Innlegg: Tomtefeste har norgesrekord i tvister, tapere, lovendringer og høyesterettssaker. Ordningen bør skrinlegges

Tomtefeste er blant de mest komplekse og konfliktskapende rettsområdene i Norge. Loven er endret hele 23 ganger siden den ble innført i 1975.
Lovendring 23 ganger er uoffisiell norsk rekord og gjør det rett og slett umulig å holde tritt. Det spesielle er at dette også gjelder for oss advokater som jobber med slike saker.
Uforutsigbarheten kombinert med at dette angår eiendeler som betyr mye for den enkelte, er dessverre en oppskrift til konflikt. Og det er derfor også svært mange tvister på dette området.
De siste 20 årene har det til nå vært mer enn 50 saker om tomtefeste som har nådd helt til topps i domstolene til Høyesterett. Også dette en uoffisiell norsk rekord innenfor et så vidt snevert rettsområde.
Det er ikke bare de berørte og advokatene som sliter med å forstå reglene. Den norske stat er også dømt for brudd på menneskerettighetene i en sak om tomtefeste i 2012. Dette resulterte i store endringer i tomtefesteloven i 2015. Dessverre ble resultatet av disse endringene et nytt ras av saker som tas inn for domstolene.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå skal enda en sak om tomtefeste opp for menneskerettighetsdomstolen. Og Norge kan – utrolig nok – igjen bli dømt for brudd på menneskerettighetene i en sak om tomtefeste.
Ordningen er så uforutsigbar, angår så viktige verdier og er blitt så komplisert at også den norske stat blir satt til rette.
Thorvald Nyquist (Foto: Anita Arntzen) Mer…
Usikkerheten skaper et stort behov for rådgivning. Dermed er det god etterspørsel etter advokater som kan tomtefeste. Men det koster å prøve sine rettigheter, og mange tar ikke sjansen, selv om de har en god sak. De står alene, og egne og motpartens kostnader kan fort bli betydelige.

Dessverre er det fristende å hevde at dagens tomtefestelov i større grad tilgodeser advokatenes interesser enn å ivareta festerne og grunneierne. Ofte oppleves det bare å være tapere. Bare i Deloitte har vi bistått mer enn tusen familier med tomtefeste. Og det er dessverre mange skjebner vi har møtt. For oss advokater gjør dette sterkt inntrykk.
Det antas å være cirka 300.000 festekontrakter i Norge per i dag og dermed at dette omfatter mer enn én million nordmenn.
Knut Skarvang (Foto: Anita Arntzen) Mer…
Hva er så problemet?
Hovedproblemet er avtalenes varighet. Dette er lange, ekstremt lange, avtaler. Ofte er det flere generasjoner mellom de som inngår avtalen og de som er part når avtalen en gang utløper. I denne perioden på 50 eller kanskje 100 år skjer det store endringer i samfunnsforholdene og dermed også i verdien av den tomten festekontrakten angår.

Vi ville ikke turt å inngå et veddemål om hvordan verden vil se ut om 100 år, men det er nettopp dette mange har gjort i sine festeavtaler. Ingen har så langt klart å utforme regler eller avtaler som klarer å forutsi en slik utvikling. Dette kombinert med at det handler om helt grunnleggende verdier – folks bolig – er årsaken til problemet.
Etter vår oppfatning er det på høy tid å rydde opp. Som et minimum må tomtefestelovens mest konfliktskapende bestemmelser tilpasses.
Et eksempel er usikkerhet rundt fastsettelse av tomteverdi. Her opplever vi i praksis betydelige avvik mellom partenes innhentede verdsettelser. Det er helt normalt med avvik på mellom 100 og 200 prosent. I saken som skal opp for menneskerettighetsdomstolen var differansen hele 350 prosent. Et tiltak som umiddelbart ville redusere antall tvister ville være å klargjøre begrepet og metoden som skal anvendes. Det vil sikre større likhet i takstmennenes verdsettelse og kan enkelt gjøres gjennom et rundskriv, en forskrift eller en standard.

