Opec varsler om ytterligere fall i verdensøkonomien etter ny bølge av koronavirus

Ifølge Wall Street Journal ser oljekartellet Opec et fall i verdensøkonomien på 3,7 prosent, mot tidligere anslag på 3,4 prosent. Det nye anslaget skal komme i kjølvannet av en voldsom økning i tilfeller av koronasmitte i verden.
Opec publiserte på tirsdag en rapport der den nye prognosen kommer frem.
Samtidig trekker Opec frem at det finnes tegn på at oljesektoren har begynt å hente seg inn, etter at flere store oljeprodusenter har samarbeidet om produksjonskutt og en strammere balanse mellom tilbud og etterspørsel.
I den månedlige rapporten sa kartellet at det forventet at verdens etterspørsel etter olje ville øke med 7 millioner fat per dag neste år, etter en forventet nedgang på 8,9 millioner fat per dag i 2020.
Ifølge kartellet vil markedet gradvis stabilisere seg i andre halvdel av 2020, for så å hente seg inn i løpet av 2021 hovedsakelig på grunn av forbedret økonomisk moment.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kartellet la til at prognosen for 2021 var avhengig av «betydelig usikkerhet» og antok at «ingen ytterligere ulemper risikerer å materialisere seg.»(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Uno-X gir opp egen hydrogensatsing

Erik Bucher Johannessen Følg meg

I fjor sommer eksploderte Uno-X sin hydrogenstasjon i Sandvika.
Like etter la Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ned stengningsvedtak for de tre hydrogenstasjonene til Uno-X av sikkerhetsmessige årsaker.
Hydrogenstasjonene har vært driftet av Uno-X Norge, som har kjøpt hydrogenet fra Uno X Hydrogen. Driften har vært et samarbeidsprosjekt mellom Uno-X Energi, hydrogenselskapet Nel og Nippon Gases Norge.
Uno-X Hydrogen fikk en erstatning på 18 millioner kroner i et forsikringsoppgjør for skadene som eksplosjonen hadde forårsaket. Den vedvarende stengingen har samtidig gjort at selskapet har hatt null i inntekter.

Nå er det klart at Uno-X trekker seg fra samarbeidet med de andre partene. I juni ble det inngått en opphørsavtale av aksjonærfellesskapet mellom Uno-X og Nel. Avtalen innebærer at Nel overtar Uno-X sine aksjer i datterselskapet i Uno-X Hydrogen.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kommer frem av årsregnskapet for 2019 til Uno-X Hydrogen.
Har fortsatt tro på hydrogen
Til tross for at Uno-X gir seg med hydrogen, er daglig leder Jens Haugland positiv til fremtiden.
– Uno-X Energi tror fortsatt at hydrogen vil være en av løsningene for verden som må redusere utslippene av klimagasser, skriver Haugland i en melding.
Det er uklart hva som vil skje videre med ladestasjonene.
– Uno-X kommer imidlertid ikke til å drifte fyllepunkter de nærmeste årene. Vi vil derfor umiddelbart sette oss ned med kommunene og andre potensielle aktører for å se på løsninger for utstyret fra Nel som står på våre anlegg og som vi eier, skriver Haugland videre og legger til:
– Våre kunders sikkerhet vil alltid være vår øverste prioritet.
Les også:

Nel overtar selskapet
– Vi kommer til å løpe videre med selskapet som har masse Enova-støtte, sier Nel-toppsjef Jon André Løkke med henvisning til Uno-X Hydrogen.

Vi kommer til å løpe videre med selskapet som har masse Enova-støtte

Jon André Løkke, toppsjef i Nel
Han viser til at Nel også er deleier i samarbeidsprosjektet Green H2 Norway, som etter planen skal drifte storskalaproduksjon av hydrogen i Norge. Målet er å kunne levere hydrogen til lastebiler på norske veier.
– Vi har en avtale om med Hyundai og de er også veldige positive til å gå inn i Norge. Dette kommer til å passe veldig fint sammen sier Løkke.
– Er dere positive til fremtiden for hydrogen i Norge?
– Utvilsomt, spesielt i lys av den nye strategien til EU. Vi håper at Norge henger seg på.
Avdekket avvik på anlegg
I etterkant av eksplosjonen på Uno X-stasjonen utførte DSB tilsyn hos Uno-X og avdekket to avvik på anlegget i Sandvika, ifølge dokumenter DN fikk innsyn i.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerDet ene var at virksomhetens internkontroll var mangelfull. I rapporten ble det pekt på at dokumentasjon ikke fremvises på flere områder. Det andre avviket var at anlegget ikke ble tilfredsstillende kontrollert.
DSB avdekket at det ikke ble utført ferdigkontroll etter en kapasitetsutvidelse av fyllelageret i 2018.
I tilsynsrapporten ble det også pekt på at lekkasjetesting av anlegget ikke var dokumentert. Anlegget har heller ikke vært trykktestet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Virkemiddelet motvirker målet!

Cecilie Bjelland i Samfunnsbedriftene Energi forsvarer i DN 10. juli NVEs forslåtte nettleie med å vise til målet om jevnere bruk av strømnettet. Et mål jeg deler. Bjelland sier seg også enig med meg i målet om at strømsparing. Det som gjenstår av vår uenighet er valg av egnet virkemiddel.
Det er for meg en gåte hvordan Bjelland og NVE tror målet om jevnere bruk av strømnettet og energisparing skal oppnås ved at forbruk av strøm prises vesentlig lavere og erstattes av en ny høyere fastpris. Det er dette grepet NVE ikke selv er stand til å dokumentere ønsket effekt av, og som gjør at 7 av 10 høringsinstanser, herunder boligbyggere, næringsliv, forbruker- og miljøorganisasjoner, er sterkt kritiske.
For å ta en parallell: Tror Bjelland at biltrafikken i rushen ville gått ned og fordelt seg bedre utover døgnet dersom bompengeinnkrevningen ble fjernet, og erstattet av en vesentlig høyere fast bilavgift?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Hvor skal du finne 40 milliarder nye kWh til det grønne skiftet, Erna Solberg?

Statsministeren er opptatt av direkte klimagasskutt, men elektrifisering av transport og industri krever tilgang på fornybar strøm. Statnett har beregnet at for å halvere klimagassutslippene gjennom en omfattende elektrifisering av Norge, kreves det 40 milliarder kWh ny strøm. Til sammenligning var strømforbruket i Norge 135 milliarder kWh i 2019.
Denne nye strømmen kan komme fra nybygd kraftproduksjon eller fra energieffektivisering i byggsektoren. I Norge er det til dels betydelig motstand mot å bygge ny fornybar energi. NTNU har beregnet at det frem til 2050 er mulig å redusere energibruken i byggsektoren med 39 milliarder kWh, og å redusere elforbruket i byggsektoren med 31 milliarder kWh.
Vi mener energieffektivisering er minst like viktig i Norge som i EU. Alle land i EU har et kvantifiserbart mål for energieffektivisering, og en handlingsplan for å nå dette målet. Sverige, som også i hovedsak har CO2-fri strømproduksjon, har 50 prosent mer effektiv energibruk innen 2030 som mål.
I Norge mangler vi mål og handlingsplan for energieffektivisering. Mens EU sin krisepakke hadde 1000 milliarder hvert år til mer effektiv energibruk, er dette utelatt i den norske krisepakken.
Energieffektivisering kan gi oss store mengder konfliktfri strøm. Hvis Erna Solberg mener at energieffektivisering ikke skal prioriteres, må hun fortelle oss hvordan hun vil fremskaffe nok strøm til å erstatte de store mengdene fossil energi som brukes innenfor transport og industri. Uten denne strømmen blir det ikke noe grønt skifte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Artikkelen fortsetter under annonsen Läs mer…

