Ripe i lakken for Bertel O. Steen – dømt til å betale nesten én million til sparket mekaniker

58-åringen hadde jobbet i åtte år som mekaniker hos bilgiganten Bertel O. Steens avdeling på Lørenskog, da han fikk sparken på dagen i juni i fjor.
En drøy uke tidligere hadde 58-åringen vært på verkstedets hobbykveld, der ansatte kan bruke arbeidsgivers lokaler og utstyr til å skru på biler tilhørende dem eller nær familie.
Tilbudet regnes som et velferdsgode og det er knyttet strenge regler til det, både for å forhindre økonomisk utroskap og skatteunndragelse.
Disse hadde mekanikeren brutt, blant annet ved å skru på en bil han disponerte, men ikke eide selv. Bilen var eid av en nær venn av mekanikeren, som også hadde gitt ham oppdrag ved siden av jobben som mekaniker. Dermed skulle han ha skrudd på sin såkalte biarbeidsgivers kjøretøy, ifølge Bertel O. Steen, noe bilimportøren anså som et alvorlig tillitsbrudd.
Saken ble tema på et ledermøte etter hobbykvelden, der det ble besluttet å sparke ham med umiddelbart virkning dagen etter.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mannen engasjerte advokat, og forrige uke kom dommen fra Nedre Romerike tingrett.

Årlig «sannferdighetsspill»
Det er på det rene at 58-åringen brøt reglene ved å ikke melde inn arbeidet. Han ble også anklaget for å ha løyet om hva slags arbeid han utførte da han ble konfrontert av en leder på telefon samme ettermiddag.
Bertel O. Steen mener den angivelige løgnen gjorde tillitsbruddet verre, ettersom selskaper i konsernet «styres av et sett med kjerneverdier, hvorav en av disse er sannferdighet.»
Etterlevelse av kjerneverdiene er så viktig at hver enkelt ansatt drilles i arbeidsreglement og etiske retningslinjer, først ved ansettelse, og deretter årlig. Dette skjer ved at de ansatte spiller et kunnskapsspill med svaralternativer «hvor spillet ikke kan avsluttes og innleveres før man har svart riktig på alle spørsmål» heter det.
Rutinebrudd i konsernet håndheves strengt, opplyses det i dommen, der Bertel O. Steen viser til at to andre ansatte har fått sparken de senere årene, for brudd på tilsvarende regler.
«Arbeidsgivers kontinuerlige fokus på- og krav til etterlevelse av kjerneverdiene har betydning for arbeidsgivers vurdering av at bruddene på rutinene for hobbykveld er å anse som et grovt pliktbrudd» heter det fra bilgigantens hold.

Fikk retten med seg
Dette ble tillagt lite vekt av tingrettsdommer Geir-Olav Jensen.
Den oppsagte mekanikeren erkjente riktignok å ha utført arbeidet uten å melde fra, men benekter å ha løyet i telefonsamtale med sjefen.
Retten var heller ikke enig i at bilens eier skulle regnes som arbeidsgiver. Riktignok hadde saksøker mottatt noe lønn årene før, men ikke i 2019 da overtrampet skjedde. Retten lot seg overbevise om at det var vennskapet, og ikke det tidligere arbeidsforholdet, som lå bak at mannen kunne disponere bilen.

– Hvor liten kan en bil være og samtidig ha plass til syv mennesker?
Bil med Embret tester setekapasiteten i Mercedes GLB.

