E-postsvindel kostet sjokoladeimportør 330.000 kroner

– Dette er en tredjedel av det totale innkjøpet for 2019. For oss er dette mye penger, sier daglig leder Thomas Kraft i Novelty Foods as til DN.
I oktober i fjor bestilte den norske sjokoladeimportøren Novelty Food en rekke produkter fra sin bulgarske leverandør til en verdi av 330.000 kroner, men pengene kom aldri frem.
Trolig har en svindler klart å skaffe seg tilgang til epost-kontoene til både leverandøren og Novelty Food, og på den måten sendt inn falske fakturakrav.
– Da gikk det opp et rødt flagg hos oss
Svindelmetoden er bedre kjent som «Bogus invoice scheme», eller fakturasvindel på norsk. Helt enkelt beskrives den som at en person eller et selskap mottar en falsk faktura og overfører penger til en ukjent konto.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Novelty Food fikk en epost fra den de trodde var leverandøren med beskjed om at de hadde byttet bank fra Unicredit til Raffeisen. Da de gjorde det første innskuddet, stanset DNB overføringen med begrunnelse at kontonavn og kontonummer ikke samsvarte. Banken forsikret Kraft om at alt var i orden og at pengene trygt kunne overføres.
Det er ikke før Novelty Food fikk en epost fra det de tror er leverandøren om at alle innbetalinger skulle markeres med navnet «Dani Metal» at Kraft fattet mistanke.
– Da gikk det opp et rødt flagg hos oss og vi tenkte at her må det være noe tull, sier Kraft. Han ringte DNB med en gang og ba banken stoppe betalingen, men da var det for sent.
«Målet med denne typen svindel er å lure en økonomimedarbeider til å betale en faktura eller overføre penger til en konto, vanligvis i utlandet. Svindlere bruker litt ulike fremgangsmåter, men målet er penger og hovedprinsippene er de samme. Et nøkkelelement er at svindleren spiller på at ofrene er travle og at overføringer/betalingen av penger må skje raskt.», skriver norske NorSIS på sine hjemmesider. Det oppfordrer norske bedrifter til alltid å dobbeltsjekke avsender og kontonummer.
– Vi er et selskap som jobber med internasjonale leverandører og kjøpere, så vi har fått en del «phishing-mails» tidligere. Derfor har vi alltid sjekket opp avsendere mot Facebook og Linkedin. Men her stemte jo avsenderadressen, sier Kraft.
DN har vært i kontakt med den bulgarske leverandøren til Novelty Food, som opplyser at de ikke har vært i kontakt med det bulgarske politiet om svindelen.
Oljedirektoratet og Universitetet i Tromsø svindlet
I desember kom nyheten om at Oljedirektoratet hadde blitt svindlet for 17,6 millioner kroner etter en innbetaling til ukjent konto i en britisk bank.
Direktoratet skulle betale et kartleggingsoppdrag av havbunnsterminaler.
«Det viser seg i ettertid at epostene med oppdatert betalingsinformasjon og bekreftelse på dette er falske.», skrev direktoratet på sine hjemmesider.
Direktoratet fikk derimot pengene sine tilbake. Svindelen ble avdekket da OD mottok en purring på betalingen fra leverandøren. Direktoratet anmeldte svindelen, men den ble henlagt av politiet.
På samme tid ble Universitetet i Tromsø utsatt for betalingsbedrageri etter en bestilling av en ny røntgenmaskin til 1,2 millioner euro. Universitetet fikk vite om svindelen etter at leverandøren opplyste om at betalingen aldri kom frem. Svindelen førte til rutineendringer for universitetet, men saken er uløst.
Varslet DNB
Thomas Kraft sier han forklarte til DNB at de trodde det var en feil mellom kontonavn og kontonummer. De fikk da beskjed fra banken om å prøve igjen. Andre gangen gikk betalingen gjennom, til en ukjent bulgarsk konto.
– Jeg ringte derfor til DNB for å høre om hva som var feil. Jeg opplyste om kontonavn og konto som leverandøren vår hadde oppgitt. I ettertid er det klart at disse ikke hører til sammen, så jeg burde blitt opplyst om feilen allerede her, sier Kraft.
Kraft og en kollega sendte inn en politianmeldelse om svindel, samtidig som de prøvde å få svar fra DNB og Raffeisen Bank om hvorfor de ikke stanset transaksjonen når de ble varslet om mistenkelige forhold.
I epost-utvekslingen med Norges største bank, fikk Kraft beskjed om dette fra en kundebehandler:
«Vi har dessverre ikke tilgang til kontoer i utenlandske banker, og kunne ikke gi noe annet svar enn det som ble gitt da dere ringte inn, og vi, DNB, kunne ikke vite at dette var en bedrageri konto.»
Raffeisen har også vært svært tilbakeholdne hjelp og opplyser at de er i kontakt med myndigheter i Bulgaria.
– Vi purrer og purrer på DNB, og de sier at de ikke tar noe ansvar, sier Kraft.
DNB sier til DN at banken ikke kan kommentere enkeltsaker i media, men opplyser at kunder må være oppmerksomme og at det er en økning av denne typen for svindel.
For Kraft og Novelty Food er tapet på 330.000 kroner stort, og betyr at de nå må etterbetale leverandøren i lang tid. (Foto: Gorm K. Gaare) Mer…
Eksperter advarer
– Jeg tror få er klare over den faktiske risikoen. Det er ren og skjær svindel, sier Kai Roer i sikkerhetsselskapet KnowBe4. Svindelen rammer alt fra små bedrifter til store multinasjonale selskap.
Roe har jobbet med IT-sikkerhet i mange år og tilbyr selskap såkalte «phishing assesments».
– Når du er i en stresset jobbsituasjon, så dobbeltsjekker du ikke alltid at en epost som tilsynelatende kommer fra en kollega faktisk er fra den kollegaen, sier han.
Svindlerne er dyktige til å lage falske fakturaer og purringer, mener Roer. På den måten kan det bli vanskelig å oppdage feilen før det er for sent.
– Noen globale undersøkelser viser at en av tre ansatte går på sånne type svindelforsøk, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerSvindel- og bedrageriekspert i DNB, Terje Fjeldvær, sier at banken så en kraftig økning i e-postsvindel i fjor.