Elbiler er viktige bidrag til lavutslipp

Pensjonert sivilingeniør Eidsvig og SINTEFs seniorforsker Lødeng gjør seg 6. juli noen private betraktninger der konklusjonen er at frem til 2040 vil norske (og europeiske) elbiler bidra til mer utslipp en fossilbiler. Hovedpoenget deres er at elbiler bidrar til økt strømforbruk, og denne marginalbruken vil være kullkraft i de neste 20 år. Vår egen forskning, også omtalt i Aftenposten, viser noe helt annet. Ikke bare utgjør den betydelige norske elbilstøtten et vesentlig bidrag til norsk utslippsreduksjon, men den bidrar også til lavere globale batteripriser og gjør at den utenlandske utslippseffekten vil være fem ganger så stor som den nasjonale.
I motsetning til Eidsvig og Lødengs begrensede modell, er vår globale tilnærming basert på at kraftetterspørselen og tilbudet balanseres hver eneste time fra 1980 frem til 2050. Vi er enige med Eidsvig og Lødeng om at verden mest sannsynlig ikke vil klare å nå målsetningen om nullutslipp i 2050. Vår analyse viser at utslippene da vil være om lag på halvparten av dagens nivå.

I Europa som ellers i verden, må de mange ulike former for fornybarkraft, fossilkraft og kjernekraft konkurrere hver eneste time. Selv i dag er det sjeldent at kullkraft er marginalkraft (når jeg skriver dette 6. juli er det for mye norsk vannkraft og leverandører må betale for å bli kvitt kraften). I Europa var kullkraft og gasskraft omtrent jevnstore i 2019, men om 10 år vil kullkraften være redusert med 80 %, mens gasskraften bare vil være redusert med en tredel. Vind og solkraft vil mangedobles. Det vil finnes timer der kullkraft er marginalkraft også etter dette, men helt unntaksvis.

Konklusjonen vår er derfor at elbiler allerede i dag tilbyr en vesentlig utslippsreduksjon i alle verdensdeler, en utslippsfordel som bare vil vokse over tid ettersom vind- og solkraft blir dominerende. Et utslippsfritt fremtidssamfunn kan vanskelig tenkes uten elbiler.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det vil være behov for kritiske studier til samfunnets bruk av støtteordninger for å fremme ulike utslippstiltak, men studiene bør baseres på tilstrekkelig virkelighetsnære modeller, ikke overforenklede modeller som kan gi misvisende konklusjoner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Fra milliardunderskudd til overskudd for Aker BP i andre kvartal

Det første halvåret av 2020 har vært dramatisk for verdens oljeselskaper, som har måttet kaste nesten samtlige utsikter og justere ned forventningene i møte med koronakrisen. Selv om oljeprisen den siste tiden har hentet seg opp fra bunnen under pandemien, har krisen satt dype spor for bransjen.
Det fikk blant andre Kjell Inge Røkke-dominerte Aker BP merke i første kvartal, da underskuddet før skatt endte på over fire milliarder kroner.
I andre kvartal har imidlertid vinden snudd for oljeselskapet.
Av den ferske halvårsrapporten går det frem at selskapet fikk en omsetning på 590 millioner dollar, og et resultat før skatt på 151 millioner dollar. Driftsresultatet endte på 178 millioner dollar, mot minus 266 millioner dollar i første kvartal.
«Aker BP satte ny produksjonsrekord og leverte god drift i andre kvartal. Selskapets utbyggingsprosjekter er i rute, inkludert en vellykket oppstart av første brønn i Ærfugl fase 2-prosjektet», skriver selskapet i en børsmelding.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Opprettholder produksjonsutsikter for 2020
I andre kvartal produserte selskapet 209.800 fat oljeekvivalenter per dag, og det opplyses at utsiktene for produksjon i helåret 2020 opprettholdes.
«Produksjonseffektiviteten var høy, og ble ikke nevneverdig påvirket av COVID-19. De myndighetsbestemte kuttene i oljeproduksjonen ble motvirket av høy regularitet, samt økt kapasitet ved Johan Sverdrup. Aker BP opprettholder derfor produksjonsguidingen på 205-220 mboepd for 2020», skriver selskapet i en børsmelding.
Det går videre frem at selskapet reverserte 136 millioner dollar av en nedskrivning på til sammen 654 millioner dollar fra første kvartal. I børsmeldingen opplyses det at det hovedsakelig har å gjøre med noe høyere oljepris.
Selskapet betalte i mai et kvartalsvis utbytte på 70,8 millioner dollar, tilsvarende 2,03 kroner per aksje. Styret har besluttet å utbetale et tilsvarende utbytte på 70,8 millioner dollar (1,85 kroner per aksje) i august 2020. Styrets ambisjon er å videreføre dette nivået for årets gjenværende kvartaler, slik at totalt utbytte for året vil utgjøre 425 millioner dollar, opplyses det. Etter dagens kurs tilsvarer det rett over fire milliarder norske kroner.
Selskapet legger til grunn en oljepris på 41,4 dollar fatet for resten av 2020, mens det i årene fremover venter en stødig oljeprisoppgang. Selskapet ser nå driftsinvesteringer på 1,35 milliarder dollar i 2020 der økningen fra tidligere driftsinvesteringer på 1,2 milliarder dollar gjenspeiler investeringsbeslutning for Hod-utviklingen, skriver TDN Direkt.
Ved utgangen av kvartalet hadde Aker BP 3,7 (4,0) milliarder dollar i tilgjengelig likviditet. Netto rentebærende gjeld var 3,8 (3,5) milliarder dollar, inklusiv leasinggjeld på 0,2 (0,3) milliarder dollar.
Varslet reversering av nedskrivninger
På forhånd var det ifølge et gjennomsnitt av estimater innhentet av Bloomberg ventet et resultat før skatt på 228,8 millioner dollar og en omsetning på 551 millioner dollar.
Selskapet hadde allerede før fremleggelsen av andrekvartalsrapporten varslet at det reverserer deler av nedskrivningene fra første kvartal med mellom 100 og 150 millioner dollar.
I oppdateringen skrev selskapet også at det forventet et positivt resultat før skatt.
Videre meldte selskapet at kronestyrkelsen mot dollar i løpet av andre kvartal førte til en positiv effekt på finansielle eiendeler. Netto finansielle kostnader var estimert til å være om lag 30 millioner dollar for kvartalet, inkludert rentekostnader og valutarelaterte effekter.
Analytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets ventet derfor få overraskelser på forhånd.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger– Aker BP hadde allerede annonsert en del viktige tall, og markedsforventningene var nok veldig lave.
– Selskapet pleier å være flinke til å oppdatere markedet, og treffer vanligvis på guidingen, legger han til.
I første kvartal fikk Aker BP et underskudd før skatt på 414 millioner dollar og et driftsresultat på minus 266 millioner dollar. Da bokførte selskapet samtidig 654 millioner dollar i nedskrivninger, noe som bidro til å trekke resultat før skatt kraftig ned. Nedskrivningene skyldtes det kraftige oljeprisfallet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Aker BP snudde milliardunderskudd til overskudd: – Et av de mest utfordrende kvartalene gjennom tidene

