Danske Banks estiske filial knyttes til hvitvasking for østeuropeiske kriminelle og internasjonale terrorister

Hvitvaskingshovedmannen Altaf Khanani vekslet gjennom et av sine sentrale selskaper store og mistenkelige summer mot kontoer i Danske Banks skandaliserte filial i Estland, skriver den danske avisen Berlingske Tidende søndag kveld.
Også Danmarks Radio har tilgang til papirene, og har omtalt saken.
Saken er en del av de såkalte Fincen Files, lekkede dokumenter fra den amerikanske finanstilsynsmyndigheten Fincen.

Satsingen ledes av den internasjonale journalistorganisasjonen ICIJ og den amerikanske nettavisen Buzzfeed. Mer enn 400 journalister i 88 land skal være i gang med å publisere nyheter basert på lekkasjene.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Handlet med Dubai-selskap
Ifølge amerikanske myndigheter har pakistaneren Khanani hvitvasket penger for organiserte kriminelle, narkotikasmuglere og terrororganisasjoner over hele verden. Han har sittet fengslet siden 2015 i USA, etter å ha samarbeidet med myndighetene og inngått en såkalt plea bargain-avtale. I en slik avtale blir partene enige om skyld- og straffespørsmålet, som deretter sanksjoneres av en dommer.
De ferske dokumentene viser, ifølge Berlingske, blant annet at en kunde av Danske Banks filial, som ifølge avisen har skjulte eiere og en stråmannsdirektør, utvekslet millionsummer med det Dubai-registrerte selskapet Mazaka General Trading, som amerikanske myndigheter har knyttet til Khanani.

Khanani er nylig løslatt fra fengsel. Hans advokat avviser overfor Berlingskes samarbeidspartner Süddeutsche Zeitung å svare på spørsmål:
– Khanani har erkjent seg skyldig og sonet en lang straff.
Ifølge advokaten lever Khanani i fattigdom og hindret av amerikanske sanksjoner – og står dermed uten mulighet til å tjene penger.

Fincen Files

Fincen Files er et internasjonalt journalistisk prosjekt hvor mer enn 400 journalister fra 88 land deltar.
Prosjektet beskrives av deltagerne som resultatet av omfattende internasjonale undersøkelser knyttet til hvitvasking av penger og økonomisk kriminalitet.
Kilden til prosjektet er rapporter om mistenkelige transaksjoner, såkalte SAR-rapporter, som banker og andre rapporteringspliktige aktører har sendt til den amerikanske finanstilsynsmyndigheten Fincen.
Prosjektet ledes av amerikanske Buzzfeed News og journalistorganisasjonen ICIJ.

De ferske papirene viser dermed mer om hvem som handlet via Danske Banks estiske filial, der det mistenkes at inntil 2000 milliarder kroner kan være hvitvasket over åtte år.
Ifølge DR knytter Fincen-papirene også kontoer i Danske Bank i Estland til russeren Igor Marakin, som i sin tur ifølge amerikanske myndigheter er knyttet til den russiske mafiaorganisasjonen Brother’s Circle, og involvert i narkotikahandel og gjengskyting.
– Nei, nei, nei. Jeg vet ikke hvor dere har dette fra. Jeg vet ikke hva det dreier seg om, og jeg har ikke lyst til å svare, sier Marakin til DR.
En annen av kundene skal være våpenhandleren Lurii Lunov, viser de amerikanske papirene, ifølge DR. Hverken Lunov eller hans advokat har besvart DRs spørsmål.
Eksperter Berlingske og DR har snakket med poengterer at de nye papirene viser mer om hvem kundene for den estiske filialen var, og at dette var kriminelle med intensjon om å begå kriminalitet.
– Vi får et meget tydelig eksempel på hva som skjer når disse kriminelle nettverkene fungerer uten motstand fra banken, sier professor Eleni Tsingou ved København Business School til DR.
Danske Økokrim har ingen kommentar:
– Det er snakk om en bred etterforskning. Det dreier seg om transaksjoner som kan være ledd i kriminell hvitvasking for et større milliardbeløp med utgangspunkt i Danske Banks estiske filial. Da etterforskningen fortsatt er i gang, kan SØIK ikke uttale seg om detaljer i etterforskningen, skriver danske økokrim-myndigheter SØIK i en kommentar til Berlingske.
Inntil 2000 mrd. hvitvasket
Hvitvaskingsskandalen i Danske Bank ble avslørt i september 2018. Nordmannen Thomas Borgen, som i over 20 år har hatt flere sentrale roller i en av Nordens største banker, trakk seg da frivillig samtidig med at bankens interne granskningsrapport ble lagt frem.
Til DN tok han den gangen selvkritikk.
– Når burde du gjort noe annerledes? Er det noe du angrer på?
– Å ja. Det er klart. Sett i etterpåklokskapens lys er det spesielt tre ting jeg skulle gjort forskjellig, sier Borgen:
– Jeg var ansvarlig for all internasjonal virksomhet fra 2009 til 2012. Jeg har nå sett at jeg skulle brukt mer tid i Baltikum. Det brukte jeg ikke noe tid på fordi det var veldig lite virksomhet sammenlignet med det andre vi hadde. Det andre jeg skulle gjort er å være tettere på selve nedstengningen, og det tredje jeg skulle gjort er å iverksette en dyptgående undersøkelse.
Thomas Borgen ønsker ikke å kommentere saken.
10.000 utenlandske kunder
I sentrum for skandalen står en egen avdeling i den estiske Danske Bank-filialen. Her har om lag 10.000 russere og andre utlendinger hatt sine kontoer, hvor de blant annet har fått pengeoverføringer og handlet valuta, obligasjoner og aksjer. Denne avdelingen står for mesteparten av overskuddet i Estland.
Ifølge granskerne har beløp tilsvarende mer enn 1900 milliarder norske kroner strømmet inn på disse kundenes kontoer i perioden fra 2007 til 2015. Flere enn 6.000 kundeforhold er gransket, og de fleste betegnes som «mistenkelige».
Hvitvaskingsskandalen i Danske Bank er den klart største som noensinne har rammet en nordisk eller europeisk bank. Etter at det ble kjent at bankens estiske filial ble brukt til å sluse flere milliarder kroner til Russland og andre østblokkland, har banken stått i sentrum for både estiske, amerikanske og andre lands etterforskninger.
I Estland har påtalemyndigheter siden desember 2018 etterforsket to mulige saker i forbindelse med skandalen, som skal dreie seg om kriminelle handlinger i Georgia og Aserbajdsjan. Ifølge Berlingske, som avslørte skandalen, har pengestrømmen i de to tilfellene, som i 2018 dreide seg om omtrent 2,2 mrd. danske kroner, nå blitt hevet til hele 13 mrd. kroner.

Thomas Borgen

Alder: 56
Stilling: Gikk av som konsernsjef i Danske Bank 1. oktober 2018.
Bakgrunn: Var administrerende direktør i Fokus Bank i ni år. Han rykket opp til eieren Danske Banks hovedkontor i København i 2009 og var da øverste ansvarlig for den baltiske virksomheten til juni 2012, da han ble konserndirektør for Corporates & Institutions (C&I). Våren 2013 ble han på kort varsel konsernsjef, da forgjengeren Eivind Kolding ble avsatt av styret, og han ble offisielt tilsatt som konsernsjef i september 2013. Siden våren 2017 har det stormet rundt Borgen, etter at det er blitt kjent at bankens estiske filial står i sentrum for en av Europas aller største hvitvaskingssaker. Borgen trakk seg som toppsjef i september og gikk av 1. oktober etter stort press.
Aktuell: Er siktet av dansk Økokrim i pågående etterforskning.

Samtidig bekreftet estiske påtalemyndigheter overfor den danske avisen at politiet i Estland ikke lenger ser på to, men ti kriminalsaker.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger– Vi fortsetter selvfølgelig med å samarbeide med alle relevante myndigheter, og stiller oss selv, samt kunnskapen vi har, til rådighet for etterforskerne. Som vi tidligere har sagt skulle vi aldri ha hatt den nå lukkede porteføljen av non-resident-kunder i Estland, har Danske Bank tidligere skrevet i svar i saken.
Danske Bank kan regne med en avklaring om bøter i USA i løpet av året, ifølge Bloomberg.
Banken har innrømmet at en stor del av pengene som fløt gjennom den estiske filialen fra 2007 til 2015 er mistenkelige. Fordi banken er involvert i valutatransaksjoner i dollar, er saken automatisk omfattet av amerikansk lovgivning, og her er bøtene for hvitvasking spesielt høye.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Økokrim: – Kjenner ikke til hva som ligger i de varslede lekkasjene

Økokrim har foreløpig ingen informasjon om gigantlekkasjen om 2000 milliarder dollar med transaksjoner. Enheten for finansiell etterretning håndterer rapportene om mistenkelige pengetransaksjoner som står sentralt i Fincen-lekkasjene.
1 minPublisert: 20.09.20 — 19.00 Oppdatert: en time siden Läs mer…

Hun lekket Fincens hemmelige rapporter – men ble avslørt av mobilsporene

Natalie Edwards (42) stjal 24.000 hemmelige dokumenter fra Fincen – og lekket dem til en journalist i Buzzfeed. Så ble hun avslørt av myndighetene, som skaffet seg full oversikt over hennes eposter, tekstmeldinger og telefoner.

