Koronakrisen barberte Vois verdsettelse med én tredjedel – sparkesykkel-selskapet vurderer likevel børsnotering i Stockholm

Voi, et svensk oppstartsselskap som driver med utleie av elektriske sparkesykler, fikk en kraftig smell under koronakrisen, da de måtte stenge sin virksomhet i 35 av de 40 europeiske byene de opererte i, skriver Dagens Industri.
Voi er også en av de største aktørene på dette rasktvoksende markedet i Oslo, hvor selskapet har kunnet operere under hele koronakrisen.
Da selskapet hentet frisk kapital i juli var det under betydelig dårligere forutsetninger enn tidligere, skriver den svenske avisen. Da kapitalinnhentingen var et faktum i juli skrev Reuters at Voi ville være verdsatt til omtrent 2,5 milliarder svenske kroner, men fasit var langt lavere: 1,8 milliarder – omtrent 1,9 milliarder norske kroner i dagens kurs.
Det går frem av den ferske halvårsrapporten til Vois hovedeier, investeringsselskapet VNV Global, som er børsnotert i Stockholm. Et halvt år tidligere var Voi verdsatt til 3,1 milliarder svenske, altså 34 prosent høyere.

Mener verdien er doblet
Nå, bare måneder senere, skal alt være mye bedre. Det sier Vois finansdirektør og visedirektør Mathias Hermansson til svenske DI. Ifølge ham er selskapet i dag verdsatt til minimum det dobbelte av det det ble under emisjonen – altså 3,6 milliarder svenske kroner.
Finans- og viseadministrerende direktør i Voi, Mathias Hermansson. (Foto: Voi) Mer…
– Vi ble enige med eierne om at det har oppstått en mulighet som du bare får en gang i livet. Verdsettelsen ble faktisk underordnet, sier Hermansson.
Muligheten han snakker om er en ekspansjon til Storbritannia, der elektriske sparkesykler inntil nylig har vært forbudt.

Kan ikke utelukke børsnotering
At verdsettelsen nå er det dobbelte av hva den var i juli begrunner han med at Voi har kapret 47 prosent av lisensene i Europa.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er disse som markedet legger mest vekt på for øyeblikket. Forhåpentlig gjorde investorene en veldig god avtale under koronapandemien, sier Hermansson til DI.

På avisens spørsmål om en mulig børsnotering neste år, basert på den angivelig høye verdsettelsen, svarer finansdirektøren:
– Jeg kan ikke utelukke det, men det er ikke noe vi jobber aktivt med i dag.
Kjempeunderskudd i fjor
Ambisjonene for oppstartsselskapet er. Ifølge VNV Global, som eier rett over 30 prosent etter emisjonen, har selskapet potensial til å gå med overskudd på 100 millioner dollar innen få år, noe Vois finansdirektør bifaller.

Det er et lite stykke dit: I 2019 omsatte Voi for 317 millioner svenske kroner globalt, og fikk et underskudd på 770 millioner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Frp har et kompromissløst forhold til ytringsfriheten

Ytringsfriheten er blant de viktigste frihetene vi har. Retten til å si hva man mener, uten at du blir arrestert, banket opp eller bøtelagt er en grunnpilar i ethvert fritt samfunn.
Dagens Næringsliv mener Frp har et lemfeldig forhold til ytringsfriheten (lederartikkelen 21. september). De bruker Facebook-statusen min, der jeg sa at «Cuties» kan bidra til å trigge pedofili, og Siv Jensens kompromissløse linje der hun forsvarte Stopp Islamiseringen av Norges (Sian) rett til å demonstrere, som eksempler.
I motsetning til DN mener jeg ikke at disse er gjensidig ekskluderende. DN har nemlig misforstått noe grunnleggende: Ytringsfriheten er ikke retten til å ytre hva som helst uimotsagt.
Grunnen til at Frp kompromissløst forsvarer Sians rett til å demonstrere i gatene, er fordi venstreradikale og andre prøvde å tvinge dem til taushet ved å banke dem opp, kaste steiner og jernrør. Slike krefter må vi kjempe mot hver gang de kommer til overflaten. Det betyr hverken at vi er enige med dem eller at vi ikke kan kritisere dem. For det har Frp gjort.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Enkelte har forsøkt å gjøre et poeng ut av jeg ikke har sett hele filmen «Cuties». Dem vil jeg berolige med at jeg har sett mer enn nok. Jeg er også godt kjent med filmens innhold, og at den av enkelte er prisbelønnet. Jeg kan være med på at filmens budskap, som handler om det enorme presset unge opplever, vanskeligheter med å vokse opp, møtet mellom ulike kulturer og en overseksualisert internettkultur, er godt.
Jeg mener likevel at filmen ikke hadde trengt å vise ekstremt nærgående bilder av små jenters private kroppsdeler for å få frem dette budskapet. Det er på den bakgrunnen jeg mener Netflix burde trekke filmen. Jeg har aldri villet forby eller sensurere filmen, men som mor til en tolv år gammel jente frykter jeg hva konsekvensene av en slik film kan bli.

