Høyre fortsetter fallet på ny måling

På målingen får Høyre 18,8 prosent oppslutning, en nedgang på 0,8 prosentpoeng fra januarmålingen i samme avis. Målingen er utført av Ipsos.
Høyres velgere ser ut til å ha forsvunnet til så å si alle andre partier med unntak av KrF og Venstre, skriver Dagbladet.
Også Frp taper oppslutning og har en tilbakegang på 1,6 prosentpoeng til 14,2. Partileder Siv Jensen sier til avisen at det er snakk om en naturlig korreksjon, etter at partiet gjorde et kraftig byks fra desember til januar, da det gikk i opposisjon.

Bakgrunnsmaterialet viser at Frp og Sp konkurrerer om de samme velgerne og at de har tatt like mange fra hverandre den siste måneden.
Artikkelen fortsetter under annonsen

De to minste regjeringspartiene er fortsatt under sperregrensen, men KrF øker litt til 3,6 prosent (+0,8). Venstre får 3,5 prosent (-0,1)
Målingen peker mot et rødgrønt flertall. Arbeiderpartiet ligger noenlunde stabilt på 25,8 prosent (-0,2), Senterpartiet går tilbake 1,5 prosentpoeng til 14,8, mens SV kan glede seg over en framgang på 1,2 prosentpoeng til 7,1. MDG gjør et sprang på 1,9 prosentpoeng til 5,4 prosent og havner godt over sperregrensen. Det ville gitt ti mandater på Stortinget.
Rødt havner imidlertid under sperregrensen igjen med 3,5 prosent (-0,6).
726 personer har svart på undersøkelsen, som ble tatt opp mellom 17. og 19. februar. Målingen har en feilmargin på 1,1 prosent for de små partiene og 3,1 prosent for de større.
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Giske vraket som Trøndelags-kandidat av eget lokallag

Det var Adresseavisen som omtalte saken først. Også VG har kilder med samme informasjon.
Mens krefter i Trøndelag Ap har jobbet for å få Giske som kandidat, leverer Trondheim Arbeidersamfunn torsdag en liste uten Giskes navn, ifølge de to avisene.
Vrakingen av Giske er i strid med anbefalingene til Trondheim Ap, som Trondheim Arbeidersamfunn er et lokallag innenfor.
Arbeiderpartiet i Trondheim foreslo tidligere i februar Trond Giske som medlem i fylkeslagets styre, men ville ikke si om han var ønsket som ny leder eller ikke. Det har blitt spekulert i om Giske vil komme inn i ledelsen gjennom et kompromiss som fører til at ordfører Amund Hellesø (43) i Nærøysund blir ny fylkesleder, mens Giske blir en av nestlederne og en kvinne blir den andre nestlederen.
Et nestlederverv vil gi Giske en plass i partiets landsstyre.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Amund Hellesø sa i et intervju med VG tirsdag at han er villig til å bli fylkesleder dersom det kan virke samlende på partiet. Hellesø og Ap fikk 38 prosent oppslutning i sin egen kommune under siste lokalvalg.
Trøndelag Ap holder årsmøte 20. til 22. mars der de også skal velge ny leder.
Giske gikk av som nestleder i Arbeiderpartiet i januar 2018 i kjølvannet av varsler om seksuell trakassering og upassende oppførsel.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Flere reparasjoner på elbiler enn andre biler

Statistikken er hentet fra Finans Norges skadetakseringssystem.
I 2019 var om lag 14 prosent av alle elbiler i Norge innom et verksted på grunn av skader. Det samme gjelder for 9 prosent av fossilbilene i samme periode. Biler av merket Tesla hadde en skadefrekvens på 21 prosent, 7 prosentpoeng mer enn gjennomsnittet for elbiler.
Kommunikasjonssjef Stine Neverdal i Finans Norge tror forskjellene i antall verkstedbesøk skyldes at man bruker elbiler og fossilbiler ulikt.

