Lest siden sist

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

DN mener: Mer trenering nå tjener ingen. Riv Y-blokken.

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Desperate ledere bruker spioner mot korona

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Det blir neppe noe av Arendalsuka i 2020

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Kronikk: Sikkerhetspolitikk i pandemiens tid

Det synes å være enighet om at pandemien vil endre mange ting, og sikkerhetspolitikken er neppe noe unntak. De fremvoksende stormaktene i Asia har trolig et mer avslappet forhold til de humanitære konsekvensene enn vi har i Vesten, men de økonomiske følgene er meget merkbare. De vil derfor ha en grunnleggende interesse av å hindre eller begrense fremtidige pandemier.
Det er imidlertid to systemiske trekk ved disse statene som svekker slike bestrebelser. For det første vil det kunne være kulturelle og økonomiske forhold enkelte steder som disponerer for utbrudd av pandemier, ref de markedene for omsetning av levende dyr i Kina som utløste koronaen. Dernest har mange av landene også autoritære trekk som gjør at myndighetene vil søke å hindre spredning av negative nyheter som kan slå tilbake på regimet. Slike mekanismer gjelder ikke bare toppledelsen, men gjennomsyrer hele byråkratiet eller partiapparatet fra øverst til nederst. Dette så vi også i Kina i forbindelse med korona-utbruddet.

Men når det gjelder en pandemi vil dette ikke oppnå annet enn å forsinke mottiltakene lenge nok til at utbruddet blir betydelig verre når den eksponentielle smittespredningen skyter fart. For stater som Kina, India og Indonesia vil potensialet som utgangspunkt for globale pandemier derfor avhenge av balansen mellom på den ene siden deres ønske om å beskytte økonomien og på den annen side deres sosiokulturelle eller sosioøkonomiske disposisjon for å bli opphav til pandemier kombinert med deres politiske tilbøyelighet til å ville skjule det lengst mulig.
I siste instans risikerer vi at beskyttelse av økonomien taper i forhold til å bevare regimets maktstilling, av to årsaker. For det første dreier dette seg – med unntak av Kina – om land med et betydelig fødselsoverskudd, og derfor et overbefolkningsproblem på sikt. Dette gjør at de antagelig har en relativt høy evne til å erstatte i hvert fall ufaglært arbeidskraft og holde økonomien i gang. Sammen med et annet syn på det humanitære aspektet av både kulturelle og politiske årsaker tilsier det at bekymringen for å bevare regimet i siste instans kan bli viktigere for dem. Dette motivet forsterkes av at virus sjelden eller aldri er både ekstremt smittsomme og ekstremt dødelige, av rent evolusjonsbiologiske årsaker. Det er dermed liten risiko for en dødelighet som er så ekstrem at vi får apokalyptiske scenarioer med dødelighet helt ute av kontroll.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mer eller mindre dødelige pandemier av en type som Vesten ikke har hverken politiske, økonomiske eller sosiale forutsetninger for å mestre særlig godt, kan derfor bli et tilbakevendende fenomen. Det vil i så fall akselerere den pågående globale maktforskyvningen fra vest til øst, i verste fall ikke bare som rene naturkatastrofer. Det vil også kunne fremstå som en måte for folkerike, autoritære regimer å føre økonomisk krig mot Vesten på. Under visse politiske og økonomiske forutsetninger kan man altså tenke seg pandemier som et våpen og en strategi i seg selv, eventuelt også koblet til fremstilling av nye designervirus med bestemte egenskaper – såkalte direktive biologiske våpen.
Et annet sikkerhetspolitisk interessant aspekt er sammenhengen mellom økonomisk resesjon og fremtidige forsvarsbudsjetter, herunder muligheten for å nå Natos mål om to prosent av bnp til forsvar. Også her snakker vi om en dobbel effekt, henholdsvis på kort og lang sikt. På kort sikt ser pandemien ut til å utløse en økonomisk resesjon med betydelig nedgang i den globale økonomien, herunder også i Norge. Det vil jo i seg selv redusere bnp og gjøre det enklere å nå målet selv med lavere budsjetter. Hvis dette varer lenge nok, vil med andre ord resesjonen kunne oppfylle målet for oss uten at vi bruker mer på forsvar og uten at forsvarsevnen blir det minste bedre. Dette kan bli forsterket av en vedvarende lav kronekurs, som vil innebære at materiellanskaffelser i utlandet blir vesentlig dyrere og dermed svekker forsvarseffekten av investeringene.

