Innlegg: Covid-19 permitteringer og økonomisk teori

Dagens Næringsliv hadde fredag 26. juni en reportasje om dagens covid-19 relaterte permitteringsregler. Utgangspunktet for overskriften; «Tvinges til å igangsette en større nedbemanningsprosess», var et skriv som hotellkjeden Choice har sendt til statsråd Torbjørn R. Isaksen. Hotellkjeden anser at opptil 1000 ansatte kan bli sagt opp hvis ikke permitteringsreglene blir endret.

LO og NHO støtter opp om saken og foreslår at de nåværende permitteringsreglene utvides til 52 uker uansett fra når de ansatte ble permittert.
Per i dag har regjeringen bestemt at dagens covid-19 relaterte permitteringsregler skal gjelde til utgangen av oktober. Regjeringens hovedargument mot å utvide denne er at hvis bedriftene tillates å holde de ansatte i permittering inntil det er jobb til dem, vil dette kunne låse fast produktiv arbeidskraft som kunne gjort nytte for seg andre steder. I og for seg et gyldig argument, men argumentet gjelder for normale tider. Dagens situasjon er ikke normal.

Covid-19 har resultert i en av vår tids største akutte økonomiske kriser, men den er akutt og relatert til en bestemt forbigående situasjon. Dagens permitteringsregler reflekterer dette. De er etablert for å motvirke det økonomiske sjokket av en forbigående krise. En utvidelse av permitteringsreglene til 52 uker vil derfor kun representere et akseptabelt tiltak for å motvirke de akutte konsekvensene av covid-19.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Argumentasjonen om innlåsing av arbeidskraft gjelder for økonomisk virksomhet over et lengre tidsrom men er ikke relevant for dagens situasjon. Det er vel heller slik at hvis arbeidslivet sier opp arbeidskraften istedenfor å permittere den så rammer dette de svakeste i arbeidslivet, unge og ufaglærte. Det er de som vil ha vanskeligst for å komme tilbake i jobb. Regjeringen bør derfor høre på LO og NHO og forlenge permitteringsreglene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

DN mener: Best å danse uten at Kina følger med

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Mot grønt skifte i flyindustrien etter korona

Samtidig som flyselskapene åpner ruter for å få passasjerene tilbake i luften, har politikere og industri i Europa i det siste lansert initiativ som kan gi en grønn omstilling av luftfarten. Også Norge er kommet på kartet.
2 minPublisert: 09.07.20 — 16.24 Oppdatert: en time siden Läs mer…

Å digitalisere egen forretning er ikke å stjele andres ideer, DN!

Jeg har selv jobbet i et gründerselskap og kjent på kroppen hvor tøff tilværelsen kan være, og hvor mye hardt arbeid som kreves. Bare de færreste gründere lykkes, og det er et vanskelig liv med store håp og tilsvarende skuffelser. Derfor trenger oppstartsselskaper gode, kunnskapsrike hjelpere for å få ideene sine ut på markedet.
DN ga lørdag inntrykk av at VIS – Vestlandets Innovasjonsselskap har opprettet konkurrerende virksomhet til gründeren Lars Henrik Hafstad Karlsson. Hadde det vært riktig, er jeg enig i at det hadde vært både uetisk og langt utenfor akseptabel forretningsskikk. Men som konstituert administrerende direktør i VIS kjenner jeg saken fra innsiden, og vet at både artikkelen og lederen mandag dessverre inneholder en del faktafeil og ensidig vinkling. På tross av grove anklager om at VIS har tatt Karlssons ide, har DN ikke tatt seg bryet med å finne uavhengige kilder som kan bekrefte eller avkrefte Karlssons udokumenterte påstander.

I to måneder har jeg vært leder for VIS, og opplevd dyktige og kunnskapsrike ansatte som brenner for å hjelpe forskere og gründere med kommersialisering av ideene deres. En viktig del av kommersialiseringen er å koble gründere til investorer, noe VIS bl.a. gjør gjennom sitt årlige arrangement Demo Day. Dette er et internasjonalt konsept med muntlige presentasjoner, som også VIS har arrangert i en årrekke. For våre deltagere har dette bidratt til mange titalls millioner kroner i investeringer i oppstartsselskaper. I år skulle 55 gründere og over 100 investorer være representert.
På det fysiske arrangementet skulle gründeren Lars Henrik Hafstad Karlsson få teste ut en betaversjon av sin Startlink-app, et «Tinder» for investorer og gründere. Det er altså ikke riktig, slik DN skriver, at VIS ville bruke hans plattform som en viktig del av vårt arrangement. Han skulle få presentere det, slik at folk kunne prøve det ut, dersom de ønsket det. I likhet med resten av verden måtte VIS gjøre virksomheten sin digital i løpet av få dager grunnet Covid-19, og vår løsning ble å la gründerne spille inn sine planlagte muntlige presentasjoner på video. Disse ble deretter lagt ut på nettsiden online.demoday.no sammen med kontaktinfo. På Demo Day er muntlige presentasjoner sentrale og appen til Karlsson støtter ikke video. Den kunne derfor ikke gjøre jobben med å vise presentasjonene til de investorklare selskapene.
Artikkelen fortsetter under annonsen

DN velger å gjøre et poeng av at VIS er offentlig eid. Men vi er styrt etter aksjeloven, og ikke et «offentlig kontor», slik DN omtaler oss som. Virksomheten vi driver mot oppstartsselskap er finansiert av Siva, og konkurranseutsatt.