– Mange bruker elbilene sine mye i tettbygde strøk og byer. Dette kan være noe av forklaringen, sier Neverdal.
Bensin- og dieselbiler av merkene Citroën, Peugeot og Opel hadde færrest innrapporterte skader i skadesystemet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Uerfarne elbil-eiere risikerer rekkeviddesjokk på vinteren. Men folk som har vært ute en vinterdag før, kan triksene.
Seks tips du må vite om elbil og rekkevidde på vinterstid.

03:21
Publisert: 06.12.19 — 12:05 Läs mer…

MDG mener Aps ulveforslag vil gjøre Norge til en europeisk skamplett

Arbeiderpartiet vil endre naturmangfoldloven slik at bestandsmålet Stortinget har satt i praksis blir et maksimumsmål. Når målet er nådd, skal det i seg selv være nok til at myndigheten kan si ja til å felle dyr.
Bastholm frykter lovendringen Ap foreslår vil bryte med Bernkonvensjonen, som forplikter Norge til å ta vare på truede dyrearter. Hun viser til hva miljøminister Sveinung Rotevatn (V) skrev til energi- og miljøkomiteen på Stortinget i forrige uke: Bernkonvensjonen åpner ikke for å utelukkende styre etter bestandsmål.
– Arbeiderpartiet kan i verste fall sørge for at Norge ikke lenger kan være med i den viktigste internasjonale avtalen vi har for å hindre utryddelse av arter, i en tid hvor naturen er i krise. Arbeiderpartiet er i ferd med å gjøre oss til en europeisk skamplett, skriver Bastholm i en epost til NTB.
– Tar ikke ansvar
Hun minner om at det var Ap som styrte landet da Norge undertegnet Bernkonvensjonen i 1979, og det var samme parti som styrte da den endelig trådte i kraft i 1986.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nå er det altså Jonas Gahr Støre som skal sørge for at Norge ikke lenger tar vår del av ansvaret for å hindre utryddelse av arter i Europa. Fra å være et parti som etablerte lovverket for å beskytte kritisk truede dyr, så har Ap altså gått til å være villig til å utrydde ulven og samtidig trekke Norge ut av våre internasjonale naturforpliktelser, sier Bastholm.
MDG-politikeren har sendt et spørsmål til Rotevatn der hun ber ham redegjøre for om lovendringen Ap foreslår, vil komme i konflikt med Norges forpliktelser og om konsekvensen i tilfelle vil bli at Norge må trekke seg fra konvensjonen.
Stortingets mål er fire til seks ulvekull i året. I 2018 var det fem helnorske ulvekull og i fjor seks, ifølge Rovdata. I tillegg kommer nye kull i flokker som har tilhold på begge sider av grensen med Sverige. Dermed har altså bestanden vokst mer enn bestandsmålet, som både Senterpartiet og Fremskrittspartiet mener skal være et maksimumsmål.
– Det er skremmende å se den nye retningen Ap nå har tatt i naturpolitikken etter at Frp gikk ut av regjering, sier Bastholm.
Runder i retten
Frps Jon Georg Dale, som gikk inn i energi- og miljøkomiteen da partiet gitt ut av regjering i januar, har også varslet at han vurderer å foreslå lovendring.
– Hvis dagens lov står i veien for Stortingets fastsatte bestandsmål, så er det loven det er noe i veien med, ikke bestandsmålet, sa Dale til NTB i begynnelsen av februar.
Miljøorganisasjonen WWF er uenig i at bestandsmålet kan fungere som et maksimumsmål, og mener forvaltningen slik den er i dag bidrar til å holde ulvebestanden på randen av utryddelse. De har tatt ulveforvaltningen til retten, og vant delvis frem i Borgarting lagmannsrett. Saken er anket til Høyesterett, og Dale har sagt han vil vente til saken er ferdig i rettssystemet før han eventuelt fremmer et lovforslag.
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Trøen vil sette punktum for Stortingets byggeskandale

Stortingets presidentskap behandlet nylig det endelige prosjektregnskapet for 2020 for hele byggeprosjektet. Sluttsummen kom på knappe 2,1 milliarder kroner. Det er 225 millioner kroner under den siste kostnadsrammen, som Stortinget vedtok sommeren 2018.
– Vi er nå så nær vi kommer å kunne sette to streker under svaret, sier stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen (H) til NTB.