En mer naturlig konsekvens vil likevel være at det etter hvert formuleres et annet mål, både som følge av resesjonen og fordi et resultat av pandemien kan bli redusert satsing på konvensjonelt forsvar i vestlige land. Betydelig større ressurser kan måtte settes inn for å beskytte våre samfunn og våre økonomier mot pandemier, nettopp fordi vi er mer sårbare enn de landene vi konkurrerer med – hva enten de utnytter dette bevisst eller ei. Det kan bety en omdefinering av hele forsvarsbegrepet til noe som også omfatter smittevern og beredskapstiltak mot pandemier, med påfølgende omdisponering av måten vi bruker dagens forsvarsbudsjetter på. Det kan på den annen side også føre til at slike tiltak vil kunne regnes inn i bnp-andelen til forsvar – uansett hvilken prosent den måtte ende på, og i den grad et slikt måltall overlever i det hele tatt. Usikkerhetene er mange.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Innlegg: La oss dyrke sosialt fellesskap i en tid med isolasjon

Ifølge Adam Smith er vi vevd sammen i to typer fellesskap. Et materielt fellesskap som består av millioner av fremmede som sørger for at vi har tingene og tjenestene vi bruker daglig. En seng, laken, pute, kaffe, melk, brød, radio, aviser, smarttelefon, busstur, veien, sykkelen, bilen, gatelyset, skoen, regntøyet, og skoene.
Listen er lang og listen av fremmede som har bidratt til at det materielle fellesskapet går rundt er enda lengre. Ansatte i dagligvare butikker, bakerier, lærere, sykepleiere, leger, økonomer og journalister. Alle eksperter innen sine felt.
Men Adam Smith advarte. Vi blir alle eksperter på våre områder, og i det kan vi komme til å overse det store bildet. Eksperter i ulike felt og professorer i moralfilosofi som ham selv, kan bli forfengelige og tro at deres ekspertise og bidrag til fellesskapet er mye viktigere enn andre sitt.
Smith mante til ydmykhet og toleranse for andres bidrag.
Ifølge Smith trenger vi hverandre sosialt, mennesker er ikke «atomistiske» individualister. Vi trenger et sosialt fellesskap. Det sosiale fellesskap er grunnleggende for menneskets natur og det underbygger det materielle fellesskapet.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det sosiale er ikke bare noe vi individer ønsker å være en del av. Det er noe vi aktivt begjærer, noe vi søker.
Vi søker gjensidig sympati, som Smith kaller det. Sympati er mer omfattende enn det forstås i dag, det er til både glede og smerte, enighet og uenighet.
Vi streber etter gjensidig sympati, sosial harmoni med de rundt oss og frykter sosial disharmoni. Vi streber etter å bli likt. Vi streber etter å være en likandes person. Vi frykter å bli mislikt og å være etter mislikende person. Det er menneskets grunnleggende søken etter sosialt fellesskap som gir håp i en tid med sosial isolasjon.
Denne søken etter sosialt fellesskap skaper etterspørsel for møteplasser som kafeer, idrettslag, konserter og klasserom. Med nedstengning av slike plasser og sosial isolasjon som tiltak, vil det dukke opp innovatører som dekker vår søken etter sosialt fellesskap på andre måter. Den samme teknologien vi ofte hevder driver oss fra hverandre sosialt, er nå teknologien som bringer oss sammen:
Artistene Bjørn Tomren og Åse Britt Jakobsen inviterte for eksempel til nettkonsert i stuen si. Tilhørerne betalte 70.000 kroner.
Den nystartede Verftet Online Music-festivalen byr på strømmekonsert.
Kolleger som er utestengt fra arbeidsplassene sine møtes til morgenkaffe og faglige diskusjoner på Zoom eller Whereby. Venner møtes til kaffe, et glass vin og quiz.
Trettiårsdager feires med ballonger og virtuelle kaker.
Ett par ga nylig hverandre sine «ja» i et digitalt bryllup med familie og over 300 gjester.
Menneskets søken etter det sosiale kan også forklare at vi tilpasser oss regler. Vi står i god avstand fra hverandre i butikken og vasker hender hyppig. Vi nyser på den riktige måten. I frykt for å bli mislikt og i frykt for å føle at vi fortjener å bli mislikt. Vi ønsker å følge regler som både de nær oss og de fremmede gjør. Vi gjør det i sosial egeninteresse, vår lengsel etter å høre til sosialt. Som en usynlig hånd arbeider den sosiale egeninteressen til fellesskapets beste.
Selv om det er menneskets natur er å høre til sosialt, mente Smith aldri at det var noe enkelt. Han sa det er viktig, men at det krever øvelse, det er noe vi må aktivt jobbe for.
I en tid med sosial isolering er det viktig å fortsette å aktivt dyrke det sosiale fellesskapet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Innlegg: Ring din lokale reiselivsbedrift – men ikke med avbestilling

