Kronikk: Her er mine ti triks for hvordan jobbe effektivt i skyen – hjemmefra

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Er Norge fullt av verdiløse menn?

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Kronikk: Pustehjelp handler om mer enn å gi penger – vi må også fordele byrden av smittetiltakene

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Derfor kjemper verden i blinde

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Innlegg: Krisetiltak for småbedriftene: Gjør som Sveits – gi rause lån, ikke kontantstøtte

Staten har de siste ukene initiert redningspakker til en rekke større norske bedrifter. Mange titusener små og mellomstore bedrifter i Norge er også rammet av krisen og står i fare for å bli stengt ned. De har i motsetning til store selskaper ikke ressurser til å drive lobbying mot myndighetene. Det offentlige har heller ikke ressurser til å få dem alle i tale og å tilby løsninger med skreddersøm.
Bør noe gjøres? Og i så fall: hva?
Små og mellomstore bedrifter har stor betydning. Aksjeselskaper med mindre enn 30 millioner kroner i omsetning har omtrent 700.000 ansatte (i 2016) – en betydelig andel av arbeidsstokken i privat sektor.
Jeg ser to grunner til at staten skal gripe inn, ut fra samfunnsøkonomiske hensyn: Massekonkurser i småbedrifter vil lede til arbeidsledighet som ikke nødvendigvis går over med det første. Og mange av dem tilbyr nisjeprodukt som har stor verdi for kundene.
Jeg tror det i mindre grad er et problem at mye fremtidig lønnsomhet går tapt dersom bedriftene stenger ned – i så fall ville de trolig ikke stengt ned. Tiltak bør i størst mulig grad ta sikte på å tilby likviditet på kort og mellomlang sikt.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg ser flere fallgruver for en støtteordning. Spesielt problematisk er det dersom den blir organisert som en «bonus» for å være i ferd med å gå konkurs. Det vil dels ha problematiske incentiveffekter, og dels problematiske effekter for produktiviteten i SMB-sektoren.
At staten går inn med egenkapital, eierpost, i SMB-er er også problematisk, av flere grunner. Først fordi det vil være helt urealistisk at staten kan utøve eiermakt i SMB-er. Dernest fordi en statlig eierpost vil redusere incentivene til de eksisterende eierne.
Jeg tror en ordning hvor staten gir trinnvis usikrede lån til SMB-er er det mest hensiktsmessige, dersom en ønsker å gripe inn. Slike lån kan struktureres som en prosentsats av gjennomsnittlig omsetning siste tre år.
I Sveits er det satt i gang en ordning med lån på 15 prosent av fjorårets omsetning. Jeg tror noe tilsvarende er klokt.
Rentesatsen på disse lånene bør ikke være rene «gavepakker», dels fordi bedrifter som ikke trenger tilførsel av likviditet da også vil benytte seg av dem, noe som kan «sprenge» ordningen, og dels fordi vi ikke ønsker å holde i live de mest ulønnsomme bedriftene.
Jeg foreslår en effektiv rente på rundt to-tre prosentpoeng mer enn Norges Banks styringsrente. Lånene kan gis med en løpetid på rundt 18 måneder. Dette skal være usikrede lån som hefter ved balansen til selskapet.
Ordningen bør være universell, altså for alle SMB-er som tilfredsstiller et visst nivå av aktivitet de siste årene. Dels fordi universelle ordninger er enklere og billigere å implementere og dels fordi vi har liten oversikt over nøyaktig hvilke SMB-er krisen rammer. De fleste merker konsekvensene nå, ser det ut til, ikke bare de innen turisme, men også restauranter, butikker, utleie av fast eiendom, for å nevne noen.
Noen unntak bør gjøres, eksempelvis SMB-er som er del av et konsern.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerUsikrede statlige lån til SMB-sektoren har mange fordeler. De to viktigste er at den unngår incentivproblemene med ordninger som innebærer «konkursbonus», og dernest at den er enkel å administrere.
En kan tenke seg en statlig webside hvor SMB-er søker om lån, og hvor utbetalingen skjer i løpet av få uker. Det må selvsagt sjekkes at informasjonen bedriftene oppgir er korrekt før en utbetaling foretas. At ordningen implementeres hurtig er essensielt.
Regjeringen la nylig frem to mulige tiltak for å støtte opp om SMB-er:
En kontantstøtteordning for særlig utsatte bedrifter – lite hensiktsmessig fordi den gir gale incentiver og uheldige utvalgseffekter.
En låneordning til SMB-er, med totalramme fem milliarder kroner – synes å gi bedre og riktigere incentiver.
Hans K. Hvide Mer…
Regjeringen bør derfor vurdere å øke rammen fra fem milliarder til et beløp som monner. I motsetning til kontantstøtteordningen kan en god andel av disse midlene forventes å bli tilbakebetalt.
Ordningen bør være universell og ordnet slik at minimalt med tid går bort til byråkratiske øvelser, både for bedriftene selv og for forvaltningen. Småbedrifter har utfordrende nok tider nå, og det har det offentlige også.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Sveits’ kriselån