Stortinget og Multiconsult inngikk i fjor et forlik på 55 millioner i tvisten om selskapets leveranser til prosjektet. Dette beløpet er ikke tatt inn i prosjektregnskapet.
Heller ikke 219 millioner omtalt i det interne notatet «Kostnader utenfor, men i tilknytning til, byggeprosjektet P26», som Aftenposten har skrevet om, er tatt med. Årsaken er at disse pengene ikke er en del av selve prosjektregnskapet.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Måtte gå
På tre år økte sluttsummen for nytt post- og varemottak, ny innkjøringstunnel og rehabilitering av Prinsens gate 26 fra 1,1 til 2,3 milliarder. Den siste sprekken på nesten 500 millioner ble kjent i februar i 2018 og førte til at både stortingspresident Olemic Thommessen (H) og stortingsdirektør Ida Børresen måtte gå av.
Et samlet storting kritiserte før sommeren 2017 presidentskapet for håndteringen av byggesaken og de mange overskridelsene. Det kom også skarp kritikk fra Riksrevisjonen og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

– Har du noen betenkeligheter med å beskrive denne saken som en skandale?
– Jeg forstår veldig godt at man sier det. Hele prosessen har vært veldig krevende. Det ligger mye læring i denne saken. Nå skal vi evaluere hele prosjektet grundig, sier Trøen.
Mange grep
Saken har ført til at Stortinget har tatt en rekke grep.
– Vi har vedtatt et nytt reglement for hvordan Stortinget skal håndtere fremtidige byggeprosjekter, sier stortingspresidenten.
– I store, nye prosjekter skal Stortinget involveres mer. Statsbygg skal som hovedregel være byggherre for alle prosjekter som koster over 300 millioner kroner, sier Trøen.
Hun legger til at Stortinget også kan be Statsbygg om å påta seg ansvaret for prosjekter under dette beløpet.
Gjenåpnet konditori
Trøen trekker frem hensynet til sikkerhet, at man valgte å beholde fasaden på Prinsens gate 26, utfordringer knyttet til gjennomføringen av prosjektet og overraskelser da man begynte å grave, som årsaker til at prosjektet ble mer komplisert enn antatt.
– Jeg er veldig fornøyd med at vi er der vi er nå, sier Trøen, som viser til at Stortingets ledelse har fulgt prosjektet svært tett.

Hun fremholder videre at de vel 7.700 kvadratmeterne med nye kontorlokaler i Prinsens gate 26 er funksjonelle, sikre og har god miljøprofil. Det er dessuten etablert en ny innkjøringstunnel og et post- og varemottak som bidrar til økt sikkerhet, understreker stortingspresidenten.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger– Men jeg er ikke fornøyd med at Stortinget har måttet utvide både tids- og kostnadsrammen for prosjektet flere ganger, konstaterer Trøen.
Også rehabiliteringen av Wessels plass, mellom selve stortingsbygningen og Prinsens gate 26, er nå sluttført. Nylig gjenåpnet også Halvorsens konditori, som ble etablert i 1881 i Prinsens gate 26. Konditoriet måtte stenge i 2014 på grunn av ombyggingen.
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Innlegg: Elbilpolitikken må ikke øke forskjellene