– Vi jobber mye med såkalt e-postsvindel. I fjor opplevde vi en ganske kraftig økning i denne formen for svindel. Det er snakk om en videreutvikling av direktørbedragerier hvor vi ser mye kompromittert epost, skriver han i en epost til DN.
Fjeldvær legger også til at denne formen for svindel er vanskelig å avdekke, men at det er viktig at kunder er bedrifter er oppmerksomme på at det er mye falsk informasjon i digitale kanaler.
– Vi jobber for å forhindre dette via transaksjonsmonitorering og bevisstgjøring av kunden.

Kraft i Novelty Food forteller at de nå har innført totrinnsverifisering for å øke sikkerheten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Nesten 1.500 døde på ett døgn i USA

Totalt er det nå 7.406 mennesker som har dødd av koronaviruset i USA, ifølge Johns Hopkins-universitetets kontinuerlige opptelling, og det er registrert over 276.300 smittede.
Det er annen dag på rad at det blir registrert over 1.000 døde i løpet av 24 timer i USA, og fjerde dag på rad at det er over 800 døde.
Verst står det til i New York, der det er registrert over 2.900 dødsfall og 57.000 smittede. Bare i New York City er det 1.850 døde.
Bruk maske!
På sin daglige pressekonferanse om koronaviruset fredag kunngjorde president Donald Trump amerikanske myndigheters nye anbefaling om at folk burde bruke ansiktsmasker for å beskytte seg bedre.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er den amerikanske folkehelseetaten Centers for Disease Control and Prevention (CDC) som anbefaler at folk i spesielt utsatte områder bruker et skjerf, en bandana eller et annet enkelt munnbind av tøy som de kan lage hjemme.
De anbefaler ikke folk å skaffe seg kirurgiske masker eller medisinske munnbind, som er mangelvare og bør reserveres for helsepersonell.
Trump vil ikke
Trump understreket at det er frivillig å bruke maske, og at han selv ikke har tenkt å bruke en. Han sa han ikke kunne se seg selv sitte i Det hvite hus og ta imot verdensledere med bind for munnen.
Fredag sa Trump også at han har gitt ordre om at eksport av N95-ansiktsmasker, engangshansker og annet beskyttelsesutstyr skal stanses.
Trump sier et forbud er nødvendig for å sikre at nok slike masker og hansker er tilgjengelig for bruk i USA.
3M slår tilbake
Ordren ble utstedt dagen etter at Trump ga den store bedriften 3M ordre om å produsere så mange N95-masker som mulig. Samtidig kritiserte Trump 3M for å fortsette å eksportere masker til Canada og Latin-Amerika.
3M slo tilbake fredag med skarp kritikk av Trump og sa at en stans i eksporten ville slå tilbake på USA ved å få andre land til å innføre gjengjeldelsestiltak.
Canadas statsminister Justin Trudeau fulgte opp og påpekte at hjelp med å bekjempe viruset går begge veier over grensa. Han viste blant annet til at tusener av canadiske sykepleiere hver dag krysser grensa for å jobbe i Detroit.
Beslaglegge pustemaskiner
I New York, som er den hardest rammede delstaten i USA nå, varslet guvernør Andrew Cuomo at han nå vil konfiskere pustemaskiner fra private aktører.
Sykehusene i New York City er fullstendig overbelastet med tusener av pasienter. Det siste døgnet er det rapportert om 560 nye dødsfall, og i hele delstaten er rundt 15.000 innlagt på sykehus, flesteparten i byen.
