10 råd for å lykkes med endringsledelse

– Vi er alle ledere i eget liv. Jeg opplever ofte at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere den situasjonen jeg er i. Hva er det som skjer? Hvorfor reagerer folk på den måten? Hvordan ta tak i dette? For meg er hjernen er i hjertet av innovasjon og ledelse, sier Kari Kværner som har skrevet boken Hjernemysterier.

10 råd for å lykkes med endringsledelse
Arbeidsliv

Tekst Liz Buer

Foto Javad Parsa
21. februar 2020

Endring på jobben krever små skritt og forståelse for medarbeidernes følelser. Kari Kværner har skrevet bok om hvordan kunnskap om hjernen kan gi bedre ledelse.

Del denne saken
Social share

DETTE ER SAKEN: Läs mer…

Stans på Sjusjøen

Tett i tett. Hyttene på Natrudstilen på Sjusjøen ser ut som små elektriske komponenter inni en datamaskin ved første øyekast, så tette er de. Men ser en godt etter, kan en skimte skispor innimellom hyttene. Og det er derfor Sjusjøen er største hyttesamfunn, folk er her for vinter og langrenn.

Stans på Sjusjøen
Dokumentar

Tekst Øystein Lie

Foto Øystein Lie
video Øystein Lie
20. februar 2020Sjusjøen

Vannkrise og byggestans. Nabokrangel, fakkeltog og advokatfeider. Sjusjøen er landets mest populære hytteparadis.

Del denne saken
Social share

DETTE ER SAKEN: Läs mer…

Stormzy: – Jeg er politisk analytiker på min egen måte

Stormzy: – Jeg er politisk analytiker på min egen måte

Tekst Emil L. Mohr Øyvind Holen
20. februar 2020London

Når Stormzy rapper, lytter Storbritannia. Grime-generasjonens største stjerne er klar for Norge – to ganger.

Stormzy-fulle høyder. Michael Ebenazer Kwadjo Omari Owuo jr., bedre kjent som Stormzy, har gjort den erkelondonske urbansjangeren grime til allemannseie. Foto: Mark Mattock

Del denne saken
Social share

DETTE ER SAKEN: Läs mer…

Radi-hva-for-noe?

Der, i nok en eksklusiv grønnsakshandels disker på Frogner, lå den, den forjettede radicchioen. Den er bare en salat. Men for en salat: Spenstig og smakfull, bitter og sprø, holdbar både i møte med uker i kjøleskap og grillvarme panner, og ikke minst så vakker at et blad eller tre gjør enhver matrett om til et renessansestilleben. Ingen salat gjør så mye ut av seg, og likevel er den så vanskelig å finne.
– Jammen, hvor ofte kjøper du radicchio, da? sa mannen i disken.
– Du skal vel ha det en gang i året, som alle andre.
Faktisk ikke. Finner jeg først et hode av Verdens Fineste Salat©, kjøper jeg gjerne to i slengen uten å ha konkrete planer for dem, som en slags forsikring mot å mangle det når jeg trenger.
I Oslo ser radicchioen bare ut til å være generelt tilgjengelig i enkelte butikker, i et lite belte som strekker seg omtrent fra Solli Plass og til Sjølyst. Innimellom er den å finne i en og annen innvandrerbutikk. Alle andre sier «Radi-hva-for-no’?»
– Du har mulighet til å bestille denne salaten i butikken der du handler, skriver Hanne Elisabeth Linnert i Bama.

Cichorium intybus var. foliosum Endive
Salattype nært beslektet med endive og friséesalat.
Har rød- og hvitmelerte blader.
Bladene er kraftige og sprø, med en markant bitter smak.
Har lang holdbarhet sammenlignet med andre salater.

Blandet salat
Folk flest kjøper ikke radicchio, forklarer hun. Faktisk har det allerede beskjedne salget av salaten krympet. Etterspørselen synker i et marked som for øvrig skriker etter salat. Isbergsalaten troner fortsatt på salattoppen i Norge, mens crispisalat, rucola, baby leaf og hjertesalat øker i popularitet. Og radicchioen? Den er redusert til en populær fargeklatt i ferdige salatblandinger.
Men er etterspørselen lav fordi folk ikke liker den kraftige smaken, eller fordi de ikke vet hva en radicchio faktisk er og kan brukes til?
Grill med and
– De bitre salatene er det ingen som bruker. Folk er litt redd for det bitre, de er ikke så vant til det som de var før, sier Dag Tjersland, kokken bak de italienske restaurantene Baltazar og Skur 33 i Oslo. Han har i årevis spesialimportert radicchio for å få akkurat de typene han ønsker.
– Det er egentlig en fantastisk råvare man kan gjøre mye med. Det er de bitre elementene som gjør salaten til en større opplevelse, men man må balansere den. De er perfekte til å grille og karamellisere. Jeg er glad i å bruke de avlange til grilling med balsamico og honning på. Til and er det helt fantastisk, sier Tjersland, som også lovpriser fasongen på den avlange Treviso-radicchioen – den kan deles i fire uten at den faller fra hverandre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vitaminbombe
Radicchio er i slekt med bladsalatene, men tilhører en undergruppe med bitrere blader. Dens nærmeste familiemedlemmer er endiven og friséesalaten, begge blekgrønne, i motsetning til radicchioens fargerike ballkjoleblader. Mens Chioggia-radicchioen – den mest vanlige i salg – er rund og lubben, er Treviso-radicchioen langstrakt og krøllet i enden.

