Dyster ukeslutt på Wall Street – koronafrykten herjer

Koronafrykten er tilbake i aksjemarkedene, og både europeiske og asiatiske børser stengte ned fredag. Også i USA er nøkkelindeksene i rødt.
Dette skjer etter at antall nye smittetilfeller fra koronaviruset stiger. Dermed øker også frykten for virusets påvirkning på verdensøkonomien.
Teknologiaksjene var blant de største taperne fredag: Microsoft er ned 3,16 prosent, Intel er ned 1,70 prosent, mens Apple – som tidligere i uken kunngjorde at selskapet ikke vil nå inntektsmålene for sitt regnskapsmessige andre kvartal som følge av effektene fra koronavirusutbruddet – er ned 2,26 prosent.
Også Facebook, Amazon, Netflix og Alphabet falt betydelig.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Både Goldman Sachs og storbanken Citi advarte torsdag markedene om at de ikke må undervurdere de økonomiske konsekvensene av viruset. Og nå ser det ut til at de virkelig begynner å ta alvoret inn over seg.
– Usikkerheten har vært reflektert i markedet og har naturlig nok ført til en økning i sannsynligheten for en resesjon, skriver Bruno Braizinha ved Bofa Global Research i et kundenotat fredag, ifølge Marketwatch.
«Det virker uunngåelig»
Fredagens børsfall betyr at uken endte i rødt på Wall Street, det første ukentlige tapet på tre uker, ifølge CNBC.
Kinas nasjonale helsekommisjon rapporterer om over 75.000 tilfeller av koronasmittede og over 2000 dødsfall på fastlandet. Over 800 nye tilfeller er rapportert i Kina det siste døgnet, og Sør-Korea har også rapportert om over 200 tilfeller.
– Selv om utbruddet gir seg, vil den globale veksten falle til null i første kvartal, før den slår tilbake senere i år. At koronaviruset ikke påvirker selskapenes inntekter den nærmeste tiden virker nå uunngåelig, sier sjefstrateg Peter Berezin ved BCA Research, ifølge CNBC.
Det er ikke bare Apple som har varslet inntektsfall fremover som følge av viruset. Også Procter & Gamble og en rekke flyselskaper og selskaper tilknyttet reiselivsbransjen har varslet svakere inntekter. Og markedene venter at enda flere selskaper vil måtte ta koronatap.
All time low for statsobligasjoner
Renten på 30-årige amerikanske statsobligasjoner nådde all time low fredag på frykt for at koronaviruset kan ramme den amerikanske økonomien fremover og trigge et bredt sell off-rally på Wall Street.
Renten falt ytterligere etter at svake nøkkeltall viste en uventet nedgang i aktiviteten innen amerikanske tjenestesektorer, til sitt laveste nivå på over seks år, skriver Wall Street Journal. Dette skapte økt bekymring blant investorene, som nå frykter at koronaviruset også vil kunne påvirke den globale veksten negativt.
Renten på 30-årige amerikanske statsobligasjoner falt under 1,9 prosent for første gang, ned så mye som syv basispoeng til rekordlave 1,89 prosent fredag morgen.
Slik endte nøkkelindeksene i USA fredag:
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerDow Jones er ned 0,78 prosent.
Nasdaq Composite er ned 1,79 prosent.
S&P 500 er ned 1,05 prosent
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Oljefondet med i milliard- søksmål mot Thomas Borgen

Nordmannen Thomas Borgen, tidligere toppsjef i Danske Bank gjennom en årrekke, saksøkes nå for nær 2,7 milliarder danske kroner. Den danske avisen Børsen omtalte saken først. Det tilsvarer cirka 3,6 milliarder norske kroner.
Det belgiske rådgivningsselskapet Deminor Recovery Services organiserer gruppesøksmålet på vegne av 155 institusjonelle investorer. Saken er meldt inn til en dansk domstol.
I en epost til DN skriver partner Edouard Fremault i Deminor at det er kapitalforvaltere og pensjonsfond – aksjonærer i banken – som står bak søksmålet.
– Disse er hovedsakelig fra EU og USA, skriver Fremault.
I en epost skriver Norges Bank Investment Management (NBIM) – som forvalter Oljefondet – at de er del av søksmålet.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg kan bekrefte at vi er med på dette søksmålet, skriver presseansvarlig Line Aaltvedt.
Ifølge en aksjonæroversikt fra Bloomberg er NBIM fjerde største aksjonær i banken, med drøyt tre prosent av aksjene. I så fall er aksjene i dag verdt vel 3,2 milliarder danske kroner, eller vel 4,4 milliarder norske kroner. På to år har Danske Bank-aksjen falt cirka 45 prosent.

Hvitvaskingsskandalen i Danske Bank

En granskning har vist at det gikk 200 milliarder euro, mesteparten «mistenkelige», gjennom Danske Banks Estlands-filial i perioden 2007 til 2015, hovedsakelig fra Russland, Ukraina, Aserbajdsjan og Moldova. Disse kundene var svært lønnsomme for Danske Bank.
Hvitvasking av penger er alle handlinger som bidrar til å sikre utbytte fra kriminelle handlinger, ved enten å skjule hvor pengene kom fra, hvor pengene blir av, eller hvem pengene kom fra eller endte opp hos.

Hevder de ble villedet
Søksmålet kommer etter hvitvaskingsskandalen i banken, som ble kjent for offentligheten i 2018. Saksøkerne mener aksjonærene ble villedet av Thomas Borgen og vil derfor ha tilbake tapte aksjeverdier.