Ring din lokale reiselivsbedrift – men ikke med avbestilling
Kontantpakken fra staten er livsviktig for at norske reiselivsbedrifter skal kunne betale regningene som nå hoper seg opp. Men i lengden finnes det andre måter å bidra på. Hvis du har et ansvar i det offentlige rundt om i landet, bør du gjøre én ting nå: Ring dine lokale reiselivsbedrifter og spør dem hvordan du kan hjelpe.
Et godt eksempel på hvordan myndighetene kan spille på lag med bedriftene er Bårdshaug herregård i Orkdal, som nylig satt igjen med drikkevarer som den ikke fikk solgt. Bedriften tok kontakt med kommunens næringssjef, som ga dem en midlertidig salgsbevilling på dagen. Den raske responsen ga Bårdshaug herregård en mulighet til å redusere tapet sitt noe. Ett steg på den lange oppoverbakken mot fremtidige grønne tall.

Vi kommer til å trenge mer slik godvilje og effektivitet fra det offentlige i tiden som kommer. Reiselivet i Norge er den bransjen som er hardest rammet av koronakrisen. I en undersøkelse nylig utført av NHO svarer ni av ti reiselivsbedrifter har permittert ansatte, og de fleste har permittert nesten alle i bedriften. Seks av ti vurderer at konkurs er en reell trussel.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne tragiske situasjonen går først og fremst utover de ansatte. Allerede 25. mars publiserte Nav statistikk som viser at 45.600 personer innen næringen har søkt om dagpenger.
Hvis regjeringen letter på smitteverntiltakene vil det hjelpe enkelte bedrifter i reiselivet. Men i det store bildet er utsiktene for resten av året svært dystre for mange.
For mange bedrifter oppleves koronakrisen som akutt, men midlertidig. De vil reddes når statens smitteverntiltak myknes opp og landet våkner til liv igjen. Effekten for reiselivet vil være langt fra like umiddelbar. Utenlandsmarkedet vil trolig være svakt i lang tid fremover, og selv om jeg håper at det blir en boom av norgesferier i år, vil ikke dette være nok til å dekke alle avbestillingene.

Utenlandsmarkedet vil trolig være svakt i lang tid fremover

Kristin Krohn Devold
Derfor er det utrolig viktig for reiselivet å beholde årets gjenværende reservasjoner. Flere av disse vil være gjort av små og store aktører i det offentlige. Strategisamlingen før sommeren, konferansen i august, årsmøtet til høsten. Noen vil man kunne få til hvis man bare har is i magen, andre vil ikke la seg gjennomføre på grunn av korona. Ikke avbestill. Ta heller muligheten til å gå foran som gode eksempler og skån reiselivet for enda flere avbestillinger.
Vi har gode eksempler. I den såkalte «Vikenpakka» fra fylkeskommunen står det at «der det er mulig skal Viken ikke avbestille egne arrangementer, men flytte dem i tid. Vi tar sikte på å re-bestille arrangementer som må avlyses grunnet koronasituasjonen.» I tillegg vil Viken bestille arrangementer frem i tid for å sikre forutsigbarhet for sårbare aktører i bransjen. Dette er en forbilledlig tilnærming og bør følges av det offentlige over hele landet. Alt hjelper.