Å koble sammen investorer og gründere er en del av kjernevirksomheten til VIS, og noe vi har gjort siden starten til selskapet. Vi tviler ikke på at Karlsson hadde tanker om å utvikle appen sin videre, men de investorklare gründerne hadde behov for et raskt alternativ til Demo Day for å presentere seg for investorer. På lik linje med millioner av andre foretak under den verdensomspennende krisen, digitaliserte VIS et planlagt fysisk arrangement. Det er følgelig ikke riktig at VIS på noen måte har stjålet en ide eller «dyttet noen av veien før målstreken». Hele premisset for DNs sak – at vi har stjålet Karlssons idé – er dermed uriktig. Det finnes allerede mange kommersielle plattformer som kobler oppstartsbedrifter og investorer, slik som Startupmatcher, CrowdWorks, Dealflow, Veros, AngelList, Enablers og Gust. VIS legger også ut informasjon om sine medlemmer på våre nettsider slik at investorer og etablert næringsliv kan finne frem til spennende oppstartsbedrifter og ny teknologi.
Vi tar selvkritikk på at vi brukte for lang tid på å svare Karlsson de to første ukene i den uoversiktlige Covid-19-situasjonen, og tar lærdom av det. Men han ble informert sammen med de andre deltakerne, og det er ikke riktig, slik DN skriver, at vi har holdt noe hemmelig for Karlsson. Vi har i ettertid ved flere anledninger invitert Karlsson og hans styreleder til dialog om et mulig samarbeid, noe de ikke har ønsket.
Vi har også erfart at vi må være forsiktigere med hvilket samarbeid vi gir oss inn på med gründere som har prosjekter som overlapper vår egen kjernevirksomhet. Demo Day er et gratistilbud til gründere, men det kan by på problemer dersom et selskap jobber med å utvikle kommersielle løsninger på samme feltet.
Opp gjennom årene har mer enn tusen gründere brukt tjenestene til VIS. Suksessfulle selskaper som Sensar Marine, TicketCo, Dyrekassen og BerGenBio, som nå tester ut en Covid-19-medisin, har fått råd fra oss og lykkes. Selv om det er mange gode gründerideer, klarer ikke alle å lage butikk av dem. Vår opplevelse er at de fleste likevel er fornøyde med rådene VIS gir og oppfølgingen de får.
Det er oppsiktsvekkende at DN i denne saken ikke vurderer påstandene fra Karlsson kritisk, men overlater til VIS å bevise sin uskyld etter å ha digitalisert vår ordinære virksomhet. Vi ønsker Startlink lykke til videre, og håper at DN fremover vil ta seg bryet med å undersøke saker bedre før de kommer med råd til mange tusen gründere.
Norge trenger gründere som tørr å satse tid, kompetanse og innsats i verdiskapning, og VIS skal fortsette å hjelpe dem i en krevende oppstartsperiode.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Innlegg: Tidenes rekyl

La oss skru klokken tilbake drøye tre måneder. Vi er i midten av mars. Norge er stengt og dommedagsprofetiene fyller avisene. Mange mener boligprisene skal dypdykke, oljeprisen handles til bunnivåer og permitteringsvarslene hagler inn.

Vi er i midten av mars. Norge er stengt og dommedagsprofetiene fyller avisene

En hustrig mars-morgen i Trondheim hadde jeg en samtale med makroøkonom Frank Jullum: «Husk Trond: Slik er psykologien i enhver krise. Når det ser som mørkest ut, da er det menneskelig å tro at man står overfor hundreårsbølgen som snur opp ned på alt. Jeg mener fakta taler for at vi ikke er det. Norsk økonomi er knallsterk. Jeg tror verden skal normalisere seg mot 2021», var budskapet mens verden knaket i sammenføyningene.
Og Jullum fikk rett. Tre måneder etter nedstengningen ser vi tidenes rekyl i norsk økonomi. Allerede i høst vil veksten være tilnærmet normalisert. Målt i brutto nasjonalprodukt (bnp) venter vi et fall på 3,5 prosent i 2020 og en tilsvarende bnp-vekst på 3,5 prosent i 2021. Det er sjeldent norsk økonomi tar et dypdykk for å gå rett til overflaten igjen.
Da koronakrisen startet identifiserte vi seks hypoteser, kalt varsellamper, som kunne forrykke den økonomiske utviklingen de kommende årene. Selv om vi ikke trodde på orkan i kastene, så har vi fulgt de seks varsellampene tett. Så langt tyder statistikken og tallene på at ingen av de seks varsellampene lyser ildrødt og har slått evig rot, selv om det ennå er stor usikkerhet:
Artikkelen fortsetter under annonsen

Varsellampe 1: Vårt bevegelsesmønster blir varig endret
En av de største bekymringene har vært at vi blir mindre mobile. Mer hjemmekontor, mindre møteaktiviteter, og færre ferie- og fritidsreiser. Apple Mobility Index, som sporer bilbruk, gåing og forflytting, viste i mars et fall på 50 prosent. Siden åpningen av det norske samfunnet 20. april har derimot mobiliteten økt jevnt og mot slutten av mai var nivået faktisk høyere enn før krisen.