Om bakgrunnen for søksmålet, skriver Fremault:
– Som toppsjef ble Borgen personlig briefet av bankens internrevisjon i februar 2014 om omfanget og alvoret av problemene som banken har møtt i Tallinn, sier han.
I denne sammenheng viser Fremault til granskningsrapporten fra advokatfirmaet Bruun og Hjejle, som banken bestilte i 2018.
– Derfor vil det være krevende for Borgen å hevde at han tidlig i 2014 ikke visste hva som foregikk i Tallinn, og hva som ville bli konsekvensene for banken.
Aksjekursen har falt kraftig etter at hvitvaskingsskandalen ble kjent, og analytikere har ment at mellom åtte og ti milliarder dollar i tapte aksjeverdier kan knyttes til skandalen.
Thomas Borgen vil ikke kommentere søksmålet.
– Vi har ingen kommentar, sier Thomas Borgens norske talsperson Andreas Buøen til DN.
Nordmannens danske advokat Peter Schradieck har til den danske avisen Børsen uttalt at han ikke har noen kommentar til saken.
Må dekke advokater selv
Fredag sendte Danske Bank ut agenda for generalforsamling i banken i midten av mars, og i innkallingen står det om en forsikringsordning for tidligere ledere i banken. Det står at forsikringen har en dekning på inntil 85 millioner euro for advokater og eventuelle søksmål mot enkeltpersoner – men med ett viktig forbehold. Forsikringen dekker ikke forhold knyttet til hvitvaskingssaken i Estland eller lignende saker.
Det betyr at Borgen må betale forsvaret selv.
Det nye søksmålet viser til at Borgen ledet forretningsområdet for storkunder og internasjonal virksomhet i Danske Bank frem til 2013.
– Det er vanskelig for Borgen å hevde at han ikke visste at i noen år var 99 prosent av overskuddet i Tallinn knyttet til «non-resident customers» (utenlandske kunder, red. anm.), og at det var mistenkelige transaksjoner, skriver Fremault.
Borgen har fått anledning til å svare på utspillene fra Fremault, men ønsker ikke å gi noen kommentarer.
Borgen gikk av som toppsjef i Danske Bank i oktober 2018, etter at det ble klart at omfanget av antatt hvitvasking i banken var langt større enn tidligere antatt.
Flere søksmål
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerDa banken offentliggjorde en granskningsrapport fra bankens danske advokater i Bruun og Hjejle, uttalte Borgen til DN at han angret på at han ikke hadde undersøkt saken bedre.
– Jeg var ansvarlig for all internasjonal virksomhet fra 2009 til 2012. Jeg har nå sett at jeg skulle brukt mer tid i Baltikum. Det brukte jeg ikke noe tid på fordi det var veldig lite virksomhet sammenlignet med det andre vi hadde. Det andre jeg skulle gjort er å være tettere på selve nedstengningen, og det tredje jeg skulle gjort er å iverksette en dyptgående undersøkelse, sa Borgen.
DN har tidligere omtalt at Danske Bank tynges av en rekke erstatningssøksmål i milliardklassen fra investorer. Bakgrunnen er at aksjekursen falt drastisk etter hvert som hvitvaskingsskandalen i banken ble rullet opp, og det ble kjent at banken og flere medlemmer av den tidligere ledelsen i banken etterforskes i flere land. Markedet frykter store hvitvaskbøter, spesielt fra amerikanske myndigheter som tidligere har gitt banker store bøter for hvitvasking.
Borgen og flere tidligere ledere i banken har dessuten status som siktet av dansk Økokrim.

Den norske storinvestoren KLP er blant investorene som krever erstatning etter at verdien på deres investering stupte. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Investorgruppe saksøker Thomas Borgen for 3,6 mrd.

SISTE: Norges Bank Investment Management, som forvalter Oljefondet, bekrefter at de er med i søksmålet mot Thomas Borgen.
Nordmannen Thomas Borgen, tidligere toppsjef i Danske Bank gjennom en årrekke, saksøkes nå for 2,67 milliarder danske kroner. Den danske avisen Børsen omtalte saken først.
Beløpet tilsvarer cirka 3,6 milliarder norske kroner.
Det belgiske rådgivningsselskapet Deminor Recovery Services organiserer gruppesøksmålet på vegne av 155 institusjonelle investorer. Saken er meldt inn til en dansk domstol.
I en epost til DN skriver partner Edouard Fremault i Deminor at det er kapitalforvaltere og pensjonsfond – aksjonærer i banken – som står bak søksmålet.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Disse er hovedsakelig fra EU og USA, skriver Fremault.
I en epost skriver Norges Bank Investment Management (NBIM) – som forvalter Oljefondet – at de er del av søksmålet.
– Jeg kan bekrefte at vi er med på dette søksmålet, skriver presseansvarlig Line Aaltvedt.
Ifølge en aksjonæroversikt fra Bloomberg er NBIM fjerde største aksjonær i banken, med drøyt tre prosent av aksjene. Hvis beholdningen er den samme i dag, er aksjene verdt vel 3,2 milliarder danske kroner, eller vel 4,4 milliarder norske kroner. På to år har Danske Bank-aksjen falt cirka 45 prosent.

Hvitvaskingsskandalen i Danske Bank

En granskning har vist at det gikk 200 milliarder euro, mesteparten «mistenkelige», gjennom Danske Banks Estlands-filial i perioden 2007 til 2015, hovedsakelig fra Russland, Ukraina, Aserbajdsjan og Moldova. Disse kundene var svært lønnsomme for Danske Bank.
Hvitvasking av penger er alle handlinger som bidrar til å sikre utbytte fra kriminelle handlinger, ved enten å skjule hvor pengene kom fra, hvor pengene blir av, eller hvem pengene kom fra eller endte opp hos.

«Ble villedet»
Søksmålet kommer etter hvitvaskingsskandalen i banken, som ble kjent for offentligheten i 2018. I en pressemelding skriver saksøkerne at aksjonærene ble villedet av Thomas Borgen og derfor vil ha tilbake tapte aksjeverdier.