Cuomo sa fredag at han vil bruke sin myndighet til å ta pustemaskiner og smittevernutstyr fra private sykehus og selskaper som ikke bruker dem.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerDet omtales som et av de mest aggressive skrittene som hittil er tatt i USA for å bøte på den alvorlige mangelen på utstyr i kampen mot koronaen.
– Hvis de vil saksøke meg for å låne overflødige respiratorer for å redde liv, så la dem saksøke meg, sier Cuomo.
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Trump sparker generalinspektøren for etterretning

I et brev til Senatets etterretningskomité skrev Trump at han har mistet tilliten til Michael Atkinsin, den uavhengige generalinspektøren for hele den amerikanske etterretningstjenestens mange etater.
Det var Atkinson som gjennomgikk og sendte videre til Kongressen det første varselet i august i fjor om Trumps samtale med Ukrainas president, der han presset ham til å innlede gransking av Joe Biden og sønnen hans.
Varselet ble grunnlaget for riksrettssaken som Demokratene satte i gang mot Trump, der han var anklaget for maktmisbruk og for å ha forsøkt å undergrave etterforskningen.
Etter at Trump ble frikjent ved hjelp av nesten alle de republikanske senatorene, innledet han en kampanje for å fjerne en rekke tjenestemenn i Det hvite hus, utenriksdepartementet og Pentagon som samarbeidet under Kongressens etterforskning.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Edvald Boasson-Hagen har tjent 74,5 millioner på ti år som proffsyklist

Den norske toppsyklisten Edvald Boasson Hagen (32) begynte proffkarrieren i 2008, og fra og med 2010 har syklistens inntekter gått inn i selskapet EBH Holding. Regnskapene for de siste ti årene viser at det er god butikk å sykle i verdenstoppen.
Til sammen har selskapet 74,5 millioner kroner i resultater før skatt på ti år, medregnet 8,4 millioner kroner i 2019.
Dette er en nedgang fra 2018, da syklisten tjente 10,2 millioner.
Da DN omtalte 2018-regnskapet fortalte manager Birger Hungerholdt at det dreide seg om lønn fra laget, samt sponsorpenger. Det samme gjelder for 2019-tallene bekrefter han i dag.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kraftig økning i egenkapital
Den gang beskrev manageren formålet med holdingselskapet slik:
– Det er for å møte fremtiden. Han er 32 år. En vakker dag må han slutte å sykle, og da må han ha noe leve av.
Siden da har også egenkapitalen økt kraftig. Fra 28,4 millioner i 2018 til 35 millioner i 2019.

EBH Holding AS, årsresultat 2019 (i MNOK)
2019
2018
Endring
Omsetning
8,9
10,8
-17,6%
Driftsresultat (ebit)
8,4
10,4
-19,2%
Resultat før skatt
8,5
10,3
-17,5%

Til tross for at selskapet endret formål i Brønnøysundregistrene i fjor til også å gjelde aksjeinvesteringer, har ikke dette vært en del av investeringsstrategien i år. Ifølge manager Hungerholdt er det ikke gjort noen aksjekjøp i 2019.
Dette i motsetning til flere idrettsstjerner, som har valgt å putte pengene sine på børs. Dette inkluderer sykkelkollega Thor Hushovd, som har lastet opp i flere aksjer i etterkant av det foreløpig verste børsfallet knyttet til koronakrisen.

