Axactor-sjef Endre Rangnes fikk sparken: – Grunnlaget tar jeg sterkt avstand fra

Sent torsdag kveld publiserte inkassoselskapet Axactor en børsmelding der det står at administrerende direktør Endre Rangnes er«Løslatt fra sine forpliktelser», og går av med umiddelbar virkning.
Utover det står det ingenting om omstendighetene, men overfor DN er han tydelig: Han fikk sparken.
– Jeg tar dette til etterretning. Fremgangsmåte og grunnlaget tar jeg sterkt avstand fra. Fire av seks medlemmer i det nye styret er valgt av én aksjonær og på 24 timer bestemte de at jeg skulle gå av, sier ekssjef Rangnes.
– Hvem er aksjonæren?
– John Fredriksen. Det er det ingen tvil om.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Investor John Fredriksen er største aksjonær i Axactor, og eier 31,95 prosent av aksjene gjennom selskapet Geveran.
– Det må du spørre styret om
Når DN spør om hvorfor han måtte gå, svarer Rangnes følgende:
– Det må du spørre styret om.
Styreleder Glen Ole Rødland ønsker ikke å svare.
– Jeg kommenterer ikke personalsaker, sier han til DN.

Hittil i år har inkassoselskapet falt 63 prosent på Oslo Børs. Hovedindeksen har til sammenligning falt 23,5 prosent i samme periode.
Rangnes mener den negative kursutviklingen til Axactor-aksjen ikke kan ses på som årsaken til avskjeden, og mener en sammenlignbar nedgang kan ses i hele bransjen.
– Du må bare se på hvordan andre selskaper gjør det, sier han.
Koronarammet
I en børsmelding sendt ut forrige uke beskrev selskapet hvordan det var rammet av koronakrisen i samtlige seks land det opererer i. Disse inkluderer Italia og Spania, som er blant de hardest rammede landene i Europa. Italia og Spania står for henholdsvis 5 og 45 prosent av selskapets omsetning, fremgår det av meldingen.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger«I det hele ser Axactor en betydelig svikt i omsetningen i første kvartal, og et ytterligere fall i inntjeningen i andre kvartal. De totale effektene er fortsatt for tidlig å tallfeste» skriver selskapet.
Rangnes totale kompensasjon som administrerende direktør kom i 2019 på 1,2 millioner euro.
Finansdirektør Johnny Tsolis vil fungere som administrerende direktør inntil Rangnes’ endelige arvtager er på plass. Han har ikke besvart DNs henvendelser torsdag kveld.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Oljefest på Wall Street etter at Donald Trump twitret oljeprisen til værs