2 minPublisert: 20.09.20 — 18.58 Oppdatert: 31 minutter siden

En seniorrådgiver ved det amerikanske Finansdepartementets Fincen-avdeling, Natalie Edwards, ble i 2018 arrestert for å ha lekket et større antall rapporter om mistenkelige pengetransaksjoner fra Fincens arkiver til Buzzfeed. Her er hun på vei ut av et rettslokale i New York i januar 2019. (Foto: Frank Franklin II/AP/NTB) Mer… Läs mer…

Wilh. Wilhelmsen-aksjen: «Handles til 50 prosent rabatt»

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Skipsreder Knut Utstein Kloster er død

Utstein Kloster beskrives som en visjonær og en legende innenfor cruisefarten etter å ha bygget opp Kloster Cruise og senere grunnlagt Norwegian Cruise Line (NCL) i 1966 sammen med Ted Arison.
Kloster vokste opp i Oslo, og han var utdannet skipsingeniør med utdannelse fra Massachusetts Insitute of Technology (MIT).
Skipsreder Knut Utstein Kloster senior, med Knut Utstein Kloster junior i samtale med Trygve Hegnar i 1985. (Foto: Thoralf Olsen) Mer…
Og en forkjærlighet for cruise har gått i generasjoner i Kloster-familien siden. Sønnen Knut Kloster bygget «The World», som ble verdens første cruiseskip med leiligheter om bord. Det ble bygget på det norske verftet Fosen Mekaniske, i Indre Fosen.
– Vi er en tett familie som har det utrolig hyggelig og morsomt enten vi sitter rundt middagsbordet eller går turer. Vi snakker mye om cruise, sa den andre sønnen Per Kloster til Aftenposten i 2011.
Moderne cruisenæringens far
Kloster omtales som skipsrederen som gjorde tradisjonelt tank- og tramprederi om til det vi i dag anser som moderne cruisefart.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv er han født inn i en skipsrederfamilie.
– Det begynte med Sunward, som vi bygget for å gå mellom Gibraltar, England og Spania med biler og passasjerer. Så stengte Franco grensen mellom Gibraltar og Spania. Dermed måtte vi finne på noe annet som hadde med skip å gjøre. Da kom dette med Miami inn, som var begynnelsen på alt sammen, sa Kloster til DN Magasinet i vår.

Deretter gikk det slag i slag, og allerede i 1970 hadde Norwegian Cruise Line fire skip i karibisk cruisefart.
Så kom genistreken som virkelig satte Kloster-familien på kartet: I 1979 kjøpte han et fransk skip og bygget det om til verdens største cruiseskip. Navnet ble S/S Norway.

Så 100 milliarder fordufte
Fra og med 90-tallet falt imidlertid Kloster-familien mer og mer i bakgrunnen i Norwegian Cruise Line, og i dag har selskapet malaysiske hovedeiere.
– Det er ikke noe hyggelig for cruiserederiene det som skjer nå, sa Kloster til DN i april i år, om å se Norwegian Cruise Line bli herjet av koronakrisen.
Da hadde 100 milliarder kroner forduftet i rederiet.
Kloster fortalte da tenkte mye på Arne Wilhelmsen, skipsrederen og cruisemogulen som døde tidligere i år.
Knut Utstein Kloster med hunden Gaio i april i år. (Foto: Elin Høyland) Mer…
– Vi har venner gjennom et langt liv og konkurrenter. Han representerte Royal Caribbean og jeg Norwegian Cruise Line, sa Kloster. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Herbjørn og Alexander Hansson med overskudd på 159 millioner kroner i fjor

I september 2019 ble High Seas, investeringsselskapet til Herbjørn Hansson (71) og hans sønn Alexander Hansson (37), meldt oppløst. Lille julaften i fjor kom imidlertid meldingen fra Brønnøysundregistrene om at de ombestemte seg.
De tre store aksjepostene i selskapet hadde nemlig skutt til himmels, noe som er tydelig i regnskapstallene for fjoråret: Hansson og sønn drar inn et overskudd på 159 millioner kroner.
Egenkapitalen er dermed også veldig styrket, fra fem millioner kroner i 2018 og til 164 millioner kroner året etter.
Det var Finansavisen som omtalte saken først.
Det har ikke lyktes DN å få en kommentar fra Hansson.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dumpet Photocure-aksjen
Verdiene i selskapet består i all hovedsak av tre aksjeposter, der to er børsnoterte i New York: Nordic American Tankers (Nat) og Hermitage Offshore Services. Den siste er det farmasiselskapet Photocure børsnotert her hjemme, som broren til Hansson var med å starte.
Photocure gikk som en kule på tampen av fjoråret, noe som dro inn gode verdier for far og sønn. I mars derimot dumpet de to aksjer for 60 millioner kroner, etter at aksjen ble halvert i verdi.
High Seas var i mange år største aksjonær, med ti prosent andel i selskapet.

Bedre tider for tank
Tankrederivirksomheten har imidlertid vært lønnsom siden fjoråret, og godt inn i 2020 på tross av koronautbruddet. I april i år ga fulle oljelagre «full tankfest» for Hansson.
Aksjeverdien har falt de tre siste måneden, men verdien er opp 90 prosent sammenlignet med september i fjor. Den omsettes for 3,85 dollar stykket.

Rederiet hans har totalt 23 suezmax-skip som kan laste en million fat med olje hver.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Norsk teknologiselskap med toppinvestorer på laget signerer kontrakt med legemiddelgigant

Det norske teknologiselskapet Kezzler har de siste årene hatt en betydelig vekst. På eiersiden sitter en rekke av Norges fremste «family offices»: Watrium as, kontrollert av kontrollert av Anders C.G. Wilhelmsen og hans fire barn, Fekene-familiens Pinnacle og Erik Langakers Vestland Invest.
Kezzler as endte fjoråret med en omsetningsvekst på 48 prosent der det omsatte for cirka 28 millioner kroner i 2019 på konsernnivå En betydelig del av omsetningen kom fra årlige løpende inntekter. Selskapets verdi ble sist satt til 400 millioner kroner.
Nå har selskapet signert en avtale med den tyske kjemi- og legemiddelgiganten Bayer for sin kodemarkeringsteknologi.
– Vi er veldig fornøyd med avtalen, sier daglig leder Christine C. Akselsen.
– Dette er en viktig bekreftelse på at ikke bare har løsningene våre stor verdi for kundene, men de velges også av noen av de største selskapene i verden, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kontrakten går ut på at Kezzler skal bidra til verifisering av frø som brukes i landbruk for å beskytte bønder mot forfalskede frø.
Begynte i 2002
Historien om Kezzler fikk ifølge selskapet sin start da grunnlegger Magnar Løken i 2002 fikk en idé etter å ha lest om et fly som styrtet utenfor Danmark i 1989, der alle livene om bord gikk tapt. Styrten skyldtes forfalskede bolter som kun tålte 60 prosent av hva den originale bolten tålte.
I 2002 startet Løken Kezzler, med ideen om å plassere en unik kode på hvert enkelt produkt, slik at det ble mulig å spore det tilbake til opprinnelsen og dermed bevise ektheten.

I løpet av de neste 18 årene har bransjen blitt en global industri.
– Vi har vært et lite selskap som ble til Formel 1, et lite selskap som ble til en foretrukket leverandør i et stort marked. Det har vi klart, og kontrakten med Bayer sementerer vårt omdømme, sier Erik Langaker, som sitter som styreleder i Kezzler.
Investoren har tjent seg en formue på sin portefølje i Vestland Invest, der han som regel går inn i selskapene som styreleder og arbeider med å bygge langsiktig verdi.

Langsiktighet trengs også i Kezzler: Selskapet har de siste fem årene brent nesten 200 millioner kroner på vekst. I 2019 endte underskuddet på snaut 32 millioner kroner. Tallene inkluderer ikke selskapets datterselskap i utlandet, ettersom disse ikke rapporteres i det norske regnskapet.
– Når andre selskaper ser at Bayer tilbyr produkter med løsninger for sporing og autentisering vil de ønske å kunne tilby det samme.
Investor Erik Langaker i Vestland Invest. (Foto: Per Thrana) Mer…
Selskapets inntekter kommer fra en lisensavgift som lar kunden få tilgang på kodeproduktene, en implementeringskostnad, samt en volumkomponent der det får betalt for hvor mange koder som kundene har tilgang til.

Kezzler

Utvikler et «track-and-trace» kodeprodukt som lar selskaper markere varene sine med en kode som verifiserer hva som er inne i varen, hvor den har vært og hvem som selger den.
Wilhelmsen-familiens investeringsselskap Watrium og det svenske konsernet Billerud Kornæs, som er på Forbes Sustainable 100 indeks, eier omtrent ti prosent av aksjene hver.
Vestland Invest eier seks prosent.
Selskapet har også blant andre Fekene-familien på eiersiden.
Kezzler produserer såkalte serialiseringstjenester, som er en kodeløsning for sporing og verifisering av varer.
Selskapet har signert flere større kontrakter der Bayer er den siste som er offentliggjort.