Om bakgrunnen for søksmålet, skriver Fremault:
– Som toppsjef ble Borgen personlig briefet av bankens internrevisjon i februar 2014 om omfanget og alvoret av problemene som banken har møtt i Tallinn, sier han.
I denne sammenheng viser Fremault til granskningsrapporten fra advokatfirmaet Bruun og Hjelje, som banken bestilte i 2018.
– Derfor vil det være krevende for Borgen å hevde at han tidlig i 2014 ikke visste hva som foregikk i Tallinn, og hva som ville bli konsekvensene for banken.
Aksjekursen har falt kraftig etter at hvitvaskingsskandalen ble kjent, og analytikere har ment at mellom åtte og ti milliarder dollar i tapte aksjeverdier kan knyttes til skandalen.
Thomas Borgen vil ikke kommentere søksmålet.
– Vi har ingen kommentar, sier Thomas Borgens norske pressetalsperson Andreas Buøen til DN.
Nordmannens danske advokat Peter Schradieck har til den danske avisen Børsen uttalt at han ikke har noen kommentar til saken.
Ledet forretningsområdet
Søksmålet viser også til at Borgen ledet forretningsområdet for storkunder og internasjonal virksomhet i Danske Bank frem til 2013.
– Det er vanskelig for Borgen å hevde at han ikke visste at i noen år var 99 prosent av overskuddet i Tallinn knyttet til «non-resident customers» (utenlandske kunder, red. anm.), og at det var mistenkelige transaksjoner, skriver Fremault.
Borgen har fått anledning til å svare på utspillene fra Fremault, men ønsker ikke å gi noen kommentarer.
Borgen gikk av som toppsjef i Danske Bank i oktober 2018, etter at det ble klart at omfanget av antatt hvitvasking i banken var langt større enn tidligere antatt.
Da banken offentliggjorde en granskningsrapport fra bankens danske advokater i Bruun og Hjejle, uttalte Borgen til DN at han angret på at han ikke hadde undersøkt saken bedre.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger– Jeg var ansvarlig for all internasjonal virksomhet fra 2009 til 2012. Jeg har nå sett at jeg skulle brukt mer tid i Baltikum. Det brukte jeg ikke noe tid på fordi det var veldig lite virksomhet sammenlignet med det andre vi hadde. Det andre jeg skulle gjort er å være tettere på selve nedstengningen, og det tredje jeg skulle gjort er å iverksette en dyptgående undersøkelse, sa Borgen.
Flere søksmål
DN har tidligere omtalt at Danske Bank tynges av en rekke erstatningssøksmål i milliardklassen fra investorer. Bakgrunnen er at aksjekursen falt drastisk etter hvert som hvitvaskingsskandalen i banken ble rullet opp, og det ble kjent at banken og flere medlemmer av den tidligere ledelsen i banken etterforskes i flere land. Markedet frykter store hvitvaskbøter, spesielt fra amerikanske myndigheter som tidligere har gitt banker store bøter for hvitvasking.
Borgen og flere tidligere ledere i banken har dessuten status som siktet av dansk Økokrim.

Den norske storinvestoren KLP er blant investorene som krever erstatning etter at verdien på deres investering stupte. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Oljefondet med i milliardsøksmål mot Thomas Borgen

SISTE: Norges Bank Investment Management, som forvalter Oljefondet, bekrefter at de er med i søksmålet mot Thomas Borgen.
Nordmannen Thomas Borgen, tidligere toppsjef i Danske Bank gjennom en årrekke, saksøkes nå for 2,67 milliarder danske kroner. Den danske avisen Børsen omtalte saken først.
Beløpet tilsvarer cirka 3,6 milliarder norske kroner.
Det belgiske rådgivningsselskapet Deminor Recovery Services organiserer gruppesøksmålet på vegne av 155 institusjonelle investorer. Saken er meldt inn til en dansk domstol.
I en epost til DN skriver partner Edouard Fremault i Deminor at det er kapitalforvaltere og pensjonsfond – aksjonærer i banken – som står bak søksmålet.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Disse er hovedsakelig fra EU og USA, skriver Fremault.
I en epost skriver Norges Bank Investment Management (NBIM) – som forvalter Oljefondet – at de er del av søksmålet.
– Jeg kan bekrefte at vi er med på dette søksmålet, skriver presseansvarlig Line Aaltvedt.
Ifølge en aksjonæroversikt fra Bloomberg er NBIM fjerde største aksjonær i banken, med drøyt tre prosent av aksjene. I så fall er aksjene i dag verdt vel 3,2 milliarder danske kroner, eller vel 4,4 milliarder norske kroner. På to år har Danske Bank-aksjen falt cirka 45 prosent.

Hvitvaskingsskandalen i Danske Bank

En granskning har vist at det gikk 200 milliarder euro, mesteparten «mistenkelige», gjennom Danske Banks Estlands-filial i perioden 2007 til 2015, hovedsakelig fra Russland, Ukraina, Aserbajdsjan og Moldova. Disse kundene var svært lønnsomme for Danske Bank.
Hvitvasking av penger er alle handlinger som bidrar til å sikre utbytte fra kriminelle handlinger, ved enten å skjule hvor pengene kom fra, hvor pengene blir av, eller hvem pengene kom fra eller endte opp hos.

«Ble villedet»
Søksmålet kommer etter hvitvaskingsskandalen i banken, som ble kjent for offentligheten i 2018. I en pressemelding skriver saksøkerne at aksjonærene ble villedet av Thomas Borgen og derfor vil ha tilbake tapte aksjeverdier.