– Jeg må innrømme at andre kvartal har vært et av de mest utfordrende kvartalene for Aker BP gjennom tidene. Men jeg har hele tiden sagt at vi har som mål å komme sterkere ut av krisen, og det ser sannsynlig ut nå. Krisen er imidlertid ikke over ennå, og vi må fortsette å levere.
Det sa administrerende direktør Karl Johnny Hersvik under Aker BPs andrekvartalspresentasjon tirsdag morgen.
Det første halvåret av 2020 har vært dramatisk for verdens oljeselskaper, som har måttet kaste nesten samtlige utsikter og justere ned forventningene i møte med koronakrisen. Selv om oljeprisen den siste tiden har hentet seg opp fra bunnen under pandemien, har krisen satt dype spor for bransjen.
Det fikk blant andre Kjell Inge Røkke-dominerte Aker BP merke i første kvartal, da underskuddet før skatt endte på over fire milliarder kroner.
I andre kvartal snudde det imidlertid for oljeselskapet, som tirsdag meldte om et overskudd før skatt på 151 millioner dollar. I kvartalet produserte oljeselskapet 210.000 fat oljeekvivalenter per dag, noe som er ny produksjonsrekord for Aker BP.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Av kvartalsrapporten går det videre frem at selskapet ved utgangen av kvartalet hadde 3,7 milliarder dollar i tilgjengelig likviditet.

Aker BP, resultat per 2. kvartal (i millioner USD)
2020
2019
Endring
Omsetning
590
785
-24,8%
Driftsresultat (ebit)
178
354
-49,7%
Resultat før skatt
151
268
-43,7%

Oppjusterte investeringsguiding
Det var på forhånd knyttet liten spenning til tallene Aker BP skulle legge frem. Allerede forrige uke presenterte selskapet nøkkeltallene i en markedsoppdatering, og hadde på det tidspunktet også sikret avtalen rundt Noaka-feltet og levert utbyggingsplan for Hod-feltet.
Karl Johnny Hersvik, administrerende direktør i Aker BP. (Foto: Gorm K. Gaare) Mer…
Noaka er en forkortelse for feltene North of Alvheim, Krafla og Askja. Aker BP har de fleste lisensene i dette området.
I tillegg var det også klart at den midlertidige skatteendringen for oljeselskaper i Norge kom til å gi nye investeringsmuligheter på norsk sokkel.
«Etter at petroleumsskattesystemet ble midlertidig endret har Aker BP overlevert plan for utbygging og drift for Hod, samt inngått en prinsippavtale med Equinor om kommersielle vilkår for en koordinert utbygging av NOAKA-området», skrev selskapet i en børsmelding.
Kort oppsummert går den midlertidige endringen ut på at friinntekten innenfor særskatten for oljenæringen vil økes fra dagens 20,8 prosent til 24 prosent, mot at man legger bort kravet om å gjøre endringer i selskapsskatten for oljenæringen. Friinntekten er et særskilt skattefradrag for oljeselskapene.
Det førte til at den guidede investeringsrammen (capex) ble justert opp fra 1,2 milliarder dollar til 1,35 milliarder dollar.
– Noaka er et prosjekt som trolig ikke ville blitt vedtatt i 2020 eller 2021. Skatteletten kan være så bra at de snur seg rundt og vedtar utbygging og drift i løpet av året eller neste år, og da kommer Noaka inn under ordningen, sa oljeanalytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets til DN i starten av juni.
Halverte utbyttet
I år ville Aker BP betale ut 850 millioner dollar, nær ni milliarder kroner, i utbytte til aksjonærene. I mai ble planene lagt vekk. I forbindelse med kvartalsrapporteringen for første kvartal meldte selskapet at styret hadde besluttet å utbetale et utbytte på 70,8 millioner dollar (0,1967 dollar per aksje) i mai 2020. Det utgjorde en tredjedel av opprinnelig planlagt utbytte for kvartalet.
Styrets ambisjon er å videreføre dette nivået for årets gjenværende kvartaler, slik at totalt utbytte for året vil utgjøre 425 millioner dollar, opplyses det i andrekvartalsrapporten. Etter dagens kurs tilsvarer det rett over fire milliarder norske kroner.
Selskapet legger til grunn en oljepris på 41,4 dollar fatet for resten av 2020, mens det i årene fremover venter en stødig oljeprisoppgang.
Ved utgangen av kvartalet hadde Aker BP 3,7 milliarder dollar i tilgjengelig likviditet. Netto rentebærende gjeld var 3,8 milliarder dollar, inklusiv leasinggjeld på 0,2 milliarder dollar.
Varslet reversering
På forhånd var det ifølge et gjennomsnitt av estimater innhentet av Bloomberg ventet et resultat før skatt på 228,8 millioner dollar og en omsetning på 551 millioner dollar.
Selskapet hadde allerede før fremleggelsen av andrekvartalsrapporten varslet at det reverserer deler av nedskrivningene fra første kvartal med mellom 100 og 150 millioner dollar. Fasiten ble altså en reversering på 136 millioner dollar, hovedsakelig grunnet høyere oljepris, opplyses det.
I oppdateringen skrev selskapet også at det forventet et positivt resultat før skatt.
Videre meldte selskapet at kronestyrkelsen mot dollar i løpet av andre kvartal førte til en positiv effekt på finansielle eiendeler. Netto finansielle kostnader var estimert til å være om lag 30 millioner dollar for kvartalet, inkludert rentekostnader og valutarelaterte effekter.
Utfordrende kvartal for Okea
Oljeselskapet Okea la også frem resultater for andre kvartal tirsdag morgen, og bokførte nedskrivninger på 298 millioner kroner i kvartalet. Det kom som følge av forsinkelser i Yme-prosjektet, nye estimater for oljereserver for Gjøa P1 og valutaeffekter.
Selskapets driftsinntekter endte på 275 millioner kroner i andre kvartal. Det er en nedgang fra 1,04 milliarder kroner i samme periode i fjor.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerDe lavere inntektene skyldtes lavere markedspriser og lavere salgsvolum fra oljefeltet Draugen, skrev selskapet. Driftsresultatet endte på minus 280 millioner for andre kvartal, ned fra 367 millioner i fjor.
Resultatet før skatt var på minus 187 millioner kroner i andre kvartal, ned fra 311 millioner i fjor.
Selskapet skriver at første halvdel av 2020 har vært utfordrende for hele oljeindustrien som følge av kombinasjonen av koronapandemien og fallet i oljeprisene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Aker BP gikk fra milliardunderskudd til overskudd: – Et av de mest utfordrende kvartalene gjennom tidene