01:37
Publisert: 05.06.20 — 01:49

Ikke så strenge regler likevel
At reglene for hobbykveld ble praktisert strengt, slik Bertel O. Steen la til grunn, fant heller ikke retten bevist. Riktignok var det to stykker som hadde fått sparken for brudd på hobbykveld-reglene, men dette skyldtes grov økonomisk utroskap og hadde lite til felles med mekanikerens sak.
Retten legger også noe vekt på at mekanikeren flere ganger tidligere har gjennomført arbeid på vennens bil, og det ble bevist at ledelsen måtte ha vært kjent med at det ikke var mekanikeren som eide den. Ellers bemerkes det ulik praksis rundt reglene hos de forskjellige lederne, slik at mekanikere som ønsket å benytte seg av ordningen kunne få tillatelse fra én leder selv om en annen allerede hadde sagt nei.
Dermed er det lite som tilsier at det eksisterte noe reelt grunnlag for avskjedigelse, eller oppsigelse, slik som Bertel O. Steen ønsket subsidiært.
«Slik retten ser det ville en mer nærliggende og forholdsmessig reaksjon på regelbruddet i første omgang vært en skriftlig advarsel» slår dommeren fast.
650.000 i erstatning
Retten vurderte Bertel O. Steens avskjed som ugyldig da dommen kom før helgen.
Tap, inntektstap og oppreisning ble satt på til sammen 650.000 kroner. I tillegg er den tidligere arbeidsgiveren idømt mannens sakskostnader på 310.000 kroner. Dermed har saken kostet nesten en million kroner, eksklusive bilimportørens egne utgifter til advokat.
Et krav fra saksøker om å få jobben tilbake, ble imidlertid avvist av retten.
– Tingretten er enig med Bertel O. Steen i at dette er et klart og bevisst pliktbrudd, og kravet om at arbeidstager skulle få tilbake jobben, ble ikke tatt til følge. Det er vi tilfreds med. Tingretten er derimot ikke enig i at forholdet er grovt nok til avskjedigelse, noe vi er uenige i, skriver bilimportørens kommunikasjonsdirektør Anders Rikter i en tekstmelding.

Selskapet har ikke tatt stilling til en eventuell anke.
– Det er et 100 prosent riktig resultat fra begynnelse til slutt. Det viktigste er at min klient fullt ut er trodd, sier advokat Per Danielsen som representerte saksøker.
Et rettslig krav om å få jobben tilbake må fremmes innen åtte uker, og da fristen var brutt, gikk ikke retten videre inn i spørsmålet.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger– Han ønsket opprinnelig ikke jobben tilbake, men da han forsto hvordan arbeidsmarkedet ville bli med koronaepidemien, fant vi ut at vi skulle prøve likevel uten at det var et vesentlig poeng i saken. Konklusjonen er at de prosessuelle reglene er for strenge, sier Danielsen.
Om regelbruddet som først utløste saken sier Danielsen:
– Det er bare å respektere at firmaet ønsker strenge regler. Men dersom dette skal håndheves kan de ikke behandle folk helt vilkårlig, slik vi fikk vist frem i retten at var tilfelle, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Stordalens Strawberry Group på støttetoppen

Saken oppdateres!
Stordalen-konsernet Strawberry Group er det selskapet som har mottatt mest penger fra statens kompensasjonsordning, viser tall fra Skatteetaten. 12 juli fikk de innvilget til sammen 131 millioner kroner i kontantstøtte. Selskapet eier blant annet Nordic Choice Hotels.
E24 omtalte tildelingene først.
Da Dagens Næringsliv møtte hotelleieren og investoren på hans nye hotell i København i slutten av juni sa han at dette kom til å bli hans dårligste sommer i sine 25 år i hotellbransjen. Han ønsket ikke tallfeste hvor store tapene kan bli i de beste eller mest dramatiske prognosene, men uttalte:
– Jeg tror tapene kommer til å bli større. Men utfallsrommet er stort her. For meg er dette en så alvorlig situasjon at jeg ikke kommer med gjetninger basert på forutsetninger jeg knapt selv vet om er rette eller gale.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Rett bak kommer det svenske hotellkonsernet Scandic Hotels, som har mottatt 129 millioner kroner i støtte. Til tross for dette varslet selskapet i slutten av juni at de må kutte arbeidsstaben med 1000 årsverk som følge av koronakrisen.
Et annet selskap i toppsjiktet når det kommer til støtte er fergeselskapet Fjord Line med rundt 100 millioner kroner.
Kompensasjonsordningen for næringslivet gir bedrifter med stort omsetningsfall som følge av koronakrisen en økonomisk kompensasjon, for å unngå konkurser og så næringslivet kommer seg opp så fort som mulig etter krisen. Det har til nå blitt utbetalt over fire milliarder kroner. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Nytt hotell og ny klesstil på Petter Stordalen. Begge har en historie
Petter Stordalen viser vei til generaldirektoratet på sitt nye hotell i København. – I begynnelsen av mars var det perioder jeg ikke sov spesielt bra.