Varsellampe 2: Høyere sparing demper forbruket
Det har vært spekulert i om koronasjokket vil få oss nordmenn til å bygge en betydelig bufferkonto, spare mer og redusere gjelden på grunn av frykt for arbeidsledighet og økonomisk usikkerhet. Mer sparing betyr mindre forbruk og lavere fart i økonomen. I mars og april viste tall fra betalingsformidlerne en redusert kortbruk på rundt 15 prosent, men i mai normaliserte bruken seg igjen, og så langt i juni ser den ut til å være høyere enn samme periode i fjor. Vi ser imidlertid en viss vridning i hvordan vi bruker pengene. Restauranter og serveringssteder har fortsatt nedgang, mens forbruket til hus og hjem har økt 30–40 prosent, sammenlignet med 2019. I sum er det lite som tyder på at et noe svekket privat konsum vil trigge en større resesjon.
Varsellampe 3: Lavere boligpriser vil påvirke entreprenørsektoren negativt
I starten på koronakrisen fryktet mange at boligprisene ville falle kraftig. Så langt er fasiten en helt annen. Boligprisene falt 1,5 prosent i mars og 0,2 prosent i april, før de faktisk økte med 1,4 prosent i mai. Salget av nye bolig bråstoppet i mars og april, men ser nå ut til å være klart på vei opp igjen. Vi tror derfor på en gradvis normalisering av nyboligmarkedet gjennom 2020.
Spår netthandel over 60 milliarder i år: – En eksplosiv økning, sier Virke-direktør
Varsellampe 4: Lavere oljepriser reduserer oljeinvesteringene
Prisen på nordsjøolje har mer enn doblet seg siden bunnen, og i skrivende stund er oljeprisen over 40 dollar fatet. Det øker sannsynligheten for at flere oljeselskaper gjennomfører sine planlagte investeringer. I tillegg har partiene på Stortinget besluttet endringer i skattesystemet som kutter lønnsomhetsnivået for nye oljeprosjekter med 5–6 dollar per fat. I etterkant av beslutningen har det allerede tilfalt leverandørindustrien flere, store kontrakter. Danske Bank har derfor oppjustert estimatet for oljeinvesteringer både i 2020 og 2021, selv om vi fortsatt venter et fall både i år og neste år.
Varsellampe 5: Dyp global resesjon påvirker eksportindustrien negativt
Mange har fryktet en global lavkonjunktur, noe som spesielt vil treffe Norges viktige eksportindustri. Økonomiske data, smittetall og ikke minst den massive responsen fra politikerne og sentralbanker, gjør at risikoen for en dypere og mer langvarig global lavkonjunktur er blitt redusert. Likevel: Den største faren, og den største usikkerheten for norsk økonomi fremover hviler på utviklingen i den globale økonomien. Orange lampe.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerVarsellampe 6: Nye smitteutbrudd gir økonomisk tilbakeslag
Så langt har gjenåpningen gått overraskende bra i Norge, og smitteoppblomstringen mange fryktet har ikke kommet. Selv om det er tidlig å konkludere, er det foreløpig ingenting som tyder på at vi skal få en omfattende bølge to. Samtidig må vi være forberedt på at det kan komme mindre lokale utbrudd, slik vi har sett i Tyskland. Vi er også bekymret for tegn til økt smitteomfang i noen større delstater i USA, som Texas, Florida og California.
De som har forsøkt å presse en badeball under vann, har kjent på kreftene Arkimedes beskrev for 2200 år siden. Et velfungerende land med en sterk økonomi vil ha samme motstandskraft når det blir rammet av harde slag. Oppdriften vinner mot dommedagsprofetiene, selv om sektorer innen olje/offshore, flytransport, hoteller og restauranter vil ha det tøft i lang tid fremover. Det skal vi ha stort respekt for. Likevel, etter en traurig start på 2020 er det lov å ønske hverandre smulere farvann fremover. God badesommer! (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Hjemmekontor – hot or not?

Fagforeningen har begynt å stille spørsmål og noen vil ta det med i årets tarifforhandlinger. Spekterlederen er ute og kaller dette for «hjemmekontoradelen», – de som kan jobbe på hjemmekontor og selv velge om de vil møte på jobb.
Men så enkelt er det vel ikke? De som er i tjenestenæringer eller arbeider i helsesektoren eller på annen måte må møte opp fysisk for å gjøre jobben sin, er ikke med i den diskusjonen. Men om de ikke kan ha hjemmekontor, kan de likevel få et rom for fleksibilitet – og deri ligger stikkordet vi må ta tak i.

Hjemmekontortilværelsen viste betydningen av gode omsorgstilbud for småbarnsforeldre som nå fikk sine egne barn å ha omsorg for på full tid. De fleste foreldre er glad i sine barn, men de fleste foreldrepar trenger også to inntekter. Til det kan de vanligvis stole på at samfunnet stiller opp med barnehageplasser og en god skole, så er omsorgen ivaretatt og de kan arbeide. Som kompensasjon for stenging fikk foreldrene Omsorgsdager.
Men livet er ikke bare A4. Sykdom, alderdom og ulykker skjer og de fleste av oss vil oppleve at noen vi bryr oss om, trenger vår omsorg – som mann, kone, far, søster eller barnebarn. Vi blir pårørende og skal balansere denne omsorgen med samtidig å stå i arbeid. Hjemmekontor kan være bra hvis du trenger fleksibilitet for å bistå noen i denne situasjonen. Men om du bor i samme hjem med den som trenger hjelpen og opplevde at kommunen kuttet i hjemmehjelp, dagaktivitetstilbud eller støttekontakter, så er det noe annet. Hjemmet ble da en omsorgsarena – sykehus eller sykehjem. Mange pårørende har lengtet ut fra hjemmekontoret og til arbeidsplassen hvor de kan være en vanlig person og ikke en omsorgsperson. Regjeringen stilte ikke opp med Omsorgsdager her, da snakker vi om bruk av egenmelding eller sykemeldinger. Omsorg er tydeligvis ikke omsorg i alle sammenhenger.