Overskudd fra eiendom
Derimot har Boasson Hagen planlagt å investere i eiendom, gjennom selskapet ABH Eiendom, som han eier 50 prosent av.
Selskapet AKA as eier den andre halvdelen av ABH eiendom. Det er ingen liten aktør syklisten samarbeider med. AKA startet i sin tid som et dagligvareselskap som senere fusjonerte med Norgesgruppen. Nå satser familieselskapet i hovedsak på næringseiendom, og hadde i 2018 en omsetning på over en halv milliard kroner. Bak selskapet står Aage Thoresen som ifølge Kapital er god for 4,2 milliarder kroner.
2019-regnskapet for ABH Eiendom er ikke klart ennå, men av regnskapet til EBH Holding fremgår det at Boasson Hagens andel av fjorårets resultat er på 300.000 kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerManageren ønsker ikke å kommentere aktiviteten i eiendomsselskapet før regnskapet er klart.

– Det er for tidlig å kommentere, sier Hungerholdt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Wall Street frykter resesjon – indeksene rett ned

Industriindeksen Dow Jones falt 1,30 prosent
Den brede samleindeksen S&P 500 falt 1,34 prosent
Tekonologiindeksen Nasdaq Composite falt 2,31 prosent
Det var ventet et fall på 100.000 nye jobber i USA for mars, istedet ble fallet på 700.000. Sist uke søkte over seks millioner amerikanere om dagpenger. Wall Street reagerte fredag kveld kraftig, og avsluttet den første handelsuken i april nedover.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det beste scenarioet forsvinner veldig raskt og grunnlaget blir bare verre. Det føles fortsatt som noe vi er på vei inn i – og ikke noe vi er på vei ut av, sa investeringsdirektør Brian Nick i Nuveen til CNBC om Wall Street-uken vi nå legger bak oss.
Meldingene om høye koronadødstall i delstaten New York ved lunsjtider var også med på å påvirke i negativ retning. Nesten 3.000 har dødd av viruset bare i New York det siste døgnet.

Analytikere fra de største amerikanske finanshusene spår et usedvanlig tungt år for amerikansk økonomi. Kraftig nedgang i bruttonasjonalprodukt og rekordhøy arbeidsledighet er framtidsutsiktene for de kommende kvartalene.
Goldman Sachs sjeføknom Jan Hatzius forteller til CNBC at april kommer til å bli den verste måneden for den amerikanske BNPen og spår at den blir 34 prosent lavere enn samme måned i fjor.
Bank of America-Analytikere spår ”den dypeste resesjonen noensinne”. De tror at den amerikanske økonomien vil synke i begge av de neste to kvartalene som kommer.
Analytikere i Morgan Stanley har regnet seg fram til at økonomien i USA vil synke med 38 prosent neste kvartal.
Sjefen for Det internasjonale pengefondet, Kristalina Georgievasa, på en pressekonferanse fredag ettermiddag at konsekvensene av koronapandemien vil verre enn finanskrisen i 2008. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Nye signaler fra Putin sender oljeprisen kraftig opp etter et døgn med svingninger

Fredag kveld meldte Russlands president Vladimir Putin fra sitt hjemmekontor at han endelig er klar til å samarbeide om kutt i oljeproduksjonen. Meldingen kan dermed føre til en foreløpig pause i de siste måneders oljekaos. Oljeprisen steg deretter i rakettfart og er nå opp over 15 prosent.
– Jeg mener det er nødvendig med en samlet innsats for å balansere markedene og redusere produksjonen, sier Putin fredag, men føyer til en ny uttalelse senere:
– Vi er klare for samarbeid med USA om saken.
Dermed er det klart for nye Opec-forhandlinger over video allerede på mandag, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Store svingninger siste 24 timer
Det siste døgnet har oljeprisen vært utsatt for store svingninger. Det startet da Donald Trump tvitret at han trodde og håpte at Saudi-Arabia og Russland snart skulle møtes, og at de ville bli enige om et produksjonskutt på mer enn 10 millioner fat eller mer.
Meldingen fikk oljeprisen til å hoppe mer enn 10 dollar – 30 prosent – fra 26 til 36 dollar fatet. Utover kvelden roet det hele seg etter meldinger fra Russland som tilbakeviste informasjonen fra Trump.
Prisen for nordsjøolje levert i juni falt ned igjen til 28 dollar fatet, men har i løpet av fredag steget kraftig. Ved 15-tiden er den opp 15,53 prosent til 34,4 dollar fatet. Det kraftige hoppet kommer etter en flom av rykter om at et møte i Opec+ er rett rundt hjørnet.