Den sveitsiske kriselånsordningen ble annonsert 25. mars og er oppe og går fra 2. april.
Ramme: cirka 200 milliarder kroner.
Rente: 0 prosent opp til cirka fem millioner kroner, 0,5 prosent på større lån.
Maksimallån: 10 prosent av årlig omsetning.
Sikkerhet: 100 prosent statlig garanti opp til cirka fem mill. kroner, 85 prosent statlig garanti (15 prosent risiko for bankene) etter dette. Läs mer…

Innlegg: Må bedriftene betale husleie under koronakrisen?

Må bedriftene betale husleie i krisetiden?
Etter over to uker med krisetiltak, er det fremdeles vanskelig å få oversikt over konsekvensene. Vi vet ikke noe annet enn at det blir katastrofalt for mange bedrifter som nå står uten inntekter, eller i hvert fall med sterkt reduserte inntekter. Alle har de løpende forpliktelser. Husleien er en av de største utgiftene. Er det grunnlag for at en leietager kan slippe å betale leie så lenge krisen varer, eller å få leien redusert?
Vi ser i mediene at det er en rekke huseiere som går ut og sier de vil gi utsettelse på leien, og kanskje også redusere den. Dette gjøres av det som oppgis som «kommersielle hensyn». Det presiseres fra utleierne at dette ikke er fordi de har plikt til å redusere leien. En utsettelse gir ikke nødvendigvis så mye hjelp til leietagerne. Når de skal begynne å produsere/selge igjen, og dermed skape omsetning og verdier til å blant annet betale for seg, vil det ikke hjelpe om de har en massiv gjeld som er opparbeidet under krisen. Med andre ord kan det sies at den ubalansen som skapes ved krisen, ikke vil repareres ved at man må betale senere.
Den alminnelige oppfatning så langt har vært at en leietager ikke kan få redusert leien på grunn av denne krisen vi står oppe i.
Vi mener det er grunnlag for å hevde at dette ikke alltid er riktig.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette betyr at leietagere i noen tilfeller kan få redusert leien på grunn av den krisen vi står oppe i.
Grunnlaget for dette er ulike rettsregler innenfor kontraktsretten. Reglene om force majeure har vært hyppig omtalt i disse dager, og kan kanskje være grunnlag for å redusere leieforpliktelsen.
Det er også andre regelsett som kan føre til at leieforpliktelsene kan reduseres, eller i de mest ekstreme tilfellene falle bort. Dette er læren om bristende forutsetninger og revisjonsregelen i Avtalelovens § 36. Alle disse rettsgrunnlagene, supplert av læren om vederlagsrisiko i kontraktsretten, vil kunne føre til at leietagere vil kunne få redusert leien i denne perioden.
I tiden fremover kommer vi til å se at plikten til å betale leie kommer til å bli utfordret, med henvisning til disse reglene. Vi vil også se at betalingsforpliktelsene som ville løpt i tiden krisen varte, vil kunne falle bort. Helt eller delvis.
Det vil kunne være grunnlag for å hevde at utleier ikke har opptjent sitt krav på husleie. I denne situasjonen vi står i, er ikke de utleide lokalene av verdi for leietager. Avstanden mellom den verdien som er avtalt og det lokalene er verdt i dag, er så stor at leien må enten falle bort eller reduseres.
Det beste for partene i slike avtaler som dette, vil være å komme til en enighet gjennom dialog og forhandlinger. Vi mener at slike forhandlinger bør ha disse reglene vi har nevnt her som bakgrunnsteppe.
Fredag kom regjeringen med nye tiltak, der blant annet faste utgifter skal dekkes for noen bedrifter. En slik støtte vil nok kunne ha en viss innvirkning på hvor grensene går i dette spørsmålet. Det er sagt fra regjeringen at krisepakken skal treffe de reelle behovene og ikke være et sugerør inn i statskassen. Det er med andre ord den reelle leien som skal dekkes av staten.
Mye er uklart og usikkert for oss alle. Det vi er helt sikre på, er at den til nå vanlige oppfatningen om at leien skal betales fullt ut vil bli utfordret i tiden som kommer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Innlegg: Det er slett ikke gitt at sannsynligheten for at vi innfører for strenge tiltak nå, er større enn sannsynligheten for det motsatte