Anita Vatland (Foto: Privat) Mer…

Hele diskusjonen rundt arbeidslivet må derfor løftes opp i en større sammenheng, ikke bare med tiden vi lever i nå, men med de tider og livsfaser vi alle skal leve gjennom i et langt liv. For det er livsfasene og hva de medfører som ofte er utfordringen for oss alle. Dette må også inn i ledelse og i HR.
Vi er småbarnsforeldre lenge, men kan stole på at barnehager og skoler tar vare på våre barn, i normale tider. Vi har gode løsninger og forståelse på jobben for at det i noen år er viktig med fleksibilitet. Denne forståelsen må vi ta med oss når også arbeidstagere i takt med demografisk endring, vil bli pårørende for syke eller eldre. For mange kan dette bli en like lang fase som småbarnsperioden, men uten garantier for nok og riktig helsehjelp til våre kjære, slik som skole og barnehagene er for våre barn. De politiske føringene er at syke og eldre skal bo hjemme lengst mulig og at pårørende og familiene forventes å hjelpe til mer. Det må arbeidslivet i tilfelle ta inn over seg!
I Hjemmekontor diskusjonen så må livsfaser med inn i bildet. Det er ikke bare nok å være en trendy arbeidsgiver som proklamerer hjemmekontor for alle.
Arbeidstagernes livsfaser vil prege deres jobbhverdag og må derfor på bordet i trepartssamarbeid et og når vi skal lage retningslinjer og løsninger. EU innførte i fjor direktiv for «Work -L life balance c e» og med rett til fem omsorgsdager for syke og eldre, men også rett til å be om endret arbeidstid eller rett til fleksibilitet om man kommer i en pårørende situasjon. For ansatte i turnusyrker er dette viktig. Det gjør at dagligvareansatte eller helsearbeidere kan be om endret turnus eller stillingsprosenter, for å kunne tilpasse til hjemmesituasjonen. Og det trengs, for valget for mange (særlig kvinner) her er å arbeide ufrivillig deltid eller slutte helt i jobb! Det er deres «Hjemmekontorløsning»
Artikkelen fortsetter under annonsen

For andre vil mulighet for hjemmekontor være en god løsning i enkelte livsfaser. For atter andre er det viktig å komme på kontoret, for de får god helsehjelp til sin nærstående, når sykdom preger tiden hjemme. Det som passer når du er 35 år passer kanskje ikke når du er 54 eller 66 år, fordi livsfasen og omstendighetene i livet ditt er annerledes. Fleksible løsninger og mangfold må inn for å ivareta dette.
For samfunnet og arbeidslivets aktører er dette den viktigste oppgaven fremover: I takt med demografien endrer også arbeidsstokken seg. En av fem mellom 40–69 år vil mest sannsynlig vil også ha syke og eldre familiemedlemmer, og også stå i jobb. Det er en samfunnsutfordring som må tas til topps, ifra de som styrer politisk til de som lager lover og regler. Arbeidslivets parter må vise vilje til samarbeid. Ordninger må moderniseres, fornyes og forbedres og noe er kanskje modent for pensjonstilværelsen. Ledere må trenes til å se og snakke med ansatte om dette.

Hvis vi som nasjon sier at våre syke og eldre skal være hjemme lengt mulig, så har de pårørende like store behov for trygge omsorgsløsninger og for den fleksibilitet som vi viser til småbarnsforeldre. Omsorg er omsorg og det finnes i livet og påvirker arbeidslivet. Alle er glad i sine nære, men kjærlighet betaler ikke regninger! Det er et samfunnsoppdrag at alle som kan og vil, får til å jobbe på den best tenkelige måten, enten det skjer på hjemmekontor, kontor hjemme i perioder eller ved fysisk oppmøte på en arbeidsplass som passer med livet ellers. Det må vi klare for å fortsatt være en av nasjonene med flest folk i arbeid!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Kronikk: På tide å skru igjen kranen

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Er megaformuen til Elon Musk et resultat av galskap?

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Urbane problemer på Sørenga

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

DN mener: Avtalen med Kina ga en flau smak i munnen allerede for seks år siden. Den er flauere nå.