– Vi har allerede levert sporingsløsninger til Bayer, som de har vært veldig fornøyde med. Så nå skal det skaleres opp, og en vanlig kundeavtale for oss vil mellom fem- og tidoble seg i størrelse fremover, sier Langaker.
Vurderer børsnotering
Langaker trekker frem at kontraktene selskapet inngår, som fornyes fortløpende, kan gi løpende inntekter på mer enn ti millioner kroner i året. Han presiserer at Bayer-kontrakten har et enda større potensial.
– Vi har inntekter fra dag én, og avtaler som dette vil etter få år kunne generere en konstant kontantstrøm i området ti millioner i året, sier investoren.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger– Det er klart at på kort sikt gjør Covid-19 det vanskelig å estimere, men når vi får en ny, stor kontrakt tar det gjerne rundt 18–24 måneder før den begynner å gi stabile inntekter på mer enn 10 millioner i året. Så bør vi kanskje klare det tredobbelte av det på en så stor kunde som Bayer på sikt.
Langaker sier interessen rundt selskapet er stor, og at det dermed er naturlig å vurdere børsnotering.
– Vi har sett fremveksten av Merkur Market, og har med bakgrunn i dette hatt dialog om en mulig notering. Det er naturlig at vi gjennomfører en spredningsemisjon enten i forkant av eller i forbindelse med en eventuell notering. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

På to år har Helge Lund tjent 36 millioner – er god for over 130 millioner kroner

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Tar avgått operativ direktør i forsvar: – Bent Martini har våre folk svært god erfaring med

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Tek-fall på Wall Street etter turbulent uke: – Likhetene med it-boblen er få

Fredag avsluttes en turbulent handelsuke på Wall Street med et nytt fall for de store tek-aksjene.
Slik ser det ut ved stengetid fredag kveld norsk tid:
Industriindeksen Dow Jones falt 0,88 prosent.
Teknologiindeksen Nasdaq falt 1,07 prosent.
Samleindeksen S&P 500 falt 1,12 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter et enormt rally på Wall Street siden det innledende koronasjokket i mars, spesielt for teknologiaksjene, har starten på høsten vært langt mer turbulent. Teknologitunge Nasdaq har steget ved stengetid ved kun fire anledninger siden starten av september, etter å ha steget over 70 prosent siden slutten av mars.

Ifølge CNBC er det tredje uke på rad med nedgang for teknologiindeksen.
S&P 500 traff fredag et bunnpunkt så langt denne måneden, etter toppnoteringen i starten av september.
Apple ned 20 prosent siden toppnotering
– Det er fortsatt relativt store bevegelser opp og ned. It-aksjer er høyt priset, men likhetene med it-boblen er få og vi har fortsatt tro på sektoren, skriver Nordea Markets-analytikerne Eric Bruce og Joachim Bernhardsen i en rapport fredag.
Apple har vært blant de teknologigigantene som har falt mest de siste ukene. Etter toppnoteringen 2. september har aksjen falt rundt 20 prosent, og endte fredagen ned over tre prosent.
Microsoft, Amazon og Facebook falt også markert fredag. Oracle har som kjent blitt valgt ut av kinesiske Bytedance til å ta over den amerikanske driften av den populære videoappen TikTok. Det pågår nå en kamp mot tiden for å få avtalen godkjent av amerikanske myndigheter, og USAs president Donald Trump uttalte på en pressekonferanse fredag at han tror det kan skje «veldig raskt». Oracle-aksjen falt 0,7 prosent ved stengetid fredag.
«Langt mer spekulativ»
I rapporten skriver Bernhardsen og Bruce at minikorreksjonen i tek-aksjer har økt spekulasjonene om at vi på ny står midt i en it-boble, 20 år etter den forrige.
De ser imidlertid vesentlige forskjeller fra da og nå, og mener det er faktorer som tilsier at vi ikke får en ny, tilsvarende sprekk.
For det første viser analytikerne til at oppgangen i tek-aksjer på den brede S&P 500-indeksen har doblet seg siden nyttår, mens S&P 500-indeksen i sum «kun» har steget 35 prosent.
– Selv om oppgangen i it-aksjer de siste årene har vært sterk, er den langt unna det vi så i opptakten til it-boblen. I de fem årene frem til it-boblen sprakk i mars 2000 steg it-aksjene på S&P 500 med 1000 prosent. Oppgangen på slutten av nittitallet var i det store og hele langt mer spekulativt drevet enn dagens oppgang, mener Bernhardsen og Bruce.
Videre peker de på at prisingen på selskapene er høy i dag, men at det fortsatt er langt unna nivåene for 20 år siden.
Da ble mange selskaper priset til 62 ganger inntjeningen, sammenlignet med 28 ganger inntjeningen i dag, blir det påpekt.
– Samtidig har dagens it-selskaper i større grad vist at de evner å tjene penger. Flere av de store it-selskapene leverte inntjeningsvekst i andre kvartal, i klar kontrast til de fleste andre selskaper. Under it-boblen var derimot inntjeningen blant selskapene svakere, og prisingen i enda større grad basert på forventninger om inntjening i fremtiden.
Tror på edruelig vekst
Videre påpeker Bruce og Bernhardsen at en av styrkene til dagens it-selskaper er deres enorme markedsmakt, og dermed også «prisingsmakt». Selskapene har store cash-reserver, som gjør at mulighetene for oppkjøp er til stede. Samtidig støttes sektoren også opp av det analytikerne beskriver som et strukturelt skifte mot it-investeringer.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger– Veksten fremover blir riktignok ikke som den har vært. IT-selskapene, med store fremtidige inntektsstrømmer, har dratt spesielt stor nytte av rentefallet. Nå skal rentene neppe mye lavere. Vi tror på god, men mer edruelig vekst i IT-sektoren fremover. Det forsvarer vår overvekt i sektoren, skriver analytikerne i rapporten.
Samtidig er de klare på at det er nok av risikofaktorer som kan gi uro i markedene i tiden som kommer. Blant annet trekkes det forestående presidentvalget i november frem, det samme gjør også den fortsatte uenigheten om en ny krisepakke fra amerikanske myndigheter.
– En eventuell enighet før valget er neppe fult ut priset inn og blir det en avtale kan det løfte markedene, skriver analytikerne. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Politiet undersøker om enkeltpersoner kan straffes i Hurtigruten-saken

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Karsten Kallevig blir spesialrådgiver til Nicolai Tangen

Karsten Kallevig er utnevnt til spesialrådgiver, med fokus på unoterte investeringer.
Det kommer frem i en melding fra Norges Bank fredag ettermiddag.
– Jeg er glad for å få Karsten inn i en mer strategisk rolle. Han har gjennom de siste ti årene bygget opp en eiendomsorganisasjon av høy kvalitet og bringer med seg verdifull investeringserfaring som vil komme fondet til nytte fremover, sier oljefondsjef Nicolai Tangen i meldingen.
Kallevig har tidligere erfaring som investeringsdirektør for eiendom i Norges Bank Investment Management (NBIM) og daglig leder i Norges Bank Real Estate Management (NBREM).
– Jeg er veldig stolt over det vi har oppnådd det siste tiåret. Organisasjonen er nå godt posisjonert for fremtiden, og jeg ser frem til å ta en ny rolle i fondet fremover, sier Karsten Kallevig i pressemeldingen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Artikkelen fortsetter under annonsen Läs mer…

Trodde Kristin Skogen Lund hun var helt alene hjemme?

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Ny NHO-undersøkelse om næringslivet: Nå går det feil vei igjen for bedriftene

– Det vil nok ta lang tid før det blir lønnsomt å drive et lite hotell i Bergen igjen.
Lasse Steen (66), eieren av Steens Hotel med 20 rom i et 130 år gammel herskapshus ved Nygårdsparken i Bergen, kaster inn håndkleet. Hotellet er lagt ut for salg etter å ha vært eiet og drevet av familien siden 1950.
– Det er klart det er vemodig.
Fra ille til bedre til verre
Og nettopp reiseliv sammen med service og handel er bransjene som nå har fått det tøffere siden forrige medlemsundersøkelse fra NHO i august.
I den ferske medlemsundersøkelsen som ble avsluttet 17. september, øker andelen bedrifter som opplever redusert etterspørsel igjen for første gang siden april. Mens denne andelen var 46 prosent i august, er den nå økt til 50 prosent.
Andelen som har en omsetningssvikt på mer enn 50 prosent siste fire uker øker også. Og mens ni prosent av bedriftene i august sa de hadde gjennomført oppsigelser, er andelen nå 12 prosent; den høyeste siden koronapandemien slo inn i mars.
12 prosent av de 3466 bedriftene som har svart i undersøkelsen sier de frykter konkurs.

Og utsiktene fremover er heller mørke. 52 prosent av bedriftene melder om lavere ordrereserve. Igjen er reiselivet hardest rammet med en svikt på over 80 prosent sammenlignet med i fjor på denne tiden.