Professor Ola Kvaløy skriver i DN 30. mars at innsikt fra adferdsøkonomi gir klare svar på at myndighetene vil tendere til å innføre for strenge tiltak i forbindelse med koronapandemien, at vi må justere for de mest sannsynlige feilene vi gjør og at pandemien ikke kan overlates til helsefeltet alene.
At vi må justere for sannsynlige kognitive feil vi gjør og at det trengs flerfaglig kompetanse for å finne hensiktsmessige løsninger, er jeg enig i. Vi trenger nå mer enn noen gang personer som psykologen Philip E. Tetlock refererer til som «superforecasters», som er flinkere enn andre til å predikere fremtidig utfall av et bredt utvalg av situasjoner.
Noen av egenskapene slike personer besitter, er flerfaglig kompetanse på overordnet nivå, ydmykhet for hva man har kunnskap om og ikke, samt evne til å justere for kognitive skjevheter. Om vi ikke kan ha det i en og samme person, så må vi i alle fall ha team som innehar det.
Når det gjelder sannsynligheten for at myndighetene vil tendere til å innføre for strenge tiltak, bør Kvaløy være mer forsiktig med å mene dette, både på bred basis, men også på basis av kunnskapen fra adferdsøkonomi.
Årsakene Kvaløy peker på, er gyldige, men de er bare et lite utvalg av de skjevhetene som finnes, og det er andre som gir andre indikasjoner. Her er noen:
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Optimismeskjevhet»: Tendensen for folk til å tro at det er mindre sannsynlig at en negativ hendelse skjer dem enn det som faktisk er tilfelle. Vi liker å tro at ting ordner seg og at det ikke treffer oss på samme måte. Vi har sett det allerede, vi trodde ikke at smitten som skjedde i Kina kunne skje her, så det samme med Italia, men her er vi. Det samme kan gjelde konsekvensen av å lette tiltakene.
«Vinnerens forbannelse»: Det at man betaler mer for en gjenstand enn det den er verdt. Dersom flere like informerte aktører byr på en gjenstand, vil den som vinner sannsynligvis ha betalt for mye og den faktiske verdien er snittbetraktningen til de som byr. Overførbarheten her er at det er flere myndigheter som gjør vurderinger, ikke bare norske, og å «vinne» dette ved å innføre de minst strenge tiltakene vil kunne være en forbannelse.
«Overkonfidens»: Man overvurderer egne evner i vurdering av utfall, der man er sikrere i sin sak enn det den objektive sannsynligheten tilsier. Man kan tro at man har mer kunnskap om det potensielle forløpet enn det man har og derfor letter tiltakene feilaktig.
«Tilgjengelighetsheuristikken»: Denne peker også Kvaløy på, men vurderingen kan gjøres omvendt. Når informasjonen er så negativ som nå, med få tilgjengelig tiltak utover sosial distansering og delvis nedstengning av samfunnet, så er det vanskelig å se at samfunnet vil kunne finne løsninger (medisinske, teknologiske, prosedyrer, prosesser, tilpasninger i befolkningen) i løpet av de neste ukene og månedene som gjør at man kan holde viruset under kontroll samtidig som samfunnet kan fungere rimelig greit.
Adferdsøkonomi gir derfor ikke så klare svar som Kvaløy indikerer.
Kompleksiteten her bør gjøre oss ydmyke for at vi ikke kan nok om situasjonen vi er i nå og bør være forsiktig med å si mye om reaksjonene eller konsekvensene med særlig grad av sannsynlighet.
Ole Fredrik Baadshaug Mer…
Det er dermed en situasjon der det kan være hensiktsmessig å lene seg på føre var-prinsippet. Det gir oss en viss grad av opsjonalitet i å endre tilnærming senere, mens det omvendte ser ut til å låse tilnærmingen i større grad, men dette er heller ikke åpenbart.
Så konklusjonen blir likevel som Kvaløys: «En må tenke nøye gjennom hvilke type feil en er mest tilbøyelig til å gjøre, og så forsøke å justere for disse».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Innlegg: Husleieloven plasserer risikoen for deler av husleien på utleier