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Innlegg: Sidrumpa advokatbransje

Jeg har jobbet to år som advokatfullmektig og ble ferdig advokat i oktober i fjor. I mai la jeg karrieren på hyllen for å vende tilbake til it-gründertilværelsen. I mine nesten tre år i bransjen har jeg konkludert med to ting: at advokatbransjen er generelt svært sidrumpa og lite transparent.
2 minPublisert: 08.07.20 — 19.52 Oppdatert: en time siden Läs mer…

Innlegg: Første møtet med næringslivet bør ikke være et «start-up-helvete»

Første møtet med næringslivet bør ikke være et «start-up-helvete»
I DN lørdag 4. juli kunne vi lese om den 23-årige unge studenten og gründeren, Lars Henrik Hafstad Karlsson, sitt møte med det halvoffentlige gründerapparatet som skulle hjelpe han til suksess. Erfaringen var alt annet enn hjelp. Etter mye arbeid oppdaget han at de som skulle hjelpe, heller valgte å kopiere hans idé.
Er det slik vi ønsker at en ung, entusiastisk, arbeidsom, initiativrik og håpefull student skal møte norsk næringsliv?
Jeg har skrevet boken Startup-Helvete for nettopp å skape økt forståelse og realistiske forventninger til det å utvikle en virksomhet under usikkerhet. Boken er skrevet med håp om at andre skal vite hvordan det er, kjennes og føles å være gründeren som forsøker å skape noe ut av ingenting. Kanskje slik at de med faste jobber, pappapermisjon og sikre feriepenger kan opptre nettopp litt rausere i møte med ildsjelene vi trenger fler, og ikke færre av. Statistikken ønsker uansett fra dag 1 å sende oss gründere rett i rennesteinen. Raushet hadde gjort hverdagen lettere, og risikoen mindre.

Vi lever i en tid der Norge trenger alt annet enn den historien DN serverte om gründer og student Lars Henrik Hafstad Karlsson sitt møte med næringslivet. Utviklingen de neste årene vil gå mye raskere enn de foregående ti år. Allerede er norsk næringsliv på etterskudd. Varehandelssektoren og hele reiselivet står allerede i knestående. Ingen, absolutt ingen, selskaper er sikret å være her om ti år. Nå vil alle operere i usikkerhet. Derfor trenger vi sårt innovative gründere som tør satse, og som skaper noe ut av ingenting.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er svært alvorlig for innovasjons- og skaperkraften i Norge om disse skal stoppes av uetisk oppførsel fra større og sterkere virksomheter. Det bør ikke være slik at godt etablerte virksomheter skal kunne utnytte de som skaper. Da undergraver vi som samfunn vår fremtidige velstand. 2 av 3 arbeidsplasser skapes av de mindre selskapene.
Nå er det viktigere enn noen gang med et raust næringsliv som skaper tillitsbaserte samarbeid og samhandling. Alle som motarbeider dette motarbeider innovasjon og skaperkraft.
All honnør og støtte til studenten og gründeren, Lars Henrik Hafstad Karlsson. Jeg heier på deg, og er sikker på at om du ikke gir deg så vil Norge kunne nyte godt av dine ideer en dag.
Historier som dette fortalt åpent (vi vet de aller fleste dysses ned) vil skape større forståelse for det å utvikle en virksomhet under usikkerhet. Vi trenger et rausere Norge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Ikke sett konkurransen på spill

Sindre Svendsen og Kurt Brekke
Sindre Abusland Svendsen, rådgiver, og Kurt Brekke, sjefsøkonom i Konkurransetilsynet

Når selskaper annonserer uforpliktende priser på nye produkter, kan dette være til større nytte for konkurrentene enn for kundene. Slik signalisering før produktet er i salg, kan bidra til koordinering av pris mellom konkurrenter og gi høyere priser for kunden. Dette kan være i strid med konkurranseloven.

2 minPublisert: 08.07.20 — 17.10 Oppdatert: en time siden

Spillkonsollene Playstation 5 og Xbox X forventes å være i salg mot slutten av 2020. Til tross for at Sony og Microsoft holder kortene tett til brystet om eksakt utgivelsesdato og veiledende pris, har enkelte nettbutikker begynt å signalisere hva forbrukeren kan vente seg å måtte betale. (Foto: SOPA Images/SOPA Images/LightRocket via Getty Images) Mer… Läs mer…

Innlegg: Et politi å stole på

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Sirkulære og andre medisiner

«Siste utvei for å bruke materialet og redusere avfall er å resirkulere fibrene,» skriver Einar Rasmussen i sitt motinnlegg til vårt innlegg om den sirkulære økonomiens problemer med å stagge motebransjens store miljøavtrykk. Han beskriver et hierarki vi er helt enige i og kjenner godt. Det er bare et problem. Det Rasmussen beskriver som «siste utvei» er motebransjens førstevalg, fordi mote krever at noe nytt konstant skal gå inn (sesongens «må ha») og noe skal hele tiden gå ut («utdatert»). Dermed er motebransjen en firkantet bransje som skal inn i et sirkulært hull. Det går som kjent ikke.
Dermed lanseres «bærekraftige» plagg som i hovedsak er resirkulert plast. Selv Svanemerket har foreslått at dette skal være miljøvennlig. Helt ferske Biomimicry Institute rapporten The Nature of Fashion sier klart at kun fibre som er biologisk nedbrytbare har adgang i «sirkelen», fordi alle materialer er enten næringsstoff (for nytt liv) eller forurensning (giftstoff). De fleste tekstilene som motebransjen spyr ut er sistnevnte og har derfor ingen plass i sirkelen. Fremtiden er å skalere ned produksjonen slik at de klær som produseres også blir brukt. Vi trenger bedre utnyttelse av lokale fiber (cirka 80 % av EUs ull kastes i dag), regenerativt landbruk og mer lokal produksjon.