– Ja, det går i feil retning igjen nå, sier sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum.
– Bedringen vi så frem til august har snudd til forverring. Det er ikke helt uventet. Forrige undersøkelse ble gjennomført i august før smittetallene begynte å stige igjen. Det var en fare for at det kunne bli verre, og det ser vi nå særlig for de mest berørte næringene som reiseliv, luftfart og transport, sier han.
– Tiden er vår fiende, sier sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum. (Foto: Annika Byrde) Mer…
– Det er en økende andel bedrifter som oppgir at de har en omsetningssvikt på over 50 prosent. Og det er jo logisk når vi har fått stadig flere røde land samtidig som antallsrestriksjonene, som mange trodde ville bli lempet, er opprettholdt eller strammet inn. Alt dette peker mot at vi etter noen brukbare sommeruker går mot en vanskelig høst, sier Dørum.
– Dette viser bare at det er nær sammenheng mellom smitteutvikling, tiltak og økonomisk aktivitet.
– Tiden er vår fiende
Dørum mener det er mer problematisk at en liten andel sliter i september enn at en stør andel sa det samme i mars.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– I mars fryktet 30 prosent konkurs. Det var helt logisk. Inntektene matchet ikke utgiftene. Men da hadde koronakrisen bare vart i 14 dager. Det tåler enhver bedrift med et normalt forhold til banken og litt penger på bok. Nå sier 12 prosent det samme – etter et halvt år med krise. Disse står langt nærmere konkurs og permanent tap av arbeidsplasser. Så tiden er vår fiende nå. Og vi får neppe en vaksine før godt ut i 2021. Vi må derfor være forberedt på å stå i dette ett års tid til før vi kan håpe på en normalisering, mener han.

Det vil ikke Lasse Steen på Steens Hotel vente på.
Hotellet med 20 rom i Parkveien 22 i Bergen er lagt ut til salgs med prisantydning 35,99 millioner kroner. Det var Bergensavisen som omtalte salget først.
– Det var et sjokk i mars. Alt stanset opp i løpet av et par dager og det var ingen vits i å holde åpent. Så holdt vi åpent i juli. Men omsetningen ble nok halvert sammenlignet med normalen. Og da alle de store hotellkjedene skrudde ned prisene, forsvant i praksis både juni, august og september for oss. Vanligvis er jo kassen for et hotell i Bergen blitt fylt opp på denne tiden av året, men det er ikke tilfellet i år. Så nå har jeg bestemt meg, sier Steen.
Steens Hotel med 20 rom i et 130 år gammelt herskapshus like ved Nygårdsparken i Bergen har vært i Steen-familiens eie i 70 år. Nå gir familien opp hotelldriften som følge av koronakrisen. (Foto: Privat) Mer…
– Det har også litt med alder å gjøre. Jeg er 66 år, bor i Asker og har nok ikke vært så hands on som jeg burde de siste årene.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerSteens Hotel har de siste årene omsatte for fire-fem millioner kroner i året – og kun gått med overskudd i ett år siden 2014.
– Har du fått noen henvendelser?
– Ja. Det er noen som ringer og sier de drømmer om å drive et slikt lite hotell. Men jeg advarer dem mot å låne en haug med penger for å drive det. For jeg tviler på at noen klarer å snu dette til lønnsomhet på kort sikt slik markedet er nå. Det måtte eventuelt være en lottovinner eller kanskje en bedrift som kan bruke det som kontorer. Eller en privatperson som vil bruke huset som bolig. Jeg håpe i alle fall det blir en kjøper som vil bevare huset og det unike interiøret, sier Lasse Steen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Investor Runar Vatne dømt til fengsel for råkjøring – kjørte i 177 km/t i 80-sone

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Wilhelmsen-familien splittet etter rederiopprøret

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Kjell Inge Røkke tramper på den dårlige jegeren Jens Ulltveit-Moe

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Robert Næss om rekorddyre aksjer: – Bobletendenser i markedet

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Flat dag på Oslo Børs – Lavo.tv stupte over 70 prosent

Oslo Børs endte handelsuken relativt flatt fredag ettermiddag. Hovedindeksen steg 0,03 prosent til 866,2 poeng.
Quantafuel, som skal omdanne avfallsplast til olje, steg nye 7,6 prosent fredag, til sluttkurs 71,7 kroner. Aksjen har vært en av børsens mest omtalte, og til tider mest omsatte, de siste ukene. Siden begynnelsen av august har selskapet steget over 200 prosent. Fredag ble aksjen børsens niende mest omsatte aksje.
Equinor falt 0,21 prosent, til sluttkurs 144,45 kroner. Aksjen ble dagens mest omsatte foran pantegiganten Tomra, som på sin side steg 1,05 prosent.
Hydrogenselskapet Nel falt 1,11 prosent til sluttkurs 18,72 kroner. Ved børsslutt er selskapet verdsatt til 26,3 milliarder kroner.
Kjell Inge Røkkes fornybarsatsinger – Aker Offshore Wind og Aker Carbon Capture – hadde to vidt forskjellige dager. Førstnevnte steg 1,2 prosent, mens sistnevnte falt 3,12 prosent.
Tas av børsen
Det knøttlille tv-app-selskapet Lavo.tv falt 72 prosent fredag.
Det kraftige kursfallet kom etter at Oslo Børs etter børsslutt torsdag meldte at det har besluttet å stryke selskapet fra handel på markedsplassen Merkur Market.
Administrerende direktør Lars Christian Beitnes i Lavo.tv. (Foto: Pedersen, Terje,/NTB scanpix) Mer…
Børsen meldte at selskapet ikke er «egnet for handel» på markedsplassen Merkur Market og at siste handelsdag vil være 30. oktober.
Lån forutsatt børsnotering
Å være børsnotert er en helt sentral forutsetning for en låneavtale med fondet Alpha Blue Ocean (ABO).
I forbindelse med halvårsrapporten skrev Lavo.tv at det hadde inngått en konvertibel låneavtale med ABOs Luxembourg-registrerte fond EHGO på 8,75 millioner kroner og et egenkapitalinnskudd på 3,75 millioner kroner. De nye vilkårene bidro til en vesentlig bedre likviditetssituasjon for selskapet fremover, opplyste selskapet, men:
Artikkelen fortsetter under annonsen

«En forutsetning for denne låneavtalen var at selskapet forble notert på Merkur Market», heter det i rapporten.
Egenkapitalen ved utgangen av andre kvartal var negativ på 9,55 millioner kroner. I halvårsrapporten ble det opplyst at Lavo.tv hadde fått en bekreftelse på finansiell bistand på opptil 15 millioner kroner for de neste 12 månedene fra 30. juni. 2020 for å dekke løpende kostnader.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Børsens minste selskap raser 60 prosent

Det går virkelig ikke bra for det knøttlille tv-appselskapet Lavo.tv om dagen.
Fredag faller selskapet 60 prosent på børsen og omsettes for rundt ett øre per aksje. Markedsverdien på selskapet er 3,1 millioner kroner og er dermed børsens klart minste selskap.
Tas av børsen
Det kraftige kursfallet kommer etter at Oslo Børs etter børsslutt torsdag meldte at det har besluttet å stryke Lavo.tv fra handel på Merkur Market.
Administrerende direktør Lars Christian Beitnes i Lavo.tv. (Foto: Pedersen, Terje,/NTB scanpix) Mer…
Børsen skriver at selskapet ikke er «egnet for handel» på markedsplassen Merkur Market og at siste handelsdag vil være 30. oktober.
Lån forutsatt børsnotering
Å være børsnotert er en helt sentral forutsetning for en låneavtale med fondet Alpha Blue Ocean (ABO).
I forbindelse med halvårsrapporten skrev Lavo.tv at det hadde inngått en konvertibel låneavtale med ABOs Luxembourg-registrerte fond EHGO på 8,75 millioner kroner og et egenkapitalinnskudd på 3,75 millioner kroner. De nye vilkårene bidro til en vesentlig bedre likviditetssituasjon for selskapet fremover, opplyste selskapet, men:
Artikkelen fortsetter under annonsen

«En forutsetning for denne låneavtalen var at selskapet forble notert på Merkur Market», heter det i rapporten.
Egenkapitalen ved utgangen av andre kvartal var negativ på 9,55 millioner kroner. I halvårsrapporten ble det opplyst at Lavo.tv hadde fått en bekreftelse på finansiell bistand på opptil 15 millioner kroner for de neste 12 månedene fra 30. juni. 2020 for å dekke løpende kostnader.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Børsens minste selskap raser 70 prosent

Det går virkelig ikke bra for det knøttlille tv-appselskapet Lavo.tv om dagen.
Fredag faller selskapet 60 prosent på børsen og omsettes for ett øre per aksje. Markedsverdien på selskapet er 3,1 millioner kroner og er børsens klart minste selskap.
Tas av børsen
Det kraftige kursfallet kommer etter at Oslo Børs torsdag etter børsslutt meldte at det har besluttet å stryke Lavo.tv fra handel på Merkur Market.
Med andre ord: Oslo Børs vil ikke lenger ha selskapet på sin handelsplattform.
Administrerende direktør Lars Christian Beitnes i Lavo.tv. (Foto: Pedersen, Terje,/NTB scanpix) Mer…
Børsen skriver at selskapet ikke er «egnet for handel» på markedsplassen Merkur Market og at siste handelsdag vil være 30. oktober.
Lån forutsatt børsnotering
Å være børsnotert er en helt sentral forutsetning for en låneavtale med fondet Alpha Blue Ocean (ABO).
I forbindelse med halvårsrapporten skrev Lavo.tv at det hadde inngått en konvertibel låneavtale med ABOs Luxembourg-registrerte fond EHGO på 8,75 millioner kroner og et egenkapitalinnskudd på 3,75 millioner kroner. De nye vilkårene bidro til en vesentlig bedre likviditetssituasjon for selskapet fremover, opplyste selskapet, men:
Artikkelen fortsetter under annonsen