Vi oppdaterer saken.
En drøy time etter at de amerikanske børsene åpnet torsdag ettermiddag sendte president Donal Trump ut følgende twittermelding:
– Jeg snakket akkurat med min venn, kronprinsen av Saudi-Arabia, som snakket med den russiske presidenten Putin. Jeg håper og tror de vil kutte produksjonen med ti millioner fat, og kanskje vesentlig mer.
Oljeprisen skjøt umiddelbart opp over 30 prosent, og oljefesten på Wall Street var i gang.
Den brede samleindeksen S&P 500 steg 2,28 prosent, Dow Jones endte opp 2,24 prosent, mens Nasdaq klatret 1,72 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Oljeselskapene ledet an
De to amerikanske oljegigantene Chevron og Exxon Mobil steg henholdsvis 11,9 og 7,7 prosent, og bidro aller mest til at Dow Jones leverte en pen oppgang for dagen.
Til tross for økt optimisme for at oljepriskrigen allerede kan gå mot slutten, har flere uttrykt skepsis til at Saudi-Arabia og Russland virkelig er villige til å redusere oljeproduksjon med ti millioner fat daglig.
Oljeprisen falt også en del tilbake, men er fremdeles på 29,9 dollar, noe som er en oppgang på hele 17 prosent for dagen.
En del av intensjonen bak oljepriskrigen mellom Russland og Saudi-Arabia har trolig vært å sette amerikansk skiferoljeproduksjon ut av spill, siden denne oljeproduksjonen er vesentlig dyrere enn å utvinne olje i Midt-Østen. De første amerikanske oljeprodusentene har allerede gått konkurs.
Advarte mot å feire
Sparebank 1-strategen Peter Hermanrud advarte mot å feire for tidlig.
– Markedet har troen på produksjonskutt, men hvis livet fortsetter som i dag vil oljeforbruket være 18 millioner fat lavere enn vanlig. Det kan man ikke kutte seg ut av. Da må i så fall Saudi-Arabia og Russland så å si stoppe å produsere. Vi er i en periode med reiseforbud og stopp i turisme. Fly har vanligvis syv prosent av verdens oljeforbruk. Jeg er ikke så sikker på at dette går så raskt over, sa Hermanrud til DN tidligere på torsdag.
Også oljeanalytiker Nadia Martin Wiggen i Pareto Securities stiller seg tvilende til hva Trumps twitermelding egentlig betyr.
– Dette er ikke en offisiell avtale. Det vi har sett med oljeprisen er en førsterespons. Det er folk som sitter med shortingposisjoner som sikrer seg. For at et kutt virkelig skal være skal balansere oljemarkedet, må de kutte 20 millioner fat om dagen, sier Wiggen.
Dystre jobbtall
Den solide børsoppgangen på Wall Street kommer til tross for at det i løpet av dagen har kommet en rekke tall som har gitt en del bekreftelser på hvor hardt global økonomi er i ferd med å rammes av koronaviruset.
Hele 6,6 millioner amerikanere har søkt om arbeidsledighetstrygd i løpet av den siste uken, noe som er dobbelt så mye som forrige uke.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger- Totalt har nesten 10 millioner jobber gått tapt på to uker, skriver seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets i en kommentar.
I Europa har det også kommet skremmende tall. Hele fire millioner franskmenn har søkt om midlertidig arbeidsledighetstrygd i løpet av de siste to ukene. Dette tilsvarer en femtedel av arbeiderne i privat sektor, skriver Financial Times.
I Spania, hvor arbeidsledigheten fra før lå på hele 14 prosent, har 800.000 mistet jobben i løpet av den siste måneden. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Rente

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Krisepakkene i Sveits er et dårlig forbilde

Sveits – dårlig forbilde
Koronakrisen rammer allerede hardt. Dersom politikerne våre velger å følge rådene til professor Hans K. Hvide i Dagens Næringsliv 2. april vil skadene bli uopprettelige. Han vil at vi skal kopiere Sveits, og at staten kun bør gi usikrede lån med rente inntil 3,25 prosent til bedrifter som har mistet det meste av sine inntekter siden 12. mars.
Sveits er det landet som er nest mest rammet i verden etter Spania, delvis fordi de grenser til de hardest rammede regionene i Italia og delvis fordi myndighetene var sent ute med effektive tiltak. Nylig økte sveitsiske myndigheter sin hjelpepakke til næringslivet til 455 milliarder kroner. Pakken inkluderer lån med null rente, og de vurderer ytterligere tiltak.
Ikke bare er Hvides fremstilling av ordningene i Sveits sterkt misvisende, Sveits er også et særdeles dårlig forbilde.
Så la oss holde oss til Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvide skriver: «Jeg tror det i mindre grad er et problem at fremtidig lønnsomhet går tapt dersom bedrifter stenger ned – i så fall ville de trolig ikke stengt ned».
Her tror Hvide feil. Tusenvis av norske bedrifter stenger ned fordi staten har pålagt dem å stenge ned. Andre bedrifter stenger ned fordi kundene er borte, enten fordi kundene er bedrifter som staten har pålagt å stenge ned eller fordi smittevernreglene gjør det uansvarlig å holde åpent.
Å tilby disse virksomhetene å øke gjelden er ikke løsningen når egenkapitalen er forsvunnet, da er det ansvarlige valget dessverre skifteretten.
Det vi trenger er en norsk løsning, hvor bedriftene som rammes får dekket sine faste kostnader. For at regjeringens kompensasjonsordning skal fungere må den inkludere følgende:
Mulighet for full kostnadsdekning: Bedrifter som regjeringen har stengt ned må få dekket inntil 100 prosent av driftskostnadene, slik ordningen er i Danmark. De er direkte stengt ned, men kan ende opp med bare delvis kompensasjon. Er det rettferdig?
Alle virksomheter som er rammet må kunne få kompensasjon: Også virksomheter som ikke har fått påbud om å stenge har hatt stor inntektssvikt, og mange av disse levedyktige virksomhetene står også i fare for å gå konkurs.
Ordningen må gjelde fra 12. mars: Mange virksomheter har vært helt eller delvis uten inntekter i tre uker. Det betyr at mange allerede har brukt opp egenkapitalen sin og er svært nær konkurs.
Norge står i fare for å miste en stor andel av landets små og mellomstore bedrifter. Vi har ikke råd til det.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Nordea-sjef mener næringslivet må i gang igjen i mai