Den siste måneden har oljeprisen falt kraftig etter at forhandlinger mellom Russland og Saudi-Arabia brøt sammen. Saudi-Arabia har svart med å oversvømme markedet med olje. Samtidig har koronaviruset ført til at etterspørselen har sunket kraftig. Kombinasjonen har medført et prisfall fra over 60 dollar til drøye 20 dollar fatet for nordsjøolje.
Rystad: Russland sitter med best kort
Etter at forhandlingene mellom Saudi-Arabia og Russland brøt sammen for en måned siden, har alle oljeproduserende land blitt truffet av den pågående krisen. Nå har energianalyseselskapet Rystad regnet på hvem som vil bli hardest truffet av den ustabile oljeprisen.
Dersom landene blir enige om et kutt på 10 millioner fat dagen, og Brent-prisen holder seg på stabile 34 dollar fatet ut året vil Saudi-Arabia tape rundt 105 milliarder dollar i 2020, selv om de øker produksjonen. Russland derimot vil «kun» tape 75 milliarder dollar i år under samme scenario, ifølge Rystad-analysen.
– Saudi-Arabia kunne absolutt ha valgt et bedre tidspunkt for en oljepriskrig, da Covid-19-utbruddet allerede hamrer løs de globale økonomiene, inkludert dets egnen. For øyeblikket tåler Russland Covid-19-utbruddets innvirkning på etterspørselen og har råd til å vente, sier sjefanalytiker Per Magnus Nysveen i Rystad Energy.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerEtterspørsel fortsatt en utfordring
Selv om Opec+ landene kommer til enighet under mandagens møte, vil ikke det være nok for å finne tilbake til oljeprisen ved årsskiftet som lå på 60 dollar fatet. Etterspørselen vil fortsatt være en utfordring grunnet koronautbruddet.
«Vi konkluderer med at der er lite trolig at et koordinert kutt på denne skalaen kan bli implementert i tide for å redde oljemarkedet fra ytterligere fall. Oljeprisene vil fortsette å falle i andre kvartal for å tvinge umiddelbar nedstengning mens etterspørselen faller», skriver Pareto-analytiker Nadia Martin i sin analyse fredag kveld. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Wikborg Rein-topp mener det blir feil å permittere ansatte: – Er det noen som skal lide først er det partnerne

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Vy permitterer 700 ansatte – 400 fikk permitteringsvarsel fredag

– Vy har et viktig samfunnsoppdrag og skal fortsatt sørge for et tilbud til de som må reise. Men i en situasjon som denne, når billettinntektene stopper helt opp, må vi gjøre det vi kan for å redusere egne kostnader. Derfor sender vi nå ut permitteringsvarsel til over 400 medarbeidere som blir helt eller delvis permittert fra midten av april, sier konsernsjef i Vy Geir Isaksen i en pressemelding.
Konsekvensene av koronaviruset er store for togselskapet, som nå må permittere en rekke ansatte. Det er over 700 ansatte i Vy buss som er permittert. Fredag fikk 400 ansatte i Vy tog permitteringsvarsel.
I alt er over 1.100 av Vys totalt 9.500 ansatte helt eller delvis permittert.
– Vi håper vi kommer raskt tilbake til en mer normal driftssituasjon der mange igjen kan reise kollektivt, slik at alle kan komme tilbake på jobb. Samtidig må vi være forberedt på at det vil ta lengre tid enn vi liker, før effekten av korona-krisen er borte, sier Geir Isaksen.