I likhet med andre salater har den en rekke næringsstoffer – 100 gram gir deg en femtedel av dagsbehovet for E-vitamin, samt tre dagsdoser vitamin K.
Den kan spises rå, men tåler også ganske røff varmebehandling. Aller best smaker den sammen med blåmuggost, fortrinnsvis sin landsmann gorgonzola, men det er virkelig ikke så nøye. Den skarpe smaken av blåskimmel og bitterheten i salatbladene går opp i en høyere enhet når bladene surres myke, osten smelter og blir en kremet saus i pasta eller i risotto.
Her er et par oppskrifter å forsøke seg på. Men oppskrifter er ikke nødvendig – bare bruk den som om den var en vanlig salat og få en vakrere hverdag.

Salat med villris, radicchio, syltet løk og bjørnebær. Foto: Lars Petter Pettersen

Salat med villris, radicchio, syltet løk og bjørnebær
250 gVillris
1 tsSalt
1 lVann
Syltet løk
1 stkMiddels stor rødløk
1 dlVann
1 dlEplesidereddik
0.5 dlSukker
Salat
1 stkHode radicchio
1 dlBlader av rød amarant (fåes i asiatiske butikker) eller andre salatblader med rød eller lilla farge
100 gBjørnebær
1 stkHåndfull pistasjnøtter
Balsamicodressing

Slik gjør du
Kok opp vann og ha i salt og ris.
Kok på middels til lav varme til risen er ferdig og ikke lenger har en hard kjerne, 45-60 minutter. Sil av vannet.
Bland halvparten av balsamicodressingen inn i risen mens den ennå er varm.

Syltet løk
Kok opp vann, eddik og sukker til sukkeret løser seg i væsken.
Del løken i to og skjær i tynne halvmåner.
Legg løken i laken og ta av varmen.
La den ligge der til væsken har kjølt seg og løken er blitt sjokkrosa.

Salat
Del radicchioen i fire og skjær bladene i brede strimler.
Plukk amarantbladene fra stilken. Vask og tørk begge deler godt.
Sett til side litt syltet løk, nøtter og bjørnebær.
Bland alle ingredienser sammen med dressingen rett før servering og topp med løk, nøtter og bær du har satt til side.

Penne med radicchio rosso og gorgonzola
500 gpenne
1 ssolje
0.25 stkløk
1 stklubbent hode radicchio, evt to små
1 dltørr hvitvin
1 dlkremfløte
100 ggorgonzola piccante
50 gparmesan

Slik gjør du
Kok opp pastavann og kok pastaen etter anvisningene på pakken.
Mens det koker, lager du sausen:
Surr løken myk og blank i oljen på middels til lav varme.
Skjær radicchioen i 1-2 cm brede strimler og ha i pannen. Skru opp varmen  så den raskt faller litt sammen.
Hell i vinen og la den koke opp før du har i fløten. Det er lurt å bruke kremfløte da matfløte lett skiller seg i møte med vin.
Smuldre gorgonzolaen og riv parmesanen.
La pastaen renne av og rør inn sausen og osten godt så osten smelter. Smak til med salt og pepper og server.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Disse delikatessene plukker du best selv