Forbud mot nye festeavtaler bør innføres. Det er ikke lengre behov for denne ordningen.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerEtter annen verdenskrig var tomtefeste et godt redskap for å bygge landet. Det ble ikke gitt lån til kjøp av tomt, og tomtefeste var en nyttig ordning. Men i dag er dette behovet ikke til stede, og vi ser heller ingen annen god grunn til å videreføre en ordning som skaper så mange tvister, tapere og koster så mye for partene og for rettsapparatet.
Det er ikke mulig å forutse hvordan verden blir 100 år frem i tid, og det er heller ingen grunn til å prøve. Med riktige tiltak i dag kan vi spare fremtidige generasjoner for mange tvister.
Nok er nok.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

DN etterlyser: Har du kjøpt hytte eller skal på hyttevisning?

Har du kjøpt hytte det siste halve året eller skal på hyttevisning denne uken? Da er vi interessert i å komme i kontakt med deg i forbindelse med en reportasje vi skal lage om hyttemarkedet.
Aller helst skulle vi hatt tak i noen som kan la seg avbilde i egen hytte eller på visning i løpet av denne uken.
Ta kontakt med vår journalist her. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Fersk undersøkelse: Én av to nordmenn tror nullrenten forsvinner

Da koronakrisen traff Norge i midten av mars, tok sentralbanksjef Øystein Olsen og Norges Bank i bruk et av de kraftigste verktøyene de har: Nullrenten.
I juni spådde Norges Bank at den ikke vil heve den igjen før mot slutten av 2022. Men etter et glødende hett boligmarked i sommer er det knyttet stor spenning til om prognosene kommer til å endres når sentralbanksjefen kunngjør de nye prognosene på torsdag.

Ifølge det ferske Boligmarkedbarometeret, som månedlig gis ut av Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), tror stadig flere nordmenn at Olsen kommer til å heve renten i løpet av det neste året.

Boligmarkedsbarometeret

Gis ut månedlig av Norske Boligbyggeres Landsforbund (NBBL).
NBBL er en interesseorganisasjonen for boligbyggelag. 41 boligbyggelag er tilsluttet NBBL. Boligbyggelagene har 1.085.000 medlemmer og forvalter 550.00 boliger i 14.000 boligselskap over hele landet.
Undersøkelsen er gjennomført av Opinion as på et landsrepresentativt utvalg 18 år+, med 1000 respondenter.

Andelen som tror på økt rente har steget fra 38 prosent i august til 51 prosent i september.
– Store deler av økonomien har hentet seg inn fortere enn ventet, det taler for en raskere renteoppgang enn det Norges Bank har sett for seg, sier sjeføkonom Christian Frengstad Bjerknes i NBBL i en pressemelding.
Tror boligprisene stiger
Samtidig stiger andelen som tror på boligprisoppgang fra 49 til 54 prosent. Syv prosent tror at boligprisene skal falle det neste året. Boligmarkedsbarometeret måler temperaturen på boligmarkedet, og på grunn av den betydelige oppgangen i andelen som tror på renteoppgang, faller barometeret fra 22,1 til 18,9 poeng.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Stadig flere tror på stigende boligpriser, men samtidig ser vi en snikende uro for økt rente. Sistnevnte veier tyngst og bidrar til at barometeret faller for første gang siden april, sier Frengstad Bjerknes.
Det er spesielt i Oslo at folk tror prisene vil stige. Her er andelen på 75 prosent.
– Den lave igangsettingstakten i Oslo bekymrer. Politikere og boligbyggerne bør komme sammen og finne ut hvor skoen trykker, sier Frengstad Bjerknes.
Frykter ikke arbeidsledighet
På sitt verste var 400.000 registrert som arbeidsledige under koronakrisen denne våren. Siden har tallet falt drastisk og ved utgangen av august var 122.200 registrert som helt ledige. Selv om arbeidsledigheten er høyere enn før pandemien, er det kun fem prosent som frykter å miste jobben.