Den store dugnaden mot koronaviruset er ikke over for alle selv om smitteverntiltakene lempes på etter påske. Det vil ta lang tid før verden er tilbake i vater. Reiselivet vil måtte ta en stor del av støyten for det som skjer med samfunnet nå, og vil fortsette å nedbetale den regningen langt ut i 2020, og kanskje i flere år etter dette.
Da har det offentlige et stort ansvar for å lette på den byrden der man kan, både med små og store grep.
Dette er muligheten til å tenke utenfor boksen. Tro meg, det vil være verdt det, for reiselivsbedriftene ansetter rundt 175 000 mennesker i Norge. Og de trenger din hjelp.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Innlegg: Permitterte konsulenter kan sette til side konkurranseklausuler

Permitterte konsulenter kan sette til side konkurranse-klausuler
Mange arbeidstagere vil tape store deler av lønnen sin om de skal gå på dagpenger. I tillegg henger det dårlig sammen at en skal motta dagpenger fra det offentlige, når arbeidstager selv kan ta en annen jobb.
De siste ukene har flere konsulentselskaper permittert sine ansatte. Econas erfaring er at mange av disse konsulentene har en eller annen slags form for konkurranse- eller karanteneklausul. Hva skjer med de permitterte konsulentene? Kan de få ny jobb i permitteringstiden, og til og med hos konkurrerende selskaper?
Vi mener svaret er ja.
Det sentrale ved permittering er at arbeidsforholdet suspenderes midlertidig. En permittering skyldes arbeidsgivers eller virksomhetens forhold, ikke ulik oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Normalt regulerer arbeidsavtalen oppsigelsestiden. Arbeidsmiljøloven har bestemt at en permittert arbeidstager kan si opp stillingen sin med kun 14 dagers varsel – uavhengig av arbeidsavtalen. Formålet med regelen er å skape fleksibilitet i arbeidsmarkedet, slik at en permittert arbeidstager lett skal kunne bytte jobb.

I tillegg bestemmer folketrygdloven at en permittert arbeidstager har plikt til å være aktiv og reell arbeidssøker, og har plikt til å ta ethvert høvelig arbeid.
Hva skjer med konkurranseklausulen når en permittert arbeidstager sier opp?
Ved permittering er det arbeidsgivers eller virksomhetens forhold som gjør at arbeidstager må søke annet arbeid. Da må den permitterte få lov til å søke jobb i konkurrerende virksomheter og også takke ja til arbeid hos konkurrenter.

En permittert arbeidstager fikk lagmannsrettens medhold i at han kunne påta seg oppdrag fra arbeidsgivers konkurrenter

Cecilie Wille Søvik
Når en permittert arbeidstager skal skaffe seg ny jobb, vil det letteste være å skaffe seg samme type arbeid som den stillingen hun eller han er permittert fra.
Spørsmålet er ikke behandlet i Høyesterett, men Borgarting lagmannsrett har avgjort en lignende sak i 2012: En permittert arbeidstager fikk lagmannsrettens medhold i at han kunne påta seg oppdrag fra arbeidsgivers konkurrenter. Han hadde ikke en avtalefestet konkurranseklausul.
Lagmannsretten uttalte i den forbindelse blant annet følgende:
Cecilie Wille Søvik (Foto: Annette Larsen) Mer…
«Når en bedrift ikke makter å sysselsette en ansatt, kan det bare i helt spesielle tilfeller være adgang til å begrense arbeidstagers mulighet til å redusere sitt eget tap og/eller det offentliges utgifter som følge av bedriftens beslutning om permittering.»
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerVi mener at lagmannsretten her støtter vårt syn.
Her er våre råd til permitterte arbeidstagere som har fått et tilbud fra en av arbeidsgiverens konkurrenter:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Vær åpen. Fortell det til din nåværende arbeidsgiver at du søker nytt arbeid.
Husk den særskilte oppsigelsestiden i arbeidsmiljøloven under permittering, som er 14 dager fra dato til dato.
Husk at du uansett vil være bundet av din ulovfestede lojalitets- og taushetsplikt overfor tidligere arbeidsgiver. Läs mer…