«En forutsetning for denne låneavtalen var at selskapet forble notert på Merkur Market», heter det i rapporten.
Egenkapitalen ved utgangen av andre kvartal var negativ på 9,55 millioner kroner. I halvårsrapporten ble det opplyst at Lavo.tv hadde fått en bekreftelse på finansiell bistand på opptil 15 millioner kroner for de neste 12 månedene fra 30. juni. 2020 for å dekke løpende kostnader.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Salmars datterselskap Arnarlax vurderer børsnotering

Salmars datterselskap Arnarlax, som driver oppdrett på Island, har engasjert DNB Markets som tilrettelegger i forbindelse med en mulig rettet emisjon, samt børsnotering av selskapet på handelsplassen Merkur Market på Oslo Børs i løpet av 2020.
Selskapet vil etter noteringen fortløpende vurdere fremtidig notering enten på Oslo Børs eller Oslo Axess.
Salmar vurderer ikke nedsalg i forbindelse med transaksjonen, og vil opprettholde en eierandel på over 50 prosent i Arnarlax etter transaksjonen.
Salmar eier 59,4 prosent av aksjene i Arnarlax. Selskapet har i dag lisenser med en kapasitet på maks tillatt biomasse/laks (MAB) på vestkysten av Island. Arnarlax har i tillegg søknader om ytterligere 14.500 tonn kapasitet.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Selskapet venter cirka 12.000 tonn slaktevolum i 2020, 14.000 tonn i 2021, for deretter å gradvise øke slaktevolum til cirka 30.000 tonn i 2024.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Quantafuel-sjefen har slitt med å få betalt regninger i tide

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Investor Erling Neby tok utbytte på 36,5 mill. til tross for svakt 2019: – Det var mye som gikk feil

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Operativ direktør: Skjeldam ga beskjed om å unngå omtale av koronasmitte hos Hurtigruten

Av granskningsrapporten som ble lagt frem av Wiersholm-partner og Hurtigruten-gransker Jan Fougner torsdag ettermiddag, kommer det frem detaljer om dialogen mellom toppledelsen i Hurtigruten i timene og dagene etter at selskapet ble varslet om koronasmitte hos en person som hadde vært passasjer på et av deres Svalbard-cruise.
Den 28. juli testet denne passasjeren hjemmehørende i Hadsel kommune i Nordland positivt på korona. Dagen etter satte kommunen i gang smittesporing.
På formiddagen onsdag den 29. juli var det fortsatt uavklart hvor og når personen var smittet, men etter å ha konferert med Folkhelseinstituttet varslet kommunelegen i Hadsel Hurtigruten om den smittede passasjeren.
Lege har forklart at han i samtalen med FHI v/smittevernvakten oppfattet at FHIs standpunkt var at det ikke var nødvendig med pressemelding. Denne informasjonen ble videreformidlet internt til samtlige som var involvert i situasjonen i Hurtigruten.
«Unngå omtale»
Flere involverte, herunder kommersiell direktør Asta Lassesen, har forklart at de forsto informasjonen slik at hverken pressemelding eller varsling av gjester var nødvendig, står det i rapporten. Lassesen skal deretter ha bedt om å etterspørre skriftlig dokumentasjon fra FHI på at man ikke behøvde å varsle passasjerene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I etterkant av dette skal en av Hurtigrutens ansatte, angivelig etter pålegg fra Bent Martini, ha tatt kontakt med smittevernlegen. «Formålet med samtalen var å unngå at kommunen nevnte Hurtigruten i sin omtale av det påviste smittetilfellet», står det i rapporten.
Videre skriver granskerne at «Leder 1 (red.amn Bent Martini) har forklart at vedkommende ble instruert av Leder 2 (red.anm. Daniel Skjeldam) om å unngå omtale av Hurtigruten i omtalen av smittetilfellet. Leder 2 har forklart at slik instruering ikke fant sted, og at vedkommende var opptatt av hvilken dokumentasjon kommunen hadde for å omtale Hurtigruten all den tid det ble opplyst at FHI og involverte personer i Hurtigruten mente at smitten ikke hadde skjedd om bord.»

Under pressekonferansen torsdag ble Skjeldam konfrontert av DN om han hadde holdt igjen informasjon:
– Som det står i rapporten har jeg forklart at en slik instruering ikke fant sted, og at jeg deltok i diskusjonen rundt dokumentasjonen legen i Hadsel hadde all den tid det lå informasjon om at FHI og våre egne, inkludert legen, mente det hadde skjedd av skipet. Samtidig er det også sånn at rapporten viser at vi på det tidspunkt allerede burde hatt mistanke og iverksatt tiltak, sier Daniel Skjeldam
Smittevernlegen i Hadsel skal deretter ha besluttet på bakgrunn av samtale med en av de andre involverte i håndteringen, å ikke nevne Hurtigruten i kommunens pressemelding.
Rett før kl. 17.00 onsdag den 29. juli informerte så Skjeldam styret i Hurtigruten Group om hendelsen per epost: «I eposten fremgår det at personen sannsynligvis ble smittet etter vedkommende gikk av Roald Amundsen, samt at FHI støtter at det ikke er nødvendig å varsle gjester.»
Ulike opplevelser
Operativ direktør Bent Martini i Hurtigruten gikk på kort varsel midlertidig av den 7. august mens granskningen pågår. Martini var selv om bord i skipet MS «Roald Amundsen» som la til kai i Tromsø den 31. juli. Han var på det tidspunkt på ferie med familien på skipet.
På spørsmål om Martini nå kommer tilbake i jobben svarer Skjeldam torsdag:
– Det er riktig som du sier at (Martini) gikk midlertidig ut av sine roller mens granskningen pågikk. Mine dialoger med øvrige ledere tar jeg direkte med dem, og ikke gjennom media, sier Skjeldam.
Jan Fougner sa under pressekonferansen at det ikke ble undersøkt av noen ansatte i selskapet om den første smittede kunne ha blitt smittet om bord på «Roald Amundsen».
– Det var en feil. Selv om smitte kan komme andre steder fra, bør man undersøke, sier Fougner.
Han sier hendelsesforløpet 29. juli er uklart, fordi flere personer i selskapet har ulik opplevelse av det som har skjedd.
– Konsekvensen er at det ikke varsles, og FHI oppdager det først 31. juli. Mens dette pågår, er det fire ansatte om bord med symptomer, sier Fougner.
Det tok 12 timer å få alle passasjerene informert.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger– Det sier seg selv at det er helt «disaster» at det skal ta så lang tid, sier Fougner.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Hurtigruten får stryk på flere punkter

Torsdag like før klokken tre ble ansatte i Hurtigruten orientert om konklusjonene i den eksterne granskningen som har pågått i halvannen måned etter smitteskandalen om bord på MS «Roald Amundsen».

Krisen i Hurtigruten

I midten av juli dro hurtigruteskipet MS «Roald Amundsen» på cruise fra Tromsø til Svalbard, og senere skulle det vise seg at skipet hadde koronasmitte om bord.
Det første cruiset var ferdig 24. juli, og to dager senere fikk én av passasjerene symptomer.
Hadsel kommune i Vesterålen fikk positiv prøve fra passasjeren 29. juli, og anmodet straks rederiet og Folkehelseinstituttet (FHI) om at alle passasjerer ble varslet.
Ingen av passasjerene på det første cruiset ble varslet.
31. juli ankom MS «Roald Amundsen» til Tromsø etter en ny seilas rundt Svalbard, men passasjerer og mannskap på dette cruiset ble heller ikke varslet umiddelbart. Fire ansatte blir bekreftet koronasmittet og innlagt på sykehus.
FHI informerer samme dag om smitten offentlig, og Hurtigruten informerer passasjerene på sms og epost, men ikke alle mottar beskjeden med en gang.
Politiet har senere startet etterforskning av mulig brudd på smittevern- eller straffeloven. Også DNV GL og Wiersholm gransker saken. Per 20. august var 71 passasjerer og mannskap bekreftet smittet, ifølge FHI, skriver Bergens Tidende.

Like etter var konsernsjef Daniel Skjeldam, styreleder Trygve Hegnar, styremedlem Petter Stordalen, og partner Jan Fougner i advokatfirmaet Wiersholm på plass på Stordalens hotell Clarion The Hub i Oslo sentrum for å fortelle offentligheten om det granskerne har kommet frem til. Wiersholm og klassifiseringsselskapet DNV GL har skrevet en rapport – på oppdrag fra Hurtigrutens styre.
Trygve Hegnar og Petter Stordalen under pressekonferansen torsdag ettermiddag. (Foto: Fredrik Solstad) Mer…
I rapporten står det:
«Det er Granskernes konklusjon at flere forhold har virket inn på hendelsesforløpet. Hendelsene har ikke vært forårsaket av tilfeldigheter. Hurtigruten iverksatte en rekke tiltak i forbindelse med utbruddet av covid-19, og det er Granskernes syn at det ble iverksatt adekvate tiltak for oppfølgning av passasjerene på seilasene. Når smitteutbruddet likevel ble et faktum er det en rekke konkrete forhold som kan danne grunnlag for konkrete læringspunkter.»