Av våre 214 marine muslinger var det disse åtte «min» fridykker plukket med seg på et dykk: knivskjell, oskjell, flatøsters, stillehavsøsters, sandskjell, teppeskjell, blåskjell, hjerteskjell og sirkelskjell. Nummer ni, kamskjellet, kjøpte jeg i fiskebutikken, de lever nemlig normalt noe dypere enn komfortdybden til fridykkere.
Alle kamskjell som omsettes fersk i Norge, er håndplukket av dykkere, samlet i basseng, manuelt lukket med en plastklype, pakket i kasser og transportert fra Midt-Norge til mottak innen to dager. Det er vel verdt en femtilapp i fiskedisken, spør du meg.
Fryste importkamskjell som er trålfanget, er ikke et alternativ. Da kan man heller ta seg en god fiskekake.
Gjemsel
Det er imidlertid også fullt mulig å sanke sine egne. Tropper man opp i en vik med litt variert biotop med steiner og sand, gjerne ved fjære sjø, medbringende gummistøvler eller vadere, bøtte, stålrake, spiss spade og godt humør, er sjansene veldig gode for at det ligger noe godt i bøtten på vei hjem.
Den ubudne gjesten stillehavsøstersen sitter gjerne fast på berget, den opprinnelige nordiske flatøstersen ligger oftest rett på sandbunn. Blåskjellene finnes overalt, de fester seg til hva det måtte være med sine sterke byssustråder.
Hjerteskjellene ligger rett under sandoverflaten og kommer til syne når man raker med en vanlig stålrake, gjerne innimellom litt større steiner. Sandskjellene ser man heller ikke, men de røper hvor de bor ved at de lager en «kremtopp» oppå sanden – ti til 50 centimeter over der de ligger og lurer. Ha sandskjellet i bøtten så fort du har funnet det, for den lille luringen graver seg ned i sanden igjen så fort du snur deg.
Knivskjellene vokser på høykant under vann i sandholdig bunn, og de avsløres ved at munnen stikker opp av sanden. For å se disse bør man ha dykkermaske og kanskje litt erfaring.

Plukk muslinger kun i friskt havvann.
Sjekk algeforekomster på blåskjelltelefonen!
Man kan ikke se eller lukte om et skjell er giftig.
Muslinger med «mystisk» lukt skal ikke spises!
Sjekk Youtube for sanketips.
Ofre et kjøkkenhåndkle eller hagehanske til plukking og åpning av østers.

På rømmen
Mange tror skjellene ligger i ro hele livet, men skjell kan faktisk flytte seg fra et sted til et annet ved hjelp av foten og en vannstrøm. Selv blåskjellet kan klippe trådene å begi seg ut på vandring.
Den raskeste muslingen i norske farvann er nok trolig kamskjellet, som ved hjelp av sin «jetmotor» spretter av gårde når det føler seg truet. Dykkere som vender tilbake til en kamskjellbanke for å plukke resten, må innimellom reise tomhendt fordi hele gjengen rett og slett har stukket av.
Å spise skjell rå – og ikke bare østers – men også «foten» fra sandskjell, hjerteskjell, teppeskjell, knivskjell og kuskjell, er ikke lenger bare for de få. Dette har vært gjort i det japanske kjøkkenet i lang tid, fordi «foten» blir mye bedre i smak og konsistens i rå tilstand.
Alle de norske muslingene har sine ulike spisekvaliteter. At vi nå tar til oss slik kunnskap og stoler på våre egne råvarer, er veldig bra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også disse fra Sjømatskolen med Øyvind Hjelle:

Stillehavsøsters (gigas)
«Østers spises best iskald, rå og naturell. Basta.» Entusiastene kan virkelig ikke skjønne hva man skal med noen smakstilsetninger til østers. Ja, bortsett fra en egnet vin med eller uten bobler, da.
Ikke alle er blodfans av rå østers, og for dem som sliter med konsistensen, kan en rask varmebehandling til 60 grader gjøre mye med opplevelsen. Smaken er i stor grad den samme, men østersen endrer konsistens, noe som gjør den egnet til for eksempel å rulle inn i tynt bacon og lynstekes. Servert med en skje Bloody Mary blir selv kjennere litt misunnelig.
Gigas i bacon:• Åpne ti østers og legg innholdet i en sil som ligger i en liten kjele, slik at saltvannet innkapslet i østersen renner ned i kjelen. Sjekk at det ikke er skallfragmenter på østersen og legg dem tilbake i kjelen med «østersvannet». Hvis ikke dette alene dekker østersen, fyll på litt ekstra vann til det så vidt dekker.• Sett kjelen på pannen og varm opp til 75 grader. La dem ligge rundt den temperaturen i cirka ett minutt. Nå skal muskelen krympe litt og bli fastere.• Løft over i kaldt vann og deretter på papir. Rull en halv skive tørrsaltet bacon (av tynneste type) per østers og sett en liten cocktailstick/tannpirker (uten mintsmak!) i hver østers.• Varm opp pannen godt, ha i smør og stek østersen i 30 sekunder. Legg dem i skjellet, hell over en spiseskje Bloody Mary. Serveres varmt eller lunt.
Flatøsters (edulis)
Små flatøsters er de beste og mest delikate å spise rå. Større eksemplarer er det gøy å varmebehandle og smaksette.
Muskelen på flatøsters kan bli ganske stor. Da foretrekker jeg å dele dem i to legge dem tilbake i skallet. Overøst med en solid skje beurre blanc med gressløk – et enkelt og perfekt tilbehør.
Flatøsters med smørsaus:• Legg et antall østers med den flate siden opp på en rist (en slik man bruker til damping i kjele) og senk risten ned i en kjele med én centimeter fosskokende vann. Sett på lokket og la dem dampe ett minutt, til de akkurat åpner seg.• Ta dem ut av kjelen og hell væsken over i en kjele. Kok inn væsken med én dl hvitvin og to spiseskjeer hvitvinseddik til bare 20 prosent er igjen i kjelen. Trekk kjelen til side og rør inn 75 gram smør i terninger, til det blir en tykk saus. Smak til med salt og ha i hakket gressløk. Legg en god skje i hver østers.
Sirkel- og teppeskjell
Disse to er identiske i smak, oppbygging og struktur. Eneste forskjell er til en viss grad formen på skjellet. Skjellene kan helt sikkert spises dampet, som hjerteskjell, men den litt mer uvanlige metoden er å spise de rå.
Skal du spise slike skjell rå, er det viktig for smaken og konsistensen å fjerne mage og gjeller. Foten, og – i mangel på et bedre ord – «jetmotoren»: de to hullene som blåser ut vann etter filtrering, er laget av fast kjøtt. Dette kjøttet er litt hardt og sprøtt, uten at det er seigt. Smaken er salt og søt.
Legg de rensede delene tilbake i skjellet og drypp på noen dråper ingefærjuice.
Kamskjell
Det er skjellig grunn til å mistenke at levende kamskjell står på toppen av muslingpallen til kokker.
Den store lukkemuskelen er hovedvekten i dette vakre skjellet. Og som en bonus fra naturen: muskelen er mør som smør, og har en nydelig salt og søt skjellsmak i rå tilstand. Når det får en stekeskorpe, forsterkes smaken ganger ti. Et gjennomstekt eller kokt kamskjell er en fornærmelse mot gjesten og respektløst mot individet.
Kokker liker å konkurrere om hvem som har renset den største kamskjellmuskelen, og visstnok innehar Bent Stiansen den uoffisielle kokkerekorden på hele 175 gram.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den oransje rognen/melken har en annen oppbygging, og ved varmebehandling til rundt 60 grader får den konsistensen til en smilende eggeplomme og en mineralsk havsmak. Rognen kan også saltes og tørkes før den rives på microplane.
Råmarinert og grytestekt med timian og hvitløk er to favorittmetoder.