Selv DN må være enig i at ytringsfriheten også innebærer min rett til å si ifra når noen fremmer et budskap jeg er uenig i.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Laila Bertheussen sliter med å svare for seg i retten

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Kronikk: Ved å gi økonomisk støtte til virksomheter som er rammet av pandemien, risikerer vi å koble ut markedsmekanismen

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

DN mener: En helt nødvendig slankekur av Nasjonal transportplan

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Innlegg: Så dårlige investeringer har ikke Norge råd til

Norske myndigheter er pålagt å utrede alle relevante sider ved et tiltak før det foreslås. Få har bedre systemer for dette enn Statens vegvesen.
Men i det visjonære prosjektet «Fergefri E39» glipper det, og det er ikke Vegvesenets skyld. Samferdselsdepartementet vil ikke la etaten gjøre vurderinger av om forbedrede fergesamband ville være bedre enn å bygge tunnel eller bro over fjordene på Vestlandet.
Resultatet er at nye E39 blir så dyr at folk ikke har råd til å kjøre der, fordi bompengene blir skyhøye.
Kostnadene for de E39-prosjektene som er foreslått for neste NTP-periode (2022–2033) er på 200 milliarder kroner, og da er det enda langt igjen før man er ferdig. Den samfunnsøkonomiske nytten av disse prosjektene er beregnet til minus 76 milliarder kroner.

Selv dette er en rosenrød beskrivelse av den samfunnsøkonomiske nytten: Fordi forutsetningen er at prosjektene skal ha 50 prosent bompengefinansiering, vil det bli så dyrt at mange ikke vil ha råd til å kjøre der. Siden elkjøretøy bare skal betale 50 prosent av vanlig sats, må prisen for andre kjøretøy skrus enda høye.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Beregninger utført av Multiconsult viser at 40–50 prosent av bilistene ikke vil ta seg råd til å bruke veien. Det betyr at trafikantnytten synker tilsvarende. I tillegg kommer skattekostnaden, som ikke er tatt med i beregningene.
Den negative samfunnsøkonomiske nytten blir fort like stor som kostnaden for å bygge anleggene.

Så dårlige investeringer har ikke Norge råd til.
I veiprosjektet mellom Ådland på Stord i sør og Svegatjørn i Os i nord, kalt Hordfast, utgjør brokrysningen av Bjørnefjorden 16,5 milliarder kroner av en samlet prosjektkostnad på 38,5 milliarder kroner.

Istedenfor å bygge en bro over Bjørnefjorden til 16,5 milliarder kroner, kan det settes inn seks moderne elektriske ferger. Den nye fergestrekningen blir en tredjedel av dagens strekning, fordi E39 legges om. En ny rute vil ta 20 minutter, ha avgang hvert 10. minutt og halvere dagens billettpris. Kostnaden blir 150 millioner kroner i året for staten.
Med avgang hvert tiende minutt vil det i praksis ikke bli noe venting. Det blir som å ta trikken i Oslo, ingen behøver å se på rutetabellen. Det vil ta 25 minutter lengre å komme fra Stord til Bergen enn med bro, men folk flest vil ha råd til å ta fergen.
«Felles for «fergeavløsningsprosjektene» langs E39 er at de skal føre til en tre- og firedobling av trafikken sammenlignet med i dag, men hvor troverdig er denne økningen post-korona?». Ole A Hagen, styreleder i TØI, skrev dette i et innlegg i Aftenposten i juni i år. Han anbefaler myndighetene å regne på prosjektene engang til, for å se hva økt bruk av hjemmekontor betyr for nytten av dyre veiprosjekter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerMed en moderne fergeløsning får vi tid til å vurdere om det virkelig er realistisk at de som bor på Stord skal begynne å pendle til Bergen og på den måten lage en ny bo- og arbeidsregion.
Ved å velge ferge over Bjørnefjorden vil Stortinget ha 16,5 milliarder kroner å bruke på vei andre steder, eller andre gode tiltak. Hordfast er bare ett eksempel på at det vil lønne seg for samfunnet å tenke seg om: La Statens vegvesen gjøre jobben sin, så kan vi fort spare 100 milliarder kroner eller mer.
I Norge er vi verdensledende på elektriske ferger, takket være fremsynte politiske beslutninger. Det er langt mer klimavennlig å frakte biler over fjordene med elektriske ferger enn å bygge store broer i betong eller metall, der produksjonen av byggematerialene vil slippe ut store mengder CO 2. En videreutvikling av den norske fergeteknologien er en naturlig del av å modernisere E39. Moderne, bekvemme, og driftssikre fergesamband bør også i fremtiden være en del av bærekraftige norske kystsamfunn.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Finansministeren: Oljefondet får ikke investere i unoterte selskaper