Granskerne oppsummerer sine hovedkonklusjoner slik:

Hurtigruten Cruise as sin risikostyringsprosess har vært utilstrekkelig.
Hurtigruten iverksatte ikke tilstrekkelige risikoreduserende tiltak for testing av utenlandsk mannskap i Norge før påmønstring.
Reglene for karantenereglene ble praktisert uriktig.
Mistanke om smitte underveis i seilasene ble ikke fulgt opp, og covid-19 testing ble ikke gjennomført tidsnok.
Da Hurtigruten mottok positive prøvesvar den 31. juli tok det tid før krisehåndteringssystemet ble iverksatt.
Granskningen kommer også med en rekke anbefalinger til selskapet om hvordan den skal følges opp.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tillit til konsernsjefen
Pressekonferansen startet med en innledning fra Trygve Hegnar. Han beklaget på vegne av selskapet, men vernet samtidig om konsernsjefen.
– Konsernsjef Daniel Skjeldam er en utmerket mann til å sette i verk de nye tiltak som trengs for å få oss på bedre fote, sa han.
Deretter trådte Jan Fougner opp på talerstolen for å presentere rapporten. De siste ukene har 16 personer jobbet med å granske Hurtigrutens håndtering av smitteutbruddet. De har gjennomført 44 intervjuer og gjennomgått 19.000 e-poster, ifølge Fougner.
Han gikk gjennom hele hendelsesforløpet fra virusets utbrudd i mars til håndteringen i etterkant av utbruddet på MS «Roald Amundsen». En av feilene som ble gjort var at en faglært kokk tolket karanteneregelverket i stedet for en jurist.
Fougner fortalte også at det hadde vært en krangel på kjøkkenet. Dagen etter var noen av de involverte syke, uten at de ble trodd.
Det ble ikke undersøkt av noen ansatte i selskapet om den første smittede kunne ha blitt smittet om bord på «Roald Amundsen».
– Det var en feil. Selv om smitte kan komme andre steder fra, bør man undersøke hvilke materialer man har om bord. Det skjedde ikke, sier Fougner.
Han sier hendelsesforløpet 29. juli er uklart, fordi flere personer i selskapet har ulik opplevelse av det som har skjedd.
– Konsekvensen er at det ikke varsles, og FHI oppdager det først 31. juli. Mens dette pågår, er det fire ansatte om bord med symptomer, sier Fougner.
Det tok 12 timer å få alle passasjerene informert.
– Det sier seg selv at det er helt «disaster» at det skal ta så lang tid, sier Fougner.
Beklager håndteringen
Konsernsjef Daniel Skjeldam beklager selskapets håndtering av smitteutbruddet.
– Smitteutbruddet på MS Roald Amundsen var en alvorlig hendelse. Det rapporten beskriver er ikke bra nok. Det er ikke sånn Hurtigruten skal være. Jeg vil si unnskyld for at vi har feilet. Vi skulle håndtert karantene for utenlandsk mannskap annerledes. Vi skulle fulgt opp mistanken om smitte og iverksatt tiltak tidligere. Vi skulle informert raskere. Som øverste sjef i konsernet tar jeg ansvar for det som skjedde, sier Skjeldam i en pressemelding.
Gransker Jan Fougner og Hurtigruten-sjef Daniel Skjeldam under pressekonferansen. (Foto: Fredrik Solstad) Mer…
– Vi har allerede satt i gang en rekke tiltak, og rapporten blir et viktig verktøy i det videre forbedringsarbeidet. Vi skal hindre at dette kan skje igjen. Vi har en stor og langsiktig jobb å gjøre med å gjenoppbygge tilliten, internt og eksternt. Vi skal også jobbe med å styrke kulturen vår. Det er ingenting jeg heller vil enn å lede laget vårt gjennom dette slik at vi kommer sterkere tilbake, sier Skjeldam.
Har innrømmet feil
Flere avvik og feil er kommet frem i mediene i tiden etter varselet fra kommunelegen i Hadsel 29. juli:
Først sent fredag 31. juli informerte Hurtigruten en stor del av passasjerene på det første cruiset der smitte ble oppdaget, men ikke alle fikk beskjeden med en gang.
Samme fredag ankom «Roald Amundsen» til Tromsø etter et nytt cruise, men også disse passasjerene fikk gå i land og reiste videre før de rakk å bli varslet om smitte.
Samme dag ble fire ansatte på skipet fraktet til sykehus i Tromsø, men selskapet rekvirerte drosje til pasientene, i stedet for sykebil.
Samme helg sa konsernsjef Daniel Skjeldam at filippinske sjøfolk på skipet hadde begynt å jobbe straks etter ankomst fra hjemlandet, og uten å gå i karantene først.
Først i uken etter innrømmet Hurtigruten-ledelsen en rekke feil. Totalt 71 passasjerer og mannskap ble rammet av smitte, ifølge FHI. Saken etterforskes også av politiet som brudd på smittevernloven.
Petter Stordalen under pressekonferansen torsdag ettermiddag. (Foto: Fredrik Solstad) Mer…
Senere er det kommet frem at det var koronasmitte om bord på ekspedisjonsskipet MS «Fridtjof Nansen» allerede i februar og mars, ifølge VG. Passasjerene på disse seilasene ble aldri varslet.
Reagerer på granskningen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerTidligere torsdag skrev DN at sjøfolk organisert gjennom Norsk Sjøoffisersforbund (NSOF) har sendt en bekymringsmelding til Hurtigruten-ledelsen samtidig med at Wiersholm og DNV GL fikk oppdraget med å granske i august. Leder Heidi Flåten i NSOF mener det er for tette bånd mellom Hurtigruten, Wiersholm og DNV GL. Begge granskerne har hatt flere oppdrag for selskapet.
«Våre medlemmer frykter at manglende uavhengighet i granskningen kan ha negative virkninger for de ansatte ved at ansvaret plasseres feil sted eller at kritikkverdige forhold underkommuniseres for å beskytte arbeidsgiver,» står det i et brev signert Flåten.
Hun skriver videre at tillitsvalgte selv har varslet selskapet om at det er uaktuelt for mannskapet å møte granskerne på kort varsel.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Alt har en ende. Også familiedynastier

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Tilbyr rederisjef 3,2 milliarder for å forlate selskapet

– Jeg kan bekrefte at det før sommeren ble fremsatt tilbud om å kjøpe ut Thomas og hans familie, skriver Cathrine Løvenskiold Wilhelmsen. Hun står i spissen for arvingene som har krevd innflytelse over sine eierandeler i rederiet og i milliardverdiene. Foto: Fredrik Solstad

Tilbyr rederisjef 3,2 milliarder for å forlate selskapet

Tekst Linn Karen Ravn Gøran Skaalmo
17. september 2020

Syv kvinnelige Wilhelmsen-arvinger tilbyr rederiarving og konsernsjef Thomas Wilhelmsen, og hans nærmeste familie, rundt 3,2 milliarder for å forlate rederiet.

Social share

DETTE ER SAKEN: Läs mer…

TGS må dessverre bare glemme håpet om at PGS går konk i morgen

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Sjøfolk i Hurtigruten sendte bekymringsmelding om granskning

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Olav Thon Gruppen tapte 3,5 milliarder før skatt i første halvår

Det nylig offentliggjorte konsernregnskapet til Olav Thon Gruppen as viser at selskapet hadde et forvaltningsresultat – altså driftsresultat før verdiendringer – på 1,5 milliarder kroner i første halvår av 2020.
Tar man imidlertid med verdiendringer i investeringseiendommer på minus 2,7 milliarder, samt verdiendring i finansielle instrumenter på 1,4 milliarder, ble resultatet mildt sagt svakere.
Resultatet før skatt endte på minus 3,5 milliarder kroner, ned fra et overskudd på 1,7 milliarder året før.
Olav Thon Gruppen er heleid av Olav Thon Stiftelsen, der Olav Thon er styreleder.

Olav Thons sekk solgt på auksjon: – Kostet adskillig mindre for 50 år siden
Men luen beholder Olav Thon litt til.

01:37
Publisert: 16.11.19 — 04:23

Lavere markedsverdier
I en pressemelding fra Olav Thon Gruppen skriver selskapet at innføring av europeiske regnskapsstandarder i gruppen medførte at konsernets eiendommer og renteinstrumenter fra 2019 bokføres til markedsverdier.
Og mens koronapandemien har herjet slik den har, har markedsverdien på eiendomsporteføljen til gruppen falt drastisk. Dette er årsaken til det negative resultatet.
– I et halvår hvor deler av virksomheten har vært stengt, er vi tross alt godt fornøyd med at Olav Thon Gruppen oppnådde et operativt resultat før verdiendringer på hele 1,1 milliarder kroner, sier konserndirektør for finans, Arne B. Sperre i pressemeldingen.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det operative resultatet Sperre sikter til er det regnskapsførte resultatet før skattekostnad og verdiendringer og avskrivninger.
Hotellsmell
Selskapet oppgir at hotellsegmentet, som er underlagt selskapet Thon Hotels, består av 12.050 rom fordelt på 80 hoteller. I likhet med hele hotellbransjen, er inntektene fra disse kraftig redusert som følge av koronapandemien.
Flere av hotellene og serveringsstedene var helt eller delvis stengt etter koronapandemiens utbrudd i mars, og driftsinntektene ble derfor redusert med 46 prosent i første halvår.