Redusert kapasitet
Selskapet forteller også om kraftig redusert kapasitet og innstilte nattog som følge av de strenge smittevernstiltakene. Isaksen varsler om flere kutt i tilbudet.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi opprettholder fortsatt et tilbud som møter det samfunnsoppdraget vi har, men utelukker ikke at det komme ytterligere justeringer i tilbudet i tiden fremover dersom situasjonen vedvarer, forteller Isaksen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Ricco Vero-konkurs med 18 millioner i gjeld

Selskapet slo seg konkurs torsdag formiddag, og måtte stenge alle 11 av butikkene sine.
– Konkursdebitor har oppgitt at selskapet hadde fullstendig bortfall av inntekter etter at koronatiltakene ble innført i Norge, skriver bostyrer Andreas Rønnekleiv i en pressemelding.
Nedstengningen ga et inntektstap på 10 millioner kroner de siste tre ukene.
Siden 1984 har Ricco Vero drevet med salg av egenproduserte dresser. Finn Einar Kvamme er eier av kjeden.
– Det skyldes hovedsakelig koronaen. 12. mars stengte Norge ned, og siden det har vi ikke solgt noe, sa Kvamme til DN da konkursen ble meldt.

Ricco Vero

Ricco Vero har sin bakgrunn i skredderbedriften Einar Kvamme startet i Olden i Sogn og Fjordane for over 80 år siden.
Barnebarnet Finn Einar Kvamme etablerte Ricco Vero i 1986. Han er også eier av selskapet i dag.
Ricco Vero åpnet sin første concept store i 1999, og satset først og fremst på finere dresser.
Sammen med Skogstad og Moods of Norway utgjorde Ricco Vero et motekluster i Stryn.
Klesbedriften omsatte på det meste for 102 millioner kroner i 2014, men siden har omsetningen falt.
2. april 2020 ble det åpnet konkurs i Rico Vero as.
Kilde: riccovero.no

Ingen konkrete løsninger
Ricco Vero hadde 30 heltidsansatte, 31 deltidsansatte og 19 tillkallingsvikarer som alle er blitt sagt opp.
– Det vil ennå ta tid før konkursboet har fått de nødvendige avklaringene. Det er derfor ikke mulig å være konkret på hva som er den endelige løsningen, skriver Rønnekleiv i pressemeldingen, som også opplyser om at det er stor interesse rundt aktiva og fra selskapets forretningspartnere.
Ricco Vero har hovedkontor i Olden i Stryn og butikker rundt om i Norge. Men 12. mars i år snudde det. Myndighetenes koronatiltak førte til en rask endring i nordmenns handlemønster og kjeden fikk ingen inntekter.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Man føler seg maktesløs. Det er selvfølgelig tungt, for det er liksom en utrolig vanskelig situasjon å få gjort noe med. Vi tenker selvfølgelig på alle medarbeiderne våre, og de gode arbeidsplassene med masse kreativitet og engasjement som blir borte. Virkeligheten her er helt surrealistisk, sa eier Kvamme til DN.

Advarer mot konkursbølge
Myndighetenes smittevernstiltak har rammet handelsstanden kraftig, med både permitteringer og konkurser. Spesielt utsatt er reiselivsbransjen.
I begynnelsen av mars advarte kredittstrateg Ole André Kjennerud i DNB Markets mot en konkursbølge på grunn av koronaviruset.
– Først kollapser markedene, så svikter ordrereservene, og til slutt må bedriftene reforhandle gjelden. Konkursbølgen kommer, sa Kjennerud til DN.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger– Det virker veldig sannsynlig at vi får en konkursbølge, men det skjer ikke med en gang. Først kollapser markedet, så svekker økonomien seg, så øker arbeidsledigheten, så faller investeringene og ordrereservene svikter. Da blir ikke utestående regninger betalt, gjeld begynner å gå til forfall, bedriftene klarer ikke å refinansiere og må i forhandlinger med kreditorene. Det tar litt tid.
Han frykter en dyp resesjon.
– Dette kommer ikke til å bli en mild og kortvarig resesjon av den typen vi hadde i 2001. Gitt hvor bredt dette treffer, synes jeg dette virker mer som en dyp og langvarig økonomisk krise.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Flere økonomer advarer om optimistiske aksjemarkeder: – Vil se flere perioder med kursfall

Økonomer over hele verden har gått bort fra å spå en rask innhenting etter at det økonomiske sjokket fra koronaviruset har lagt seg. Sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank, mener nå det kun er ti prosent sannsynlighet for en V-formet utvikling.
Likevel har optimismen vært større enn pessimismen i aksjemarkedene de siste to ukene.
– Det virker som aksjemarkedet priser inn en relativ rask innhenting. Det er på den modige siden. Det er sannsynlig at vi vil se flere perioder med kursfall, sier Lie.