Saken oppdateres.
Finansminister Jan Tore Sanner (H) legger mandag frem den årlige stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet.
De siste ukene og månedene har debatten om Oljefondet handlet om fondets nye sjef, milliardær Nicolai Tangen. Etter politisk press valgte til slutt Tangen å kvitte seg med eierandelen i livsverket sitt – forvaltningsselskapet Ako Capital – for å fjerne tvil om potensielle interessekonflikter med Oljefondets investeringer.
I den nye stortingsmeldingen blir det satt et endelig punktum for diskusjonen om hvorvidt Oljefondet skal få lov til å investere i selskaper utenfor børs.

Nei, nei, nei
Norges Banks hovedstyre og daværende oljefondssjef Yngve Slyngstad har bedt tre ganger om lov til å investere i unoterte aksjer, siste gang i 2019. Mandag fikk Oljefondet nok et avslag.

Oljefondet

Oljefondet, formelt Statens pensjonsfond utland, var på 10.400 milliarder kroner ved utgangen av første halvår.
Fondet er fordelt på aksjer (69,6 prosent), obligasjoner (27,6 prosent) og unotert eiendom (2,8 prosent).
Oljefondets avkastning etter prisvekst og kostnader er 3,90 prosent i årlig snitt siden 1998.
Fondet forvaltes av Norges Bank Investment Management (Nbim).

I dag kan fondet investere i selskaper utenfor børs, dersom styret i selskapet har uttrykt en intensjon om børsnotering. Det er denne intensjonen Norges Bank har foreslått å fjerne slik at det blir lettere å kjøpe aksjer i selskap som ikke er børsnoterte, men som sannsynligvis blir det på et senere tidspunkt.
Oljefondet har til nå kun benyttet seg av dette handlingsrommet én gang: I 2012 satset Oljefond-ledelsen 1,8 milliarder for Formel 1-eierselskapet Delta Topco.
Ni dager senere satt fondet igjen med aksjer plassert i et selskap på Jersey og en toppsjef under etterforskning for korrupsjon. Det tok flere år før selskapet ble børsnotert.
Finansministeren påpeker at fondet har mulighet til å investere i selskaper før de går på børs, men setter altså ned foten for å eie selskaper som ikke har noen børsplaner.
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Departementet legger opp til å videreføre dagens krav om intensjon om børsnotering, og samtidig tydeliggjøre reguleringen i mandatet. Det legges blant annet opp til å stille krav til grundige gjennomganger i forkant av den enkelte investering og at hovedstyret skal godkjenne investeringer over bestemte beløpsgrenser. Det presiseres at hovedstyret skal fastsette retningslinjer for avhending av aksjer i unoterte selskaper hvor den planlagte børsnoteringen ikke gjennomføres», heter det i meldingen.
Departementet begrunner forslaget slik:
«Unoterte investeringer er generelt mer komplekse enn noterte investeringer og er ikke underlagt samme rapporteringskrav. Investeringene omsettes ikke regelmessig i markedet, og det er vanskeligere å avdekke den faktiske markedsprisen på investeringene. Vurderinger av avkastning og risiko vil dermed være mer usikre enn i noterte markeder.»
Foreslår endring i referanseindeksen
Oljefondet er for alle praktiske formål et indeksfond. Indeksen er handlelisten med aksjer og obligasjoner som fastsettes av Finansdepartementet og som fondet må følge tett.
Departementet foreslår å endre denne referanseindeksen i retning av markedsvekter, det vil litt forenklet si at det største selskapet veier tyngst i indeksen uavhengig av hvor de er notert.