Ifølge NBBL er dette en viktig nøkkelfaktor for boligmarkedet. En person som frykter å miste jobben vil nemlig utsette å kjøpe bolig.
– Med nullrente og liten frykt for å miste jobben er det lite som tilsier boligprisfall, sier Frengstad Bjerknes.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Jusstudent i innlegg: Slik kan inkassoregningene krympes enda mer

Gebyrene for inkassovarsel, purring og småkrav blir halvert fra 1. oktober. Ny inkassolov kan krympe inkassoregningene enda mer, særlig hvis politikerne vedtar at alle krav fra samme fordringshaver må slås sammen.
1 minPublisert: 21.09.20 — 19.46 Oppdatert: ett minutt siden Läs mer…

Handelsnæringen krever rabatter på leie: – Ingen er tjent med at det er en urimelig husleie

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Vil ha utbytteforbud på utleie av kommunale boliger

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Ivar Tollefsens Heimstaden satser i Berlin: Kjøper eiendommer for nesten ni milliarder

I en børsmelding fredag ettermiddag skriver Ivar Tollefsens Heimstaden at det kjøper eiendommer i den tyske hovedstaden for nesten ni milliarder kroner.
Heimstaden kjøper dermed 130 eiendommer som består av over 4000 bolig- og næringsenheter. Med i kjøpet er også 321 parkeringsplasser.
Kjøpsprisen blir oppgitt å være 830 millioner euro, tilsvarende om lag 8,9 milliarder norske kroner etter dagens kurs.
Ifølge børsmeldingen er salget ventet å bli ferdigstilt i fjerde kvartal i år, eller første kvartal neste år. Heimstaden gikk først inn i Tyskland i 2018.
– Vi er fornøyde med å kunngjøre kjøpet av disse attraktive eiendommene på sentrale lokasjoner i Berlin. Dette gjør det mulig for oss å skalere opp vår tilstedeværelse i Tyskland, sier nestsjef for investeringer i Heimstaden, Søren Vendelbo Jacobsen, i meldingen.

Tollefsens boligimperium

Ivar Tollefsen har i flere tiår bygget eiendomsverdier i sitt heleide selskap Fredensborg. Mye av verdiene ligger i det svenske datterselskapet Heimstaden som er børsnotert i Stockholm.
Heimstaden ble etablert i 1998 og senere kjøpt opp av Ivar Tollefsens morselskap Fredensborg for 1,6 milliarder i 2005. Heimstaden var tidligere eid av de norske eiendomsutviklerne Torstein Tvenge og Reiten & Co med Narve Reiten som største eier.
Heimstaden har sitt hovedkontor i Malmö der konsernet har en relativt høy andel av sine boliger.

Enorm portefølje
Det er eiendomsinvestoren Ivar Tollefsen som kontrollerer boligkonsernet Heimstaden. Over flere år har milliardæren bygget seg opp en enorm eiendomsportefølje i Europa. Av selskapets årsrapport for 2019, som DN omtalte i februar, gikk det frem at konsernet kjøpte eiendom for 27,9 milliarder svenske kroner i 2019.
Ved utgangen av fjoråret var porteføljen verdt 113,3 milliarder svenske kroner, mens overskuddet i 2019 doblet seg til seks milliarder svenske kroner.
Kjøpet i Tyskland i dag kommer etter at Heimstaden i januar punget ut 13 milliarder kroner for eiendom i Tsjekkia, der selskapet er landets største, private eiendomsselskap.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tapte sak om fem bygårder i Oslo
Tidligere denne uken omtalte DN at Tollefsens boligkonsern unnlot å melde kjøp av flere bygårder på Oslos vestkant i tråd med loven.