Selskapet understreker imidlertid at resultatnedgangen ble avdempet av at det er gjennomført betydelige kostnadsreduksjoner. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Hurtigruten kansellerer alle ekspedisjonscruise ut året

På grunn av en økning i smittetilfeller av koronavirus i Europa, Sør-Amerika og Nord-Amerika har Hurtigruten besluttet å sette ekspedisjonscruise på vent ut året, ifølge en melding torsdag.
«Hurtigruten følger utviklingen knyttet til Covid-19 tett, vi er proaktive når det kommer til helse og sikkerhet for våre gjester, besetning og ansatte da dette er Hurtigrutens prioritet nummer én. Vårt mål er å gjenoppta driften i januar 2021», heter det i meldingen.
Torsdag ettermiddag er det ventet at Hurtigruten presenterer funnene fra den eksterne granskningen vedrørende smitteutbruddet på MS «Roald Amundsen» i juli.
Rapporten vil bli presentert av partner Jan Fougner i advokatfirmaet Wiersholm, som har ledet granskningsarbeidet på vegne av Wiersholm og DNV GL.

Krisen i Hurtigruten

I midten av juli dro hurtigruteskipet MS «Roald Amundsen» på cruise fra Tromsø til Svalbard, og senere skulle det vise seg at skipet hadde koronasmitte om bord.
Det første cruiset var ferdig 24. juli, og to dager senere fikk én av passasjerene symptomer.
Hadsel kommune i Vesterålen fikk positiv prøve fra passasjeren 29. juli, og anmodet straks rederiet og Folkehelseinstituttet (FHI) om at alle passasjerer ble varslet.
Ingen av passasjerene på det første cruiset ble varslet.
31. juli ankom MS «Roald Amundsen» til Tromsø etter en ny seilas rundt Svalbard, men passasjerer og mannskap på dette cruiset ble heller ikke varslet umiddelbart. Fire ansatte blir bekreftet koronasmittet og innlagt på sykehus.
FHI informerer samme dag om smitten offentlig, og Hurtigruten informerer passasjerene på sms og epost, men ikke alle mottar beskjeden med en gang.
Politiet har senere startet etterforskning av mulig brudd på smittevern- eller straffeloven. Også DNV GL og Wiersholm gransker saken. Per 20. august var 71 passasjerer og mannskap bekreftet smittet, ifølge FHI, skriver Bergens Tidende.

Smitteutbrudd
I slutten av august meldte Hurtigruten at de hadde planer om å ha alle av sine 11 skip tilbake i drift innen av utgangen av september.
– Vi har hele tiden sagt at opptrappingsplanen selvsagt er avhengig av smittesituasjon, reiserestriksjoner og andre usikkerhetsmomenter, sa kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i en epost.
De siste månedene har Hurtigruten vært i hardt vær på grunn av et koronautbrudd på skipet MS «Roald Amundsen». I tillegg til en ekstern granskning, er det også satt i gang en politietterforskning i ledelse av Troms politidistrikt.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også:

Tapte 342 mill. i andrekvartal
Hurtigruten tapte 32,5 millioner euro – tilsvarende 342 millioner kroner – før skatt i andre kvartal 2020. Selskapets driftsinntekter endte på 31,4 millioner euro (330 millioner kroner) i kvartalet, ned fra 1,5 milliarder kroner i samme kvartal i fjor.

For første halvår i år er underskuddet før skatt på 60 millioner euro (631 millioner kroner), mot et overskudd på 349 millioner kroner i samme periode i fjor. Ifølge selskapets kvartalsrapport var egenkapitalen på minus 18 millioner euro (190 millioner kroner) ved utgangen av juni.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Sparebank 1 Nord-Norge stenger halvparten av sine bankkontorer

Onsdag kveld besluttet styret i Sparebank 1 Nord-Norge at 16 av 31 bankkontoret skal stenges. Årsaken er endret kundeadferd, tøff priskonkurranse og forventet demografisk utvikling.
Torsdag morgen informerte konsernsjef Liv Ulriksen de ansatte.
– Når vi snakker om forretningsstrategien tror jeg de ansatte er forventningsfulle og ser at vi tar grep som er nødvendige og et løft for organisasjonen. Nå det gjelder de ansatte som er direkte berørt tror jeg vi skal ha respekt for at noen av dem er triste og lei seg, sier Ulriksen.
Når halvparten av kontorene nå stenges ned vil det berøre 35 ansatte. Samtidig kommet banken til å ha en frivillig nedbemanning hvor enda flere vil få tilbud om sluttpakke.
– Ambisjonen vår er at det skal være 50 ansatte som tar sluttpakke, sier Ulriksen.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Banken har i dag i underkant av 900 ansatte.
Vil spare 40 mill. i året
Ulriksen takket i mai ja til stillingen som konsernsjef i Sparebank 1 Nord-Norge. Da hadde hun allerede vært konstituert konsernsjef siden februar. Ulriksen har lang fartstid innen finans og hadde på det tidspunktet allerede jobbet 12 år i sparebanken.
– Den viktigste grunnen til at vi gjør det er fordi kundeadferden har endret seg dramatisk. Det er de minste kontorene som stenges. Der har vi utfordring med å få riktig kompetanse. Det viktigste er at kundene ønsker å treffe oss på de andre kanalene, sier hun.
Endringene som nå gjøres vil gi en årlig besparelse på cirka 40 millioner kroner, ifølge banken, som venter å være i mål med lønnsomhetsprogrammet innen utgangen av året.
Skal øke inntektene
Lønnsomhetsprogrammet som ble startet i 2019 har ambisjoner om å øke inntjeningen med 200 millioner kroner årlig. En vesentlig del av dette skal hentes inn gjennom kostnadsreduksjoner.
Ulriksen sier de allerede har kuttet kostnadene på mange områder.
Som følge av korona reiser vi ikke like mye og vi er blitt flinkere til å bruke digitale løsninger, sier hun, men understreker samtidig at banken er opptatt av å øke inntektene.
– Vi er nødt til å investere i nye tjenester som kan gjøre oss bedre på både produkter og tjenester, sier hun.
Avsluttet rating
I første halvår fikk Sparebank 1 Nord-Norge et resultat før skatt på 1,24 milliarder kroner, mot 1,63 milliarder kroner i samme periode året før. Avkastningen på egenkapitalen, som er et av bankenes viktigste mål for lønnsomhet, endte på 12,9 prosent. Til sammenligning av avkastningen på egenkapital 22,7 prosent i første halvår i fjor.
Fallet kan naturligvis i stor grad tilskrives koronaviruset og effekten det har hatt på norsk økonomi. Banken hadde utlånstap på 201 millioner kroner i første halvår. I siste kvartalsrapport skriver banken at det underliggende tapsnivået på porteføljen fortsatt er lavt og at det i utgangspunktet forventes å forbli lavt den nærmeste tiden, men at risikoen for fremtidige tap har økt siden pandemien brøt ut.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerTidligere i år ba Sparebank 1 Nord-Norge kredittvurderingsbyrået Fitch Ratings om å avslutte ratingen av banken. Banken har iverksatt tiltak for å øke effektiviteten, forenkle driften og redusere kostnadene, og har konkludert med at det er tilstrekkelig med ett ratingbyrå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Sparebank 1 Nord-Norge stenger halvparten av sine bankkontorer – 35 ansatte berøres

Torsdag morgen melder Sparebank 1 Nord-Norge at det stenger 16 av 31 bankkontorer som følge av endret kundeadferd, tøff priskonkurranse og forventet demografisk utvikling.
– De siste årene har digitaliseringen virkelig skutt fart. Under koronakrisen har kundene våre vist at de både er, og foretrekker å være, digitale. Også i møte med rådgiverne. Et tradisjonelt bankkontor innbyr til at kunder kan komme inn dørene og få løst et problem. Svært få kunder gjør nettopp det i 2020 – de løser oppgaven selv i mobilbanken, i nettbanken, eller i samtaler med våre rådgivere, sier konsernsjef Liv Ulriksen i meldingen.
Ulriksen takket i mai ja til stillingen som konsernsjef i Sparebank 1 Nord-Norge. Da hadde hun allerede vært konstituert konsernsjef siden februar. Ulriksen har lang fartstid innen finans og hadde på det tidspunktet allerede jobbet 12 år i sparebanken.
35 ansatte berøres
Ulriksens rådgiver, Kristin Sæther, opplyser til DN at endringene berører 35 ansatte.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Endringene i kontorstrukturen vil gi en årlig besparelse på cirka 40 millioner kroner, og konsernet forventer å være i mål med lønnsomhetsprogrammet innen utgangen av neste år.
Sparebank 1 Nord-Norge startet i 2019 et lønnsomhetsprogram med ambisjoner om å øke inntjeningen med 200 millioner kroner årlig. En vesentlig del av dette skal hentes inn gjennom kostnadsreduksjoner.
Avsluttet rating
I første halvår fikk Sparebank 1 Nord-Norge et resultat før skatt på 1,24 milliarder kroner, mot 1,63 milliarder kroner i samme periode året før. Avkastningen på egenkapitalen, som er et av bankenes viktigste mål for lønnsomhet, endte på 12,9 prosent. Til sammenligning av avkastningen på egenkapital 22,7 prosent i første halvår i fjor.
Fallet kan naturligvis i stor grad tilskrives koronaviruset og effekten det har hatt på norsk økonomi. Banken hadde utlånstap på 201 millioner kroner i første halvår. I siste kvartalsrapport skriver banken at det underliggende tapsnivået på porteføljen fortsatt er lavt og at det i utgangspunktet forventes å forbli lavt den nærmeste tiden, men at risikoen for fremtidige tap har økt siden pandemien brøt ut.