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Hydro tar korona-grep: Utsetter utbytte, fryser lederlønninger og kutter bonus

I en børsmelding torsdag kveld melder den norske aluminiumskjempen Hydro en rekke nye grep som svar på svært vanskelige økonomiske utsikter.
Selskapet varsler oppsigelser, men skriver ikke i hvilke land oppsigelsene vil gjennomføres. Fra før har selskapet permittert 1400 ansatte.
Ansatte er blitt pålagt ferie.
Utbytteforslaget på 1,25 kroner per aksje kuttes, og forslaget er nå at styret gis fullmakt til å beslutte utdeling senere. Fullmakten gjør at styret fortsatt kan utbetale utbyttet senere i år.
Ledelsens bonuser kuttes helt for 2020. Lederlønningene fryses.
25 prosent av planlagte investeringer for 2020 legges på is.
De økonomiske ringvirkningene av covid-19-viruset har rammet aluminiumsmarkedet hardt. Fra før er det kjent at Hydros fabrikker som leverer såkalte ekstruderte løsninger er delvis eller helt nedstengt.
Legger investeringene på is
Nå bekrefter Hydro at situasjonen er alvorlig også for de første produksjonsleddene i aluminiumskjeden, for aluminiumsverk i Norge og flere andre land. ”Stor markedsutsikkerhet” heter det i den operasjonelle oppdateringen om bauksitt og aluminiumsproduksjonen.
Artikkelen fortsetter under annonsen

For å styrke likviditeten ytterligere har Hydro besluttet å fryse om lag 25 prosent av gjenværende investeringsplaner i 2020 med 2 milliarder kroner inntil utsiktene er bedre.
– Helsen og sikkerheten til våre ansatte og lokalsamfunnene hvor vi har virksomhet er vår viktigste prioritet. Med kraftfulle avbøtende tiltak og beredskapsplaner på tvers av selskapet vil vi fortsette våre operasjoner så langt det er mulig, til fordel våre ansatte, vår virksomhet, lokalsamfunn og samfunnet for øvrig, sier konsernsjef Hilde Merete Aasheim.
I meldingen bekreftes det også at Hydro nå ligger langt unna kostnadsmålene for 2020.
Permittert 1400
Hydro har også besluttet å utsette gjenåpningen av det norske aluminiumsverket Husnes med en kapasitet på 95.000 tonn årlig. Oppstarten var planlagt i første halvdel av 2020, men nå er dette utsatt til tidligst tredje kvartal.
Hydro har gjort en rekke andre grep for å redusere kostnader. Flere ansatte har blitt pålagt ferie, en rekke prosjekter har blitt utsatt, og så langt har totalt 1.400 ansatte blitt midlertidig nedbemannet.
Årsaken til nedbemanningen er ifølge Hydro at restriksjoner fra myndighetene og sviktende etterspørsel har ført til at nedstengninger og redusert produksjon ved flere verk. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Restauranteier mener regjeringens kriseplan vil hjelpe dem å overleve: – Vi hadde ikke forventet 100 prosent kompensasjon

Bjørn Tore Furset, på eiersiden i stjernerestaurantene Maaemo, Ling Ling og Ekebergrestauranten, sier regjeringens krisestøtte blir redningen. – Uffa meg, det har vært veldig mørkt.