Om bakgrunnen for søksmålet, skriver Fremault:
– Som toppsjef ble Borgen personlig briefet av bankens internrevisjon i februar 2014 om omfanget og alvoret av problemene som banken har møtt i Tallinn, sier han.
I denne sammenheng viser Fremault til granskningsrapporten fra advokatfirmaet Bruun og Hjejle, som banken bestilte i 2018.
– Derfor vil det være krevende for Borgen å hevde at han tidlig i 2014 ikke visste hva som foregikk i Tallinn, og hva som ville bli konsekvensene for banken.
Aksjekursen har falt kraftig etter at hvitvaskingsskandalen ble kjent, og analytikere har ment at mellom åtte og ti milliarder dollar i tapte aksjeverdier kan knyttes til skandalen.
Thomas Borgen vil ikke kommentere søksmålet.
– Vi har ingen kommentar, sier Thomas Borgens norske pressetalsperson Andreas Buøen til DN.
Nordmannens danske advokat Peter Schradieck har til den danske avisen Børsen uttalt at han ikke har noen kommentar til saken.
Ledet forretningsområdet
Søksmålet viser også til at Borgen ledet forretningsområdet for storkunder og internasjonal virksomhet i Danske Bank frem til 2013.
– Det er vanskelig for Borgen å hevde at han ikke visste at i noen år var 99 prosent av overskuddet i Tallinn knyttet til «non-resident customers» (utenlandske kunder, red. anm.), og at det var mistenkelige transaksjoner, skriver Fremault.
Borgen har fått anledning til å svare på utspillene fra Fremault, men ønsker ikke å gi noen kommentarer.
Borgen gikk av som toppsjef i Danske Bank i oktober 2018, etter at det ble klart at omfanget av antatt hvitvasking i banken var langt større enn tidligere antatt.
Da banken offentliggjorde en granskningsrapport fra bankens danske advokater i Bruun og Hjejle, uttalte Borgen til DN at han angret på at han ikke hadde undersøkt saken bedre.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger– Jeg var ansvarlig for all internasjonal virksomhet fra 2009 til 2012. Jeg har nå sett at jeg skulle brukt mer tid i Baltikum. Det brukte jeg ikke noe tid på fordi det var veldig lite virksomhet sammenlignet med det andre vi hadde. Det andre jeg skulle gjort er å være tettere på selve nedstengningen, og det tredje jeg skulle gjort er å iverksette en dyptgående undersøkelse, sa Borgen.
Flere søksmål
DN har tidligere omtalt at Danske Bank tynges av en rekke erstatningssøksmål i milliardklassen fra investorer. Bakgrunnen er at aksjekursen falt drastisk etter hvert som hvitvaskingsskandalen i banken ble rullet opp, og det ble kjent at banken og flere medlemmer av den tidligere ledelsen i banken etterforskes i flere land. Markedet frykter store hvitvaskbøter, spesielt fra amerikanske myndigheter som tidligere har gitt banker store bøter for hvitvasking.
Borgen og flere tidligere ledere i banken har dessuten status som siktet av dansk Økokrim.

Den norske storinvestoren KLP er blant investorene som krever erstatning etter at verdien på deres investering stupte. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Danske Børsen: Saksøker Thomas Borgen for 3,7 mrd.

Nordmannen Thomas Borgen, tidligere toppsjef i Danske Bank gjennom en årrekke, saksøkes nå for 2,7 milliarder danske kroner, skriver den danske avisen Børsen.
Beløpet tilsvarer 3,65 milliarder norske kroner.
Det er det belgiske selskapet Deminor Recovery Services som organiserer gruppesøksmålet på vegne av 155 institusjonelle investorer.
Søksmålet kommer etter hvitvaskingsskandalen i banken.

– Deminor mener investorer ble villedet om den reelle situasjonen i banken fra februar 2014, da den tidligere CEO-en og andre medlemmer av toppledelsen fikk en detaljert gjennomgang av internrevisorer om de ulovlige aktivitetene i Estland og den vesentlige risikoen banken sto overfor på konsernnivå, skriver Deminor i en pressemelding om søksmålet.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Søksmålet er rettet mot norske Thomas Borgen personlig, og ikke mot banken.
– Med kunnskap om omfanget av hvitvaskingen og den tilknyttede risikoen i februar 2014, skulle den tidligere CEO-en ha sørget for at banken – den gang – opplyste offentligheten om denne informasjonen, noe som ikke skjedde.

Hvitvaskingsskandalen i Danske Bank

En granskning har vist at det gikk 200 milliarder euro, mesteparten «mistenkelige», gjennom Danske Banks Estlands-filial i perioden 2007 til 2015, hovedsakelig fra Russland, Ukraina, Aserbajdsjan og Moldova. Disse kundene var svært lønnsomme for Danske Bank.
Hvitvasking av penger er alle handlinger som bidrar til å sikre utbytte fra kriminelle handlinger, ved enten å skjule hvor pengene kom fra, hvor pengene blir av, eller hvem pengene kom fra eller endte opp hos.

– Vi har ingen kommentar, sier Thomas Borgens norske pressetalsperson Andreas Buøen til DN.
Nordmannens danske advokat Peter Schradieck har til den danske avisen Børsen uttalt at han ikke har noen kommentar til saken.
Borgen gikk av som toppsjef i Danske Bank i oktober 2018, etter at det ble klart at omfanget av antatt hvitvasking i banken var langt større enn tidligere antatt.
Da banken offentliggjorde en granskningsrapport fra bankens danske advokater i Bruun og Hjejle, uttalte Borgen til DN at han angret på at han ikke hadde undersøkt saken bedre.
– Jeg var ansvarlig for all internasjonal virksomhet fra 2009 til 2012. Jeg har nå sett at jeg skulle brukt mer tid i Baltikum. Det brukte jeg ikke noe tid på fordi det var veldig lite virksomhet sammenlignet med det andre vi hadde. Det andre jeg skulle gjort er å være tettere på selve nedstengningen, og det tredje jeg skulle gjort er å iverksette en dyptgående undersøkelse, sa han.
DN har tidligere omtalt at Danske Bank tynges av en rekke erstatningssøksmål i milliardklassen fra investorer. Bakgrunnen er at aksjekursen falt drastisk etter hvert som hvitvaskingsskandalen i banken ble rullet opp, og det ble kjent at banken og flere medlemmer av den tidligere ledelsen i banken etterforskes i flere land. Markedet frykter store hvitvaskbøter, spesielt fra amerikanske myndigheter som tidligere har gitt banker store bøter for hvitvasking.