– Jeg må innrømme at andre kvartal har vært et av de mest utfordrende kvartalene for Aker BP gjennom tidene. Men jeg har hele tiden sagt at vi har som mål å komme sterkere ut av krisen, og det ser sannsynlig ut nå. Krisen er imidlertid ikke over ennå, og vi må fortsette å levere.
Det sa administrerende direktør Karl Johnny Hersvik under Aker BPs andrekvartalspresentasjon tirsdag morgen.
Det første halvåret av 2020 har vært dramatisk for verdens oljeselskaper, som har måttet kaste nesten samtlige utsikter og justere ned forventningene i møte med koronakrisen. Selv om oljeprisen den siste tiden har hentet seg opp fra bunnen under pandemien, har krisen satt dype spor for bransjen.
Det fikk blant andre Kjell Inge Røkke-dominerte Aker BP merke i første kvartal, da underskuddet før skatt endte på over fire milliarder kroner.
I andre kvartal snudde det imidlertid for oljeselskapet, som tirsdag meldte om et overskudd før skatt på 151 millioner dollar.
Artikkelen fortsetter under annonsen

I kvartalet produserte oljeselskapet 210.000 fat oljeekvivalenter per dag, noe som er ny produksjonsrekord for Aker BP.

Aker BP, resultat per 2. kvartal (i millioner USD)
2020
2019
Endring
Omsetning
590
785
-24,8%
Driftsresultat (ebit)
178
354
-49,7%
Resultat før skatt
151
268
-43,7%

Oppjusterte investeringsguiding
Det var på forhånd knyttet liten spenning til tallene Aker BP skulle legge frem. Allerede forrige uke presenterte selskapet nøkkeltallene i en markedsoppdatering, og hadde på det tidspunktet også sikret avtalen rundt NOAKA-feltet og levert utbyggingsplan for Hod-feltet.
Karl Johnny Hersvik, administrerende direktør i Aker BP. (Foto: Gorm K. Gaare) Mer…
Noaka er en forkortelse for feltene North of Alvheim, Krafla og Askja. Aker BP har de fleste lisensene i dette området.
I tillegg var det også klart at den midlertidige skatteendringen for oljeselskaper i Norge kom til å gi nye investeringsmuligheter på norsk sokkel. I kvartalsrapporten skriver selskapet endringene førte til at selskapet fikk levert utbyggingsplanen for Hod-feltet.
– Noaka er et prosjekt som trolig ikke ville blitt vedtatt i 2020 eller 2021. Skatteletten kan være så bra at de snur seg rundt og vedtar utbygging og drift i løpet av året eller neste år, og da kommer Noaka inn under ordningen, sa oljeanalytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets til DN i starten av juni.
Kort oppsummert går den midlertidige endringen ut på at friinntekten innenfor særskatten for oljenæringen vil økes fra dagens 20,8 prosent til 24 prosent, mot at man legger bort kravet om å gjøre endringer i selskapsskatten for oljenæringen. Friinntekten er et særskilt skattefradrag for oljeselskapene.
Det førte til at den guidede investeringsrammen (capex) ble justert opp fra 1,2 milliarder dollar til 1,35 milliarder dollar.
Halverte utbyttet
I år ville Aker BP betale ut 850 millioner dollar, nær ni milliarder kroner, i utbytte til aksjonærene. I mai ble planene lagt vekk. I forbindelse med kvartalsrapporteringen for første kvartal meldte selskapet at styret hadde besluttet å utbetale et utbytte på 70,8 millioner dollar (0,1967 dollar per aksje) i mai 2020. Det utgjorde en tredjedel av opprinnelig planlagt utbytte for kvartalet.
Styrets ambisjon er å videreføre dette nivået for årets gjenværende kvartaler, slik at totalt utbytte for året vil utgjøre 425 millioner dollar, opplyses det i andrekvartalsrapporten. Etter dagens kurs tilsvarer det rett over fire milliarder norske kroner.
Selskapet legger til grunn en oljepris på 41,4 dollar fatet for resten av 2020, mens det i årene fremover venter en stødig oljeprisoppgang.
Ved utgangen av kvartalet hadde Aker BP 3,7 milliarder dollar i tilgjengelig likviditet. Netto rentebærende gjeld var 3,8 milliarder dollar, inklusiv leasinggjeld på 0,2 milliarder dollar.
Varslet reversering av nedskrivninger
På forhånd var det ifølge et gjennomsnitt av estimater innhentet av Bloomberg ventet et resultat før skatt på 228,8 millioner dollar og en omsetning på 551 millioner dollar.
Selskapet hadde allerede før fremleggelsen av andrekvartalsrapporten varslet at det reverserer deler av nedskrivningene fra første kvartal med mellom 100 og 150 millioner dollar. Fasiten ble altså en reversering på 136 millioner dollar.
I oppdateringen skrev selskapet også at det forventet et positivt resultat før skatt.
Videre meldte selskapet at kronestyrkelsen mot dollar i løpet av andre kvartal førte til en positiv effekt på finansielle eiendeler. Netto finansielle kostnader var estimert til å være om lag 30 millioner dollar for kvartalet, inkludert rentekostnader og valutarelaterte effekter.
Utfordrende kvartal for Okea
Oljeselskapet Okea la også frem resultater for andre kvartal tirsdag morgen, og bokførte nedskrivninger på 298 millioner kroner i kvartalet. Det kom som følge av forsinkelser i Yme-prosjektet, nye estimater for oljereserver for Gjøa P1 og valutaeffekter.
Selskapets driftsinntekter endte på 275 millioner kroner i andre kvartal. Det er en nedgang fra 1,04 milliarder kroner i samme periode i fjor.
De lavere inntektene skyldtes lavere markedspriser og lavere salgsvolum for fra oljefeltet Draugen, skrev selskapet. Driftsresultatet endte på minus 280 millioner for andre kvartal, ned fra 367 millioner i fjor.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerResultatet før skatt var på minus 187 millioner kroner i andre kvartal, ned fra 311 millioner i fjor.
Selskapet skriver at første halvdel av 2020 har vært utfordrende for hele oljeindustrien som følge av kombinasjonen av koronapandemien og fallet i oljeprisene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Denne uken møtes oljegigantene i Opec: – De går til møtet med hjertet i halsen

I forkant av møtet har det utvidede oljekartellet Opec+ signalisert at de vil holde seg til den opprinnelig produksjonsplanen, som innebærer å redusere kuttene fra nåværende 9,6 millioner fat per dag til 7,7 millioner.
Nyheten gjorde at såkalte amerikanske terminkontrakter, avtaler om kjøp av olje i fremtiden, ble handlet for nær 40 dollar på New York-børsen mandag, skriver Bloomberg.
Prisen på nordsjøoljen brent, som brukes som referanse for oljehandel verden over, handles mandag ettermiddag for rundt 42,5 dollar per fat. Det er en nedgang på om lag én prosent for dagen.

Opec

Opec står for the Organization of the Petroleum Exporting Countries. Formålet med organisasjonen er å samkjøre landenes petroleumspolitikk og sikre balanse i prisene i verdens petroleumsmarkeder.
Medlemsland: Algerie, Angola, Gabon, Iran, Irak, Kuwait, Libya, Nigeria, Republikken Kongo, Saudi-Arabia, Forente Arabiske Emirater og Venezuela.
Grunnlagt i 1960 av de fem opprinnelige medlemslandene Saudi-Arabia, Iran, Irak, Kuwait og Venezuela.
De siste årene er organisasjonen blitt utvidet og regnes nå som Opec+. Opec består av Opec-medlemmene, pluss ti andre land, der det største er Russland.