Frem til i dag har aksjer notert i Europa hatt en høyere vekting i indeksen enn det markedsverdien skulle tilsi. Fondet har hatt en såkalt overvekt i Europa og tilsvarende en undervekting av amerikanske aksjer.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerAndelen i utviklede markeder i Europa justeres noe ned og andelen i USA og Canada justeres tilsvarende opp, i tråd med rådet fra Norges Bank. Nord-Amerika-andelen øker fra 41,6 til 48 prosent, mens Europa-andelen reduseres fra 33 til 26,5 prosent, ifølge meldingen.
– Endringen vi nå foreslår vil bidra til at investeringene i SPU (Statens pensjonsfond utland, Oljefondet, red. anm.) bedre gjenspeiler fordelingen av verdiskapingen i børsnoterte selskaper globalt, sier finansministeren i en pressemelding.
Det er ventet at finanskomiteen på Stortinget vil innkalle til høring om meldingen i oktober. Komiteen vil da kalle inn finansministeren, sentralbanksjef Øystein Olsen, oljefondssjef Nicolai Tangen og leder av Norges Banks representantskap, Julie Brodtkorb, som er vanlig prosedyre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Regjeringen innfører ny kompensasjonsordning for reiselivet på inntil én milliard kroner: – Frykter det ikke er nok, sier Virke

Mandag presenterte regjeringen redningspakken for reiselivet.
– Hverdagen til reiselivsbedriftene blir ikke som før ennå, sier næringsminister Iselin Nybø under pressekonferansen.
Tilskuddsordningen til reiselivsbransjen vil være på inntil én milliard kroner. Ordningen vil gå til en rekke aktører som eventbransjen, reiseoperatører og hoteller.
– Den foreslåtte ordningen vil gjelde fra september til og med desember 2020 og innebærer at staten dekker en andel av reiselivsbedriftenes faste, uunngåelige utgifter. Ordningen vil gjelde for overnattingsbransjen, serveringsbransjen, formidlingsbransjen og deler av bransjene for passasjertransport og opplevelser, skriver regjeringen i en pressemelding.
Den nye ordningen vil ifølge næringsministeren bygge på den gamle kontantstøtteordningen, som ble avviklet 1. september.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det vil derfor si at staten vil dekke faste, uunngåelige kostnader. Pakken skal dekke slike kostnader som leie av lokaler, renter på lån, strøm og regnskapstjenester. Intensjonen med ordningen er å unngå konkurser, samt opprettholde aktivitet.
I tillegg til den brede kontantstøtteordningen dobler også regjeringen støtten til omstilling fra 250 til 500 millioner kroner 200 millioner kroner til kommunene som har måttet sette inn ekstra smitteverntiltak.
Kraftig omsetningsfall
Reiselivssektoren er blant de hardest rammet av koronarestriksjonene. Ifølge NHO og Virke vil reiselivet miste to av tre omsetningskroner i år.
− Det er gledelig at regjeringen kommer med friske midler, men vi frykter det ikke er nok. Ifølge våre analyser vil reiselivet alene ha et omsetningsfall for hele året 2020 tilsvarende 80–90 milliarder kroner, derfor vil ikke en milliard ta oss i mål, administrerende direktør Ivar Horneland i en pressemelding.

Ifølge Virke er ordrebøkene for reiselivsaktørene tomme for resten av året.
– I dialogen med regjeringen vil vi legge vekt på at ordningen må være brei slik at den plukker opp hele verdikjedene i bransjene som lever av å samle folk, sier Kristensen,
For at reiselivsaktører skal kunne søke tilskudd fra ordningen, må de vise til mer enn 30 prosent omsetningsfall de to siste månedene sammenlignet med året før.
– Etter en antydning til bedring i sommer, er ordrebøkene så godt som tomme for høsten. Våre medlemmer i reiselivet anslår nå i september at omsetningen deres for hele året 2020 kommer til å være under 33 prosent av hva den var i 2019, sier administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen i Virke i en pressemelding.
Har lyttet til reiselivet
– Vi oppfatter det slik at statsråd Nybø hun har lyttet til oss og at vi nå får en kompensasjonsordning basert på den gamle der bedriftene får dekket faste kostnader. Det tar vi som en seier, sier Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv.
– Og i og med at statsrådene i dag sa til at krisen trolig vil vare i ett år til, regner jeg også med at den samme ordningen blir forlenget til krisen er over.