Grytestekte kamskjell:• Rens kamskjellene ved å føre en ikke altfor stor og spiss kniv (du ikke er spesielt glad i) inn i skjellet. Nede ved festet er det to åpninger som du klarer å lirke kniven inn i før du skraper kniven langs innsiden av den flate delen av skjellet. Snitt av muskelen og knekk delene fra hverandre.• Nå løsner du all innmaten i det dype skjellet enkelt ved å bruke en spiseskje. Skrap skjeen langs skallet under hele innmaten slik at alt løsner ut av skjellet, og legg dette over på en tallerken. Skjær av den oransje rognen/melken. Den hvite lukkemuskelen i midten løsnes fra resten av innmaten med hendene. Den er skjør så gjør dette med en lett hånd slik at det ikke revner.
Grytestekte:• Start med en liten gryte. Ha i solsikkeolje, legg i skjellene med snittflaten ned. De skal nå stekes til de har fått en delikat og tydelig farge på én side uten å vendes, det tar cirka ett minutt. Det er i stekeskorpen den gode kamskjellsmaken kommer. Legg så i rognen.• Trekk pannen litt til side og tilsett smør, hvitløk og timian. La skjellene ligge og trekke litt i stekesjyen. Smak til med salt, litt sitronsaft og revet skall.
Råmarinerte:• Del muskelen i skiver på tre millimeter. Legg dem utover en kald tallerken eller i det dekorative topplokket på kamskjellet. Dryss på salt eller havsalat (som er salt) riv på litt sitronskall og press på litt sitronjuice. Kjørvel eller estragon har en fin anissmak som er godt til kamskjell.
Hjerteskjell
Ved siden av blåskjell og østers, er dette skjellene som er lettest å finne. Med en stålrake i fjæra er mulighetene gode for et godt hjerteskjellmåltid.
Hjerteskjell har alltid en «sandlomme» full av sand når de plukkes. Skal de serveres dampet, er du helt nødt til å la dem gå seg rene i en bøtte med friskt saltvann eller samlet nett som oppbevares i sjøen en dag eller to.
Er du utålmodig, kan de også spises rå. Knekk dem opp med en stiv kniv og skjær vekk sand, gjeller og mage. Da sitter du igjen med noe som ligner på et gult nebb. Dette smaker søtt, salt og mineralsk. Spennende og kjempegodt til egnet drikke.
Knivskjell
Knivskjell er de cirka 15 centimeter lange fascinerende skjellene som ligger og slenger i vannkanten. Dette er et svært godt matskjell med mye kjøtt i.
Knivskjell kan spises på alle måter. I Spania er plancha svaret på alt – altså råstekt på en stålgrill, eller grillet over flamme. Det er enkelt og genialt på den måten at muskelen tar smak av skjellet og røyken fra grillen.
Vanlig tilberedningen er å dampe eller frese dem i smør. Den mørke magen, gjeller og munnen i enden renses vekk i både rå og behandlet tilstand.
Slik spiser du dem imidlertid rå: Den 10–15 centimeter lange muskelen er lett å skjære ut av skjellet med en kniv. Skjær den deretter i én centimeter biter på skrå og drypp over en urteolje, litt salt og noen dråper god vineddik. Smaken i skjellet kommer fint frem når man tygger bitene.
Sandskjell
Disse skjellene finnes det flere av enn man skulle tro. Går man i strandkanten i fjæra, ser man ofte mange små kremmerhus av sand bortover. Dette er skjellets verk, og graver du ned ti til 50 centimeter, finner du til slutt arkitekten.
Skjellene åpnes rå og renses fri for sand og mage og munn. Det faste hvite kjøttet kan dyppes i kokende saltvann i ti sekunder og spises som det er. Dette er – for meg – en ny måte å nyte skjell på.
Oskjell
Dette er blåskjellets rustikke onkel. I en perfekt verden skulle det bare vært å dampe dette som blåskjell, men det er det dessverre ikke.
Oskjell er vesentlig større, med alt det medfører av kraftigere teksturer inne i skjellet. Foten er ekstremt seig og innbyr ikke til de store opplevelsene, men smaken på resten av muskelen er mør og har en kraftig og god skjellsmak.
Skjellet har veldig ofte mye mudder, groer og rask på utsiden av skjellet, det gjør at man ikke kan bruke kraften som blir igjen i kjelen etter damping.
Gratinerte oskjell:• Små skjell dampes i fem minutter, store i åtte, til de åpner seg og innholdet koagulerer.• Vipp ut innmaten og fjerne lukkemuskel og den seige foten med alt som henger på, cirka 50 prosent svinn. Resten er mørt og godt.• Del dette i biter og vend sammen med vårløk, dampet spinat og parmesansaus.
Parmesansaus til ti halve oskjell:• 2 fedd hvitløk, 50 gram smør, 2 desiliter fløte, 3 spiseskjeer hvitvinseddik, 1 eggeplomme, 75 gram parmesan, salt og pepper.• Fres smør og hvitløk og hell på eddiken. Kok opp og tilsett fløten, kok ned til et halve. Vend inn eggeplommen, revet parmesan, 200 gram renset oskjell i biter, 100 gram dampet og hakket spinat.• Fordel dette i skjell, topp med revet parmesan og gratiner under grillelement i ovnen.