1 minPublisert: 02.04.20 — 17.02 Oppdatert: 7 minutter siden

Innehaver Bjørn Tore Furset i Fursetgruppen (til venstre) og kjøkkensjef Alexander Østli Berg på Grand Cafe. Nå har alle restaurantene i gruppen stengt ned. Mer… Läs mer…

Amerikanske ledighetstall skapte frykt på Oslo Børs

6,6 millioner arbeidsledige amerikanere sender Oslo Børs i minus torsdag ettermiddag. Amerikanske analytikere frykter at det verste ennå ikke har kommet.
– Dessverre undervurderer vi fortsatt de faktiske tallene på grunn av overbelastningen i systemene og ikke hver søknad kommer igjennom. Selv om vi beregner tallene nøyaktig, vil det fortsatt bli verre, sier investeringsdirektør i Charles Schwab, Liz Ann Sonders, til CNBC.

President Donald Trumps forventning til enighet mellom Saudi-Arabia og Russland om oljeprisen innen få dager, sendte oljeselskapene opp på Oslo Børs torsdag.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– På verdensbasis har oljeindustrien blitt herjet. Det er veldig dårlig for Russland, det er veldig dårlig for Saudi Arabia. Jeg mener, det er veldig ille for begge. Jeg tror de kommer til å gjøre en avtale, sa Trump til reportere onsdag.
Slik endte torsdagen på Oslo Børs: (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Ledighetstallene fra USA skapte frykt for investorene på børsen, og hovedindeksen endte ned 0,90 prosent.
Den samlede energiindeksen på børsen steg opp over 4 prosent, og oljeprisen er opp 3 prosent. Et fat olje er nå på 26 dollar.
Equinor avslutter dagen over tre prosent opp, etter nyheten om et lån på 52,25 milliarder kroner i obligasjonsmarkedet som ledd i en krisepakke. Krisepakken fikk skryt av analytikere.
Aker BP synker noe siden en opptur morgentimene, og avslutter torsdagen opp 8,55 prosent.
DNO ender dagen opp 25 prosent. Onsdag kom nyheten om at selskapet har mottatt 800 millioner norske kroner til fra irakisk lisens.
Oljeserviceselskapet Havila Shipping ender torsdagen over seks prosent opp. Selskapet sikret seg en ny kontrakt med det britiske oljeselskapet Total E&P UK.
Virusraketten Softox Solutions stiger fortsatt, etter en eventyrlig måned og avslutter dagen over 25 prosent opp etter melding om godkjenning fra Legemiddelverket på desinfeksjonsproduktene. Läs mer…

Trøim-selskap ber om betalingsutsettelse

Gassfrakt-rederiet Golar LNG Partners ber om betalingsutsettelse på sine obligasjonslån på 4,2 milliarder kroner. Rederiet, som har Tor Olav Trøim som aksjonær og styreleder, har falt 69 prosent på Nasdaq-børsen.

1 minPublisert: 02.04.20 — 16.18 Oppdatert: en time siden

Tor Olav Trøim er styreleder Golar LNG og eier over 5 prosent av selskapet. Han er John Fredriksens tidligere høyre hånd. (Foto: Gorm K. Gaare) Mer… Läs mer…