– Men er det nok med én milliard kroner?
– I den gamle kontantstøtten fra mars til august har reiselivet fått 1,2 milliarder. Når regjeringen nå sier én milliard til ut året, tror jeg det er nokså på linje med hva det er behov for. Det er dessuten positivt at regjeringen doblet omstillingspakken til 500 millioner kroner, mener hun.
Tirsdag skal Krohn Devold og andre aktører fra reiselivet møte næringsministeren for å diskutere detaljene i pakken.
Forlenger lånegarantiordningen for luftfart
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerSøndag varslet regjeringen også at lånegarantiordningen for luftfarten forlenges ut 2020.
– Situasjonen for luftfarten i dag er mer langvarig og alvorlig enn forventet da ordningen opprinnelig ble vedtatt i mars. regjeringen vil bidra til at norsk luftfart opprettholdes gjennom en økonomisk svært krevende periode, sier næringsminister Iselin Nybø i en pressemelding.
Endringen må godkjennes av Esa før den kan tre i kraft.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Regjeringens krisepakke for reiselivet; – Det er er helt andre penger næringen trenger

– En reiselivspakke som dette er vel og bra, men det er ikke primært det store deler av opplevelsesnæringen trenger, mener Jim Eide, eieren av Event Group med base i Svolvær.
– Dette er kun å drive brannslukning og ikke noe som skaper engasjement eller initiativ for fremtiden, mener han.
Ikke nok?
Tiltakspakken regjeringen presenterte for reiselivet mandag er på inntil én milliard kroner. Den nye ordningen vil ifølge næringsministeren bygge på den gamle kontantstøtteordningen som ble avviklet 1. september. Intensjonen med ordningen er å unngå konkurser, samt opprettholde aktivitet.

I tillegg til den brede kontantstøtteordningen dobler også regjeringen støtten til omstilling fra 250 til 500 millioner kroner.
− Det er gledelig at regjeringen kommer med friske midler, men vi frykter det ikke er nok. Ifølge våre analyser vil reiselivet ha et omsetningsfall for hele 2020 tilsvarende 80–90 milliarder kroner. Derfor vil ikke en milliard ta oss i mål, sier administrerende direktør Ivar Horneland.
Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv. (Foto: Elin Høyland) Mer…
– Vi oppfatter det slik at statsråd Nybø hun har lyttet til oss og at vi nå får en ordning der bedriftene får dekket faste kostnader. Det tar vi som en seier, sier Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv.
Falt over 80 prosent
Jim Eide i Event Group, som skreddersyr opplevelser både utenlandsk og i Lofoten i hovedsak for små og store grupper, omsatte i fjor for 17 millioner kroner. I år ender omsetningen på rundt tre millioner kroner.
– Det er ikke penger til lønn. Vi må ha melk og brød vi også. Kontantstøtten går jo til huseiere, banker og avgifter til det offentlige og kommer ikke aktørene selv til gode. Det som trengs er jo stimulering av etterspørselen, mener han.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Du mener regjeringen bør oppfordre til reiseaktivitet?

– Nettopp. Det vi trenger er en regjering som sier det er OK å reise og OK for bedriftene å drive sosiale aktiviteter.
– Regjeringen oppfordrer vel til det motsatte?
– Ja. Og det er den store utfordringen. Vi har de siste ukene ringt rundt til over 100 bedriftskunder. Samtlige har lagt alt på is og vil vente til neste år. En stor kunde kansellerte en uke før ankomst av redsel for å bli hengt ut på førstesiden av VG.
– Men potten til omstilling blir doblet?
– Ja, men hvilke ressurser skal jobbe med omstilling og utvikling når alle, inkludert meg selv, er permitterte og bedriftene ligger her med brukket rygg? Vi har null inntekter og kommer til å ha null i månedsvis fremover, sier Eide.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

DNTV regjeringen med krisepakke til reiselivet
Næringsminister Iselin Nybø og distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad kommer med nyheter til reiselivet