Blåskjell på bål
Blåskjell kan kun spises varmebehandlet – enten i kjele eller, som her, i bål eller på grill. Skal de dampes i kjele, gjør jeg alltid det under trykk fra en tallerken med en stein/morter oppå. Da beholdes muskelen mest mulig intakt, delikat og saftig. I tillegg varmebehandles den beskyttet inni skjellet, fremfor at kokende kraft gjør den hard og rufsete i utseende.
Bålskjell:• Rull ut tre lag med folie av 50 centimeter. Brett kantene litt opp og legg (i rekkefølge) fire fedd finhakket hvitløk, ett stykk sitrongress, én hel chili og 100 gram ingefær i midten av folien. Legg deretter på tre skiver lime med skall.• Åpne en boks fet kokosmelk (ikke lettvarianten) fra bunnen og hell av væsken – det er kokosmassen du skal bruke i foliepakken. En halv boks per kilo blåskjell/blåskjellpakke er en fin mengde.• Pakk forsiktig sammen slik at foliesømmen kommer opp og all væske holder seg i pakken. Sett pakken på eller ved bålet (eller direkte på grillen), og la den stå til det begynner å ryke opp av toppen. Da er den klar til å serveres.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Han var sønderknust av depresjon og alkoholisme

Slagkraftige. Deontay Wilder og Tyson Fury er begge ubeseiret som profesjonelle, frem til de bokset til uavgjort i desember 2018. Denne helgen møtes de igjen. Foto: Harry How/Getty Images

Han var sønderknust av depresjon og alkoholisme

Tekst Emil L. Mohr

20. februar 2020

Natt til søndag kan briten bli tungvektsmester.

Del denne saken
Social share

DETTE ER SAKEN: Läs mer…

Tester ut topptur som OL-gren

Tester ut topptur som OL-gren

Tekst Ola Jordheim Halvorsen

Foto Helge Skodvin
20. februar 2020Bretaye/Lausanne

Stikkord for fremtidens olympiske leker er tog, topptur og Greta Thunberg.

Skina. Den kinesiske jenta Quzhen Suolang (16) imponerer alle med fjerdeplass. Det hardtsatsende laget har nå seks år på seg til å trene før randonee trolig havner på det ordinære OL-programmet.