Covid-19-forskriften har pålagt mange virksomheter å stenge. Husleieloven plasserer risikoen for deler av husleien på utleier (§ 2-17).
Covid-19-forskriften pålegger blant andre treningssentre, frisører, hudpleiesalonger, badeland og bingohaller å holde stengt. Andre virksomheter, som eksempelvis fysioterapeuter, er pålagt smitteverntiltak som gjør det praktisk vanskelig å opprettholde driften. Et av kravene er at det må holdes minst to meters avstand mellom pasient og behandler, men at dette kan fravikes ved bruk av forsvarlig beskyttelsesutstyr.
Et generelt rettslig utgangspunkt er at leietagere selv bærer risikoen for at de ikke kan opprettholde driften i de leide lokalene, eksempelvis fordi kundene og inntektene uteblir. Når driften er stanset etter pålegg fra det offentlige, kan risikoen måtte bæres av utleier.
Husleieloven bestemmer risikoplasseringen: Ved offentligrettslige rådighetsinnskrenkninger får bestemmelsene om mangler anvendelse (§ 2-17). Rådighetsinnskrenkninger kan gis gjennom lov, forskrift eller vedtak i medhold av lov. Et vilkår er at den avtalte bruk hindres av pålegget.
For de virksomheter som kun er pålagt smittevernstiltak, må det vurderes om leietager har gjort tilstrekkelig for å hindre at virksomheten må stenge.
Artikkelen fortsetter under annonsen

I bestemmelser om mangler inngår rett til redusert leie som svarer til forholdet mellom lokalets leieverdi i mangelfull og kontraktsmessig stand – som naturlig nok må undergis en konkret vurdering (husleieloven § 2-11).
Husleieloven § 2–17 er fravikelig for utleie av forretningslokaler, og leieavtalen må derfor ettergås for å se om avtalen endrer husleielovens utgangspunkt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Innlegg: Hvor store kostnader er vi villige til å akseptere for å redde et ukjent antall liv?

Flere økonomer, politikere og FHI selv har den siste tiden advart mot de økonomiske konsekvensene av koronatiltakene. Ivar Sønbø Kristiansen viser i DN 24. mars en interessant kost-nyttevurdering som tyder på at de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til regjeringens smitteverntiltak er høyere enn verdien samfunnet setter på gode leveår og unngåtte dødsfall.
En alternativ tilnærming kan være å omregne verdien av koronatiltakene til leveår. Først når livene vi reddet er lik de samfunnsøkonomiske kostnadene, vil resultatet være lik null. Først da kan vi egentlig si at det var verdt det.
Samlet viser anslag fra Finansdepartementet at koronatiltakene vil koste statskassen minst 380 milliarder kroner. Til sammenligning priser departementet et liv til 34,58 millioner kroner – et godt leveår til 1,25 millioner kroner. Snur vi på det, tilsvarer verdien av krisepakken 304.000 gode leveår.

Samlet viser anslag fra Finansdepartementet at koronatiltakene vil koste statskassen minst 280 milliarder kroner. Til sammenligning priser departementet et liv til 34,58 millioner kroner – et godt leveår til 1,25 millioner kroner. Snur vi på det, tilsvarer verdien av krisepakken 224.000 gode leveår