Bank of America spår tidenes dypeste resesjon

Alle de ledende amerikanske børsindeksene åpner litt ned torsdag. Men nervøsiteten og markedsuroen fortsetter, og etter noen minutter handel var indeksene litt opp, før de igjen falt ned i minus.
Spår økonomisk armageddon
Analytikernes prognoser spriker nå vilt, fordi det er så mange ukjente variabler å ta hensyn til. Ikke minst hvor lenge koronakrisen varer.
Analytikerne i Bank of America har hentet frem kalkulatorene og regnet seg frem til at verdens største økonomi er på god vei inn i den verste økonomiske nedgangen i moderne tid. Til Marketwatch opplyser den prisbelønte økonomen Michelle Meyer og hennes kolleger i Bank of America Global Research at USAs økonomi vil krympe tilsammen med 10,7 prosent.
De bryter det ned på en annualisert nedgang i brutto nasjonalproduktet på syv prosent i første kvartal, 30 prosent i andre kvartal og én prosent i tredje kvartal.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lyspunktet er at økonomien vil hente seg kraftig inn igjen i fjerde kvartal, uten at økonomene i banken tallfester hvor mye.
Når det gjelder arbeidsledigheten spår de at mellom 16 og 20 millioner jobber vil gå tapt, inkludert de ti millionene som de to siste ukene har søkt om dagpenger. Det betyr i så fall at arbeidsledigheten skal opp fra 3,5 prosent i februar til 15,6 prosent på bare noen måneder, noe som er mye verre enn under finanskrisen i 2007/09.
Tidenes verste første kvartal
De amerikanske børsene avsluttet tidligere denne uken tidenes dårligste første kvartal. Åpningen på andre kvartal onsdag var også miserabel, med fall på 4,4 prosent for alle de ledende børsindeksene.
Sist uke kom det 6,64 millioner nye søknader om dagpenger i USA. På forhånd lå konsensus på rundt 3,5 millioner, men spådommene blant økonomene varierte fra én til ti millioner.
Uken før søkte rekordmange 3,3 millioner nye amerikanere om dagpenger, et resultat av den delvise nedstengningen av økonomien i USA. Dagens tall kommer i tillegg til de 3,3 millionene.
De reelle tallene på arbeidsledige er mye høyere. Deltidsansatte, kontraktører, frilansere og selvstendig næringsdrivende kvalifiserer i liten grad til dagpenger og melder seg derfor ikke som ledige.

Et lyspunkt på børsene torsdag er at olje- og energiaksjer stiger, i takt med at oljeprisen fikk et løft etter president Donald Trumps kommentarer om mulige forhandlinger mellom Russland og Saudi-Arabia.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Oljefondets avkastning i første kvartal: Minus 1171 milliarder kroner

Oljefondet fikk en negativ avkastning på 14,6 prosent. Avkastningen på fondets aksjeinvesteringer var negativ med 21,1 prosent, og avkastningen på renteinvesteringene var 1,3 prosent.
Avkastningen på investeringene i unotert eiendom presenteres først 23. april.
De globale aksjemarkedene opplevde kraftig fall i første kvartal, men hentet seg noe inn mot slutten av kvartalet. Det har vært store svingninger gjennom hele kvartalet, skriver Oljefondet i en melding torsdag.
– Vi har sett et kraftig fall i verdens aksjemarkeder i første kvartal, med betydelige svingninger fra dag til dag. Markedssituasjonen er meget utfordrende men fondet har imidlertid svært langsiktig horisont, sier leder Yngve Slyngstad i Norges Bank Investment Management i meldingen.
I første kvartal ble det tatt ut 67 milliarder kroner fra fondet.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fondet hadde en verdi på 9.998 milliarder kroner per 31. mars 2020. Første kvartal var preget av børsfall og korona-krisen. Men kronen har svekket seg kraftig i samme periode, noe som gjør at fondets verdi målt i kroner er nesten uendret sammenlignet med inngangen til året. Da var verdien 10.088 milliarder kroner.
Valutabevegelsene bidro til å øke fondets verdi med 1 147 milliarder kroner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

DNB-sjefen mener Norge er minst sårbar i Europa – og det er godt nytt for lånekundene

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Kleskjeden Ricco Vero er konkurs: – Siden 12. mars har vi tapt om lag 10 millioner i omsetning