Del denne saken
Social share

DETTE ER SAKEN: Läs mer…

– God smak kan være dårlig smak

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.
Les mer Lukk Läs mer…

«Vikingane»-skaperne lager serie for Netflix

«Vikingane»-skaperne lager serie for Netflix
Underholdning

Tekst Eirik Traavik

Foto Øystein Klock
19. februar 2020

Radarparet bak NRK-serien «Vikingane» skal lage animasjonsserie for Netflix.

Faste grep. Jon Iver Helgaker (bak) og Jonas Torgersen har jobbet sammen siden 2003. Etter et gradvis skifte fra radioreklame til tv-underholdning er de nå klare med en ny sesong av humorserien «Vikingane».

Del denne saken
Social share

DETTE ER SAKEN: Läs mer…

Denne mannen spår lavere prisvekst enn «alle andre» – det kan gi lavere lønnsvekst

Vårens lønnsoppgjør er i gang. Startskuddet gikk mandag morgen, da Teknisk beregningsutvalg (TBU) kom med en spådom som vil sette rammen for årets lønnsoppgjør.
– Anslaget vårt for prisvekst er på 1,5 prosent, sa Geir Axelsen, nylig påtroppet leder for TBU.
Det anslaget er vesentlig lavere enn alle andres, og nå mener ekspertene at det kan gi lavere lønnsvekst i årets lønnsoppgjør.

Ingen andre spår så lav prisvekst
Stein Lier-Hansen, lederen for norsk industri, sa mandag at det lave prisvekstanslaget var gode nyheter for industribedriftene, og at det kan gi et mer moderat lønnsoppgjør.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Økonomene er heller ikke i tvil:
– En lavere inflasjon betyr lavere nominell lønnsvekst, sier Dane Cekov, analytiker i Nordea Markets.

Lønnsoppgjøret 2020:

Lønnsoppgjøret for 2020 er et hovedoppgjør, noe som betyr at det forhandles om både lønn og andre rettigheter i tariffavtalene.
17. februar: Foreløpig rapport fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) legges frem. Disse nøkkeltallene for fjorårets lønnsvekst og årets prisvekst danner det viktigste tallgrunnlaget for lønnsforhandlingene.
18. februar: LOs representantskap vedtar rammen for årets oppgjør.
Begynnelsen av mars: NHOs representantskap setter rammen for årets lønnsoppgjør.

Samtidig er det ingen andre av de viktigste prognosemakerne i Norge som spår så lav prisvekst. Norges Bank, Statistisk sentralbyrå, DNB Markets, Handelsbanken og Nordea Markets spår alle en prisvekt som er vesentlig høyere enn 1,5 prosent.
Vil gi lavere lønnsvekst
I fjor var den nominelle lønnsveksten på 3,4 prosent for den jevne lønnsmotaker. Det var den høyeste lønnsveksten på flere år. Selv om lønnsveksten i år skulle bli lavere, er det ikke sikkert at lønnsoppgjøret blir dårligere.
Fratrukket prisvekst ble den reelle lønnsvekst på 1,2 prosent i fjor.
Dersom prisveksten blir så lav som TBU spår i år, vil selv en lønnsvekst på under tre prosent i år kunne gi en høyere reallønnsvekst enn i fjor.
Faren er at partene blir enige om et moderat lønnsoppgjør, men så blir prisveksten høyere enn TBU har spådd.
Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets, forklarer at partene i lønnsoppgjøret er mest opptatt av reallønnsvekst.
– Isolert sett vil derfor et lavt anslag på prisveksten gi lavere lønnsvekst enn et høyt anslag, sier økonomen.