02:10
Publisert: 30.06.20 — 02:34 Läs mer…

Ulemper, selv med høy produktivitet på hjemmekontoret

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Foodora skal granskes i Sverige

Det svenske arbeidsmiljøverket har fått i oppdrag fra regjeringen om å granske sikkerheten til ansatte ved app- og delingsbedrifter. Matleveringstjenesten Foodora er blant selskapene som skal gjennomgås. Det skriver Svenska Dagbladet, som viser til nettavisen Breakit, som først omtalte saken.
De rosa sykkelbudene er sterkt synlige i store norske byer, der de henter bestilt mat hos restauranter og kjører det ut til kunder.
Arbeidsmiljøverket skal granske hvordan jobbsikkerheten er ved slike nye former for å organisere arbeid. De ønsker å sikre at de som jobber innenfor delingsøkonomien har den samme beskyttelsen som arbeidstagere i mer tradisjonelle jobber.
De skal undersøke behovet for en oppdatering av regelverket tilpasset disse nye jobbene.
Utredningen skal være ferdig innen desember 2021.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Får blandet mottakelse
Philip Eide, Foodoras markedssjef i Norden, ønsker gjennomgangen av selskapet i Sverige velkommen.
– Vi synes det bare er positivt at arbeidsmiljøverket tar en titt på dette. Ettersom det er en ny bransje er det bra at den granskes og at man ser til at alle som jobber har det bra, sier Eide Svenska Dagblad.
Men ikke alle selskaper er like fornøyde med denne granskningen.
Svenske Yepstr, som kobler unge arbeidstagere med kunder som trenger eksempel barnevakt eller leksehjelp, er redd for å bli tvunget til å ta på seg et formelt arbeidsgiveransvar for alle som tar oppdrag via appen deres. Det vil gjøre det umulig å drive virksomheten videre, sier selskapets grunnlegger Jacob Rudbäck til Breakit.
Streikende sykkelbuder
Dette er ikke første gang det er fokus på arbeidsvilkårene i Foodora.
I fjor høst gikk Foodora-ansatte i Oslo ut i streik etter at selskapet og Fellesforbundet ikke klarte å bli enige om en tariffavtale. Striden handlet om uenighet om lønn, og at sykkelbudene og Fellesforbundet krevde kompensasjon for vedlikehold av sykkel, mobil og uniform som benyttes på jobb.
Det endte med at det ble signert tariffavtale, som alle landets sykkelbud drar fordeler av. Avtalen innebar en lønnsøkning på 5850 kroner i året og en kompensasjon for å holde klær og utstyr på 14.600 kroner, begge regnet ut fra en heltidsstilling. I tillegg kom et vintertillegg på 2500 kroner og en ansiennitetsstige. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Norske Christina Sulebakk blir ny HBO-sjef i Europa

Sulebakk erstatter Hervé Payan, som har fungert som administrerende direktør i HBO Europe i åtte år, melder Kampanje. Sulebakk blir ansvarlig for selskapets strømmetjenester i Europa.
– Jeg kunne ikke vært mer begeistret over min nye rolle og våre ambisiøse planer for HBO Europe, sier hun i en pressemelding.
Den norske direktøren har over åtte års fartstid i HBO Europe og har sittet i konsernledelsen som både markedsdirektør, distribusjonssjef og viseadministrerende direktør.
Sulebakk har tidligere vært administrerende direktør i Canal Pluss og vært journalist i en rekke danske aviser. Hun har medieutdannelse fra Universitetet i Bergen og Universitetet i København.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Camilla Merkesdal Solsvik (28) har opplevd to kriser i oppstarten av karrieren: – Plutselig blir det bråstopp

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Ap lover å fjerne adgangen til midlertidige ansettelser hvis partiet vinner valget

– Vi skal være forberedt. Vi har allerede begynt å jobbe med en plan for de første dagene i regjering. Det gjør vi for å vise hva arbeidsfolk kan vente med oss i regjering, og som de ikke vil få med en tredje periode med borgerlig regjering. Dette skal vise hva vi vil med regjeringsmakt. Folk skal merke allerede første dag at det blir forandring og forbedring i arbeidslivet, sier Arild Grande til FriFagbevegelse.
Før blomstene er overrakt etter et potensielt regjeringsskifte med Arbeiderpartiet i spissen, skal den generelle adgangen til midlertidige ansettelser fjernes, skriver nettstedet.
Grande sier samtidig at høyresiden vil tape valget dersom fagbevegelsen er fullmobilisert og partiene på venstresiden står sammen.
Det er ikke Høyres Heidi Nordby Lunde enig i.
– Tvert imot. Når jeg ser retorikken til Grande, tror jeg folk flest ikke kjenner seg igjen i hans svartmaling. Så han må gjerne fortsette, sier hun til FriFagbevegelse.
Artikkelen fortsetter under annonsen

(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Petter Stordalen er mot hjemmekontor. Selvfølgelig er han det!

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…