Oslo-byrådet vil følge regjeringens plan: Vil åpne skoler og barnehager i slutten av april

Onsdag ettermiddag holdt byrådet i Oslo en pressekonferanse om hvordan Oslo forholder seg til utviklingen av koronakrisen. Tidligere i uken kom det frem at regjeringen ønsker å åpne barnehager og skolene fra 1. til 4. trinn i slutten av april.
Under pressekonferansen kom det frem at Oslo vil følge regjeringens plan.
– Vi tar sikte på å følge de nasjonale reglene for åpning av barnehager og skoler, sa byrådsleder Raymond Johansen.
Det betyr at kommunen tar sikte på å åpne barnehagene fra 20. april og 1.–4. trinn fra 27. april. Også aktivitetsskolen vil da etter planen åpne.
Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen sier at barnehagene og skolene vil være annerledes lagt opp når de åpner for å ta hensyn til smitte.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det vil være andre måter å organisere undervisningen på, sa hun.
På pressekonferansen fortale Johansen at Oslo også vil opprettholde skjenkestoppet i byen.
Oslo valgte i mars å innføre en skjenkestopp i Oslo for begrense smitte av koronaviruset. Dette videreføres nå.
– De stedene som holder stengt, må fortsatt holde stengt. Skjenkingen av alkohol vil ennå ikke begynne. Dette fortsetter å ramme en stor næring i Oslo. Uteliv, restauranter og kultur er utrolig viktig for byen vår, og vi fortsetter å betale en høy pris for å stoppe smitten, sa byrådslederen.
Han oppfordret samtidig folk til å la være å samle seg til store fester.
Som et første tiltak, var det kun serveringssteder med matservering som fikk lov til å ha åpent. Alle steder i Oslo med skjenkebevilling måtte stenge senest klokken 21.
Brudd på smittevernreglene gjorde imidlertid at kommunen fra kvelden lørdag 21. mars forbød alkoholservering.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Det blir neppe noe av Arendalsuka i 2020

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Tidligere KrF-topp Mona Høvset venter barn med kona: – KrF må bli et familieparti for alle slags familier

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Regjeringens ekspertgruppe: Dette vil ulike korona-scenarioer ha å si for norsk økonomi de neste ti årene

På oppdrag fra Helsedirektoratet har en ekspertgruppe ledet av professor Steinar Holden i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo regnet på hva de ulike smitteverntiltakene vil bety for norsk økonomi.
12. mars innførte statsminister Erna Solberg de strengeste tiltakene landet har sett i fredstid. Det har fått enorme konsekvenser for økonomien. Ifølge rapporten har smitteverntiltakene har ført til en nedgang i aktivitetsnivået målt ved bnp for Fastlands-Norge på knappe ni prosent. De samlede realøkonomiske kostnadene per måned med de nåværende tiltakene er beregnet til rundt 24 milliarder kroner.

Regjeringens ekspertgruppe består av:

Steinar Holden (UiO)
Thomas von Brasch (SSB)
Kjersti Næss Torstensen (Norges Bank)
Jon Magnussen (NTNU)
Erik Magnus Sæther (Oslo Economics)
Tone Evje (Nærings- og fiskeridepartementet)
Vegard Hirsch (Finansdepartementet)
Lars Fjell Hansson (Finansdepartementet)
Kjartan Sælensminde (Helsedirektoratet)

Ekspertgruppen har undersøkt konsekvensene av en «brems»-strategi og en «slå ned og hold nede»-strategi. Den konkluderer med at koronakrisen vil få konsekvenser i mange år fremover:

– Erfaringer fra tidligere kraftige lavkonjunkturer taler for at det også vil være mer langvarige negative virkninger på sysselsettingen og produksjonsnivået i økonomien, som kan vare i mange år etter at smitteverntiltakene er opphevet. De langvarige negative virkningene vil trolig forsterkes jo lenger vi har de omfattende smitteverntiltakene. I de scenarioene vi ser på anslås de samlede kostnadene frem til 2030 til mellom fire og syv ganger så kostbare som tapet i 2020, målt ved tapt bnp for Fastlands-Norge, står det i rapporten.
Store samfunnsmessige tap
Rapporten er en av flere regjeringen bruker som grunnlag for å bestemme strategi videre i håndteringen av koronaviruset. Tirsdag ettermiddag varslet statsminister Erna Solberg (H) en gradvis åpning, som blant annet innebærer at barnehager og 1.-4. klasse på skolene åpner utover i april. I tillegg får flere yrker, deriblant frisører, jobbe igjen. Samtidig understreket Solberg at kampen mot viruset vil vare lenge, og at det vil bli stengt ned igjen om smitten øker.
Norsk økonomi vil måtte bruke lang tid på å komme seg tilbake til dit den var på vei før koronakrisen. (Foto: Skjermdump) Mer…
Ekspertgruppen skriver at lavkonjunkturen et «slå-ned-hold-nede»-scenario vil bli verre og mer langvarig enn et «brems»-scenario. Beregningene viser at et brems-scenario vil redusere den årlige BNPen med to prosent, mens slå ned-strategien vil redusere bnp med fire prosent per år.
– Selv om det er betydelig usikkerhet om alle tallene i dette regnestykket, synes det likevel klart at det samlede tapet ved et Slå-ned-hold-nede-scenarioet langt overstiger de samfunnsmessige tapene ved en Brems-strategi, står det i rapporten.
Beregningene viser at en «slå ned»-strategi krever kraftige smitteverntiltak i seks måneder eller lenger, etterfulgt av en periode med mindre belastende tiltak.

– Vi anslår at et Slå-ned-hold-nede-scenario vil koste rundt 186 milliarder kroner i form av redusert verdiskaping i 2020, mer enn to og en halv ganger så mye som reduksjonen i Brems-scenarioet på 68 milliarder kroner, skriver ekspertgruppen.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tar forbehold
Ekspertgruppen tar forbehold om at den helst skulle hatt et bedre kunnskapsgrunnlag om:
Estimater av forskjeller i helsegevinster mellom ulike strategier basert på norske data
Hvordan ulike tiltak påvirker smittespredning
Hvorvidt ulike tiltak kan gjennomføres over tid med tilstrekkelig etterlevelse.
Videre skriver ekspertgruppen at myndighetene, dersom de viderefører en slå-ned-strategi, bør være åpen om målsetningen om at strategien velges for å få mer tid til å finne ut om den kan videreføres med mindre restriktive tiltak.
«En tydelig uttalelse og klare signaler om at de nåværende tiltak dermed ikke er tenkt videreført i lang tid vil bidra til å minske de negative økonomiske konsekvensene av smitteverntiltakene. For næringslivet vil både viljen og evnen til å finne midlertidige løsninger være mye større dersom det er en viss forutsigbarhet om at tiltakene ikke vil bli langvarige», skriver gruppen.
Ekspertgruppens råd
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerEkspertgruppen råder regjeringen til å velge en strategi avhengig om det er mulig å holde epidemien nede med mindre kraftige tiltak, når den først er slått ned.
– Dersom en Slå-ned-strategi etter relativt kort tid kan videreføres med smitteverntiltak med lav tiltaksbyrde, kombinert med omfattende testing og smittesporing, vil det være et gunstig alternativ. Det er imidlertid per i dag høyst usikkert om det er mulig, skriver de og fortsetter:
– Våre beregninger tyder dermed på at det er to aktuelle hovedalternativer: 1. Videreføre en Slå-ned-strategi i relativt kort tid, for å få mer kunnskap om mulighetene til å holde epidemien nede med testing, smittesporing og færre av de generelle restriktive tiltakene. 2. Gå over til en Brems-strategi, som begrenser smittespredningen innenfor kapasitetsgrensene i helsevesenet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Dette er regjeringens syv tiltak etter påske