Hadde Rasmussens utmerkede beskrivelse stemt med virkeligheten, ville vi også ropt hurra. Det må være lov å påpeke at navn kan skjemme og fordreie. Elbiler er ikke «utslippsfrie», sirkulær økonomi fordrer tilgang på energi og kjemikalier og skaper avfall. Grønn vekst er forvokst vekst. Det faktum at moteindustrien, etter adskillig satsing på det sirkulære, ikke har redusert sitt fotavtrykk, er et klart bevis på dette. Feil medisin virker ikke.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Petter Stordalen er mot hjemmekontor. Selvfølgelig er han det!

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Kronikk: Kall en spade for en spade: Oljeskatteletten er ikke «grønn»

En gavepakke til oljeselskapene på norsk sokkel er ikke grønn politikk, slik noen forsøker å fremstille det som. Skatteletten bidrar heller til å forlenge Norges avhengighet av olje og gass.
2 minPublisert: 08.07.20 — 07.27 Oppdatert: 32 minutter siden Läs mer…

Aksjemarkedet byr på mye, men sjelden så mye lettjente penger

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Innlegg: Elbilsubsidier nok en gang

TØI-forsker Lasse Fridstrøm sier i DN 2. juli, i et tilsvar til min elbil- og klimakronikk 30. juni, at de 13 milliarder i årlige avgiftsreduksjoner til norske elbileiere ikke er subsidier, og at dette inntektstapet heller ikke er en samfunnsøkonomisk kostnad, men «bare en omfordeling mellom offentlig og privat sektor og mellom ulike grupper skattytere». Det er slik beregningsmetodikken for samfunnsøkonomiske kostnader formelt sett er, men det blir jo unektelig besynderlig å hevde at subsidier eller avgiftsreduksjoner eller kall det hva du vil, på 13 milliarder årlig til elbilhusholdningene ikke er en samfunnsøkonomisk kostnad, når vi vet at det er 15 ganger flere elbiler per voksen person i de mest velstående husholdningene i Norge enn i husholdninger med lav inntekt (SSB Analyse nr. 24 2019).

Klimagassutslippene er vår tids største trussel, og må reduseres, men det må gjøres rasjonelt. Og er det rasjonelt å betale mellom 5600 og 11.200 kroner pr tonn for å redusere klimagassutslippene ved hjelp av elbilsubsidier når man kan oppnå akkurat det samme ved å kjøpe ETS-klimakvoter eller EAE-utslippstillatelser for cirka 300 kroner pr tonn? Og det er det som er realiteten: EUs kvote- og utslippsordninger medfører at de norske elbilsubsidiene har en viss klimaeffekt, men akkurat den samme effekten, bare mye billigere, oppnår man ved å kjøpe klimakvoter eller utslippstillatelser. I teorien kan Norge helt på egen hånd, og uten at kvoteordningene hadde eksistert og uten at nabolandene (les EU-landene) også hadde kuttet sine utslipp tilsvarende, redusere sine CO2-utslipp ved ensidige reduksjoner. Men dette er bare i teorien. I praksis vil ensidige, norske klimagassreduksjoner ikke la seg gjennomføre i det lange perspektivet.

Hva bør vi så gjøre i Norge, utover å trappe ned elbilsubsidiene? Jeg har lest tusener av sider om klimaeffekten av ulike tiltak; og sitter igjen med følgende bilde av hva vi bør gjøre i Norge: Tiltak på etterspørselssiden, slik som elektrifisering av transport, fergedrift, oljeproduksjon og lignende har generelt lite for seg så lenge Norge er nettoeksportør av fossilfri vannkraft, og elproduksjonen i importlandene i hovedsak er fossilbasert. Satsing på bioenergi har også generelt lite for seg, fordi produksjonen av biodrivstoff ofte er mer energikrevende enn produksjon av tilsvarende mineralsk drivstoff, og det kan for eksempel ta mer enn 100 år før biodrivstoff laget av skog gir lavere klimagassutslipp enn bruk av tilsvarende mineralsk drivstoff (SSB, Discussion paper 778, 2014). Det vi imidlertid bør gjøre, er å produsere mer vannkraft og vindkraft, gjerne til eksport. Det har positiv klimaeffekt helt uavhengig av kvote- og utslippsordninger. CO2-fangst med underjordisk lagring kan også ha noe for seg, men det forutsetter at man fanger mer CO2 enn man bruker i energi på å gjøre «fangsten».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Artikkelen fortsetter under annonsen Läs mer…

DN mener: UDI og UNEs ekteskapsnektelser ser stadig verre ut

Det som ser ut til å være summariske vedtak av UDI og UNE i ekteskapssaker har hatt store konsekvenser for dem som ble rammet. Ikke bare ble mennesker nektet å leve sammen med sine ektefeller, de ble også stengt ute fra hele Europa.
1 minPublisert: 07.07.20 — 19.07 Oppdatert: en time siden Läs mer…

Innlegg: Høyres kollisjonskurs

Norge er internasjonalt en sterk støttespiller for FN og multilateralt samarbeid. Etter stor innsats i en 13 års valgkamp, ble Norge valgt inn i FNs sikkerhetsråd for perioden 2021–2022. I arbeidet i Sikkerhetsrådet vil regjeringen særlig prioritere å «arbeide for beskyttelse av sivile, inkludert barn, med utgangspunkt i humanitærretten og menneskerettighetene». Regjeringens humanitære strategi, lansert av Høyre-statsrådene Astrup og Eriksen Søreide for to år siden, er solid på norsk innsats og prioritering av internasjonalt samarbeid og beskyttelse av flyktninger.
I september 2016 signerte Erna Solberg New York-erklæringen, som forplikter Norge til å bidra til et internasjonalt samarbeid om tiltak for å bedre flyktningers situasjon, innenfor rammene av FNs flyktningkonvensjon. Norge skal fortsette å ta sin del av ansvaret, lovte Solberg i en tale til FN.