Den norske storinvestoren KLP er blant investorene som krever erstatning etter at verdien på deres investering stupte. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Kronen svekker seg brått: – Dette handler om koronaviruset

Kronen har styrket seg litt den siste uken, i takt med at markedet er blitt mer optimistisk til at effekten av koronaviruset blir kortvarig.
Fredag morgen er pessimismen tilbake, og kronen svekker seg brått.
– Vi har en «risk off» på starten av dagen. Det er negativ utvikling i markedene, og oljeprisen er ned marginalt. Da pleier kronen å svekke seg, sier Erica Blomgren Dalstø, sjefstrateg i SEB.
Kronen svekker seg fem-seks øre mot både euro og dollar fredag morgen. Klokken 09.00 kostet dollaren over 9,36 kroner. Så dyr har ikke den amerikanske valutaen vært siden 2001.

«Risk off»
Når Blomgren Dalstø sier «risk off», så betyr det at investorene blir mer nervøse og er mindre lysten på å ta risiko. Det betyr gjerne at mange selger seg ut av risikable investeringer som aksjer, og i stedet kjøper trygge investeringer som statsobligasjoner eller gull.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Derfor begynte børsene å falle i USA torsdag kveld, og fredag morgen er det børsnedgang både i Asia og i Europa.
Gullprisen fortsetter oppover og er på sitt høyeste nivå på syv år, mens kursen på statsobligasjoner stiger, og rentene faller. Amerikanske tiårsrenter er ned over to prosent fredag til 1,48 prosent, vet laveste nivået siden august i fjor.

For valutamarkedet betyr en «risk off» at pengene strømmer ut av små og risikable valutaer som den norske, og inn i trygge havner som dollar og yen.
– Dette handler om koronaviruset, sier Blomgren Dalstø.
Mindre vekt på det fundamentale
Det har ikke kommet noen norske nøkkeltall fredag morgen som kan stå bak kronesvekkelsen, og valutamarkedet reagerte heller ikke særlig på de nye anslagene for oljeinvesteringer som kom torsdag morgen.
– Generelt legger valutamarkedet mindre vekt på fundamentale forhold nå. Det gjelder ikke bare i Norge, men over hele verden. Slik har det vært det siste året. Vi har hatt bra utvikling i norsk økonomi og en sentralbank som har gått mot strømmen og satt opp renten. Likevel har kronen svekket seg, sier sjefstrategen.
– Dollaren er nå på sitt dyreste siden 2001. Hva sier det deg?
– Det reflekterer at kronen er svak, men også at dollaren er veldig sterk. Den brede dollarindeksen er på historisk høye nivåer.
Utviklingen mot euro har vært litt bedre for kronen de siste dagene. Onsdag denne uken stanget EURNOK mot titallet, men da kronen ikke falt til under ti kroner mot euroen, gikk det andre veien i stedet.
– Siden da har kronen svekket seg, sier Blomgren Dalstø.
Spår styrkelse
Sjefstrategen mener det er ekstra vanskelig å si noe om fremtidig utvikling for kronekursen, fordi det er svært usikkert hvor lenge koronaviruset vil prege markedene.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger– Det er vanskelig å si hvor store de makroøkonomiske effektene av koronaviruset vi bli. Valutamarkedet legger stor vekt på dette. Om vi legger til grunn at viruset kommer under kontroll i første kvartal, tror vi på et relativt bra år for global økonomi.
Dette er fremdeles hovedscenarioet til SEB, og derfor tror de kronen vil styrke seg til 9,85 mot euro og til 9,87 mot dollar mot slutten av året.
– Dersom vi tar feil og koronaviruset ikke kommer under kontroll i første kvartal, kan kronen svekke seg enda mer, sier sjefstrategen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Selger for 1,3 milliarder og vil redde verden

– Det har vært null interesse. Null interesse.
Det er ikke mer enn en drøy uke siden seniorpartner Atle Eide i Hitecvision gikk ut med nyheten om at fondet skrinla alle forsøk på å selge 20 offshoreserviceselskaper. Isteden slår fondet sammen de 20 selskapene til det nye industriselskapet Moreld, som skal vris mot mer landbasert industri og leveranser til fornybarindustrien.
Seniorpartner Atle Eide i Hitecvision ga opp å selge 20 selskaper. Isteden dannet han et nytt konsern. (Foto: Tommy Ellingsen) Mer…

Lillebror solgte for 1,3 mrd.
Nå kan lillebror blant oljebyens oppkjøpsfond, EV Private Equity, melde om salg av fire selskaper for til sammen 1,3 milliarder kroner. De fire selskapene som selges er alle teknologiselskaper som hovedsakelig har omsetningen fra olje- og gassindustrien. Men samtidig er de alle bredere selskaper der teknologien kan brukes i andre bransjer og samtidig bidra til reduserte klimautslipp.
– Det første vi må si er at disse karene i Hinna Park er superflinke folk. Vi kan ikke ha store teorier om det de gjør eller ikke gjør. Det vi ser, er at markedet er veldig delt. Det er segmenter der det er god interesse, mens det er andre segmenter der en er varsom med nye prosjekter, sier styreleder og partner Kjell Jacobsen i EV Private Equity.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hinna Park er kontorområdet utenfor sentrum av Stavanger der Hitecvision har hovedkontor.