På en pressekonferanse tirsdag klokken 16.00 la statsminister Erna Solberg frem planene for veien videre, og hvilke tiltak Norge skal leve med etter påske. Hun la frem syv tiltak:
Fra 20. april vil landets barnehager åpne opp.
Fra 27. april skal elevene på 1.-4. trinn tilbake på skolen og i SFO. Regjeringens ambisjon er et alle elver skal komme tilbake på skolen før sommeren.
Fra 27. april gjenåpnes videregående skole for elever på VG3 som følger yrkesfaglig løp i skole og yrkesfagelever på VG2, dersom det kan gjøres på smittevernfaglig forsvarlig måte.
Fra 27. april åpnes det også for at studenter som er helt i slutten av sine gradsstudier, og som er helt avhengig av utstyr på lærestedet, kan komme tilbake til universiteter, høyskoler og fagskoler. Det samme gjelder ansatte i rekrutteringsstillinger som er i sluttfasen av sine prosjekter.
Fra 20. april vil én-til-én helsetjenester som psykologer, optikere og fysioterapeuter kunne gjenoppta en større del av virksomheten sin.
Senest fra 27. april vil det åpnes for én-til-én tjenester som frisør, massasje og hudpleie. Alle skal få tid til å sette seg inn i standardene, forberede seg godt og sørge for at de har nødvendig smittevernutstyr.
Fra 20. april vil det også åpnes for at folk kan overnatte på hytta sin. Oppfordringen om å begrense unødvendige fritidsreiser gjelder fremdeles. Regjeringen vil fortsatt holde bevegelsesmønsteret og smitten nede.
Forsiktig optimisme
Pressekonferansen kommer etter at Bent Høie mandag erklærte at koronaepidemien nå er under kontroll. De ferskeste tallene fra Folkehelseinstitutet viser at 5863 personer har fått påvist smitte av Covid-19. 69 personer er døde. Ifølge ferske analyser er antallet hver syke smitter på 0,7, altså lavt nok til å slå ned viruset.
Erna Solberg uttalte at de nye analysene gir grunn til forsiktig optimisme. Hun understreket at regjeringen vil stramme inn tiltakene igjen, hvis smitten blusser opp.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi er fortsatt langt fra halvspilt, hvis vi skal sammenligne dette med en fotballkamp. Med godt lagspill har Norge klart å få kontroll på viruset. Jobben nå er å beholde den kontrollen, sa Solberg på pressekonferansen.
Vil slå ned viruset
For to uker siden bestemte regjeringen seg for en «slå ned»- strategi av koronaviruset. Tiltakene har fungert bedre enn det som lå til grunn i Folkehelseinstituttets prognoser. Siden tiltakene har fungert vil statsministeren videreføre denne strategien.
– Vi viderefører «slå ned»-strategien, men med noen justeringer i tiltakene. De endringene vi nå skal gjøre, skal vi gjøre sammen, kontrollert og over tid, fortsatte hun.
I tillegg til statsministeren deltok kunnskapsminister Guri Melby (V) og helseminister Bent Høie (H) på pressekonferansen. Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet, og Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet, var også til stede.
Oslo Børs falt tilbake rundt 0,8 prosentpoeng da pressekonferansen begynte, men er likevel over to prosent i pluss tirsdag.
– Viruset har også lammet næringslivet vårt. Arbeidsplassene våre. Ved inngangen til påsken står 400.000 nordmenn uten jobb. De fleste fordi de er permittert. Til dere vil jeg si at vi gjør alt vi kan for å slå ned smitten, og for å sikre at bedriftene og jobbene er der også etter koronakrisen, sa Solberg på pressekonferansen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Utrolig nok finnes det fortsatt en del folk som synes det gir mening å sammenligne korona med en vanlig influensa

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

«Dette er virkelig ikke bra» – slik var det interne dramaet i UD da smittevernutstyr ble stoppet på grensen

Midt i mars ble trailere med kritisk medisinsk utstyr på vei til Norge stanset på svenskegrensen. Avtalen Norge inngikk med EU for å løse problemet, beskrives som uheldig i et internt UD-dokument.
4 minPublisert: 07.04.20 — 10.56 Oppdatert: en time siden Läs mer…

Nå gjør vi nyttige erfaringer – la ikke klimakrisen komme like brått på som pandemien

Raske og uforutsette endringer er svært vanskelig for næringslivet og velferdsstaten. Inntektsgrunnlaget bortfaller, ansatte må permitteres og staten får store utgifter som følge av flere arbeidsledige. Ringvirkningene i økonomien brer seg, og jo lengre denne unntakstilstanden varer, jo mer skadelidende blir næringene våre.
Bjørn Kjærand Haugland Mer… Jens Ulltveit-Moe Mer…
Helsen må komme først: Vi støtter selvsagt regjeringens drastiske tiltak for å stanse spredningen av koronaviruset. At regjeringen, med Stortinget i ryggen, har handlet nærmest etter instruks fra fagfolk og forskere den siste tiden, er betryggende. Det er nok av selvutnevnte eksperter i kommentarfeltene nå også, det er bare ingen som har tid eller krefter til å sanke stemmene deres.
Likevel – dette har vært en varslet katastrofe. WHO har lenge advart mot en ny pandemi. En mye sett video på Youtube de siste ukene er fem år gammel og viser Bill Gates holde et foredrag om manglende pandemiberedskap. Hadde vi som verdenssamfunn handlet etter forskernes oppfordringer, hadde vi ikke vært i en like presset situasjon i dag.