Dette samsvarer dårlig med at Henrik Asheim og Høyres programkomité, ifølge en NTB-artikkel 21. juni, forslår at Norge som hovedregel ikke bør gi opphold til dem som søker asyl her. Norge skal heller betale andre land for å overta våre internasjonale forpliktelser gjennom tredjelandsavtaler. NTB gjengir også uttalelser fra partiets innvandringspolitiske talsmann, Ove Trellevik, som mener Høyre bør gå til valg på at Norge ikke tar imot kvoteflyktninger i neste stortingsperiode. Høyres Stefan Heggelund tar til orde for at Norge skal ta imot færre kvoteflyktninger. I sum signaliseres at Norge knapt skal ta imot noen av verdens flyktninger. Dette legges merke til internasjonalt – og svekker vår legitimitet og rolle som humanitær pådriver.
Tredjelandsavtaler kan bety at man oppretter mottakssentre i land utenfor Europa, og at mennesker på flukt får asylsøknaden sin behandlet der. Konsekvensen kan bli oppbevaring av flyktninger på ubestemt tid. Slike flyktningleirer finnes det allerede mange av i nærområdene. Utfordringen er at antallet flyktninger europeiske land er villige til å ta imot gjennom det nåværende kvotesystemet, er mye mindre enn behovet. Globalt er antall overførte kvoteflyktninger redusert med cirka 50 prosent de siste tre årene.
DN mener: I valget av hvilke flyktninger som bør komme til Norge bør vi prioritere de som kommer fra FNs kvote

Tredjelandsavtaler kan også bety at Norge sender asylsøkere tilbake til land utenfor Europa som de har vært i på veien til Norge, som norske myndigheter mener er trygge. Slik avviser Norge å realitetsbehandle en søknad om asyl, fordi personen kunne ha søkt beskyttelse i et annet land. Mange såkalte «trygge» tredjeland, som Russland eller Tyrkia, gir ikke asylsøkere tilgang til reell asylprosedyre eller rettssikker prøving av beskyttelsesbehov. I slike tilfeller innebærer Norges avvisning at vi blir medansvarlige for å frata flyktninger en grunnleggende rett til å oppnå reell flyktningstatus med de rettigheter det innebærer.
Tredjelandsavtaler bidrar til å skyve ansvaret for verdens flyktninger over på stater nærmere konfliktene. Det innebærer stor risiko for at flyktninger blir returnert til forfølgelse, fremfor å bidra til fordeling av ansvaret for mennesker på flukt i tråd med New York-erklæringen og flyktningkonvensjonens formål.
Flyktninger som henvises til tredjeland forsvinner ikke fra flyktningstatistikken. Fordi det er få konflikter som løses, kunne i fjor mindre enn én prosent av verdens flyktninger returnere til hjemlandet. Utrygg status i et tredjeland vil kunne vedvare i tiår, og flyktningene gis ikke en varig løsning.

EU-Tyrkia-avtalen refereres ofte til som en god tredjelandsmodell. Målet med avtalen er å hindre mennesker på flukt tilgang til Europa. Tyrkia får betalt av EU-land for å hindre smuglertrafikk ut i Middelhavet, og flyktninger som likevel når greske øyer skal sendes tilbake til Tyrkia. Men trafikken og båtsmuglerne har allikevel ikke stanset. Hellas fikk 75.000 nye asylsøkere bare i fjor. I år truet Tyrkia med å sende mange av sine fire millioner flyktninger til Hellas dersom de ikke fikk europeisk politisk støtte til sine militære operasjoner inne i Syria. Avtalen ga ikke forventet forutsigbarhet, men større politisk usikkerhet på Europas yttergrense.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Flyktninger som sendes tilbake til Tyrkia risikerer alvorlige brudd på menneskerettighetene. På grunn av Tyrkias reservasjon til FNs flyktningkonvensjon, får ikke flyktninger fra land utenfor Europa flyktningstatus i Tyrkia eller øvrige rettigheter som følger av konvensjonen. Syriske flyktninger i Tyrkia lever under midlertidig beskyttelse, som kan opphøre med umiddelbar virkning, dersom myndighetene bestemmer det. Tyrkere var den nest største asylsøkergruppen til Norge i 2019, på grunn av politiske utrenskninger og en forverret menneskerettighetssituasjon etter kuppforsøket i 2016.
Hellas har blitt sittende med Svarteper når Europa mangler politisk vilje og evne til å håndtere 20.000 asylsøkere strandet på en gresk øy.