Innlegg: Overlevelse er ikke nok – omstilling må til

Myndighetenes vanskelige oppgave gjennom koronakrisen er å definere en pakke med tiltak som bremser menneskelig samhandling i en akkurat passelig dose slik at helsevesenet kan håndtere epidemien på en god måte.
Det er også to andre store utfordringer med en politikk som aktivt bremser økonomien. For det første er kostnadene ujevnt fordelt. For det andre kan politikken skade verdiskapingen, også på lang sikt, etter at epidemien er over og de ekstraordinære tiltakene er avsluttet.
De to bærende prinsippene for myndighetenes tiltak bør derfor være forsikring mot brått inntektsfall, og at tiltakene mot bedriftene sikrer at humankapitalen ikke forvitrer i mellomtiden.
Så, hva er løsningen?
Dette avhenger sterkt av hvor lenge vi tror den nye situasjonen vil vare. Dersom epidemien er ventet å gå raskt over kan den beste løsningen være å la økonomien gå i midlertidig dvale. En kort epidemi kan på mange måter sammenlignes med en generalstreik – en betydelig del av arbeidsstokken legger ned arbeidet for en måned, og når streiken er over vender alt tilbake til normalen igjen.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange synes å tenkte at covid-19-epidemien vil fungere på samme måte, og argumenterer for at de økonomiske tiltakene først og fremst bør sikte mot å kompensere for midlertidig inntektsbortfall.
Det er imidlertid meget sannsynlig at epidemien varer lenge, all den tid det vil ta mer enn ett år å finne en sikker vaksine. Det er mye lengre enn det er økonomisk forsvarlig å ligge i dvale.
Det er også godt mulig at en langvarig epidemi innebærer at den økonomiske virkeligheten endrer seg, kanskje permanent. Er det realistisk å anta at etterspørselen etter flyreiser, hotellovernattinger eller andre tjenester vender umiddelbart tilbake til samme nivå som før krisen, når befolkningen over en lang periode er blitt tvunget til å endre vanene sine?
Det er nettopp de bedriftene som er blitt rammet hardest av epidemien og regjeringens tiltak som vil kunne stå ovenfor de største endringene i markedsbetingelsene. Det er derfor paradoksalt at det nettopp er disse bedriftene som legges i dvale gjennom myndighetenes permitteringspolitikk.
Hvordan skal bedrifter som holdes kunstig i live – som tomme skall – evne å omstille seg mot den nye virkelighetene de vil møte etter krisen?
Jørgen Juel Andersen Mer… Mads Greaker Mer…
Den økonomiske politikken bør derfor støtte opp om omstilling og innovasjon. Politikken bør – istedenfor å stimulere til permitteringer og passivisering – hjelpe bedrifter til å beholde en betydelig del av sine ansatte, og samtidig stimulere disse til å jobbe med innovasjonsaktiviteter.
Oppgaven til de ansatte kunne være: Hvordan kan bedriften fortsette å tilby sine tjenester på en måte som er forenlig med en langvarig epidemi, og med den virkeligheten de forventer å møte etter epidemien?
Innovasjonspolitikken kan også våge å peke ut en retning. Mindre reising, klimaproblemet og elbilrevolusjonen peker alle mot at etterspørselen etter olje ikke vil komme tilbake til gamle høyder. Innovasjon har en tendens til å være «stiavhengig» – den er betinget av historien. For å snu innovasjonen må myndighetene tørre å prioritere ned noen felt, samt å satse djervt på nye felt.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerSå før myndighetene gir enda bedre investeringsbetingelser til oljeselskaper, slik Norsk olje og gass ber om, bør de vurdere nøye om dette kanskje er tidspunktet for å gjøre Norge mindre oljeavhengig. Eller for å si det med Paul Romer, nobelprisvinner i økonomi: « You never want a serious crisis to go to waste».
Myndighetenes rolle er å peke ut en overordnet retning, ikke å bestemme detaljene: Detaljene i den nye aktiviteten vil bedriftene klekke ut selv, dersom de får tilstrekkelig økonomisk støtte til å beholde i hvert fall en del av sine ansatte. Kriserammede bedrifter med ansatte vil også i mye større grad være i stand til å nyttiggjøre seg de koronajusterte rammene for tilskudd fra Innovasjon Norge, eller nye låne- og garantiordninger.
Vi trenger målrettede tiltak for generell omstilling- og innovasjonsevne, der arbeidstagerne i de sterkest rammede sektorene gis anledning til å være aktivt med på omstillingen istedenfor å passiviseres gjennom statlig finansierte permitteringer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Innlegg: Nå er det høysesong for kriminelle