Dette må vi ta lærdom av. Både for å gjøre oss klar for den neste pandemien, men også for å forberede samfunnet bedre på klimakrisen. En økologisk kollaps vil være langt mer alvorlig enn dagens pandemi. Biosfæren utgjør grunnlaget for hele vår eksistens, og den er i ferd med å kneble under presset fra menneskelig påvirkning. Likevel har vi som samfunn neglisjert problemet i så langt tid at krisen er i ferd med å bli akutt. Og når akutte tiltak må iverksettes for akutte kriser, blir det fort veldig dyrt.
Artikkelen fortsetter under annonsen

De foreløpige estimatene for det økonomiske tapet av koronapandemien i 2020 er på rundt 1000 til 2000 milliarder dollar – altså et oljefond eller to. Til sammenligning er dette av samme størrelsesorden som det årlige behovet for investeringer i en global grønn omstilling av energisektoren. Kostnaden av pandemien må tas brått og uventet, og vil ikke gi økonomisk gevinst tilbake, mens kostnadene for et grønt skifte kan planlegges langsiktig og skape store verdier.
Gradvis og forutsigbar endring med opprettholdt verdiskaping er noe næringslivet er gode på.

Mye tyder på at vi uansett må gjøre mye for å bygge opp igjen norsk økonomi etter krisen vi nå befinner oss i. Rekordlave oljepriser, en svak krone og et stup i etterspørselen av en rekke varer og tjenester gjør at vi er nødt til å tenke nytt. Det overordnede politiske målet bør være å gjøre norsk næringsliv mer bærekraftig, og dermed robust, i møte med fremtidens omstilling.
Tiden er inne for en norsk «Green Deal» som gir langsiktige rammer for hvordan norske bedrifter skal vokse inn i fremtiden. EU, vår viktigste handelspartner, har allerede gått foran.
Demokratier kan løse kriser. Tiltakene i demokratier som ble rammet hardt av Sars-utbruddet, som Sør-Korea, Japan og Singapore, har vist like god effekt som de autoritære tiltakene i Kina. Det er vel så viktig at demokratier som Norge og EU går foran i den globale klimasaken. Tiden er overmoden. Til en forandring, la oss nå utøve klok og modig ledelse og høre på forskerne før det er for sent.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Opposisjonspartier krever åpenhet for å hindre misbruk av støtteordninger

Både Miljøpartiet De Grønne og Arbeiderpartiet vil fremme forslag om åpenhet og innsyn i tildelingene når mellom 10 og 20 milliarder kroner i måneden skal betales ut til bedrifter og næringer rammet av koronakrisen, skriver VG.
– Vi må ta innover oss at Skatteetaten vil ha problemer med å drive god kontroll med så mange mottagere og så store summer, sier medlem av finanskomiteen Une Bastholm i MDG om forslaget om åpenhet partiet vil legge frem mandag.

Også Arbeiderpartiet vil legge inn et forslag om økt åpenhet rundt tildelingene. Ap vil dessuten at bonuser og lederlønnsutvikling må begrenses i kriseperioden.
Regjeringen har allerede tenkt at Økokrim skal få en rolle i kontrollarbeidet. Der stiller førstestatsadvokat Petter Nordeng seg positiv til kravet om åpenhet.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Forebygging av økonomisk kriminalitet er tjent med åpenhet. Åpenhet vil som hovedregel være forebyggende i seg selv. Dette minner litt om debatten om hvorvidt skattelistene bør være offentlige, sier Nordeng til VG.
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Innlegg: Det har en pris å ikke ville lære. Den heter menneskeliv.