Redde for 30-tallet
Oljeanalytiker i SEB, Bjarne Schieldrop mener det vil være svært vanskelig å spå hvordan oljeetterspørselen vil utvikle seg fremover. Det gjør at det er høyere frekvens på møtene i Opec enn tidligere.
– De går til møtet med hjertet i halsen. De er veldig redde for å dytte oljeprisen ned på 30-tallet igjen, sier Schieldrop.
Han mener at signalene fra Opec tyder på de vil at økt etterspørsel globalt skal komme dem selv til gode.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når etterspørselen kommer tilbake, er det Opec selv som skal få tilbake volumene, sier Schieldrop og legger til:
– Det er en liten demper på optimismen i markedet. Mange hadde nok håpet på at Opec skulle rullere kuttene fra juli til august.
Per Magnus Nysveen (Foto: Fartein Rudjord) Mer…
Analysesjef i Rystad Energy, Per Magnus Nysveen, er enig med Schieldrop og mener det ligger i kortene at oljekartellet vil følge opp produksjonsplanen.
– Nå må de prøve seg og øke produksjonen for å teste markedet, sier Nysveen.
Ønsker mer produksjon
Ifølge kilder til Bloomberg, planlegger de store oljeselskapene i Russland å øke produksjon i august så frem de ikke blir bedt om noe annet av det russiske energidepartementet.
Schieldrop viser til at den største konfliktlinjen i Opec har gått mellom nettopp Russland og Saudi-Arabia. Priskrigen mellom de landene bidro til at oljeprisen kollapset og dukket under 20 dollar i slutten av april.
– Nå er de relativt samstemte – de skal fortsette å holde dype kutt, sier Schieldrop,
Tradisjonelt har det vært Saudi-Arabia som har ivret for de dypeste kuttene, mens Russland har vært mindre tilbakeholdne etter hvert som prisene har tatt seg opp
– Når vi kommer tilbake til 45–50 dollar, vil Russland tilbake til normal produksjon, sier Schieldrop.
Les også:

Til tross for forventninger om økninger i den globale etterspørselen, tror toppsjefen i det amerikanske oljeselskapet Parsely Energy at USA kan passert sitt høyeste nivå for sin skiferproduksjon – såkalt «peak oil».
– Jeg tror ikke jeg vil se 13 millioner fat per dag igjen i min tid, sier Matt Gallagher til Financial Times (FT).
Parsely Energy er en av de største oljeprodusentene i Texas.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerKoronakrisen og kollapsen i oljeprisen førte til amerikanske oljeproduksjon falt med en fjerdedel denne våren. I slutten av april ble den amerikanske lettoljen en kort stund handlet til negative priser. Til tross for at prisen siden har tatt seg opp til rundt 40 dollar, er prisen fortsatt under de nivåene som trengs for å skape lønnsomhet for mange skiferprodusenter, ifølge FT.
Nysveen i Rystad Energy mener på sin side at mange har undervurdert amerikansk oljeproduksjon og det ligger et stort potensial der.
– Kommer oljeprisen over 50 dollar, vil vi se en gradvis økning i produksjonen. Skulle prisen komme over 60 dollar, vil se at potensialet er der, sier Nysveen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Konfliktfri, lønnsom og fornybar

Vindmøller og vannkraftverk skaper konflikt. Havvind krever store subsidier. Solkraft er, foruten energieffektivisering, det eneste bidraget til økt konfliktfri energi, og som samtidig er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er nå en fare for at også dette endrer seg. Lokale myndigheter og NVE går nå til angrep på bruk av solcellepaneler på folks egne tak.
Tore Strandskog (Foto: Nelfo) Mer…
For å innfri våre klimaforpliktelser og få flere økonomiske ben å stå på, må Norge elektrifisere mange viktige samfunnsområder. Men skal vi klare dette uten at vi får et energiunderskudd, må Norge øke produksjonen av fornybar energi betydelig, ifølge både Statnett og Klimakur 2030.
Vindmøller på land er lønnsomt, men skaper betydelige konflikter.
Vindmøller til havs krever store subsidier – og det er uklart om eller når teknologien blir moden nok til at de blir samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Det er mulig å hente ut noe mer kraft fra vannkraftverkene gjennom utbedringer og oppgraderinger, men dette kommer ofte i konflikt med naturhensyn. Og tiden for de store vannkraftutbyggingene er muligens forbi.
Artikkelen fortsetter under annonsen

De siste årene har stadig flere privatpersoner, nasjonalt og globalt, fått øynene opp for solkraft på eget tak. IEA estimerer at frem til 2024 vil såkalt distribuert solkraft, altså solceller på private bygg, vokse med 250 prosent.

Solceller på private tak vil ikke være nok til å dekke Norges fremtidige energibehov, men det kan med riktige betingelser gi et betydelig bidrag. Veksten har også vært god de siste årene, og i 2019 ble det installert dobbelt så mye solkraft som i 2018. Men lokal reguleringsiver og NVEs forslag til ny nettleie stikker nå kjepper i hjulene.
Det er nå flere eksempler på at lokale myndigheter går til angrep på eiendomsretten til eget tak. Dette er en praksis som sprer seg fra kommune til kommune. Kommunal nidkjærhet er blitt et nytt hinder for solcellepaneler i Norge. Konflikter oppstår også her.
NVE har på sin side kommet med et forslag til ny nettleie, der alle skal betale en fast avgift, uavhengig av forbruk. Det er mange utfordringer med NVEs forslag. Både solenergi og energieffektivisering vil få sin lønnsomhet ødelagt. En nettleie som straffer dem som bruker lite, eller produserer sin egen energi, og dermed reduserer belastningen på nettet er, for å si det forsiktig, en merkelig logikk.

Hvis ikke lokale og nasjonale myndigheter vil oppmuntre til solkraft, sitter vi i praksis igjen med at så godt som all fremtidig utbygging av fornybar energi enten skaper konflikt og/eller er samfunnsøkonomisk ulønnsom. Da blir veien til elektrifiseringen av Norge både dyr og ubehagelig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Rystad Energy selger oljeanalyse som aldri før – satte ny inntektsrekord i fjor

Erik Bucher Johannessen Følg meg

2019 ble et nytt rekordår for Rystad Energy, som lever av å selge analyser og konsulenttjenester til oljeselskaper, myndigheter og investorer.
Inntektene landet i fjor på 331 millioner for konsernet som har kontorer i over 20 land.
– Det er ny rekord for oss, sier Jarand Rystad, toppsjef og grunnlegger av Rystad Energy.
Han er selv anerkjent som en av verdens fremste oljeeksperter.
Rystad viser til at inntektene har vokst jevnt med 20–30 prosent de siste årene. Driftsresultat endte på 8,3 millioner kroner i fjor, sammenlignet med 12,4 millioner kroner i 2018 – og dermed ble driftsmarginen nesten halvert.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi er inne i en global nisje innenfor energianalyse der vi fortsetter å ta markedsandeler.