12:22
Publisert: 21.09.20 — 10:12 Läs mer…

regjeringen innfører ny krisepakke reiselivet. – Det er er helt andre penger næringen trenger

– En reiselivspakke som dette er vel og bra, men det er ikke primært det store deler av opplevelsesnæringen trenger, mener Jim Eide, eieren av Event Group med base i Svolvær.
– Dette er kun å drive brannslukning og ikke noe som skaper engasjement eller initiativ for fremtiden, mener han.
Ikke nok?
Tiltakspakken regjeringen presenterte for reiselivet mandag er på inntil én milliard kroner. Den nye ordningen vil ifølge næringsministeren bygge på den gamle kontantstøtteordningen som ble avviklet 1. september. Intensjonen med ordningen er å unngå konkurser, samt opprettholde aktivitet.

I tillegg til den brede kontantstøtteordningen dobler også regjeringen støtten til omstilling fra 250 til 500 millioner kroner.
− Det er gledelig at regjeringen kommer med friske midler, men vi frykter det ikke er nok. Ifølge våre analyser vil reiselivet ha et omsetningsfall for hele 2020 tilsvarende 80–90 milliarder kroner. Derfor vil ikke en milliard ta oss i mål, sier administrerende direktør Ivar Horneland.
Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv. (Foto: Elin Høyland) Mer…
– Vi oppfatter det slik at statsråd Nybø hun har lyttet til oss og at vi nå får en ordning der bedriftene får dekket faste kostnader. Det tar vi som en seier, sier Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv.
Falt over 80 prosent
Jim Eide i Event Group, som skreddersyr opplevelser både utenlandsk og i Lofoten i hovedsak for små og store grupper, omsatte i fjor for 17 millioner kroner. I år ender omsetningen på rundt tre millioner kroner.
– Det er ikke penger til lønn. Vi må ha melk og brød vi også. Kontantstøtten går jo til huseiere, banker og avgifter til det offentlige og kommer ikke aktørene selv til gode. Det som trengs er jo stimulering av etterspørselen, mener han.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Du mener regjeringen bør oppfordre til reiseaktivitet?

– Nettopp. Det vi trenger er en regjering som sier det er OK å reise og OK for bedriftene å drive sosiale aktiviteter.
– Regjeringen oppfordrer vel til det motsatte?
– Ja. Og det er den store utfordringen. Vi har de siste ukene ringt rundt til over 100 bedriftskunder. Samtlige har lagt alt på is og vil vente til neste år. En stor kunde kansellerte en uke før ankomst av redsel for å bli hengt ut på førstesiden av VG.
– Men potten til omstilling blir doblet?
– Ja, men hvilke ressurser skal jobbe med omstilling og utvikling når alle, inkludert meg selv, er permitterte og bedriftene ligger her med brukket rygg? Vi har null inntekter og kommer til å ha null i månedsvis fremover, sier Eide.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

DNTV regjeringen med krisepakke til reiselivet
Næringsminister Iselin Nybø og distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad kommer med nyheter til reiselivet

12:22
Publisert: 21.09.20 — 10:12 Läs mer…

Problematisk ytringsfrihet

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Vil ha utbytteforbud på utleie av kommunale boliger

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Full buss-stans på Østlandet

Samtlige by- og regionbusser er tatt ut i streik. Ingen busser kjører i Oslo og tidligere Akershus.
Kollektivselskapet Ruter oppfordrer sine passasjerer til å velge alternative transportmåter, eller til å la være å reise. Det vil ikke bli satt inn ekstra kapasitet, noe som er i tråd med reglene for en lovlig arbeidskonflikt.
Ruter advarer om at deres reiseplanlegger-app ikke er oppdatert, og selskapet gjør oppmerksom på at det kan bli mange reisende med trikk, T-bane, tog og båt, noe som vil kunne medføre at Ruter ikke kan tilrettelegge for at passasjerer kan holde anbefalt avstand.
– Ikke reis med mindre du må, hold anbefalt avstand og bruk munnbind etter anbefalingene fra helsemyndighetene, skriver Ruter i en pressemelding.
Skoleskyss og spesialskyss med minibuss og taxi blir også i noen grad berørt av streiken.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kollektivselskapet opplyser videre at reisegarantien ikke gjelder ved streik.
Ruter er det største kollektivselskapet som er rammet av streiken, men også Brakar og Østfold kollektivtrafikk er rammet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Politiet undersøker om enkeltpersoner kan straffes i Hurtigruten-saken