De fire selskapene som nå selges er Halfwave og Halfwave Subsea, begge med hovedkontor i Bergen, det britiske selskapet Fotech og det skotske selskapet Enpro Subsea.
I snitt har EV Private Equity en eierandel på rundt 67 prosent i de fire selskapene. Selskapsverdien av de fire selskapene, verdien inkludert gjeld, er på 1,3 milliarder kroner. Ifølge daglig leder Helge Tveit er det ikke mye gjeld i selskapene Han vil ikke opplyse om prisen på hvert enkelt selskap. De fire selskapene er samlet solgt for en pris tilsvarende 15 ganger driftsresultatet før avskrivninger (ebitda), ifølge Tveit.
Blant segmentene der fondet nå merker svært liten interesse, er den amerikanske skiferoljeindustrien.
– Det amerikanske markedet er ganske så negativt. Selv om våre selskaper tjener mye penger, er det ikke tiden for å selge dem, sier Tveit.
Partnerne Helge Tveit (til venstre), Kjell Jacobsen og Einar Gamman vil satse på mer bærekraftige investeringer. (Foto: Tommy Ellingsen) Mer…

Vil redde verden
Som Hitecvision, vil nå EV Private Equity vri mer av pengene mot bærekraftsinvesteringer.
– Vi skal investere i teknologi, selskaper med vekst og selskaper som faktisk bidrar til lavere klimagassutslipp. Oljeprissjokket i 2014 var dramatisk. Det tar tid før markedet tilpasser seg. Vi ser at det er betydelig interesse for selskaper med et bærekraftsperspektiv, sier Helge Tveit.
– Vi er helt avhengig av å gjøre vårt bidrag til å redde verden, legger seniorpartner Einar Gamman til.
I dag har EV Private Equity syv fond under forvaltning og en samlet forvaltningskapital på i overkant av ni milliarder kroner. Selskapet har rundt en milliard kroner i ledig investeringskapital igjen i fond syv. Tveit vil ikke si noe om når selskapet vil hente inn penger til et nytt fond. EV Private Equity het Energy Ventures da det ble startet opp i 2002 med avdøde Ole Melberg som initiativtager, sammen med Kjell Jacobsen og Helge Tveit. Ole Melberg kom fra jobben som toppsjef i riggselskapet Smedvig som i dag er del av Seadrill. Også Kjell Jacobsen har vært toppsjef i Smedvig. Etter salget av de fire selskapene har EV Private Equity 20 selskaper igjen i sin portefølje. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Flekkefjord-bedrift rammes av koronaviruset: – Det er meget spesielt

Torsdag morgen offentliggjorde kinesiske myndigheter at de forlenger suspensjonen av arbeidere i Hubei-provinsen i Kina frem til 11. mars. Det er svært dårlige nyheter for Andersen Mek. Verksted i Flekkefjord. De får mellom 15 og 30 prosent av omsetningen fra Kina.
– Fabrikken vår ligger i Changsha i Hubei-provinsen, en times togtur fra Wuhan, forklarer daglig leder Peder Andersen.
I millionbyen Wuhan, selve episenteret for smittespredningen, er gatene folketomme. Kun en person per husstand får lov til å gå ut – én gang om dagen.
Det er ikke noe unntak for arbeiderne på fabrikken som Andersen Mek. Verksted samarbeider med.
– Det er meget spesielt. Produksjonen har stanset helt opp, sier Andersen.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hjørnesteinsbedrift rammet
Når store deler av verdens nest største økonomi stanser helt opp, får det store, globale ringvirkninger. De ekstreme tiltakene som kinesiske myndigheter innførte da koronaviruset for alvor begynte å spre seg i midten av januar, gjør at en rekke bedrifter varsler om lavere resultater. Apple og deres underleverandør Foxconn, Adidas, Puma og Maersk er bare noen av selskapene som har varslet lavere inntekter som følge av viruset.
Nå har disse ringvirkningene også spredt seg til Flekkefjord.
– Vi har stanset all reise til Kina. Vi sender ikke våre folk ned nå, sier Andersen.
I fabrikklokalene til Andersen Mek. Verksted jobber de rundt 175 arbeiderne som normalt. Ved hjelp av høyteknologisk produksjon leverer de en rekke ulike typer anleggsmaskiner til bruk innen gruve-, tunnel- og anleggsvirksomhet.
I fabrikklokalene til Andersen Mek. Verksted jobber de rundt 175 arbeiderne som normalt med å leverer en rekke ulike typer anleggsmaskiner (Foto: Sondre Transeth) Mer…
– Vi har en meget god ordrereserve mot andre markeder enn Kina, sier Andersen.
Familiebedriften omsatte for 436 millioner kroner i 2018, og optimismen stor. I fjor fikk de rundt 30 flere ansatte bare i Flekkefjord. Andersen, som er den femte generasjonen som nå styrer skuta, uttalte nylig at det kan bli aktuelt å øke staben ytterligere i år, blant annet på grunn av vekst i Kina og det Skandinaviske markedet.
«Salget har ikke stoppet»
Akkurat nå er utsiktene til vekst i Kina noe mindre lyse.
– Salget har ikke stoppet opp, så foreløpig har dette ikke påvirket oss økonomisk, sier Andersen.
Samarbeidspartneren deres er derimot hardt rammet.
Det er takket være et samarbeid med den kinesiske entreprenørbedriften CRCHI at Andersen har kunnet utvide virksomheten i Kina. Komponenter til anleggsmaskiner sendes til fabrikken deres i byen Changsha i Hubei-provinsen i Kina, før de selges videre til kinesiske kunder.
Andersen har daglig dialog med fabrikken i Hubei, som de har samarbeidet med siden 2015.
– Fabrikken er stengt og all entreprenørvirksomhet er stanset. De har ingen på jobb, administrasjonen jobber hjemmefra.
Har sendt 15.000 munnbind
Til tross for at fabrikken er stengt går forsendelsene fra Flekkefjord til Kina fremdeles som normalt. Det Andersen følger med på, er hvordan det går med kundene til CRCHI.
– Vi er avhengig av at entreprenørvirksomheten starter opp igjen. Dersom kundene til vår samarbeidspartner ikke får opp aktiviteten, kan det ramme oss i neste ledd igjen, sier han.
Kina er et viktig satsingsområde for Andersen Mek. Verksted i år, og derfor kommer smitteutbruddet på et dårlig tidspunkt.
– Det kinesiske markedet er enormt, sier Andersen.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerDen tradisjonsrike Flekkefjord-bedriften har nylig sendt 15.000 munnbind til Changsha etter forespørsel fra samarbeidspartneren deres.
Det er foreløpig uklart i hvilken grad koronaviruset vil påvirke norsk næringsliv. DN har allerede skrevet om Jotun, som har stanset produksjonen på sine to fabrikker i Kina med rundt 1.600 ansatte.
Knut Sunde, direktør i Norsk Industri, sier de foreløpig ikke har fått inn noen meldinger om bedrifter som har akutte problemer som følge av koronaviruset.
– Vi følger mest med på bilindustrien. Det blir spennende å følge med på om verdens bilindustri vil bli lammet, slik en del aktører i den europeiske bilindustrien har varslet, sier Sunde.
Reidar Berntsen og Arne Johan Dugan arbeider med å montere en returslange på en frontlaster. (Foto: Sondre Transeth) Mer… Kina er et viktig satsingsområde for Andersen Mek. Verksted, og det er viktig for selskapet at kundene til den kinesiske samarbeidspartneren får igang virksomheten. (Foto: Sondre Transeth) Mer… Industribedriften Andersen Mek. Verksted rammes av koronaviruset. Fabrikken de samarbeider med ligger midt i senteret for smitteutbruddet i Hubei-provinsen, og fabrikken er fremdeles fullstendig nedstengt. Her arbeider Reidar Berntsen og Arne Johan Dugan med å montere en returslange på en frontlaster. Foto: Sondre Transeth (Foto: Sondre Transeth) Mer… Industribedriften Andersen Mek. Verksted rammes av koronaviruset. Fabrikken de samarbeider med ligger midt i senteret for smitteutbruddet i Hubei-provinsen, og fabrikken er fremdeles fullstendig nedstengt. (Foto: Sondre Transeth) Mer…
.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Rekordlave strømpriser rammer vindkraftprodusenter: – Dette gjør vondt for flere