Og det før vi i det hele tatt begynner å snakke om samfunnskostnadene av koronatiltakene:
Thea Sørvig Østbye (Foto: x) Mer…
Vi vet allerede at stenging av samfunnet medfører produksjonstap og permitteringer som bidrar til betydelig svekkelse av verdiskapingen i Norge. Anslag fra Finansdepartementet viser at det direkte produksjonstapet i norsk økonomi vil utgjøre over 110 milliarder kroner dersom dagens situasjon varer i to måneder.
Om tre måneder står mange nyutdannede i fare for å permitteres fra jobbene de aldri fikk.
Selv om de som beholder jobbene sine i stor grad kan jobbe hjemmefra, er heller ikke hjemmekontor gratis. For hva vet vi egentlig om de langsiktige konsekvensene av stengte skoler og barnehager, lite ergonomiske hjemmekontorer og isolasjon?
Også de psykososiale kostnadene kan bli betydelige for både voksne og barn. Knapphet på ressurser fører til nedprioriteringer i andre deler av helsevesenet, og skaper køer av pasienter med behov for helsehjelp.
Ofte ser vi kun til konsekvensene det er mulig å sette en prislapp på, men vel så viktig er de ikke-prissatte konsekvensene av et stengt samfunn, slik som forringet livskvalitet eller redusert pasientsikkerhet.

Enda vanskeligere blir det å skulle spore nytten av tiltakene vi innfører. La oss anta at snittalderen for døde av koronaviruset er 70 år, langt lavere enn det som er vist hittil. Antar vi 90 års normal levetid på tvers av kjønn vil vi i snitt vinne 20 leveår for hvert av livene vi redder. De 304.000 sparte leveårene vil da fordele seg på 15.200 sparte liv.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Med et så enkelt regnestykke skulle man tro det var tid til å regne på de økonomiske konsekvensene. Utfordringen med koronaregnestykket er at vi sammenligner en faktisk kostnad i dag med en potensiell reduksjon i antall døde – en fremtidig kostnad.
Møt «alternativkostnaden»: kostnadens usynlige motpart knyttet til handlingsalternativet som ikke ble valgt. Denne ukjente størrelsen i ligningen er ikke like enkel å regne hjem, ei heller å synliggjøre politisk.

For hvordan kan vi vite hvordan smitte- og dødelighetskurvene faktisk hadde sett ut, om det ikke var for de inngripende tiltakene?
Hvilke kostnader unngikk vi i helsetjenesten som følge av at et ukjent antall pasienter unngikk sykehusinnleggelse?
Når beslutningstagerne ikke vet hvordan alternativet vil se ut, blir det også vanskelig å vurdere hva som er forholdsmessige tiltak.
Selv om det er vanskelig å si noe om effekten av tiltakene, er det viktig å ikke bli handlingslammet. Derfor er det positivt at FHI utvikler scenarioer for sykehusinnleggelser, selv om vi kanskje aldri vil få svar på hvilken belastning man ville ha fått på helsevesenet.
Like viktig er det at vi regner på sykdomsbyrde og samfunnskostnader, uansett hvor lite hyggelig det er.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerFor å sørge for forholdsmessige tiltak bør verdien av et koronaliv veie like tungt som verdien av andre liv utsatt for sykdom og ulykke. Ikke-prissatte virkninger bør vurderes i tillegg til de prissatte.
Først i kjølvannet av krisen vil man vite hvilket scenario som inntraff og klare å sette en prislapp på tiltakets faktiske samfunnskostnader. Vi vil kunne si noe om den faktiske dødeligheten, størrelsen på produksjonstapet og verdiskapingen sammenlignet med en normalsituasjon.
Prisen på hva vi reddet vil vi kanskje aldri få svar på.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Hva skal til for at Norge åpner igjen etter påske?

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

DN mener: Landet trenger nødløsninger – også for avansert medisinsk utstyr

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Innlegg: Støttetiltakene kan favorisere investorene vel så mye som gründerne