«Elbiler er i dag vanligst blant nordmenn med høy inntekt, men det har begrenset klimaeffekt hvis bare de mest velstående kjører elektrisk», skriver DN på lederplass 14. februar. Det er treffende.
Ifølge Statistisk sentralbyrå er det femten ganger flere elbiler per voksen i fjerdedelen av husholdningene med høyest inntekt sammenlignet med fjerdedelen med lavest inntekt. Derfor synes jeg det er overraskende at DN i samme lederartikkel omtaler forslaget mitt om økt vrakpant for husholdninger med lav inntekt som «lite gjennomtenkt».
Stortinget har vedtatt at alle biler som selges i Norge skal være utslippsfrie innen 2025. Det er de med de laveste inntektene som kjører rundt med de mest forurensende bilene. Økt vrakpant for familier med lav inntekt er ett av mange mulige grep som bør utredes slik at det blir det lettere å skifte ut bensin- eller dieselbilen også for familier med lavere inntekt. Siden det er Skatteetaten som betaler ut vrakpant, bør en målretting av vrakpanten til de med lavest inntekt være relativt enkelt.
Det kan ikke være sånn at de som tjener best får alle elbilfordelene i form av lavere bompenger, billigere parkering og at de slipper å betale årsavgift og merverdiavgift, mens de som tjener minst blir sittende igjen med bensin- og dieselbilen og må ta mange av kostnadene.
Skal elbilpolitikken ha tillit i samfunnet, må den være til det gode for alle.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Artikkelen fortsetter under annonsen Läs mer…

Innlegg: Kan ikke vente full kompensasjon når politikken må endres

Bærekraft – menneskehetens utfordring – setter grenser for hvor støttende og tilgivende vi kan være når vi ombestemmer oss om hva som er akseptabelt.
Tenk mink og petroleum. Statsmakten kan trenge å være litt nøye – i det minste med ordbruken – når den kompenserer reve- og minkbønder. Det er nemlig umulig å kompensere de som «taper» når menneskeheten skal vende seg bort fra fossilt brensel. Slike løfter skal ikke gis. Ei heller indikeres.
En morsom studie av løvinner kan illustrere. Løvinner lever gjerne i litt større fellesskap, der «kattungene» oppdras av «tanter». På godt og vondt; de er jo ikke like mye skikk på disse damene. Damene patruljerer området i par, og forskeren studerte hvordan parsammensetningen påvirket patruljeringen.
Han ville se om de tøffeste damene patruljerer annerledes om de har følge av en som er litt spakere, mer tentativ og skvetten, enn når de har følge av en annen tøff kjerring.
Det forskeren fant, var at patruljen da ble annerledes kommuniserende; tøffingen er uansett i forkant, søkende og utfordrende, men hun kikker seg oftere over skulderen. Hun sjekker i større grad om hun har støtte. Hun venter, eller velger buer, slik at følgeren er med, lokalisert, og eksponert. Litt som hvis du går på ski med et barn.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tøffe-løvinnen selv blir også mer prøvende, ikke så trygg og frimodig, i å utfordre mulige inntrengere.
Overfører vi dette til bærekraftsspørsmål for oss mennesker, så er et viktig trekk med bærekraftsutfordringer at politikken vil endre seg, for eksempel for minkpels og fossilt brensel, som kan være i en overgangsfase fra «en velsignelse for menneskeheten» til noe vi skal klare oss uten.
Den prosessen er veldig interessant i seg selv. Om vi fokuserer på statsmakten, så kan statsmakten gå fra å være trygt støttende til å bli spørrende via kald, og til å bli den som stenger: stenger for kreditt, stenger for salg, stenger for forbruk. Åpner for sol. Kanskje ved hjelp av en skatt eller kvoter som effektivt eksproprierer store verdier i biler og sementfabrikker.

Det betyr at statsmakten skal være og skal betraktes som en litt upålitelig støttepatrulje. Alle må kikke seg litt over skulderen, sjekke om støtten er der, sjekke om blikket hos partneren begynner å vike, tiltrekkes av noe annet.
Denne tentativiteten gjelder naturlig alle parforhold og samarbeid, ikke bare for patruljen på savannen. Tentativiteten er et problem og en løsning.
Det er ingen tvil om at statsmakt innebærer ekspropriasjonsmakt. Staten har i en rettsstat et monopol på å tilby ufrivillige avtaler. Gode institusjoner setter halvsolide grenser for denne ekspropriasjonsmakten, som når Grunnloven pålegger statsmakten en viss betalingsplikt når den tar huset ditt.
Men statsmakten opererer faktisk uten strenge grenser for «ekspropriasjonskonsekvensene» av politikkendringer. For eksempel så klassikerne Adam Smith og David Ricardo at friere kornhandel ville ta store verdier fra landeierne i England, og at de ikke kunne kompenseres.
Politikken ville imidlertid begunstige de fattige og industrien og de voksende byene. Og kanskje helheten.