Konkursboet til Ricco Vero as ble åpnet 2. april, kommer det frem i Brønnøysundregisteret. Det bekrefter også hovedeier Finn Einar Kvamme.
– Det skyldes hovedsakelig koronaen. 12. mars stengte Norge ned, og siden det har vi ikke solgt noe, sier Kvamme til DN.
Selskapet har siden 1984 drevet med salg av egenproduserte dresser, men har som følge av koronapandemien, og tiltakene som er iverksatt som følge av krisen, tapt omsetning, og hadde ikke lenger grunnlag for videre drift.
– Siden 12. mars har vi tapt om lag 10 millioner i omsetning, og det vil bare fortsette. Selv om vi sparer og permitterer, så har vi gjort innkjøp for hele det første halvåret. Lønnskostnadene våre er 15 prosent, og det er varekostnader som er den store utgiften.

Ricco Vero

Ricco Vero har sin bakgrunn i skredderbedriften Einar Kvamme startet i Olden i Sogn og Fjordane for over 80 år siden.
Barnebarnet Finn Einar Kvamme etablerte Ricco Vero i 1986. Han er også eier av selskapet i dag.
Ricco Vero åpnet sin første concept store i 1999, og satset først og fremst på finere dresser.
Sammen med Skogstad og Moods of Norway utgjorde Ricco Vero et motekluster i Stryn.
Klesbedriften omsatte på det meste for 102 millioner kroner i 2014, men siden har omsetningen falt.
2. april 2020 ble det åpnet konkurs i Rico Vero as.
Kilde: riccovero.no

– Helt surrealistisk
Han beskriver situasjonen som vanskelig.
– Man føler seg maktesløs. Det er selvfølgelig tungt, for det er liksom en utrolig vanskelig situasjon å få gjort noe med. Vi tenker selvfølgelig på alle medarbeiderne våre, og de gode arbeidsplassene med masse kreativitet og engasjement som blir borte. Virkeligheten her er helt surrealistisk.
Ricco Vero har hovedkontor i Olden i Stryn, og har 11 butikker rundt om i Norge. Sammen med Moods of Norway og Skogstad utgjorde kleskjeden et motekluster i Stryn.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kleskjeden har holdt på siden 1984, men tradisjonen er eldre, forteller Kvamme.
– Ricco Vero har holdt på i 34 år, og er bygd på familiens skredderhistorie, som er 84 år.
– Ser du noen mulighet for å gjenoppta bedriften om ting normaliserer seg?
– Nå er det bare tungt. Vi sender tankene våre til alle de ansatte, og alle andre bedrifter. Det er litt vanskelig å tenke så mye fremover, men det er klart at det blir for dumt om all denne kompetansen ikke skal bli brukt på noe bra fremover. Men jeg har ingen konkrete planer, dette har gått rimelig fort, og har tatt all energi å jobbe med caser og regne på hvordan man kan vri det til.
Har forståelse for at tiltakene er viktige
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerKvamme sier at det ikke var aktuelt å hente inn frisk kapital for å fortsette driften, ettersom fremtiden er såpass usikker.
– Lån med statsgarantier er greit nok, men det er fremdeles lån, og eier ville fortsatt måttet gå inn med betydelige midler. Vi handlet hovedsakelig i euro og litt i dollar, så den svake kronekursen gjør at marginene til å håndtere noe sånt som dette var mindre. Det er historisk svake kurser, men det skulle vi kunne håndtert alene, men koronaen gjør det umulig å håndtere totalen.
Han understreker imidlertid at han har respekt for situasjonen verden står i.
– Så vil jeg selvfølgelig også si at vi skjønner at de tiltakene som er satt i gang er viktige for Norge, men det er så maktesløst, og man blir så lei seg på vegne av alle de flotte medarbeiderne vi har.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Oslo Børs åpner svakt opp etter uvanlig børsdag: – Det er ikke ofte man ser det