Tidligere i år ba Sparebank 1 Nord-Norge kredittvurderingsbyrået Fitch Ratings om å avslutte ratingen av banken. Banken har iverksatt tiltak for å øke effektiviteten, forenkle driften og redusere kostnadene, og har konkludert med at det er tilstrekkelig med ett ratingbyrå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Nå legger 50 prosent flere enn i fjor ned bedriften – klesdesigner Fam Irvoll konkurs etter koronasmell

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

«Orakelet fra Omaha» med milliardgevinst på børsdebutant – Wall Street falt etter Fed-beskjed

Etter en optimistisk start onsdag snudde stemningen betraktelig mot slutten av handelsdagen på Wall Street onsdag.
Slik ser det ut ved stengetid:
Industritunge Dow Jones steg 0,14 prosent.
Teknologitunge Nasdaq falt 1,25 prosent.
Samleindeksen S&P 500 falt 0,46 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fallet for Nasdaq og S&P 500 kom etter at USAs sentralbank, Fed, slapp sin siste rentebeslutning før presidentvalget i USA i november. Som ventet ble renten holdt uendret nær null, samtidig som at sentralbanken signaliserte at renten kommer til å forbli på dagens nivåer ut 2023. Dette er i tråd med Feds nye strategi som innebærer at det nå vil tolerere høyere inflasjon enn to prosent i perioder i tiden fremover, for å støtte opp om gjeninnhentingen i amerikansk økonomi.
Debutant til værs
Onsdag hadde skylagringsselskapet Snowflake sin første børsdag, og aksjen gikk rett til værs.
Blant investorene var milliardæren Warren Buffet, også kjent som «Orakelet fra Omaha». Hans Berkshire Hathaway tegnet seg for aksjer i Snowflake for 250 millioner dollar i emisjonen i forbindelse med børsnoteringen, og sikret seg ytterligere fire millioner aksjer til åpningspris.

Ved åpning ble aksjen omsatt til 245 dollar per aksje, mot tegningskursen på 120 dollar. Ved stengetid onsdag ble aksjen omsatt til 253,93 dollar.
Ifølge CNBC økte dermed Buffets beholdning i selskapet fra 730 millioner dollar, basert på tegningskursen, til rundt 1,55 milliarder dollar ved stengetid. Dermed kunne han konstatere en papirgevinst på mer enn 800 millioner dollar på aksjen på dets første handelsdag.
Det tilsvarer om lag 7,2 milliarder kroner etter dagens kurs.
At Buffett gikk inn i aksjen ved notering er nemlig et høyst uvanlig trekk fra den legendariske investoren, som tidlig har uttrykt avsmak mot å kjøpe aksjer i selskaper rundt dets børsdebut. Sist gang han gjorde noe lignende var da bilselskapet Ford ble børsnotert i 1956.
Børsnoteringen ble ifølge CNBC den største «software»-børsnoteringen noensinne. Ved åpning ble selskapet priset til 67,94 milliarder dollar, en femdobling fra markedsverdien i januar.
Nytt tek-fall
Blant nøkkelindeksene var det altså teknologitunge Nasdaq som falt mest. Apple og Facebook falt henholdsvis 2,5 og 3,3 prosent, mens Amazon og Netflix falt 1,4 og to prosent.
Tesla falt på sin side 1,78 prosent, til sluttkurs 441,76 dollar.
Den tidligere kamerautstyrprodusenten Eastman Kodak steg over 30 prosent. Det kom etter at en intern granskningskomité konkluderte med at ingen lover ble brutt da selskapet annonserte et statlig lån tidligere i år. Formålet med lånet er å utvikle ingredienser til synonympreparater for å behandle koronaviruset.
Nullrente ut 2023
Tidligere onsdag kveld norsk tid ble det klart at USAs sentralbank, Fed, holder renten uendret nær null. Fra onsdagens møte ble det også klart at sentralbanken ser for seg at renten bli værende på nåværende nivå ut 2023.
Det kom etter at Fed i slutten av august varslet at det i perioder i tiden fremover vil tolerere høyere inflasjon enn to prosent.
Det brøt med det dominerende rammeverket som har vært på plass siden 1980-tallet, der pengepolitikken i stor grad har handlet om å holde prisstigningen, altså inflasjonen, så lav som mulig.
Fremover vil altså Fed sikte mot et gjennomsnittlig inflasjonsmål, i stedet for et mål om en inflasjon på to prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerOnsdag møttes Feds «Open Market Committee» for siste gang før presidentvalget i november, og for første gang siden ovennevnte strategi ble omfavnet.
Renten ble, som ventet, holdt uendret nær null. Samtidig signaliserte Fed at det vil holde det nåværende rentenivået ut 2023,og at det tar sikte på å holde inflasjonen på et moderat nivå over to prosent, slik at inflasjonen over tid i snitt vil ligge på to prosent.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

USAs sentralbank holder som ventet renten uendret

Saken oppdateres.
I slutten av august varslet USAs sentralbank – Federal Reserve, Fed – at det i perioder i tiden fremover vil tolerere høyere inflasjon enn to prosent.
Det brøt med det dominerende rammeverket som har vært på plass siden 1980-tallet, der pengepolitikken i stor grad har handlet om å holde prisstigningen, altså inflasjonen, så lav som mulig.
Fremover vil altså Fed sikte mot et gjennomsnittlig inflasjonsmål, i stedet for et mål om en inflasjon på to prosent.
Onsdag møttes Feds «Open Market Committee» for siste gang før presidentvalget i november, og for første gang siden ovennevnte strategi ble omfavnet.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Uendret rente, som ventet
Som ventet holder USAs sentralbank renten uendret i intervallet på mellom null og 0,25 prosent. Det var i mars at Fed først kuttet renten til nær null.
I en pressemelding onsdag kveld norsk tid skriver Fed at det planlegger å holde renten uendret på nær null ut 2023.

«Fed vil ta sikte på å holde inflasjonen på et to prosents gjennomsnitt over tid», skriver sentralbanken i pressemeldingen.
Som ved forrige møte gjentar sentralbanken at det er innstilt på å bruke «hele verktøykassen» for å støtte opp om den amerikanske økonomien og gjeninnhentingen.
Videre skriver Fed at det vil fortsette kjøp av statsobligasjoner i samme tempo for å støtte opp om finansmarkedene, som igjen vil være med å hjelpe kredittilgjengeligheten for husholdninger og bedrifter. I tillegg vil det fortsette kjøp av såkalte «agency mortgage-backed securities». Det er en slags obligasjon med sikkerhet i faste eiendommer som utstedes av regjeringsstøttede finansforetak som Fannie Mae eller Freddie Mac. Disse lånene var en sentral del av finanskrisen i 2008.
Ønsker ny krisepakke fra myndighetene
USAs økonomi, som mange andre land i verden, fortsetter å lide i etterdønningene av det innledende koronasjokket. Selv om Fed har spyttet en avsindig mengde penger inn i finansmarkedene i form av blant annet obligasjonskjøp, er det usikkerhet knyttet til veien fremover.
Spesielt gjelder dette hvordan gjeninnhentingen skal gå utenfor finansmarkedene. Ifølge Financial Times har sentralbanksjef Jerome Powell vært klar på at Fed ønsker en ny koronakrisepakke til den gjengse amerikaner. Så langt har dette vist seg å være vanskelig å gjennomføre, all den tid Demokrater og Republikanere i Kongressen ikke har klart å komme til enighet om en ny såkalt stimulus-pakke.
Sentralbanken er bekymret for at mangelen på en slik pakke vil true gjeninnhentingen og gjøre Feds jobb vanskeligere. Den vil ikke risikere å være alene om å støtte opp om økonomien, skriver FT.
Mangler verktøy
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerFed har samtidig erkjent at det mangler verktøy for å løse alle problemene den amerikanske økonomien fortsatt står overfor. Feds mandat strekker seg nemlig bare så langt som at det kan låne ut penger, men det kan ikke bruke penger som ville støttet opp om bedrifter og husholdninger.
Arbeidsledigheten i USA ligger nå på 8,4 prosent, som er godt under Feds spådom om en median-arbeidsledighet på 9,3 prosent ved utgangen av 2020.
Ifølge en spørreundersøkelse gjennomført av CNBC venter et flertall av respondentene at Fed vil holde renten uendret frem til 2023, selv om inflasjonen skulle stige over to prosent.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

John Fredriksen må gjennom nytt riggmareritt – tre år etter siste nesten-konkurs. – Vi beklager dette

Seadrill unngår trolig konkurs, men må gjennom en ny og dyr restrukturering. – Bransjen kan teoretisk overleve, men lønnsomheten blir lav meget lenge, sier styreleder Glen Rødland i Seadrill.

3 minPublisert: 16.09.20 — 18.06 Oppdatert: en time siden

Rigg-kjempen Seadrill tjente 34 millioner kroner dagen på toppen i 2013, men nå går det med dundrende underskudd. John Fredriksen og familien kontrollerer 27 prosent av Seadrill. Her er han hjemme i London i boligen The Old Rectory som har markedsverdi på over en milliard kroner. (Foto: Elin Høyland) Mer… Läs mer…

DN mener: De har gjerne et fancy navn, men driver med godt, gammeldags lureri

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…