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Innlegg: Jakta på det perfekte namnet

Kor herleg ville det vel ikkje vera om det fanst eit kort, enkelt og presist nytt namn på fylkesmannsembeta som berre venta på å bli teke i bruk? Eit namn som alle meinte var midt i blinken, som var like høveleg i lover og forskrifter som i dagleg omtale av statens øvste representant i fylka, og som eliminerte all fare for forveksling med andre offentlege organ.
Fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland i Oslo og Viken og fylkesmann Knut Storberget i Innlandet tek i saka «Jeg vil helst bli kalt guvernør!» på Nrk.no 6. september til orde for å bruka guvernør om statens øvste representant i fylka. Haugland er «veldig skuffa» over at Språkrådet ikkje deler begeistringa for namnet. Storberget på si side er sitert på at «Språkrådet har misforstått vår rolle totalt».
Åse Wetås (Foto: Moment Studio) Mer…
Misforståinga kan visstnok lesast ut av at framlegga Språkrådet peikar på, ikkje reflekterer at statens embetsperson også skal «ta lokale initiativ oppover mot staten» – i motsetnad til guvernør, slik han ser det.
Til dette er det mykje å seia. I tilrådinga vår til departementet skulle det vera særs tydeleg at me har forstått dei ulike rollene fylkesmannen har. Ei viktig saksopplysning er òg at fylkesmennene sjølv har ønskt seg eit namn som tydelegare reflekterer at embetet er ei statleg styresmakt. Guvernør framstår i dette biletet ikkje som eit godt alternativ.

Det har korkje statlege eller regionale element i seg, men eit tydingsinnhald som peikar på at leiaren styrer eit område. At ordet guvernør i norsk elles blir forbunde med gammalt europeisk kolonistyre eller folkevalde administrasjonsleiarar i USA, taler også mot å velja den tittelen.

Det er i tillegg vanskeleg å få guvernør-tittelen til å passa saman med eit nytt namn på sjølve embetet. Kva skulle det i så fall vera?
Artikkelen fortsetter under annonsen

Guvernement burde i alle fall vera heilt utelukka.
Når statlege verksemder får nytt namn, skal Språkrådet som statens fagorgan involverast på eit tidleg steg. Etter ein del uheldige statlege namneprosessar dei seinare åra er nå plikta til å konsultera Språkrådet nedfelt i framlegget til ny språklov. Språkrådet har språk- og namnefagleg kompetanse til å rettleia i kva namneval som er i tråd med språkpolitikken og med rettskrivingsreglane for norsk. Rollefordelinga er klar: Språkrådet gjer greie for kva som er dei absolutte krava til eit nytt namn og kjem med faglege råd til kva som vil vera gode eller dårlege val. Statsorganet eller departementet gjer vedtak.

Å finna gode nye namn på etablerte statlege verksemder er vanskeleg. Særleg komplisert er det der det gamle namnet er godt innarbeidd, og der verksemda har eit omfattande sett med oppgåver og funksjonar. Ønska kan trekkja i mange retningar. Det nye namnet skal vera enkelt å forstå for borgarane. Det bør ikkje ha eit innhald som er for utflytande, men det skal heller ikkje vera så smalt at det berre er dekkjande for ein liten del av verksemda.
For statlege namn er det i tillegg eit uomgjengeleg krav at dei skal vera på norsk, og at dei høver på både bokmål og nynorsk.
Namnebytesaker tener stort på tidleg dialog og klare bestillingar. Språkrådet vil gje ros til departementet for ein god prosess i arbeidet med å finna nytt namn til fylkesmannsembeta så langt. Tilsette og publikum har fått komma med innspel, og Språkrådet vart såpass tidleg bede om å gje språkfaglege og namnefaglege råd at avgjerda ikkje i røynda allereie var teken.
Det endelege valet kjem neppe umiddelbart til å falla i like god smak hos alle. Ei trøyst er at det som regel tek svært kort tid før eit nytt namn er etablert og i allmenn bruk. Som Shakespeares Julie så presist seier det: «Det som vi kallar rose, vil ange like søtt med anna namn.»
Det viktigaste nå er å finna eit namn som er klart og tydeleg, høveleg for embetet og i tråd med god norsk namneskikk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