Til tross for at Oslo Børs åpnet ned nesten to prosent onsdag morgen, hentet hovedindeksen seg inn og reddet oppgang for tredje dag på rad. Torsdag morgen fortsetter utviklingen med en oppgang på 0,4 prosent fra start.
DNB varslet torsdag morgen at de utsetter utbyttebeslutningen til desember. Aksjen er svakt opp 0,22 prosent.
Sent onsdag kveld annonserte Equinor at de har lånt 52,25 milliarder kroner i obligasjonsmarkedet for å håndtere koronakrisen og oljeprisfallet. Aksjen stiger 6,11 prosent fra start.
Oljeselskapene Aker BP suser opp 13,87 prosent, mens DNO stiger 22,64 prosent. Dette skjer etter et kraftig hopp i oljeprisen torsdag morgen. Ifølge Bloomberg er spotprisen på rundt 22 dollar per fat. Tankselskapet Frontline, som har hatt noen elleville uker på børsen, faller 8,53 prosent fra start.
Energisektoren er opp 3,75 prosent. Industri- og konsumvaresektorene trekker børsen ned.
Uvanlig børsdag
Vanligvis følger Oslo Børs utviklingen på de store børsene i Europa og USA tett, men i går var det totalt motsatt.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det spørs litt hvordan Oslo Børs vil reagere i dag, siden den var såpass avvikende i går. Det var kraftig nedgang i Europa og i USA, og blandet i Asia, men Oslo Børs var opp. Det er ikke ofte man ser det, sier investeringsdirektør Leif-Rune Rein.
– Nå er førhandelen i USA opp, og Oslo Børs får nok støtte av oljeprisen. Det kan være at det blir greit i dag, summa summarum.
– Hvorfor var Oslo Børs så avvikende i går?
– Det var nok på grunn av energiprisene. En del av de sektorene som ble truffet i går i USA, er stabile aksjer som helse og forsyning. De har falt absolutt minst i denne krisen. På den soleklare bunnen er sykliske aksjer med olje som versting, etterfulgt av bank og finans.
Vil være volatilt
– Oslo Børs har steget over 13 prosent, siden bunnen 23. mars. Er vi vitne til et vendepunkt?
– Vi kan jo håpe, men det har vært et utrolig bratt fall og normalt sett vil det være volatilt en periode. Handelen vil svinge mellom frykt og håp. Hvis vi skulle fått medisiner som funker så vil det få stor betydning. Akkurat nå gir utviklingen i Kina håp om at dette ikke vil ta så lang tid.
Koronaviruset er i ferd med å ramme USA hardt. Over 5000 mennesker er døde og over 215.000 er påvist smittet av viruset. Før børsåpning onsdag advarte president Donald Trump mot to smertefulle uker.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger– Det er utviklingen i USA fra dag til dag som investorene følger med på. Hvis dette varer lenge vil det bli turbulent. Hvis dette går mot å åpne opp blir det noe helt annet. Selv om selskapenes inntjening ryker i år, spiller det ikke så fryktelig mye rolle hvis man investerer på lengre sikt. Under finanskrisen fikk man en v-formet inntjening. Vi kan jo håpe at noe lignende skjer igjen, men ingen har fasiten. Derfor kommer markedene til å være volatile, sier Rein. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Oslo Børs stiger for fjerde dag på rad – oljeselskapene suser opp