Det har en pris å ikke ville lære. Den heter menneskeliv.
Bill Gates ber USA lære av Kina. Jeg foreslår at Norge bør lære av flere land i Asia. Trine Skei Grande ser i Dagens Næringsliv 3. april ingen grunn til at Europa skal være ydmyke. Vi vet best selv. Det er godt sittende myndigheter er i ferd med å se til de landene som lykkes. Det har en pris å ikke ville lære. Den heter menneskeliv.
Tallenes tale er klar. Når dette skrives er:
63 mennesker døde i Japan, mot 19.000 i Italia og Frankrike, som til sammen har tilsvarende befolkning som Japan.
Tre døde i Taiwan, blant 23 millioner.
Fem døde i Singapore.
174 døde i Sør-Korea, mens Spania med litt mindre befolkning har 10.000 døde.
Alle de østasiatiske landene fikk viruset lenge før Europa og hadde kortere tid til å forberede seg. De hadde alle odds mot seg, men har klart seg veldig mye bedre enn oss. Det skyldes riktige politiske beslutninger og sterkt lederskap.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Oppskriften er massiv testing, oppsporing av alle smittede og isolasjon av de smittede.
Det oppsiktsvekkende er hvor mye bedre Øst-Asia har kommet ut av krisen, trass i helt ulike politiske systemer. Hovedtrekkene i den asiatiske responsen er den samme både i demokratier og autoritære stater.
Grande mener særlig at vi ikke skal lære av Kina. Hun velger å ikke tro på de lave dødstallene derfra. Ingen kan være sikre på tallene, men ingen kan vel benekte at Kina nå kommer tilbake til normalen etter to måneders hard kur med store ofre? T-banene åpner igjen. Fabrikkhjulene ruller. Skoler åpnes.
Kineserne kontrollerer strengt alle som ankommer fra utlandet, for å unngå å importere smitte fra oss i Europa.
Mens Grande ikke ser noe å lære fra Kina, tar regjeringen hennes parti er med i, villig mot hjelp fra kineserne, heldigvis. Kinesiske helseteam hjelper Spania, Italia og Storbritannia med praktisk arbeid og gode råd. Øst hjelper vest. Dette er en ny verdensorden.
Det siste verden trenger nå er å bygge nye murer og skjelle ut land man ikke liker. Når titusener dør i Europa, vil litt ydmykhet og læringsvilje være mer kledelig. Bare sammen – USA, Kina, Europa, India – vil vi overvinne den største utfordring siden andre verdenskrig. La oss anerkjenne en felles menneskelighet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Innlegg: Trine Skei grande feiler i sin Kina-kritikk

I håndteringen av de første smittetilfellene i Wuhan spilte kommunistpartiet fallitt. Kritisk informasjon ble holdt skjult.
Dessverre har det autoritære Kina tradisjon for slikt.
Det er likevel trist når Trine Skei Grande i DN 3. april latterliggjør ettpartistatens evne til å bygge et sykehus da landets innbyggere trengte det som mest. Skei Grande finner det for godt å kalle det for «tøffingpolitikk som minner om gamle westernfilmer» – og nevner Hitler og Stalin, som begge kunne bygge og industrialisere. Det er i beste fall brutalt forenklet og en villedende måte å lære av historien på. Slikt oppleves av mange kinesere som et usaklig angrep på hele Kina, vel så mye som et angrep på ledelsen i kommunistpartiet. Hun bidrar til økt nasjonalisme. Det styrker ledelsen i Beijing når rivaliseringen mellom USA og Kina eskalerer.
Ettpartistaten Kina har klare styrker og svakheter. Svakheten ved å ikke ha frie og kritiske medier fikk vi se de første ukene i Wuhan. verdifull tid gikk tapt. På den annen side er Kina handlekraftig. I BT 23. mars fremhever fire leger, deriblant professor Gunnar Kvåle, de positive effektene av «drakoniske» tiltak i Kina og de omfattende forebyggende tiltakene som ble iverksatt i Sør-Korea. Legene skriver også at en viktig grunn til at så mange døde i Kina, var at viruset var nytt – det tok tid før tiltak kunne settes i verk.
Som Kjetil Wiedswang påpeker i DN 3. april publiserte kinesiske forskere allerede i januar den genetiske sammensetningen av viruset, samt forutsetninger for både å utvikle testutstyr og siden en vaksine.
Artikkelen fortsetter under annonsen

I Sør-Korea og Singapore klarte de å utnytte Kinas tidlige publiserte kunnskap til best mulig forberedelse. USA og mange land i Europa klarte det ikke.

Kommunistpartiets fallitt de første ukene skal ikke unnskyldes. Men det er også slik at åpne og demokratiske samfunn ikke klarte å bruke den første tiden godt nok, selv med god tid til å observere epidemiens utvikling i Kina, og selv med frie og kritiske medier. Så langt har Europa godt over 35.000 døde, i USA har tallet passert 6000. I Kina er det rapportert 3322 døde
Det er mildt sagt et forunderlig tidspunkt av Skei Grande å hevde at vi ikke bør lære noe som helst av Kina.
Ja, det er berettiget frykt for mørketall i statistikkene fra Kina. I det autoritære regimet har iveren etter karriere i partiet, kombinert med frykten for å gjøre feil, drevet frem overrapportering eller underrapportering kommende an på hva som gagner. Under den sittende presidenten, Xi Jinping, har Kina gått i mer autoritær retning, og det er grunn til å frykte at dette kan ha blitt verre.