VG: Høyre-ledelsen stemte imot full formuesskatt-fjerning

Flertallet på Høyre-landsmøtet vedtok for en uke siden at Høyre skal fjerne hele formuesskatten. Ifølge VG stemte hele Høyre-ledelsen imot.
I en sms til VG bekrefter hun at partiledelsen stemte samlet for resolusjonskomiteens forslag – og altså imot det som landsmøtets vedtak:
«Det er ikke ny politikk at Høyre ønsker å fjerne formuesskatten, men vi kommer til å ha en gradvis nedtrapping hvor vi prioriterer å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital», skriver Erna Solberg.
På Høyres «mini-landsmøte» ville resolusjonskomiteen i utgangspunktet binde seg til å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital.
Det mente Vestland Høyre ikke var nok. Fylkeslaget ønsker å fjerne hele formuesskatten, ikke bare deler av den. Deres forslag gikk til kampvotering, og forslaget fra Vestland ble så vedtatt med et stort flertall.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vedtaket ble dermed følgende, ifølge VG: Høyre vil redusere skatt på norsk eierskap, blant annet gjennom å fjerne formuesskatten.
Fylkesleder Tom Georg Indrevik sier til VG at han nå venter at fjerning av formuesskatt skal inn i partiprogrammet som Høyre går til valg på neste år.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Personinformasjon på avveie etter datainnbrudd på Stortinget – frykter utpressing

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Trodde Kristin Skogen Lund hun var helt alene hjemme?

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Innlegg: Også Oslo-gryten frykter DNs fremstilling av norsk næringsliv

Debatten om fremstillingen av norsk næringsliv i DN kan ikke reduseres til en karikatur av gretne menn i Distrikts-Norge som synes alt var bedre før. Fra Majorstuen deler jeg frykten for at vi skal ende opp med å rive ned det bestående næringsliv uten å ha en plan for omstilling. Norge har enestående naturressurser. Lenge levde vi av å eksportere fisk og tømmer. Slik ble vi også en av de store sjøfartsnasjonene. Fossefallene ga oss kraft som bygget industrien, og så fant vi oljen. På samme tid satte vi laks i merder og startet et nytt industrieventyr. Fortrinnene har gitt oss inntekter, velferd og verdensledende industri- og kunnskapsnæringer.

Norges Handels og Sjøfartstidende ble bygget rundt en av disse industriklyngene, utviklet seg fra avis for de maritime næringer til hele næringslivets avis. Med trygg forståelse for hvordan næringer bygges og hvordan markeder og internasjonal konkurranse utfordrer oss.
På et tidspunkt endret det seg. Avisen ser nå ut til å ha mistet forståelsen for at vi trenger noen klynger som løfter nasjonen. Og at vi trenger skatteregimer som ikke svekker de næringer som kan skape arbeidsplasser og eksportinntekter fremover. Det er ikke til å komme unna at lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor også er det som finansierer offentlige jobber.
Denne uken var NHO og Sjømat Norge med på besøk til Kværner Verdal. Der fikk vi høre hvordan havbruksselskapet Salmar nå ønsker å satse på havbasert havbruk. Det utløsende for investeringsplanene er at vi har fått et forlik rundt hvordan havbruksnæringen skal beskattes. Kværner på sin side har gjennom oljeskatteforliket fått muligheter til å satse på nye plattformer. Havvind og havbasert havbruk er blant disse. Slik bygges det bro mellom våre fremste industrier, og slik realiseres det grønne skiftet.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er dette som er kjernen i debatten. Skal vi nyttiggjøre våre fortrinn til å bygge et konkurransekraftig næringsliv, eller skal vi kvitte oss med alt det bestående, og satse på at det nye næringslivet finner Norge som det mest attraktive land for sine investeringer? Norge trenger også fremover en aktiv industripolitikk. Uten den blir det smått med nye arbeidsplasser og velferd. Vi må legge til rette for jobbskaperne, som Salmar er et utmerket eksempel på. Ikke alt var bedre før. Men her fra Oslo-gryten ser jeg at DNs evne til å forstå dagens næringsliv er noe som er blitt svekket med tiden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Bullshit inn i skolen?

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Politikere vil ha omkamp om millionavtale med Norske Selskab: – Det er problematisk at Stortinget leier lokalene

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Ny studie: Fritt skolevalg gagner særlig de flinkeste

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Lojal og irritabel Wara i retten

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…