«Ikke urimelig lavt»
Selv om TBUs spådom er lav, mener Aamdal at den ikke er urimelig lav.
– Det avhenger litt av når man lager anslaget. Vi laget vårt anslag på 1,8 prosent i slutten av januar. TBU har inkludert fallet i strømprisen i sine anslag, sier seniorøkonomen.
I løpet av de siste ukene har strømprisen falt til svært lave nivåer, og for øyeblikket ser det ut til at strømprisen vil holde seg lav over sommeren.
Geir Axelsen understreket mandag at anslaget for prisvekst er svært usikkert, og TBUs egen analyse viser at dersom strømprisen blir bare ti prosent høyere enn de har lagt til grunn, så vil prisveksten blir 0,3 prosentpoeng høyere.
Det vil å så fall spise kraftig av reallønnsveksten.
Svak lønnsomhet i industrien
Aamdal tror i tillegg det er andre forhold som taler for en lavere lønnsvekst i år enn i fjor.
– Lønnsomheten i industrien ser ikke ut til å være spesielt god, sier han.
Industrien er frontfaget, og det er lønnsveksten her som skal sette rammen for resten av lønnsoppgjøret.
– Driftsresultatene til industribedriftene falt ganske kraftig i 2018, mye på grunn av økte strømpriser, sier Aamdal.
Han viser til at driftsresultatet falt med over 9 milliarder i 2018, men da strømprisen falt igjen i 2019, maktet ikke industrien å bedre resultatet ned 2,8 milliarder, til tross for svak krone.
I tillegg viser den svekkede eksportveksten at kronesvekkelsen generelt ikke har gitt et stort løft for eksportnæringen.
– Lønnsevnen til industribedriftene er nok ikke så god. Å ta igjen kronesvekkelsen i form av høyere lønnsvekst, vil ikke gagne noen på lang sikt, sier seniorøkonomen.
Spår lavere lønnsvekst
Samtidig er arbeidsledigheten så lav at LO sitter med gode kort på hånden.
– Streiketrusselen har mer effekt når det er vanskelig å få tak i arbeidskraft.
Aamdal tror lønnsveksten kommer på 3,3 prosent, og at lønnsveksten i industrien blir omtrent som i fjor.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger– Så kan det hende at andre sektorer trekker opp, sier han.
Også Marius Gonsholt Hov, seniorøkonom i Handelsbanken Capital Markets, tror lønnsveksten blir litt lavere i år enn i fjor.
– Selv med et moderat lønnsoppgjør, vil den lave prisveksten likevel gi klart bedre kjøpekraft, sier Hov. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Trygve Hegnar med storgevinst på kurshopp i Scandic Hotels-aksjen

Hotellkjeden Scandic Hotels føk i været Stockholmsbørsen tirsdag. Aksjen endte opp mer enn ti prosent etter å ha lagt frem resultater som var bedre enn aksjeanalytikerne hadde regnet med. Samtidig lanserte hotellkonsernet en ny utfordrer til utleietjenesten Airbnb – Scandic Go, som er et billigere hotellalternativ.
– Med dette konseptet håper vi å få tilbake de potensielle kundene som vi har mistet tidligere, sa toppsjef Jens Mathiesen ifølge den svenske avisen Dagens Industri.
Også investor og Finansavisen-redaktør Trygve Hegnar har god grunn til å være fornøyd:
Han har brukt rundt en halv milliard på å bli tredje største eier i Scandic Hotels. Til sin egen avis uttalte den 76 år gamle redaktøren og investoren i februar 2018 at Scandic var «et godt sted å være».
Med sine i overkant av 5,1 millioner aksjer i Scandic Hotels sitter Hegnar – som av sitt eget magasin Kapital anslås å ha en formue på 3,5 milliarder kroner, med en kursgevinst på mer enn 130 millioner svenske kroner etter aksjehoppet. Totalt er aksjeposten hans verdt om lag 600 millioner svenske kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Et bra sted å være»
Det var kursfallet på 30 prosent i slutten av januar 2018 som virkelig satte ham i gang, sa Trygve Hegnar til Finansavisen om hotellinvesteringen.
– Scandic tjener nesten en milliard svenske kroner og har en ebitda på rundt halvannen milliard. Aksjen prises til en P/E på 10, og aksjen gir en direkteavkastning på 3–4 prosent, fire ganger det man får i banken. Det er et bra sted å være, sa han videre.
Han skaffet seg en post på rett under fem prosent. Men det var ikke bare-bare å skaffe seg en så stor post.
– Jeg måtte plukke mange små poster. Det var veldig vanskelig å finne aksjer, sa han.
I fjerde kvartal i 2019 fikk hotellkonsernets et brutto-driftsresultat, justert for spesielle poster, på 504 millioner svenske kroner, opp drøyt tre prosent sammenlignet med samme periode året før. Nettoomsetningen økte med fem prosent til 4,8 milliarder. For helåret havnet nettoomsetningen på 18,9 milliarder svenske kroner, opp 5,2 prosent.
Siden Hegnar kjøpte seg inn som storaksjonær i det Stockholms-baserte hotellselskapet, har aksjekursen svingt, og mediemilliardæren har i perioder ligget i minus med sin posisjon. Hegnar har imidlertid kunnet glede seg over utbytte fra Scandic. For 2019 forslår styret å øke utbyttet fra 3,50 til 3,70 kroner per aksje, noe som gir Hegnar en utbetaling på 19 millioner svenske kroner.
Påvirkes lite av koronavirusutbruddet
– Vi fortsetter å vokse i de store byene og landene, noe som er veldig bra, sier Scandic-topp Jens Mathiesen til DI, og legger til at koronavirusutbruddet neppe kommer til å påvirke selskapet i stor utstrekning i begynnelsen av 2020.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger– Det er få kinesiske turister som har avbooket rommene sine i begynnelsen av året, og de rommene har vi klart å fylle. Akkurat nå ser det ut som koronaviruset får begrenset effekt på resultatene våre i første kvartal, siden vi ikke har så mange kinesiske kunder på denne tiden av året, sier han.
Nå ser selskapet gode muligheter til å vokse i nye markeder. Målet er å intensivere innsatsen for å bli større utenfor Norden.
Trygve Hegnar er ikke eneste nordmann på aksjonærlisten i det svenske hotellselskapet. Også investor Per G. Braathen er inne, med en aksjepost på 646.781 aksjer, privat og gjennom selskaper. Braathen, som også er styreleder i selskapet, sitter dermed med aksjer i selskapet for 75 millioner svenske kroner i Scandic etter dette. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Kutter prisen fra 175 til 150 mill. for luksusgård