Grunnlovens paragraf 112 – miljøparagrafen – gir et klart varsel til alle om at når det gjelder miljøspørsmål så har forurenseren ingen sterk beskyttelse. Den beskyttelsen er det miljøet som har. Man kan altså ikke vente seg «full kompensasjon» hvis man er engasjert i en virksomhet som må forandre seg når miljøbetingelsene forandrer seg.
Denne utryggheten er en løsning.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerStaten skal – med andre ord – være «passelig pålitelig». Du skal slett ikke være trygg på kompensasjon når statsmakten ombestemmer seg. Dette vil i størst grad påvirke deg om du tar langsiktige investeringsbeslutninger.
Nettopp nå ser det faktisk ut som at spesielt industrielle eiere og finansinstitusjoner forsøker å bli mer klimavennlige i sine beslutninger. Mer enn andre.
En tolkning av dette mønsteret, hvis det er et mønster, er at det er disse som tar våre – samfunnets – mest langsiktige beslutninger. De plasserer fabrikker og andre aktiva i landskapet. Og det kan ha slått dem at fremtidige støtte for fossilt basert aktivitet ikke er helt pålitelig.
Og at tilstrammingen vil komme uten rause kompensasjoner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Forskningen

Hvem: Robert Heinsohn og Craig Packer
Hva: Complex cooperative strategies in group-territorial African lions
Hvor: Science, Vol. 269, 1. september 1995 Läs mer…

Widerøe kutter 4000 flyavganger: – Dette er kjempealvorlig. Flyrutene er trikken vår

– Oi. Helgoland. Hva i himmelens navn gjør de? Hva i helsike? Skal det ikke være noen fly igjen i det hele tatt her nord, sier oppdretter Alf Gøran Knutsen.
Han serverer noen kraftige nordnorske gloser da han får vite av DN at flyselskapet Widerøe kutter 25 flyruter og 4000 avganger, for det meste i Nord-Norge. Knutsen driver et lakseselskap med nær en milliard kroner i omsetning rett utenfor Sandnessjøen og er avhengig av Widerøes flyruter til Bodø og Oslo.
– Det er jævla få fly allerede. De kutter i avganger vi bruker. Vi reiser mye til Bodø, Oslo og videre til kundene i USA. Nå blir det enda vanskeligere å komme seg rundt og å drive næring ute i distriktene, sier Knutsen.
– Oi. Helgoland. Hva i himmelens navn gjør de? Hva i helsike? Skal det ikke være noen fly igjen i det hele tatt her nord, sier oppdretter Alf Gøran Knutsen. (Foto: Marius Fiskum) Mer…

Han får støtte fra Widerøes toppsjef Stein Nilsen.
– Det aller verste er at vi reduserer tilbud som distriktene er så avhengige av. Tilbudet blir for dårlig ute i distriktene. Dette blir en utfordring for våre kunder, sier Nilsen.
Skylder på økte avgifter
Økte avgifter og svekket kronekurs er to av årsakene Widerøe oppgir når det kutter 4000 avganger i året. Kuttene tilsvarer 15 prosent av den kommersielle produksjonen på kortbanenettet, og utgjør 3,5 prosent av omsetningen til Widerøe flyselskap.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har strevet med lønnsomheten i flere år på de kommersielle flyvningene på kortbanenettet. Når avgiftene på få år øker med 220 millioner kroner, blir det vanskelig, sier Nilsen.

Det er særlig de minste flyene som flyr de korteste rutene som sliter med lønnsomheten.
– Det er ikke økonomisk bærekraftig for Widerøe med flyruter med kraftig ulønnsomhet. Flyselskapet gikk med kraftig underskudd i 2018 og vil også gjøre det i 2019, sier Nilsen.
– Vi kan ikke fortsette hvert eneste år å drive flyselskap som går med underskudd, legger han til.
Konsernet Widerøe hadde i 2018 en omsetning på 4,5 milliarder kroner og fikk et resultat før skatt på kun 40 millioner kroner. Det gir en driftsmargin på under en prosent. Widerøe gikk ikke med underskudd i fjor, ifølge Nilsen, som sier at selskapet ikke kan fortsette med så lave marginer.