Verste krise på mange år
Siden bunnpunktet 23. mars har børsene steget kraftig igjen, og den brede amerikanske aksjeindeksen S&P 500 er nå «bare» ned rundt 25 prosent. Det er under halvparten så mye som børsene har falt under tidligere nedturer.

Christian Lie tror den økonomiske nedturen vi er inne i nå, blir den verste i etterkrigstiden. For at en rask innhenting skal skje, må det komme medisiner på plass om ikke lenge, mener han.
– Om vi forutsetter at vi ikke får på plass medisiner, er det ingen tvil om at vi er på vei inn i en økonomisk krise vi aldri har sett maken til. Det er ganske sikkert at bnp-tallene vi får fremover blir verre enn vi har sett ved tidligere kriser, sier sjefstrategen.
Årsaken til detter at økonomien nå rammes av et sjokk som rammer både husholdninger og bedrifter svært brått. Bank of America tror for eksempel at amerikansk bnp vil falle ti prosent fra topp til bunn i år, mens fallet kun var på fire prosent under finanskrisen.
Må slippe opp i mai
Lie og kollegene i Danske Bank tror det mest sannsynlige scenarioer et at aktiviteten i økonomien vil begynne å stige til sommeren. Mens de anslår at sannsynligheten for dette scenarioet er på 50 prosent, mener de det er 40 prosents sjanse for at nedturen blir enda lengre.
– De to viktigste driverne for en såkalt U-formet utvikling er oppdemmet etterspørsel og at vi får kraftig medvind fra historisk kraftige stimulanser fra myndigheter og sentralbanker, sier Lie.

For at aktiviteten skal ta seg opp igjen til sommeren, mener Lie at myndighetene i Europa og USA må begynne å slippe opp på smittevernstiltakene i løpet av mai.
– Vi antar Europa når smittetoppen nå, og at de samme kan skje i USA i løpet av neste uke. Da tror vi myndighetene sakte, men sikkert vil begynne å slippe opp på tiltakene mot slutten av april eller tidlig i mai, sier Lie.
Dersom det ikke smittetallene da blomstrer opp igjen, vil økonomien gire opp fra sommeren av, men risikoen for at dette kan skje er signifikant, mener Lie, og viser til at Kina denne uken har stengt ned et fylke igjen på grunn av økte smittetall.

Aksjemarkedet har ikke rukket å bli billig
I liket med en rekke andre økonomer mener Lie at den økonomiske krisen vi er inne i nå, blir dypere enn finanskrisen. Likevel har ikke børsene falt halvparten så mye som under finanskrisen i 2008.
– En ting som kan forstyrre grunnlaget for en ny, kraftig og langvarig aksjeoppgang, er at prisingen å aksjer ikke rakk å bli spesielt billig i mars, selv på det verste, sier sjefstrategen.

Han viser til at spesielt amerikanske aksjer fremdeles ikke er billig i et historisk perspektiv målt ved pris mot bokførte verdier, eller pris mot estimert fortjeneste.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerP/E til globale aksjer bunnet ut på ni under finanskrisen, og ti under den europeiske gjeldskrisen, og er på 13 nå.
– Aksjemarkedet har ikke rukket å bli spesielt billig. Om vi ser på hva investorer har lært av tidligere kriser, er det at økonomiske nedturer og store børsfall har vært historisk gode kjøpsmuligheter, men da har kursfallene ofte vært større enn det vi så langt har opplevd. Den siste optimist har i vert fall ikke blitt pessimist enda, sier Lie.
«Ny nedtur kan komme nå»
Sjefstrategen er ikke den eneste som advar mot at børsfallet ikke er over. Andreas Steno Larsen, global sjefstrateg i Nordea Markets, skriver i en rapport at et perfekt «bear market rally» nå kan være over.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det ble forårsaket av oversolgte papirer og ble støttet oppunder av stimulerende tiltak fra myndigheter og sentralbanker, skriver han, og legger til at de slett ikke er uvanlig med slike kortvarige børsoppganger under store børsfall.
– For oss ser det ut som en ny nedtur kan komme nå, skriver han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…