«Har gått veldig bra»
Koronakrisen, som har fått enorme konsekvenser for oljemarkedet, har gitt økt etterspørsel etter analysetjenestene til Rystad Energy.
– Da mars kom, trodde ikke jeg vi var immune mot korona, men det har faktisk gått veldig bra, sier Rystad og viser til at selskapet valgte å ta inn 30 sommerstudenter som planlagt.
Rystad forteller at markedsanalyser som var blitt gjort frem til mars, plutselig ikke lenger var relevante da krisen slo inn for fullt.
– Veldig mange har hatt behov for å oppdatere sine analyser. Vi har fortsatt å vokse i samme tempo, sier oljeeksperten.

2019 kan ha vært «peak oil»
Han omtaler konsekvensene av koronakrisen som det største sjokket som oljemarkedet har opplevd. Rystad vil ikke utelukke at 2019 kan bli stående igjen som «peak oil», altså året der etterspørselen etter olje var sitt høyeste nivå og deretter falt og aldri tok seg opp igjen.
Det er likevel ikke det analyseselskapet ser på som mest sannsynlig.
– Våret hovedscenario er at etterspørselen vil komme så vidt over 100 millioner fat per dag i 2023-2024, forklarer Rystad.
Hvor fort verden kommer tilbake til «normal» etterspørsel vil avhenge av hvor lang tid det tar å utvikle en vaksine og utviklingen i internasjonal reising, ifølge Rystad.
Flybransjen har alene stått for en nedgang i den global oljeetterspørselen med et fall på nær fem millioner fat olje per dag. Rystad spår store strukturelle endringer i bransjen fremover.
– Å fly var blitt noe alle kunne gjøre – den trenden er definitivt brutt. Fremover vil ikke flyvninger bli så billige som de har vært.

Vil være best på data
Den anerkjente oljeeksperten forteller at hoveddelen av inntektene fortsatt kommer fra analyse innenfor olje og gass. New York er det største markedet, men selskapet vokser mest i nye områder, slik som Japan og Kina.
Analyse på utviklingen i fornybar, slik som sol- og vindkraft, vokser mer år for år.
– Det vokser veldig mye, men fra et veldig lavt nivå, forklarer Rystad.
En type analyse som det er spesielt økt etterspørsel etter, er såkalte utslippsanalyser.
– Mange store investeringsfond ønsker å få analysert karbonavtrykket til selskaper de vurderer å investere i, sier Rystad.
I takt med at energimiksen vil legges om fra fossil til fornybar energi, ønsker Rystad Energy å skille seg ut ikke ved å ha de beste relasjonene til kundene, men det beste datagrunnlaget.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger– Vi satser veldig mye på tunge dataanalyser, forteller toppsjefen.
Han viser til at de har begynt å ta i bruk satellittdata som gir bedre oversikt over utvikling i biltrafikk, og utbygging av nye solcelle- og vindmølleparker.
– Vi må være ledende på datainnsamling slik at vi kan gi relevante råd.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Global oljeproduksjon i juni var det laveste på ni år: – Markedsutsiktene har en nær garantert nedside

Siden det dramatiske oljeprisfallet i april som følge av koronakrisen, har både den amerikanske lettoljen og nordsjøoljen hentet seg kraftig inn. Sistnevnte handles fredag morgen til rundt 41,7 dollar fatet, og har steget mer enn 100 prosent siden midten av april.
Den amerikanske lettoljen (WTI crude) handles til rundt 38,8 dollar fatet, etter at den under korona kollapset totalt da de rullerende månedskontraktene skulle gjøres opp i slutten av april.

Men selv om prisene har hentet seg opp fra rekordlave nivåer, er situasjonen fortsatt alvorlig, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).
«Selv om oljemarkedet utvilsomt har forbedret seg siden «Black April», så understreker det økende antallet smittede i noen land at pandemien ikke er under kontroll, og risikoen til våre markedsutsikter har en nær garantert nedside. Den nylige økningen i koronatilfeller og introduksjonen av delvis nedstengning gjør utsiktene enda mer usikre», skriver byrået.
Artikkelen fortsetter under annonsen

IEA understreker at en full gjenoppretting vil ta «flere år», men justerer oljeetterspørselen litt opp i den ferske månedsrapporten. Etterspørselen i 2020 ventes å være 92,1 millioner fat per dag, 400.000 fat per dag høyere enn anslått forrige måned.
Laveste produksjon på ni år
For å håndtere etterspørselssjokket gikk oljekartellet Opec og enkelte andre oljeproduserende land, som Norge, sammen om store produksjonskutt. Fra april til mai falt global oljeproduksjon med nesten 12 millioner fat per dag som følge av kuttene.
I juni fortsatte det nedover, da den globale oljeproduksjonen falt med ytterligere 2,4 millioner fat per dag, til 86,9 millioner fat per dag. Så lavt har det ikke vært på ni år, skriver IEA.
Blant Opec-landene var produksjonen i juni det laveste på nesten 30 år.
«Kuttavtalen mellom Opec+-landene hadde en overholdelsesgrad på 108 prosent i juni. Dette inkluderer tilleggskutt fra Saudi-Arabia, som kuttet produksjonen med én million fat mer enn nødvendig», skriver byrået.

Byrået venter at global oljeproduksjon kan falle ytterligere 7,1 millioner fat per dag i 2020, dersom Opec+-kuttene blir opprettholdt som avtalt. I 2021 venter byrået at produksjonen kan komme til å stige moderat med 1,7 millioner fat per dag.
Forventer etterspørselsvekst i 2021
På etterspørselssiden venter byrået et fall på 7,9 millioner fat per dag i 2020, etter at etterspørselen falt med totalt 16,4 millioner fat per dag i andre kvartal. I 2021 venter IEA at etterspørselen stiger med 5,3 millioner fat.
I den ferske rapporten er det imidlertid noe optimisme å spore. Den siste måneden har flere land sett en oppblomstring av ny koronasmitte, men IEA mener dette kan slå ut positivt for etterspørselen etter drivstoff.
«Tall for mai peker mot en sterk tilbakevending for oljeetterspørselen i alt fra Kina, Frankrike, Tyskland, India og Mexico. De siste smitteverngrepene som er tatt kan føre til en mer intensiv bruk av bil for å unngå kollektivtransport, noe som vil støtte opp om drivstoffetterspørsel. På den andre siden kan det samtidig hindre mobilitet», skriver byrået.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerNorsk produksjon vil øke
I rapporten skriver IEA videre at det venter at norsk oljeproduksjon vil øke med 310.000 fat per dag i 2020, og viser til at Johan Sverdrup-feltet allerede er godt igang, kun syv måneder etter oppstart.
Når regjeringen etter planen skal fjerne produksjonsbegrensningene i 2021, mener IEA at igangsetting av nye felt vil gi en økning på ytterligere 110.000 fat per dag. Byrået trakk i forrige månedsrapport frem Martin Linge som skal være ferdig til andre kvartal 2021 og videreutviklingen av Snorre-feltet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Kronikk: På tide å skru igjen kranen

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Analytiker: – De børsnoterte riggselskapene har 348 milliarder kroner i rentebærende gjeld. De har 22 milliarder kroner i markedsverdi. Da vet du at det er noe som er gærent, ikke sant