– Vi kan ikke investere noen ting med slike tall. Det er ikke bærekraftig over tid, sier han.

Ber regjeringen gripe inn
Hardest rammet blir Nordland, og særlig Evenes (Harstad/Narvik-lufthavn) der Widerøe legger ned rutene til Bodø og Andenes. Arbeidsgiverorganisasjonen NHO Nordland mener kuttene er svært alvorlig for næringslivet. Både Widerøe og NHO ber regjeringen gripe inn.
– Dette er kjempealvorlig. Flyrutene er trikken vår, det er det som binder oss sammen i nord. Nord-Norge er avhengig av å kunne kommunisere med resten av landet og verden. Næringslivet trenger disse flyrutene, sier rådgiver Daniel Helgesen i NHO Nordland.
– Dette må få konsekvenser. Regjeringen må inn med strakstiltak. Kutt i avgifter er det enkleste. Man må også vurdere om flere flyruter skal få statsstøtte, legger han til.
Samferdselsdepartementet varslet før jul at de i 2020 ville redusere tre avgifter for flyselskaper. Samtidig økte andre departement sju avgifter så mye at Widerøe betaler enda mer i avgifter i år enn ifjor.

– Samferdselsdepartementet reduserte våre avgifter med 40 millioner kroner, men samlet sett øker avgiftene i år med fem millioner kroner, sier Nilsen.
– Passasjeravgiften er krevende særlig på de korteste rutene, legger han til.
I samtaler med regjeringen.
Widerøe var i samtaler med samferdselsdepartementet før de vedtok rutekuttene. Selskapet har foreslått for departementet at flere flyruter blir en del av rutene som får statsstøtte og legges ut på anbud.
– Når vi legger ned flyruten mellom Bodø og Narvik, så har vi anbefalt at denne ruten legges ut på an på anbud. At det ikke er flyforbindelse mellom Narvik og Bodø er altfor svakt, sier Nilsen, som ikke vil fortelle om hvilke andre flyruter de foreslår bør få statsstøtte.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerPå Kvarøy må Knutsen ta båt inn til fastlandet før han kan ta fly videre til Bodø, Oslo eller kundene i USA.
– Prismessig har Widerøe gått bananas. De få flyavgangene som er igjen er dyre. Og kuttene i flyruter kommer i tillegg til at båt- og bussrutene her ute også blir kuttet ned, sier Knutsen.
Samferdselsdepartementet har så langt ikke svart på DNs henvendelser. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Ap i medvind i LO

