Plateanmeldelse: «From This Place» av Pat Metheny

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.
Les mer Lukk Läs mer…

Plateanmeldelse: «Miss Anthropocene» av Grimes

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.
Les mer Lukk Läs mer…

Plateanmeldelse: Cezinando griper fatt i sjelen

Cezinando er på sitt beste når det er virkelig ekspressive henvendelser i spill, men en god del av det nye albumet består også av sanger og tekster som er langt mindre engasjerende. Foto: Maria Pasenau
Plateanmeldelse: Cezinando griper fatt i sjelen

Tekst Audun Vinger

21. februar 2020

På sitt femte album går Cezinando fra skitt til kanel i samme utpust. Läs mer…

Filmanmeldelse: Dessverre mest fjols til fjells

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.
Les mer Lukk Läs mer…

Innlegg: Masteroppgave viser at mange «ja, godtar» var ugyldige

Norges nye personopplysningslov trådte i kraft for halvannet år siden. Skremt av trusselen om skyhøye bøter ba mange bedrifter straks sine kunder – via en epost – om fornyet tillatelse til å bruke lagrede personopplysninger om mottagerne. Som for eksempel å få lov til å sende dem kundebrev også i fremtiden.
Nå viser stikkprøver som er innhentet gjennom en mastergradsoppgave ved NTNU, at en rekke av disse epostene hadde mangler. Derfor kan mange innhentede svar være ugyldige samtykker.
Konsekvensen kan i slike tilfeller bli at bedriftene må slette personopplysningene og deretter innhente nytt samtykke fra kundene.
Loven åpner også for at «synderne» kan bli ilagt straffegebyr.
Riktignok finnes ingen standard for hvilke elementer en samtykkeforespørsel må inneholde. Men loven stiller like fullt klare krav til hva som forlanges av en slik forespørsel.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Naturlig nok må kundene få vite hva de samtykker til. Gjennom det nevnte mastergradsarbeidet ble det imidlertid funnet eposter som ikke inneholdt nok informasjon til å sikre kundene slik viten.

Ved henvendelser om fornyet tillatelse til bruk av persondata, skal kunden også kunne trekke samtykket sitt tilbake like enkelt som det ble gitt. Men flere av epostene i det innsamlede materialet ga ikke mottagerne slike muligheter.
I materialet inngår også tilfeller der samtykker ble knyttet opp mot rabatter i virksomhetens nettbutikk eller deltagelser i trekninger av produkter til stor verdi.
Loven er klar på at personopplysninger som samles inn på grunnlag av ugyldige samtykker, må slettes. Datatilsynet kan komme til å se på samtykker som allerede er innhentet, enten ved å velge å gjøre et innsyn eller ved at noen melder inn et avvik.

Personopplysningsloven ble til for å gi oss borgere kontroll over egne personopplysninger – pluss mulighet til å treffe valg på bakgrunn av god og tilstrekkelig informasjon. Med dette som bakteppe ble en veiledning utarbeidet i det nevnte mastergradsarbeidet, for å vise hva en samtykkeforespørsel bør inneholde.
Punktene på listen favner bredt. Her anbefales alt fra «informativt emnefelt» via «tydelig knapp for å gi samtykke» og «tydelig knapp for å ikke gi samtykke, plassert ved siden av» – til innføring av et eget avsnitt med overskriften «følgende opplysninger behandles av oss.»
Forslagene ble testet ut på ulike brukere gjennom flere runder. Basert på tilbakemeldinger herfra, ble en «ideal-epost» for innhenting av samtykker laget. Denne ble deretter utsendt til et panel av forsøkspersoner.
Gjennom påfølgende intervjuer ga brukerne samstemt et uttrykk for at eposten hadde gitt dem tilstrekkelig med informasjon til at de visste hva de hadde samtykket til.