I fjor vår la eiendomsforvalter Trygve Bjerke (63) giganteiendommen Østre Holmen gård, som ligger mellom Vinderen og Holmendammen, i Oslo ut for salg med en pris på svimlende 175 millioner kroner.
Interessen uteble, og eiendomsmegler og advokat Tom E. Johnsen i Sem og Johnsen eiendomsmegling lyktes ikke å skaffe en kjøper til den prisen.
Nå har Fredrik Dyve og Jon Kvisgaard i Privatmegleren Dyve og partnere overtatt salgsoppdraget på den 11 mål store utsiktseiendommen i Holmenkollveien. Og kuttet prisen med hele 25 millioner kroner.
Eiendommen, som ligger mellom Vinderen og Holmendammen i Oslo, har panoramautsikt over Oslofjorden. (Foto: Arne Schram / Inviso) Mer…

– Dette er kanskje en av de fineste sentrumsnære villaeiendommene i Oslo vest, men vi mener forrige megler priset eiendommen altfor høyt, og har satt prisantydningen til 150 millioner kroner, sier Dyve til Dagens Næringsliv.
Oppgradert for store summer
Trygve Bjerke er tredje generasjon i Bjerke Eiendom, som eier rundt 400 leiligheter, garasjeplasser og næringslokaler i Oslo. I tillegg eier selskapet åtte sentrale bygårder i København.
Bjerkes formue blir i siste utgave av Kapitals oversikt over Norges 400 rikeste anslått til 1,6 milliarder kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bjerke betalte Erik Tønseth 60 millioner kroner for den 11 mål store eiendommen i 2007, og har siden lagt ned store summer i oppgraderinger.
– Jeg vet at det er lagt ned betydelige beløp her. Det er en praktfull og gjennomført eiendom med høy kvalitet, sier Dyve.
Eiendommen består av et stort hovedhus, drengestue, nyoppført låve mot vest, garasjebygg i forlengelse av låven, låve mot øst, stabbur og nyere garasjebygg mot vest.
Det rundt 700 kvadratmeter store hovedhuset fra 1786 gjennomgikk en omfattende rehabilitering i 2008.
I fjor høst ble det klart at Bjerke ga 62 millioner kroner for en 245 kvadratmeter stor penthouseleilighet i Grimelundsveien på Oslo vest, som er blitt et av Norges desidert mest eksklusive nabolag.

Tredje dyrest
Om noen betaler Bjerke 150 millioner kroner for Østre Holmen gård, blir dette den tredje dyreste boligeiendommen som er omsatt her til lands. På en soleklar pristopp ligger fortsatt den 1100 kvadratmeter store leiligheten på Tjuvholmen i Oslo, som Color Line-eier Olav Nils Sunde ga 236,5 millioner kroner for i 2013. Deretter følger investor Arne Fredlys Lysaker-eiendom Munkebakken.
Fredly kjøpte opprinnelig Munkebakken i Bærum for 90 millioner kroner i 2003 av Schibsted-arving Einar Chr. Nagell-Erichsen. Han solgte senere til Kjell Inge Røkke for 175 millioner kroner, men angret seg og kjøpte eiendommen tilbake for 200 millioner kroner. Eiendommen har 500 meter strandlinje og 3000 kvadratmeter bygningsmasse.
Dyve oppgir at han allerede har vært i kontakt med et par «interessante kandidater» i forbindelse med salget av Bjerkes eiendom.
– Vi ser også på et par andre kandidater som vi ikke har kontaktet ennå, men som vi mener kan være en fin match for denne eiendommen, sier Dyve.
Tre kjøpergrupper
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerDyve ser for seg tre mulige kjøpergrupper:
Formuende som allerede er etablert i det norske boligmarkedet og som ser den historiske verdien av eiendommen og bygningsmassen, utlendinger som vil handle norsk eiendom nå som kronen er svak, og nordmenn bosatt i utlandet.
– Det er ingen tvil om at dette er en veldig høy prisklasse. Men det er heller ingen tvil om at det er mange med mye midler som har et ønske om å investere i dyr eiendom. Så fort det er en eiendom som er kostbar og som ligger i det helt øverste prissjiktet, ser vi at flere er villige til å betale premium for det. Det er knapphet på slike eiendommer, sier Dyve.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…