Mye vind og vått og mildt vær har sendt strømprisen ned til svært lave nivåer, og mens forbrukerne kan juble, går det hardt utover kraftprodusentene.
Spesialrådgiver i interesse- og bransjeorganisasjonen Norwea, Andreas Thon Aasheim, forklarer at det er verst for produsentene som selger strømmen i spotmarkedet.
– Disse prisene er ikke bra for noen kraftprodusenter. Vi har flere vindparker som er eksponert mot spotmarkedet, og dette gjør vondt for flere, sier Aasheim.
Vindkraftprodusentene som selger til spotpris, må nå selge strømmen til en fjerdedel av den prisen de har fått de siste to vintrene. Og det er på vinteren at vindparkene tjener penger – rundt 70 prosent av produksjonen foregår i den kalde årstiden.

Rekordlave strømpriser
På kraftbørsen NordPool har en kilowattime strøm blitt omsatt for under ti øre flere ganger de siste dagene, og så langt i februar har den gjennomsnittlige strømprisen ligget på rundt 14 øre per kilowattime, noe som er rekordlavt for februar.
– Vi har svært lave priser. Det er nesten uten sidestykke, forklarer kraftanalytiker John Brottesmo i Kinect Energy.
Han forklarer at «drittværet» vi har hatt de siste tre månedene er hovedforklaringen, men at mye vind og lave priser i Europa også spiller inn.
Svenske medier har skrevet at de lave kraftprisene vil ramme vindparkene knallhardt, men Aasheim forklarer at de norske vindparkene i større grad enn de svenske er knyttet opp mot lengre kontrakter. De er derfor mindre sårbare for kortsiktige prisfall.
– I Norge er de fleste vindparkene knyttet opp mot lengre kontrakter, forklarer spesialrådgiver i Norwea, Andreas Thon Aasheim.
Likevel er det flere vindkraftprodusenter som selger strøm i spotmarkedet, og disse merker nå de lave prisene.
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Glad vi har sikret oss»
En av disse vindparkene er Lista Vindpark, som består av 31 vindturbiner og som eies av Fred Olsen Renewables.
– Vi har ingen fastpriskontrakter knyttet til Lista Vindkraftverk, sier daglig leder Ivar Brandvold.
Utover dette vil han ikke kommentere kraftprisene.
Også Midtfjellet Vindpark med sine 55 turbiner er eksponert mot spotmarkedet. Daglig leder Erik Mortensen forklarer at de har sikret 70 prosent av produksjonen i lengre kontrakter.
– Nå er jeg glad for at vi har sikret oss mot prisfall, sier han.
I tillegg til strømprisfallet rammes vindkraftprodusentene også av prisendringer på elsertifikater, hvor prisene for tiden er lave.
– Det blir en dobbelteffekt, sier Mortensen.
Midtfjellet har sikret en tredjedel av deres elsertifikater.
«Vi står det av»
Til tross for prisfallet er inntektene til Midtfjellet Vindpark så langt i år bedre enn ventet. Det kommer av at det har blåst uvanlig mye.
– Vi har produsert bra. Det har vært mye vind. Vi produserte 22 prosent mer energi enn vi budsjetterte med i januar, sier Mortensen.
Om de lave prisene sier Mortensen følgende:
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger– Jeg tenker vi klarer å stå det av. Prisene på kraft og elsertifikater går opp og ned slik de har gjort og vil komme til å gjøre.
Også Statkraft rammes av de lave strømprisene, forklarer Lars Magnus Günther, pressekontakt i Statkraft.
– Statkrafts inntekter påvirkes naturlig nok av lave kraftpriser, men effekten motvirkes av tre forhold: En stor andel av kraftproduksjonen selges på lange kontrakter, vi har store volum som følge av mye vann og snø i magasinene, og i tillegg har vi store inntekter fra annen virksomhet og kraftproduksjon i andre markeder enn Norden, sier Günther. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