For øyeblikket har hele verden oppmerksomheten rettet mot koronaviruset. Dette vet bedragere å utnytte.
Sosiologen Donald R. Cressey utviklet på 1950-tallet en teori for å forstå sammenhengen mellom de sentrale elementene som må være til stede for at økonomisk kriminalitet skal inntreffe. På samme måte som for at en brann skal kunne oppstå (brennbart materiale, luft og varme) er tre elementer sentrale ved økonomisk kriminalitet:
Karl Sivert Skatland (Foto: x) Mer… Ole Jakob Øglænd (Foto: x) Mer…

Et mulighetsrom som gjør den straffbare handlingen praktisk gjennomførbar
Et motiv, enten som følge av et behov eller en opplevelse av å bli presset
Handlingen rasjonaliseres/rettferdiggjøres av den som foretar den straffbare handlingen
Sjeldent har mulighetsrommet, som Cressey viste til, vært større enn akkurat nå. Interpol har nylig varslet om økt svindelaktivitet som følge av viruskrisen.
I Norge arbeider ledere og ansatte dag og natt for å opprettholde driften og for å sikre arbeidsplassene for egne ansatte. Dette driftsfokuset vil føre til svekkelse av virksomhetenes normale kontrollmekanismer og risikostyring.
Midlertidige rutiner kombinert med bruk av hjemmekontorløsninger, med svake tekniske sikkerhetsfunksjoner, øker risikoen for å bli utsatt for uønskede hendelser.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Motivasjonen for å gjennomføre kriminelle handlinger øker i situasjoner hvor mennesker settes under økonomisk press. Aksjemarkedene stuper, små og store investorer går på store tap, gjeldsbelastningen i norske husholdninger er høy, og vi ser de høyeste ledighetstallene siden annen verdenskrig. Mange opplever følgelig en presset økonomisk situasjon som igjen vil kunne lede til at straffbare handlinger blir begått.
At rasjonaliseringselementet er særlig fremtredende i krisetider, har vi sett eksempler på de siste ukene. Hyttebeboere som trosser myndighetenes råd, hamstring i butikkene og stengte fotballbaner som likevel er fulle av barn og voksne. I situasjoner der egen økonomi og livssituasjon blir truet vil vi som mennesker være mer tilbøyelig til å rettferdiggjøre egne ulovlige handlinger, også økonomisk kriminalitet.
Unntakssituasjoner som den vi står overfor med koronaviruset utfordrer virksomheters kontrollrutiner. Forsøk på økonomisk kriminalitet avdekkes ofte av ansatte som tilfeldig blir oppmerksomme på unormal aktivitet. Det er følgelig viktig å etablere robuste forsvarsmekanismer for å forhindre uønskede hendelser.

Her er noen forslag for å unngå at virksomheten blir det neste offeret for kriminalitet i denne kriseperioden:
Etabler en beredskapsplan for å kunne håndtere uønskede hendelser og redusere driftsforstyrrelser.
Etabler og implementer en varslingskanal for ansatte og innleide.
Gjennomgå og oppdater økonomiske fullmakter og systemtilganger.
Utvis særlig aktsomhet ved permitteringer og oppsigelser, sørg for at tilganger og fullmakter inndras tidsriktig.
Vær skeptisk til henvendelser vedrørende endring av leverandør- eller kundeopplysninger, for eksempel kontonummer ved fakturering. Sørg for å ha en «call back»-rutine for å få bekreftet endringen på et verifisert telefonnummer.
Vær kritisk til instrukser om utbetalinger eller andre disposisjoner som formidles per epost. Etabler rutiner for å bekrefte at avsender er den han eller hun utgir seg for å være, også om eposten tilsynelatende kommer fra en intern avsender i egen virksomhet.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vær skeptisk til henvendelser vedrørende endring av leverandør- eller kundeopplysninger, for eksempel kontonummer ved fakturering Läs mer…

Korona pluss påske = ensomhetsepidemi. Eller?

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Aldri mer 12. mars

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Utrolig nok finnes det fortsatt en del folk som synes det gir mening å sammenligne korona med en vanlig influensa

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Dette forteller aksjemarkedet oss om koronakrisen

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Intensivt for Boris Johnson

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…