksjer», skriver Seadrill.
Tre leasingavtaler på dypvannsriggene West Hercules, West Linus og West Taurus kan skape problemer. Det er ikke oppnådd enighet om en avtale med disse kreditorene.
Manglende betaling av renter på disse kan føre til at Seadrill havner i mislighold overfor kreditorer som har inngått avtale.
Tom for kontanter
Seadrill bokførte nettotap på 183 millioner dollar i andre kvartal – rundt 1,6 milliarder kroner. De samlede driftsinntekter var på 277 millioner dollar, ned fra 321 millioner dollar i første kvartal – og et driftsresultat på minus 88 millioner dollar.

Ordreboken var på om lag 2,3 milliarder dollar ved utgangen av kvartalet.
Rigganalytiker Janne Kvernland i Nordea Markets sa i forbindelse med resultatfremleggelsen i august at hun tror selskapet kommer til å gå tom for kontanter innen 2021.

«Seadrill leverte en bedre ebitda enn forventet i andre kvartal, men søkelyset vil fortsatt være rettet mot kapitalstrukturen. Vi tror en betydelig barbering av selskapets gjeld må til for at selskapet skal være konkurransedyktig, spesielt sett i lys av likeverdige selskapers restruktureringer, skrev Kvernland i analysen med tittelen «Edging closer to the cliff».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Orkanen «Sally» setter midlertidig stopper for oljeproduksjon i Mexicogulfen

Orkanen «Sally» er ventet å treffe den amerikanske kysten ved Mexicogulfen i løpet av morgentimene tirsdag.
Ifølge Bloomberg kan dette by på midlertidige problemer for olje- og gassproduksjonen.
«Sally» er ventet å gjøre skade på områdene rundt New Orleans og Alabama til en verdi av omtrent tre milliarder dollar.
Orkanen vil trolig stanse olje- og naturgassboring i en kort periode, noe som kan påvirke industrien.
Stanser produksjon for Equinor-plattform
Equinor opererer én plattform i området, Titan, som ifølge pressekontakt Erik Haaland er evakuert.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har stengt ned produksjonen og evakuert de som er om bord. Det er vanlig rutine når man ser en slik storm er på vei, sier kommunikasjonssjef Erik Haaland i Equinor.
– Dette er en del av verden der en opplever orkaner jevnlig, og fasilitetene er bygget for å tåle stormer av denne typen, selv om en ikke kan garantere helt sikkert at det ikke blir skader.

– Så fort stormen har passert vil det bare ta noen dager for å komme tilbake i produksjon, sier Haaland.
Chevron Corp. sa ifølge Bloomberg lørdag at det evakuerer arbeidere og stenger produksjonen på Blind Faith og Petronius plattformene, mens Royal Dutch Shell Plc har begrenset driften på tre plattformer. Louisiana Offshore Oil Port suspenderer operasjoner ved Marine Terminal når Sally nærmer seg i Mexicogulfen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Oppkjøpsfondet Hitecvision med grønn storsatsing – skal investere 30 milliarder i fornybarsektoren

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Enda et fornybarselskap har søkt om børsnotering

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…