Til tross for at Oslo Børs åpnet ned nesten to prosent onsdag morgen, hentet hovedindeksen seg inn og reddet oppgang for tredje dag på rad. Torsdag morgen fortsetter utviklingen med en oppgang på 0,4 prosent fra start. Det er spesielt oljeaksjene som kan juble etter Trumps uttalelser om at en løsning i konflikten mellom Saudi-Arabia og Russland bare er et par dager unna.
Oljeselskapene Aker BP suser opp 13,87 prosent, mens DNO stiger 22,64 prosent. Dette skjer etter et kraftig hopp i oljeprisen torsdag morgen. Ifølge Bloomberg er spotprisen på rundt 22 dollar per fat. Terminprisen for juni stiger 6,73 prosent til 27,26 dollar fatet.
Sent onsdag kveld annonserte Equinor at de har lånt 52,25 milliarder kroner i obligasjonsmarkedet for å håndtere koronakrisen og oljeprisfallet. Aksjen stiger 6,11 prosent fra start.
Tankselskapet Frontline, som har hatt noen elleville uker på børsen på grunn av oljekrisen, faller 8,53 prosent fra start. Selskapet har tjent mye på krisen for Saudi-Arabia eksporterer store mengder olje til et marked som ikke trenger olje akkurat nå.
Energisektoren er opp 3,75 prosent. Industri- og konsumvaresektorene trekker børsen ned.
Stor risiko
– Markedet tar sats på at tiltakene virker, at de varer en måneds tid, så kan vi starte opp igjen. At 2020 blir stygt, men at 2021 blir som før. Det er optimistisk. Det er ikke det at vi vet at dette er feil. Men vi kan også måtte leve med en ganske smittebegrensning helt frem til vi får en vaksine langt inne i 2021. I så fall får vi en meget kraftig økonomisk nedtur. Jeg ville ikke kjøpt aksjer nå. Risikoen er for stor og det er fortsatt en ganske stor nedside, kanskje 30 prosent i forhold til en mulig dyp resesjon.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Oljeaksjene stiger kraftig i dag. Overvurderer investorene den potensielle avtalen mellom Saudi-Arabia og Russland?
– Ja, viruset avgjør olje også. Markedet har troen på produksjonskutt, men hvis livet fortsetter som i dag vil oljeforbruket være 18 millioner fat lavere enn vanlig. Det kan man ikke kutte seg ut av. Da må i så fall Saudi-Arabia og Russland så å si stoppe å produsere. Vi er i en periode med reiseforbud og stopp i turisme. Fly har vanligvis syv prosent av verdens oljeforbruk. Jeg er ikke så sikker på at dette går så raskt over.
Uvanlig børsdag
Vanligvis følger Oslo Børs utviklingen på de store børsene i Europa og USA tett, men i går var det totalt motsatt.
– Det spørs litt hvordan Oslo Børs vil reagere i dag, siden den var såpass avvikende i går. Det var kraftig nedgang i Europa og i USA, og blandet i Asia, men Oslo Børs var opp. Det er ikke ofte man ser det, sier investeringsdirektør Leif-Rune Rein.
– Nå er førhandelen i USA opp, og Oslo Børs får nok støtte av oljeprisen. Det kan være at det blir greit i dag, summa summarum.
– Hvorfor var Oslo Børs så avvikende i går?
– Det var nok på grunn av energiprisene. En del av de sektorene som ble truffet i går i USA, er stabile aksjer som helse og forsyning. De har falt absolutt minst i denne krisen. På den soleklare bunnen er sykliske aksjer med olje som versting, etterfulgt av bank og finans.
Vil være volatilt
– Oslo Børs har steget over 13 prosent, siden bunnen 23. mars. Er vi vitne til et vendepunkt?
– Vi kan jo håpe, men det har vært et utrolig bratt fall og normalt sett vil det være volatilt en periode. Handelen vil svinge mellom frykt og håp. Hvis vi skulle fått medisiner som funker så vil det få stor betydning. Akkurat nå gir utviklingen i Kina håp om at dette ikke vil ta så lang tid.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerKoronaviruset er i ferd med å ramme USA hardt. Over 5000 mennesker er døde og over 215.000 er påvist smittet av viruset. Før børsåpning onsdag advarte president Donald Trump mot to smertefulle uker.

– Det er utviklingen i USA fra dag til dag som investorene følger med på. Hvis dette varer lenge vil det bli turbulent. Hvis dette går mot å åpne opp blir det noe helt annet. Selv om selskapenes inntjening ryker i år, spiller det ikke så fryktelig mye rolle hvis man investerer på lengre sikt. Under finanskrisen fikk man en v-formet inntjening. Vi kan jo håpe at noe lignende skjer igjen, men ingen har fasiten. Derfor kommer markedene til å være volatile, sier Rein. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…