Svarene gir oss grunn til å tro at avsnittet med «Følgende opplysninger behandles av oss: …» er spesielt viktig.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerNorge vil neppe oppleve at samtykkeforespørsler gir en ny e-poststorm som den vi fikk i 2018.
Men funnene fra mastergradsoppgaven viser at norske virksomheter trenger mer kompetanse i hva som kreves for å innhente et gyldig samtykke.
EUs personvernforordning (GDPR), som også gjelder i Norge, ble til for å styrke personvernet i vår digitale tidsalder. Da er det viktig at bedrifter og institusjoner sender sine kunder og brukere kontrakter og samtykkeforespørsler som faktisk gir den enkelte kontroll over egne personopplysninger. Derfor er det å håpe at skrekken for bøter ikke resulterer i nye hastverksfremstøt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Stormzy: – Jeg er politisk analytiker på min egen måte

Stormzy: – Jeg er politisk analytiker på min egen måte

Tekst Emil L. Mohr Øyvind Holen
20. februar 2020London

Når Stormzy rapper, lytter Storbritannia. Grime-generasjonens største stjerne er klar for Norge – to ganger.

Stormzy-fulle høyder. Michael Ebenazer Kwadjo Omari Owuo jr., bedre kjent som Stormzy, har gjort den erkelondonske urbansjangeren grime til allemannseie. Foto: Mark Mattock

Del denne saken
Social share

DETTE ER SAKEN: Läs mer…

Boken hans kan stoppe kjeften på selv den mest innvandringsfiendtlige

Suketu Mehta skriver om flyktninger som er fanget i limbo på flere steder i verden. Disse sitter fast i Serbia, etter at Ungarn stengte grenseovergangen 6. februar. Foto: Istvan Huszti/AFP/NTB Scanpix

Boken hans kan stoppe kjeften på selv den mest innvandringsfiendtlige

Tekst Ellen Sofie Lauritzen

20. februar 2020

Suketu Mehta er overbevisende når han skriver hvorfor vestlige land bør ta imot flere innvandrere.

Del denne saken
Social share

DETTE ER SAKEN: Läs mer…

TV 2-serie gir strømmerekord for Sumo

– Vi er utrolig glad for at vi har en så stor suksess med «Heksejakt». Det er TV 2 sumos største suksess frem til nå, og det er ekstra gøy når norske produsenter klarer det, sier programredaktør Kathrine Haldrosen til DN.
Den siste episoden av Siv Rajendram Eliassen og Anna Bache-Wiigs «Heksejakt», produsert av Miso Film Norge, ble torsdag lagt ut på TV 2 Sumo.
Serien handler blant annet om økonomisjef Ida Waage (Ingrid Bolsø Berdal) i det fiktive advokatfirmaet Biermann og Gude, som varsler om en mistenkelig faktura, samt gravejournalisten Aida Salim fra Dagens Næringsliv. Serien har fått oppmerksomhet blant annet for sine likhetstrekk til den såkalte Tønne-saken.
Serien har også tiltrukket seg mange seere, og i snitt har 532.000 sett serien samlet på TV 2 og strømmetjenesten TV 2 Sumo. Av disse har 193.000 valgt å se den på nett, noe som er rekord for strømmetjenesten.
Forrige gang rekorden ble slått var da realityserien «Funkyfam», om treningsprofilen Jørgine Massa Vasstrand og familien, nådde et snitt på 185.000 seere.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg synes det er fascinerende at det er bredden i TV 2 og på sumo som treffer. Det gir oss store muligheter til å prøve forskjellige ting. Det betyr samtidig at vi må ha ulike ting i loopen hele tiden, og at vi kommer kommer til å treffe noen ganger, og ikke treffe andre ganger. Jeg synes likevel ikke det er vanskelig med bredden, for en god historie er en god historie. Jeg elsker at vi har den bredden, sier Haldorsen.
Reaksjoner på jusstudiet
DN har tidligere skrevet at serien har ført til reaksjoner blant jusstudenter mot advokatfirmaet Bahr, som i sin tid sto sentralt i Tønne-saken. Reaksjonene har stort sett kommet på det anonyme forumstjenesten Jodel, i kanalen «jusen» som er laget for og av studenter ved rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo og snaut 3000 følgere.
Serieskaperne Siv Rajendram Eliassen og Anna Bache Wiig har ikke lagt skjul på at inspirasjonen til seriens plott kommer fra varsler og tidligere Bahr-direktør Kari Breirems historie om sine opplevelser med Bahr-ledelsen. Breirem varslet om en mistenkelig faktura i 2003, i den såkalte Tønne-saken, og mistet etter hvert jobben.
Bahr mener saken avviker sterkt
Bahr på sin side mener det ikke er grunnlag for sammenligning mellom serien og Tønne-saken.
– I den grad serien er inspirert av Kari Breirems bok, så avviker den sterkt fra den virkelighet Bahr kjenner, skriver direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bahr, Knut T. Traaseth.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Kolonial.no-sjef Karl Alveng Munthe-Kaas klager Finansavisen-redaktør Trygve Hegnar inn for PFU: «Ufin hersketeknikk»