Hellas har blitt sittende med Svarteper når Europa mangler politisk vilje og evne til å håndtere 20.000 asylsøkere strandet på en gresk øy

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerMens Norge promoterer internasjonalt samarbeid i New York, skal vi altså fortsette å si nei til FN, EU og tradisjonelle allierte som Tyskland og Frankrike som ber oss delta i samarbeidet om å avlaste Hellas og Italia slik vi gjorde i 2016 og 2017. Dette er et linjeskift i norsk utenrikspolitikk vi ikke forventer av et ellers Europavennlig parti som Høyre.
Norsk ansvarsfraskrivelse er særlig tydelig i en periode med rekordlave asylankomster til Norge. 2305 asylsøkere i 2019 var det laveste tallet siden 90-tallet. Under 600 personer søkte beskyttelse her de fem første månedene i år. Selv om vi legger til 3000, det vedtatte antallet kvoteflyktninger Norge skal ta imot i 2020, er tallet svært lavt i internasjonal sammenheng.
For at Norge skal ta sin del av ansvaret, må Høyre forkaste ideen om at vi bare kan betale oss ut av internasjonale forpliktelser.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Innlegg: Verden blir ikke helt den samme etter koronakrisen

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Innlegg: Klær til besvær

I 2018 besluttet EU å revidere avfallsdirektivet. For første gang kom det egne krav til tekstilavfall. Direktivet krever separat sortering av brukte tekstiler innen 1. januar 2025. I dagens Norge eksisterer er det foreløpig hverken regulerte ordninger eller regelverk for innsamling og håndtering av tekstilavfallet.
Omtrent 30.000 tonn brukte tekstiler leveres til innsamlingsaktører, veldedige organisasjoner og kommunale renovasjonsselskaper. Noe gjenbrukes i samfunnet via donering og gjenbruk av familiemedlemmer og bekjente, men den største delen havner i restavfallet. 100.000 tonn blir kastet i restavfallet og brent.
Slett ikke alt av det som leveres til gjenbruk får et nytt liv. Det meste kastes – utenfor Norge. Av de 30.000 tonn brukte tekstiler som blir levert til Fretex og andre blir bare 2–5 % gjenbrukt i Norge. Resten eksporteres, og mye av det som eksporteres blir deponert eller brent i utlandet. Ingenting resirkuleres som fiber.

Det er begrenset kapasitet for sortering av tekstilavfallet (kun 2000 tonn per år hos Fretex). Resirkulerings- eller gjenvinningsanlegg for tekstilavfallet finnes heller ikke i Norge. Det er lite samarbeid mellom avfallsselskapene og tekstilavfallsinnsamlere.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er et resultat av mangel på regulering av tekstilavfallsstrømmen i Norge. Klær er billige å kjøpe, og lett å kaste. Over tid har samfunnet og miljømyndighetene tatt arbeidet til frivillige og veldedige organisasjoner for gitt.
Fra 2025 skal minst 100.000 tonn tekstilavfall hentes i egne separate ordninger. Det er Norge forpliktet til. Innsamlingsboksene til Fretex, UFF og lokale idrettslag kan brukes. Eller man kan samle brukte tekstiler i poser som hentes direkte ved husholdninger. Dernest må tekstilene sorteres i salgbart, gjenvinnbart og brennbart. Det er en stor industri som skal bygges og et nytt marked som må utvikles.
EU har ikke kapasitet til å håndtere alt tekstilavfallet de samler inn selv, og langt mindre ta imot masse fra Norge i tillegg. EU gjenvinner i dag 16 prosent. Det er langt bedre enn Norge, men fortsatt langt fra 2025-kravet. Over halvparten av innsamlede tekstiler eksporteres videre til Afrika og Asia. Man vet ikke om og hvor mye går til gjenbruk eller deponeres der. Flere afrikanske land har innført importforbud for å hindre at klær som i realiteten er søppel havner på markedene i deres storbyer – og fortrenger muligheten for å bygge opp egen tekstilindustri.

EU kommisjonen har fått med seg dette, og ønsker derfor å stramme inn eksporten av tredjeland i sin handlingsplan den 10. mars 2020. Dumping av de dårligste tekstilene i u-land skal stoppes. Brukte tekstiler skal tilbake i sitt livsløp og avfallsstrømmene skal være under kontroll. Når EU strammer inn både gjenvinningskrav og eksportreguleringer blir det enda vanskeligere for Norge å eksportere sitt tekstilavfall dit.
Norge har hengt etter i utviklingen, og har lite aktivitet innen utvikling av gjenvinningsløsninger. Innovasjon Norge støtter noen mindre prosjekter, men fokuset der er arbeidsplasser i Norge – ikke å løse avfallsproblemet. Miljødirektoratet virker passive.
Etter at EUs planer om separert sortering av tekstilavfall ble offentlig kjent i 2017, begynte flere markedsaktører å bevege på seg. Store kleskjeder fikk tak i problematikken med usolgte og feilproduserte klær via samarbeid med aktører i gjenbruks- og redesignmarkedet. Men, lite har skjedd i Norge.
I Sverige er det utviklet sorteringsanlegg med kapasitet på 16.000 tonn, mens i Finland testes det automatiserte anlegg med kapasitet på 1000 tonn. Nederlandske forskere har utviklet bomullsgjenvinningsteknologi med kapasitet på 25 000 tonn/år. Andre anlegg er i støpeskjeen.
Et godt samarbeid mellom private, ideelle og det offentlige må til for at Norge skal nå sine forpliktelser i 2025.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…