– Tendensen er god, men vi har fortsatt et stykke å gå, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til NTB.
Ifølge et partibarometer som Opinion har laget på oppdrag fra LO, sier 39,7 prosent av LOs medlemmer nå at de vil stemme på Arbeiderpartiet. Det er en framgang på over 7 prosentpoeng fra september-oktober i fjor, da 32,6 prosent sa det samme.
– Jeg opplever at LO-medlemmer både i privat og offentlig sektor nå kjenner igjen Arbeiderpartiet og ser at vi tar kampen for trygghet på jobb på alvor, sier Støre.
Senterpartiet er det nest mest populære partiet blant arbeidsfolk med 18 prosent, mens SV får 9,2 prosent. For de andre partiene, med unntak av Frp og KrF, viser målingen en svak nedgang.
Vil opp på 2015-nivå
Kun 429 personer har deltatt i undersøkelsen, men Aps klare vekst er likevel godt utenfor feilmarginen. Samtidig er oppslutningen blant LO-medlemmer fortsatt betydelig lavere enn i 2015, da mer enn én av to hadde Ap på topp. Men det tar Støre med stor ro.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er ingen grunn til at vi ikke skal være der i 2021, sier Ap-lederen.
Han har for lengst startet den lange sprinten inn mot stortingsvalget neste høst. Men for å vinne, må han få flere på sitt lag. Særlig ønsker Ap å hente tilbake sin kjernevelgere i LO.
Klima + industri = sant
Mandag deltar Støre på en industrikonferanse i Bergen som Ap og Fellesforbundet arrangerer i fellesskap. Blant tingene som skal diskuteres, er hvordan man kan få til en rettferdig omstilling i lys av radikale kutt i klimautslippene, og hvordan man kan utvikle og styrke norsk industri.
Nettopp hvordan man skal få klima og industri til å vandre hånd i hånd inn i framtida, er nøtta Ap skal knekke i sitt neste partiprogram – og forhåpentligvis friste kjernevelgerne.
– Industrien er nøkkelen til å få utslippene ned, sier Støre, som selv har brukt mye av sin tid i det siste ute hos bedriftene.
– Stemningen har snudd: Til forskjell fra for to år siden opplever jeg nå en nysgjerrighet og en selvtillit om at norsk industri faktisk har dette i seg, med kompetansen til verdens beste fagarbeidere, med kraft uten utslipp og med kapital som Norge er rik på, sier han.
– Vi må løfte blikket
I forrige uke lanserte Støre en gigasatsing på hydrogen som et nytt industrieventyr som kan ta Norge inn i en grønn og klimavennlig framtid. Overfor NTB ramser han i tillegg opp satsinger på havvind, utslippsfri sokkel og karbonfangst og -lagring.
– En slags nyindustrialismens tidsalder?
– Ja, det er det, Vi må ha som mål å øke eksporten fra norsk industri, sier Støre, som også trekker fram hvordan dette kan styrke kampen mot klimaendringene globalt.
– Der hvor Norge virkelig kan utgjøre en forskjell, er med verdensledende teknologi. Vi må ha store internasjonale ambisjoner, slår han fast.
Statlige oppstartsselskaper
– Men alle disse prosjektene vil jo koste enorme summer?
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger– Jeg mener vi må være åpne for å vurdere statlige oppstartsselskaper i startfasen, slik at vi kommer i gang, sier Støre.
– Vi må løfte blikket. Vi er nødt til å få norsk eksportindustri sterkere fram. Fastlands-Norge går allerede med underskudd, oljeinntektene er på vei ned. Hva vi må gjøre det neste tiåret for både å nå klimamålene og få flere i jobb, det er spørsmålet, sier Ap-lederen.
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Frp ber Oslo kommune kreve obligatorisk meslingvaksine

Fredag ble det kjent at en ettåring i en barnehage i Sagene bydel er innlagt på sykehus med meslinger. Ifølge Aftenposten ble 60 barn i bydelen vaksinert fredag og lørdag. Vanligvis får barn den første meslingvaksinen når de er 15 måneder gamle.
Frps helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen sier til Dagsavisen at hun oppfordrer Oslo kommune til å innføre krav i alle private og kommunale barnehager, om at barna må følge barnevaskineprogrammet.
Lovlig
– Jeg mener at alle barnehager bør stille krav om vaksine, for å beskytte de sårbare barna som av medisinske grunner ikke kan vaksinere seg eller er for unge til å ha fått tilbudet, sier hun.
Ifølge Diskrimineringsombudet er det fullt lovlig å stille et slikt krav, forteller hun og legger til at hun ikke har noen respekt for foreldre som ikke vil vaksinere barna sine.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er en farlig tankegang å si at «dette er noe barna må tåle». Jeg har ingen respekt for vaksinemotstandere, og de har ikke rett til å utsette andre barn for fare, sier hun.
Barn får tilbud om MMR-vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder når de er 15 måneder og når de går i 6. klasse, altså rundt 11 år.
95 prosent
Arbeiderpartiet foreslo for Stortinget for rundt et år siden å gi kommuner mulighet til obligatorisk MMR-vaksinering, men ble nedstemt av blant andre Frp.
I Oslo er 95 prosent av alle barn vaksinert, og sjansen for store utbrudd er små, opplyser Helseetaten.
Meslinger regnes som den mest alvorlige barnesykdommen, siden den kan være dødelig og den påvirker immunforsvaret i flere år etter sykdommen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…