«Grønne» aksjer skyter til værs på børsen – men eksperter er skeptiske til prisingen: – Det lukter intuitivt dyrt

– Det er åpenbart at klimautfordringene preger etterspørselen etter grønne aksjer, så sant de forsvarer prisingen. Men om man virkelig vil påvirke det grønne skiftet med kapitalen man har, så bør man vurdere å investere i selskaper som i dag er «skitne», men som har forpliktet seg til en kraftig omstilling. Det kan gagne miljøet materielt, sier Alexandra Morris, investeringsdirektør i Skagenfondene.
Torsdag morgen la pantegiganten Tomra frem resultater fra fjerde kvartal som slo forventninger over hele linjen: Selskapet fikk et bruttoresultat på 408 millioner kroner i fjerde kvartal 2019, mot ventet 375 millioner kroner. Samtidig endte resultat før skatt på 361 millioner, mens analytikernes forventninger var på 306 millioner.
Les også:

Selskapet er opp over 40 prosent det siste året, og børsoppgangen på drøye 14 prosent torsdag la til 5,9 milliarder i selskapets markedsverdi som har økt fra 41,7 milliarder ved børsslutt onsdag, til 47,7 milliarder torsdag ettermiddag.
Samtidig er hydrogenselskapet Nel opp over 50 prosent bare i år, mens solcelleprodusenten Scatec Solar er opp over 45 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tesla passerte onsdag en kurs på 900 dollar, og stiger ytterligere i førhandelen torsdag.
Kort sagt har såkalte grønne aksjer vært svært populære investeringsobjekter den siste tiden. Likevel kommer Morris med en advarsel om prisingen på de såkalte «grønne» aksjene.

– Det lukter intuitivt dyrt. Det er for lite tilbud av grønne aksjer i forhold til etterspørselen. Tesla er nå eksempelvis verdt like mye som hele den samlede europeiske bilindustrien, sier hun.

Tomra Systems asa, årsresultat 2019 (i MNOK)
2019
2018
Endring
Omsetning
9346
8596
8,7 %
Driftsresultat (ebit)
1177
1079
9,1 %
Resultat før skatt
1130,4
1032,7
9,5 %

Klør seg i hodet
Peter Hermanrud, sjefstrateg i Sparebank 1 Markets. (Foto: Fartein Rudjord) Mer…
Tross det enorme rallyet på de «grønne» aksjene, klør likevel analytikerne seg i hodet over prisingen. Peter Hermanrud, sjefstrateg i Sparebanken 1 Markets, ser likheter mellom nettopp Nel, Scatec, Tomra og Tesla.
– Kommer det noen skikkelig dårlige nyheter faller selskapene ti prosent, mens det går helt bananas på gode nyheter. Bruker man vanlige prisingsmetoder, så er det vanskelig å forstå aksjekursen. Det er det samme med Tesla, sier han.
Nøyaktig dette skjedde også med Nel-aksjen torsdag ettermiddag, som plutselig stupte nær åtte prosent. Like etter hentet aksjen seg nesten inn igjen.

Et annet selskap som også har steget jevnt og trutt den siste tiden er Bonheur, som gjennom sine datterselskap investerer tungt på områder som fornybar energi, shipping/offshore vind og cruise. Selskapet, som er hovedeier i mediekonsernet NHST Media Group, som blant annet eier Dagens Næringsliv, er det siste året opp nesten 80 prosent på børs, ikke justert for utbytte.
scatec solar asa

Omsetning. Beløp i hele 1000

På spørsmål om investeringsdirektør Morris ser for seg at populariteten på de «grønne» aksjene kommer til å fortsette svarer hun følgende.
– Jeg ser at etterspørselen etter «grønne» aksjer og fond vokser sterkt for tiden. Om populariteten holder seg avhenger av hvordan de underliggende selskapenes resultater utvikler seg de nærmeste årene.
– Ligger det en korreksjon i kortene?
– Selv en ødelagt klokke viser riktig tid en gang i døgnet. Korreksjoner er en del av aksjemarkedet og dukker opp med jevne mellomrom, sier hun.
Forsvarer ikke prisingen
Thomas Nielsen, porteføljeforvalter i First Fondene, er imidlertid helt klar på at Tomra-aksjen er overpriset. Han mener ingen av selskapets nøkkeltall forsvarer prisingen.
– Det er åpenbart at den er populær, og det er tydeligvis noen som er villig til å betale de prisene. Men skal den nåværende aksjekursen opprettholdes må de levere mye bedre enn det de historisk har gjort, i tillegg til «outstanding» nøkkeltall, sier porteføljeforvalteren.

Han legger til.
– Mange vil sikkert si at de aksjene som har noe grønt over seg gjør det godt, men jeg vet ikke om det kun er ESG som er grunnen. Jeg tenker at for å forvare dagens aksjekurs bør inntjening per aksje være 15 til 20 kroner, ikke fem til seks som den er i dag.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerESG står for environmental, social and corporate governance, og blir brukt som en målestokk for et selskaps investeringer rettet mot miljø, klima og bærekraft.
– Til Finansavisen i januar uttalte du at du heller ville pante flasker enn å satse på Tomra. Står du fortsatt ved det?
– Ja, absolutt. Jeg har en del tomflasker hjemme som vil gi god avkastning.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…