– Bruddet på god presseskikk i dette tilfellet er åpenbart, sier administrerende direktør i Kolonial.no Karl Alveng Munthe-Kaas.
19. oktober i fjor publiserte Finansavisen en lederartikkel signert ansvarlig redaktør Trygve Hegnar under tittelen «Butikker og konkurranse». Lederen gjaldt konkurransesituasjonen i dagligvarehandelen, og Hegnar kritiserte blant annet at (daværende) næringsminister hadde opprettet et ekspertutvalg for å se på innkjøpspriser i bransjer.
– Dette er en sak jeg og Trygve Hegnar er svært uenige i, derfor sendte jeg inn et debattinnlegg til Finansavisen, som ble publisert påfølgende fredag 25. oktober, sier Karl Alveng Munthe-Kaas.
Debattinnlegget var signert administrerende direktør i Kolonial.no, hadde tittelen «Hegnars angrep på konkurranseloven», og var et svar til Hegnars lederartikkel.
Men like under debattinnlegget hadde Finansavisen hektet på en redaksjonell «hale», og det er denne som er årsaken til at saken nå er blitt PFU-mat.
Artikkelen fortsetter under annonsen

I halen sto det: «Svar: Innsenderen bør kanskje opplyse om at han snakker for sin syke mor, Kolonial.no, som går dårlig. Derfor ønsker/krever han bedre/lavere innkjøpspriser. Red.»
– Forsøk på å svekke vår troverdighet
– Det var denne halen jeg reagerte kraftig på. For meg virker det som et klassisk forsøk på hersketeknikk. Ufin hersketeknikk. Det var åpenbart i brevet mitt hvem jeg var og hvilket selskap jeg snakket på vegne av, og av innholdet fremgikk også Kolonial.no’s posisjon i den pågående diskusjonen. Den redaksjonelle halen tjente derfor ingen annen hensikt enn å polemisere mot innholdet i vårt innlegg og svekke avsenderens troverdighet, sier Karl Alveng Munthe-Kaas.
Han mener Finansavisens brudd på god presseskikk er spesielt grovt fordi deler av kritikken han fremførte, rettet seg mot avisens/redaktørens uttrykte meninger.
«Brukt i et spill»
Finansavisen-redaktør Trygve Hegnar sier at han ikke ønsker å kommentere PFU-klagen.
I et kort tilsvar til PFU skrev imidlertid Finansavisen dette: – Vi ser ingen grunn til å besvare klagen på vanlige premisser. PFU er her brukt i et spill fra klagerens side. Vi ble meddelt fra klageren at det ikke ville bli noen klage hvis vi enten beklaget eller hadde en samtale med Munthe-Kaas. Vi ønsket ikke å beklage og vi så heller ingen grunn til å møte Munthe-Kaas da saken, etter vår oppfatning, var godt nok belyst. «Straffen» ble da PFU-klagen, heter det i tilsvaret.
Finansavisen-redaktør Trygve Hegnar ønsker ikke å kommentere PFU-klagen mot avisen. (Foto: Gunnar Blöndal) Mer…
– Dette er absolutt ikke noe spill fra vår side, understreker Karl Alveng Munthe-Kaas.
– Ja, jeg tok kontakt med debattredaktøren i Finansavisen, siden jeg kjente ham litt fra før, for å søke en minnelig løsning. Hadde vi fått en beklagelse fra avisen, ville vi lagt ballen død og blitt ferdige med saken. Det stemmer også at jeg foreslo en samtale med Trygve Hegnar for å gi ham en bedre forståelse av vårt syn på saken. Men han var ikke åpen for hverken en beklagelse eller en samtale. Da valgte vi å ta saken til PFU, forklarer Munthe-Kaas.
Saken blir behandlet i PFU 26. februar.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

– God smak kan være dårlig smak

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.
Les mer Lukk Läs mer…