Olje- og oljeserviceselskaper har vært gjennom en seks år lang slankekur, etter at oljeprisen falt kraftig i 2014.
Vårens koronakrise og oljepriskrig sendte oljeprisen under 20 dollar fatet og store deler av oljeservicenæringen ned i mørket.
Selv om oljeprisen er tilbake over 40 dollar fatet, l ligger fortsatt store deler av oljeservice-næringen med brukket rygg og svært dystre utsikter.
I tillegg har mange av selskapene i bransjen ikke hatt finansene i orden.
– Riggselskapene brenner cash, det gjør de alle sammen. Det er knalltøft der ute nå. Jeg tror ikke bankene er lystne på å eie rigger, så de vil jo at noen andre eier de og driver de, men det er klart nå at du har en kapitalstruktur som ikke er holdbar, sier rigg-analytiker Lukas Daul i meglerhuset ABG Sundal Collier. (Foto: Øyvind Elvsborg) Mer…

Rigganalytiker Lukas Daul i meglerhuset ABG Sundal Collier mener det ikke er plass til alle riggselskapene og at det er opp til kreditorene å bestemme hvem som skal overleve.
Spår kutt til tre riggselskaper, ikke 14
Daul har regnet på verdens børsnoterte riggselskapers gjeld og markedsverdi.
– De børsnoterte riggselskapene har 37 milliarder dollar (348 milliarder kroner) i rentebærende gjeld. De har 2,3 milliarder dollar (22 milliarder kroner) i markedsverdi. Da vet du at det er noe som er gærent, ikke sant. Da må bankene ta noen brutale avgjørelser, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– På et eller annet tidspunkt sier bankene at nei vi gidder ikke å støtte disse selskapene. Vi vil at disse riggene skal eies av noen andre, av en større enhet. Bankene kommer til å si at det nytter ikke å ha 14 små riggselskaper, vi vil ha tre store. Det er det jeg tror kommer til å skje, sier Daul.
– Synes ikke å være i stand
Flere har vært kritiske til bankenes rolle i oljeservice-næringen. Milliardær og oljeservice-gründer Kristian Siem har påpekt at det i praksis er bankene som eier eksempelvis hele flåten av forsyningsskip til oljeselskapene. Han mener bankene burde drive gjennom en sammenslåing i bransjen.
Milliardær og oljeservice-gründer Kristian Siem. (Foto: Aleksander Nordahl) Mer…
– Bankene synes ikke å være i stand til å ta de nødvendige beslutninger eller proaktivt fremarbeide løsninger med eller uten eierne. Bankfunksjonærer fokuserer på ett lån av gangen ut ifra det kortsiktige bildet, skrev Siem i et leserinnlegg i DN i begynnelsen av mars.
Når oljeselskapene må gjøre drastiske kostnadskutt går dette igjen utover selskapene som leverer varer, tjenester, boreutstyr og fartøyer til oljeselskapene, som riggselskaper og såkalte forsyningsskip, offshore service veksels (OSV), der Norge er spesielt store.
Flere norske næringslivsledere har store verdier i disse bransjene, som John Fredriksen, Kristian Siem, Kjell Inge Røkke og Tor Olav Trøim.

Ellen Stenseth (til venstre) leder Nordeas kredittorganisasjon i Norge. Det betyr at hun er involvert i de siste beslutningene på hvem som får lån og er diskusjonspartner på håndteringen av hele Nordeas bedriftsportefølje i Norge. Knut Røssevold er nestkommanderende i den avdelingen. (Foto: Mikaela Berg) Mer…
– Pleier ikke å ta en rolle
Ellen Stenseth leder Nordeas kredittorganisasjon i Norge. Det betyr at hun er involvert i de siste beslutningene på hvem som får lån og er diskusjonspartner på håndteringen av hele Nordeas bedriftsportefølje i Norge.
Knut Røssevold er nestkommanderende i den avdelingen. Stenseth og Røssevold avviser at Nordea tar den type grep Siem og Daul etterspør.
– I utgangspunktet tenker jeg at vi som bank skal være forsiktige med å ta tak i det. Det går utover vår rolle som bank og långiver. Vi har én til én dialog med kundene våre og pleier ikke å ta en rolle i en sånn situasjon, sier Stenseth.
Hun forteller at banken selvfølgelig gjør vurderinger av bransjer før det gir lån til enkeltselskaper, vurderer bankens risiko knyttet til en bransje og har løpende dialog med kundene om hvordan ulike bransjer utvikler seg og erfaringsutveksling rundt dette, men at det ikke bidrar til bransje-konsolideringer eller sammenslåinger mellom selskaper.
– Nei, vi er ikke noen drivere i noe sånt, istemmer Røssevold.
– Er det ikke rasjonelt for kreditorer å få ryddet opp i bransjer med store utfordringer?
– Vi kan ikke det. Vi har kunderelasjoner én til én, sier Røssevold.
– Hvem andre skal gjøre det hvis ikke dere gjør det?
– Bransjen selv og selskapene. Og det er det du ser i en del konsolideringer, at bransjen selv gjør det. Aktørene snakker med hverandre. Det kan også komme aktører utenfra bransjen for å tenke konsolidering og kjøpe opp og slå sammen, sånt eksisterer, sier Røssevold.
– Vi sitter ikke og gjør en vurdering av hvilke selskaper i en bransje som skal overleve. Vi ser på sunne og gode selskaper og ser på å lage robuste løsninger for alle selskaper. Så vi driver ikke en slags regulering og sier hvilke skal overleve og hvilke skal ikke overleve. Det er ikke vår jobb, sier Tore Medhus, konserndirektør i Rogalands-banken Sparebank 1 SR-Bank. (Foto: Tommy Ellingsen) Mer…
– Vi driver ikke en slags regulering
Tore Medhus er konserndirektør og ansvarlig for bedriftsmarkedet i Rogalands-banken Sparebank 1 SR-Bank. Også han avviser Siems og Dauls utspill.
– Vi sitter ikke og gjør en vurdering av hvilke selskaper i en bransje som skal overleve. Vi ser på sunne og gode selskaper og ser på å lage robuste løsninger for alle selskaper. Så vi driver ikke en slags regulering og sier hvilke skal overleve og hvilke skal ikke overleve. Det er ikke vår jobb. Vi må sørge for å stille krav til det enkelte selskap og så er det forutsetningene i markedet som gjør om de lykkes eller ikke, sier Medhus.
– Vi sitter ikke med en liste og sier at nå er det for mange i en bransje og vi vil ha ut de. Det er ikke vår oppgave, legger han til.
– Utvikler seg negativt litt gradvis
Medhus har mye erfaring med bransjer i motvind. Han er også ansvarlig for bankens avdeling for såkalte spesialengasjementer, det betyr selskaper som er nært brudd med lånebetingelsene eller av andre finansielle grunner trenger spesiell oppfølging fra banken for å overleve.