De siste ukene er verden snudd på hodet. Som samfunn er vår viktigste oppgave på kort sikt å begrense smitte og sørge for best mulig overlevelse blant de syke. På lang sikt blir en like viktig oppgave å begrense økonomiske tap og sørge for best mulig overlevelse for virksomheter.
Norge har de siste ti årene bygget opp en underskog av oppstarts- og vekstbedrifter. Disse vil være helt nødvendige for å opprettholde velferdsstaten når oljeeventyret en gang tar slutt. Nå rammes gründerbedriftene hardt av koronakrisen.
Fredag lanserte myndighetene en støttepakke rettet spesifikt mot gründerbedrifter. Mange av ordningene forutsetter at støtten skal matches med annen egenkapital. Videre gis noe av støtten gjennom private innovasjonsmiljøer.
Man skjønner myndighetenes dilemma; hvordan støtte selskapene som er levedyktige, og ikke kaste bort penger på dem som ikke er det. Matching av kapital og økt kapital til investormiljøer brukes som en måte å sile klinten fra hveten. Problemet er at dette forutsetter et fungerende kapitalmarked. Kapitalmarkedet i dag fungerer ikke.
Støtteordningene fra staten risikerer å favorisere investorene vel så mye som gründerne.
Artikkelen fortsetter under annonsen

For å gjøre støttepakken til oppstart- og vekstselskaper mer gründervennlige, bør myndighetene gjøre noen justeringer:
Kravet til egenkapital bør senkes ytterligere.
Kapital som gis via private innovasjonsmiljøer, bør ha forutsetninger for selskapsprising som sikrer at innovasjonsmiljøene ikke bruker statsstøtten til å «skvise» gründere for en billig penge.
Eksisterende støtteordninger bør tilpasses gründerselskaper, slik at egenkapital øremerket vekst, ikke brukes opp mens markedet går på tomgang.
Tapt inntekt bør måles mot forventet vekst og ikke fjorårets resultater – hvis et vekstselskap ligger på 2019-tall, har de allerede tapt.
Dagens krise er vanskelig for alle selskaper. For etablerte virksomheter er utfordringen å holde seg flytende så lenge krisen varer. De har en kostnadsbase som er tilpasset inntektene. Om de overlever krisen, kan de restarte lokomotivet og fortsette som før.
Oppstarts- og vekstselskaper har en «dobbel byrde». De må også overleve den akutte krisen. I motsetning til etablerte virksomheter, har gründerbedrifter et kostnadsnivå som er tilpasset forventet vekst de neste tre-fire årene.
De går med andre ord med betydelige underskudd, og er avhengige av å hele tiden hente kapital for å fortsette vekst. Den innhentede kapitalen varer i noen måneder, og på disse månedene må gründerselskapene vise videre vekst for å hente ny kapital.
Gründerselskapene som nå skal hente penger, sliter av åpenbare grunner. Men også de som har egenkapital som varer i noen måneder, kan få betydelige vanskeligheter. Med dagens marked risikerer du å ikke ha en vesentlig vekst å vise til. Toget blir stående på perrongen. Det vil påvirke kapitalinnhenting og prising også etter at krisen er over.
De eksisterende støtteordningene fokuserer på selskaper som er i akutt likviditetsskvis. Det er riktig prioritering i den kaotiske fasen vi er i akkurat nå. Men det bør ikke gå for lang tid før myndighetene tenker på oppstarts- og vekstselskapene som nå blør egenkapital med begrenset mulighet for vekst.
Hvis ikke vil de kun redde pasienten med akutt blodforgiftning, men overse pasienten med kreft. Du dør av begge deler, det siste tar bare litt lengre tid.
Vi risikerer å miste mange gode gründerselskaper i den akutte krisen – og enda flere i etterdønningene av krisen.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerNorge vil være avhengig av et blomstrende gründermiljø også i fremtiden. Den direkte kostnaden ved å redde lovende oppstarts- og vekstselskaper vil være langt lavere enn det indirekte tapet ved at disse nå går konkurs i årene som kommer.
I medisin vet man at behandlingen må tilpasses sykdommens natur og forløp. Man vet at dødelighet vel så ofte skyldes snikende som akutte sykdommer, og man vet at begge trenger rask behandling for å øke sjansen for overlevelse. Endelig behandlingssuksess måles derfor ofte i femårsoverlevelse.
For oppstarts- og vekstselskaper vil behandlingen nødvendigvis være annerledes enn for etablerte virksomheter. Og skal vi sikre en god femårsoverlevelse for gründerbedrifter, må myndighetene tidlig iverksette tiltak for både akutte og snikende utfordringer. Med oppstarts- og vekstselskapene i fokus.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Kronikk: Den norske smittestrategien vil knekke økonomien – og er dermed neppe gjennomførbar

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Kan euroen reddes?

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Kina prøver ut en ny kynisk taktikk

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…