Likevel, i en sårbar overgang til normalisering er det sterke drivkrefter i retning av presis rapportering. Statsminister Li Keqiang, vel vitende om partiets iboende svakheter, kom nylig med en sterk advarsel mot å skjule nye smittetilfeller. Det er altså ikke opportunt å skjule informasjon. Dersom ledelsen i Beijing skulle ha en storstilt dekkoperasjon for å forlede resten av verden, løper de en enorm risiko – for sitt internasjonale omdømme, og ikke minst i forhold til tillit i egen befolkning.
Selv med sunn skepsis i behold er det ikke gitt at statistikken fra Kina skal forkastes nærmest på autopilot. Da har vi ikke engang tatt med muligheten for at kinesiske helseledere og partiledere faktisk ønsker å gjøre det beste for befolkningen.

Ja, vi frykter kontroll- og overvåkningsapparatet som kommunistpartiet nå bruker til fulle, som er særs virkningsfullt for å prøve å unngå eventuelle tilbakeslag. Eksperter, i og utenfor Kina, fremhever effektiv sporing av smittede som kjerne for å bekjempe epidemien. Vi skal hverken kopiere Kina eller iverksette metoder som ikke har noen plass hos oss. Men det vil være uansvarlig å ta for gitt at all den kunnskap og kompetanse som Kina kontinuerlig tilegner seg er helt uten verdi.
Henning Kristoffersen Mer…
Å tenke at våre friheter er truet om vi skulle erkjenne at autoritære regimer kan ha sine styrker, vitner om unødvendig dårlig selvtillit på vegne av demokratiet. Norges håndtering av krisen så langt viser at vi står støtt i våre verdier. At vi henter kunnskap fra andre land med et annet styresett enn vårt eget er kun en styrke.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Aker-tillitsvalgt ut mot Ap: – Nå må de manne seg opp og få dette på plass

Fagforeningene i Akers oljeselskaper, Equinor og Aibel, ber regjeringen og Stortinget om å endre skatteregimet for oljebransjen: – Vi har ikke råd til å avvise et slikt forslag, skriver fagforeningene i brev til partiene.

2 minPublisert: 05.04.20 — 16.58 Oppdatert: noen sekunder siden

Fagforeningsleder Atle Tranøy etterlyser sterkere tiltak for oljebransjen. Bildet er fra 2016. (Foto: Eivind Senneset) Mer… Läs mer…

Kaos og krise kan utløse behov for en sterk leder som fjerner all tvil – som en Trump eller en Tegnell. Men det er neppe det vi egentlig trenger.

Norges «sterke mann» består av et team som gjennom å formidle usikkerhet og intern uenighet, vekker mye tillit og godvilje. Det er ingen helt liten bragd. Läs mer…

Vy permitterer 700 ansatte – 400 fikk permitteringsvarsel fredag

– Vy har et viktig samfunnsoppdrag og skal fortsatt sørge for et tilbud til de som må reise. Men i en situasjon som denne, når billettinntektene stopper helt opp, må vi gjøre det vi kan for å redusere egne kostnader. Derfor sender vi nå ut permitteringsvarsel til over 400 medarbeidere som blir helt eller delvis permittert fra midten av april, sier konsernsjef i Vy Geir Isaksen i en pressemelding.
Konsekvensene av koronaviruset er store for togselskapet, som nå må permittere en rekke ansatte. Det er over 700 ansatte i Vy buss som er permittert. Fredag fikk 400 ansatte i Vy tog permitteringsvarsel.
I alt er over 1.100 av Vys totalt 9.500 ansatte helt eller delvis permittert.
– Vi håper vi kommer raskt tilbake til en mer normal driftssituasjon der mange igjen kan reise kollektivt, slik at alle kan komme tilbake på jobb. Samtidig må vi være forberedt på at det vil ta lengre tid enn vi liker, før effekten av korona-krisen er borte, sier Geir Isaksen.

Redusert kapasitet
Selskapet forteller også om kraftig redusert kapasitet og innstilte nattog som følge av de strenge smittevernstiltakene. Isaksen varsler om flere kutt i tilbudet.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi opprettholder fortsatt et tilbud som møter det samfunnsoppdraget vi har, men utelukker ikke at det komme ytterligere justeringer i tilbudet i tiden fremover dersom situasjonen vedvarer, forteller Isaksen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…