– Vanligvis er syklusen sånn at vi tar inn kunder vi har tro på når vi tar de inn, og så utvikler ting seg gjerne negativt litt gradvis og så vil vi da sammen med kunden komme inn i prosesser som handler om restrukturering der vi ser på alternative løsninger, sier Medhus.
Virkemidlene banken har overfor problem-kundene kan være å komme inn med mer penger, konvertere gjeld til egenkapital slik at banken får en del av oppsiden hvis selskapet kommer seg gjennom krisen, eller gi selskapet midlertidige lettelser i vilkår, avdrag eller andre lånebetingelser.
– Vi har en stor virkemiddel-katalog, helt til prinsippet å overdra hele selskaper, sier Medhus.

– Bruker det ikke for å skremme
De mest kjente kundene SR-Bank de siste 20 årene har gått inn på eiersiden hos grunnet brudd på lånebetingelser er oppdrettsgiganten Pan Fish og bolig-, bygg- og anleggs-selskapet Waldegruppen.
– Vi skremmer ikke kundene med at banken kan overta selskapet ditt, det er bare et av mange alternativ for å sikre at våre folk har tilstrekkelige virkemidler til å gjøre en best mulig jobb for banken og om mulig sikre arbeidsplasser, sier Medhus.
– De går ikke inn i en prosess med en kunde med frykt. Du må aldri gå inn i en forhandling med utgangspunkt i at du er redd eller frykter konsekvensene av det, legger han til.

Det siste banken ønsker er å eie og drifte selskaper selv, ifølge Medhus.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger– Det er viktig å ikke bidra til å lage zombie-selskaper som ikke har livets rett, sier Medhus.
– Hva gjør dere med selskapene dere vurderer som ikke livskraftige?
– Der er det strukturer i samfunnet, type konkurs eller andre virkemidler som kommer inn. Det er en del av bankens rolle og ikke minst kapitalismens natur at selskaper som ikke er levedyktige faktisk skal legges ned. Så det ser vi også, sier Medhus.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

NHO etterlyser økt innsats på hydrogen i Norge

– Her er det en tydelig melding til Norge, sier Almlid til NTB.
Han mener Europakommisjonen viser vei med den nye hydrogenstrategien som ble lagt frem onsdag. I strategien varsles det en storstilt industrisatsing de kommende årene for å gjøre EU verdensledende på fornybart hydrogen.

Nå er Almlid bekymret for at Norge skal bli fraløpt.
– Her må vi virkelig passe på at vi henger med i valsen, for hydrogen er en kjempestor eksportmulighet for Norge, der vi kan tjene gode penger og skape mange arbeidsplasser, sier Almlid til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det kreves mer innsats og større tydelighet hvis Norge skal klare å henge med, advarer han.

NHO-sjefen trekker frem den norske hydrogenstrategien som ble lagt frem av olje- og energiminister Tina Bru (H) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i forrige måned. Mens den nye EU-strategien er «et kjempeskritt i riktig retning», er den norske for lite konkret, mener Almlid, som spesielt etterlyser en tydeligere satsing på såkalt blått hydrogen.
– Målet må være at Norge skal lede an og ha minst like høye ambisjoner som EU, fastslår han.
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Europakommisjonen varsler storsatsing på hydrogen: Vil bli verdensledende

Hydrogen har vært siste mote flere ganger allerede, uten at det har tatt av.
I stedet har det forblitt en nisje. I dag utgjør hydrogen mindre enn 2 prosent av EUs samlede energiforbruk, og hydrogenet produseres i stor grad ved hjelp av naturgass eller kull. Det fører til utslipp på 70–100 millioner tonn CO2 i året.
Men nå mener Europakommisjonen at hydrogen nærmer seg et vendepunkt.
– Den nye hydrogenøkonomien kan bli en vekstmaskin, sier Europakommisjonens visepresident Frans Timmermans.
Han gjør det klart at EU nå skal ta globalt lederskap. Og hydrogen som produseres, skal bli utslippsfritt.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ser stort potensial
På en pressekonferanse onsdag la Timmermans frem en ny europeisk hydrogenstrategi.
I den viser Europakommisjonen til prognoser som tyder på at hydrogen innen 2050 kan dekke hele 24 prosent av verdens totale etterspørsel etter energi. Skjer det, kan det bli snakk om en årlig omsetning på 630 milliarder euro.
Europakommisjonen ser for seg at den nye hydrogenøkonomien kan sysselsette én million mennesker i EU direkte eller indirekte.
Hydrogen kan blant annet tas i bruk som drivstoff i tungtransport, som innsats i stålproduksjon og annen industri og til lagring av energi.
Håpet er at hydrogen skal bli en avgjørende brikke i det teknologiske puslespillet som må legges for å sikre europeisk klimanøytralitet innen 2050.

Høy kostnad
Europakommisjonen ser for seg en satsing i tre faser:
* Den første fasen går fra 2020 til 2024. I denne fasen er målet å få på plass elektrolysekapasitet på 6 gigawatt i EU. Dette skal gjøre det mulig å produsere 1 million tonn fornybart hydrogen.
* Fase 2 går fra 2025 til 2030. I denne fasen er målet 40 gigawatt kapasitet og samlet produksjon av 10 millioner tonn fornybart hydrogen i EU.
* Tredje fase går til 2050. I denne fasen skal hydrogen tas i bruk i stor skala.
Men satsingen koster.
Bare frem til 2030 kan det bli nødvendig med investeringer på mellom 320 og 458 milliarder euro, ifølge Europakommisjonens beregninger. Det tilsvarer to til tre ganger størrelsen på det norske statsbudsjettet for 2020.
Europakommisjonen gjør det samtidig klart at fornybart hydrogen ikke er konkurransedyktig på pris i dag.

Prioriterer grønt
I den nye strategien er det likevel utvetydig at det er fornybart hydrogen, såkalt grønt hydrogen, som vil bli prioritert.
Det blir dermed begrenset rom for såkalt blått hydrogen, det vil si hydrogen som er fremstilt fra naturgass, men der man fanger og lagrer det meste av CO2-en som frigjøres i produksjonen.
Hydrogen fra naturgass vil bli tålt i en overgangsfase, men etter hvert må fornybart hydrogen ta over, kommer det frem.
Disse signalene har den siste tida har skapt uro i den norske oljelobbyen.

Vil fase ut naturgass
Parallelt med hydrogenstrategien er det utarbeidet en plan for utviklingen av energisystemene i EU.
Denne planen viser at fossil naturgass gradvis vil bli erstattet.
– Der hvor elektrifisering ikke er mulig, eller simpelthen er for dyrt, trenger vi rene gasser og drivstoff som hydrogen, biodrivstoff og biogass. Og på den måten vil vi gradvis fase ut naturgass, sier EUs energikommissær Kadri Simson.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerInnen 2050 er det ifølge Europakommisjonens nye plan ventet at fossil naturgass vil utgjøre bare 20 prosent av gassen som forbrukes i EU.
Fornybare gasser vil utgjøre størstedelen av de resterende 80 prosentene.
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Kronikk: Kall en spade for en spade: Oljeskatteletten er ikke «grønn»

En gavepakke til oljeselskapene på norsk sokkel er ikke grønn politikk, slik noen forsøker å fremstille det som. Skatteletten bidrar heller til å forlenge Norges avhengighet av olje og gass.
2 minPublisert: 08.07.20 — 07.27 Oppdatert: 32 minutter siden Läs mer…