I halvannet år har Oslo kommune jobbet med å plukke de fem leiegårdene på forkjøpsrett, med tilbakevirkende kraft, fra en av Nordens største eiendomsbesittere.
I en kjennelse i Oslo tingrett får kommunen medhold i spørsmålet om forkjøpsrett og kan dermed tre inn som ny eier. Prisen er fortsatt uavklart.
Gårdene har en svært attraktiv beliggenhet i Observatoriegata ved Solli plass og i Sven Bruns gate ved Holbergs plass og kan nå bli kommunale leiligheter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Luksusmegler Miguel Sørholt med millionsmell i timesharemarkedet på Gran Canaria

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Tv-anmeldelse: Når seerne får bestemme rekkefølgen på episodene

«Interrogation» dramatiserer et drap i California i 1983 og den påfølgende etterforskningen. Her forhører etterforskeren Dave Russell (Peter Sarsgaard, t.v.) den drapsdømte Eric Fisher (Kyle Gallner). Foto: John Golden Britt/CBS

Tv-anmeldelse: Når seerne får bestemme rekkefølgen på episodene

Tekst Øyvor Dalan Vik

18. september 2020

I tv-serien «Interrogation» kan du selv leke detektiv.

Social share

DETTE ER SAKEN: Läs mer…

Tar tap på over 83. mill. på det han beskriver som «sitt livs største tabbe»

Eiendomsinvestoren Alf Martin Ulven skulle bygge hotell, 300 leiligheter og et sportssenter med internasjonale dimensjoner i Toscana i Italia. Nå tar han tap på over 83 millioner kroner på prosjektet, som han har kalt «sitt livs største tabbe.»

1 minPublisert: 17.09.20 — 20.48 Oppdatert: noen sekunder siden

Alf Martin Ulven mener han er en av Toscanas største eiendomseiere. Nå er byggeprosjektet på Italias vestkyst lagt på is. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Mer… Läs mer…

Møller Eiendom kjøper gamle Deichmanske bibliotek for 245 millioner kroner

Etter en lengre budrunde med 13 budgivere endte til slutt Møller Eiendom Norge AS opp som kjøper av Arne Garborgs plass 4. For 245 millioner kroner blir Møller Eiendom ny eier av tidligere Deichmanske bibliotek, forutsatt at bystyret vedtar salget.
Det skriver Oslo kommune i en pressemelding torsdag kveld.
– Vi er entusiastiske og ydmyke over å få muligheten til å jobbe med dette unike bygget som gjennom sin plassering i byen, utforming og posisjon blant byens borgere representerer et stort potensial, sier administrerende direktør i Møller Eiendom, Andreas Jul Røsjø i pressemeldingen.
Det gamle biblioteket ble erstattet av et flunkende nytt bygg i Bjørvika, som ble åpnet i sommer. Da det gamle biblioteket ble lagt ut for salg i starten av juni var det med en antatt markedsverdi på 58,6 millioner kroner.
Føringer fra Byantikvaren
Den nye eieren, Møller Eiendom Norge, må nå innrette seg etter en rekke føringer. Med på kjøpet følger også en del av inventaret som er spesiallaget for biblioteket. Disse møblene må forbli i bygget, uansett hvilken funksjon det får i fremtiden.
Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg kommer vedlikeholdsutgifter på ytterligere 64 millioner kroner.
Det er knyttet store verneverdier til anlegget. Ny eier må forholde seg til føringer fra Byantikvaren.

Det er bystyret som skal fatte det endelige salgsvedtaket. Når Møller Eiendom signerer salgsavtalen, skal Eiendoms- og Byfornyelsesetaten (EBY) lage innstilling som skal til politisk behandling. Det er EBY som selger eiendommen på vegne av Oslo kommune.
Salgsavtalen er først gyldig når bystyret har vedtatt saken. Det vil altså fortsatt gå litt tid før den nye eieren kan overta bygget, blir det opplyst i pressemeldingen.
– Vi er fornøyd med prosessen og ikke minst med den store interessen for å bli ny eier av dette praktbygget midt i sentrum. Vi er også godt tilfreds med oppnådd pris, og har tillit til at Møller vil oppfylle vilkårene vi har stilt gjennom sin bruk av bygget, sier avdelingsdirektør i EBY Hanne Svith.
Lagt ut uten prisantydning
Det ble altså klart i starten av juni at eiendommen ble lagt ut for salg på markedet uten prisantydning.
Avdelingsdirektør Svith sier i pressemeldingen at «markedet har svart på hva et 12.500 kvadratmeter stort biblioteksbygg på drøyt 4,5 mål tomt i Oslo sentrum er verdt.»
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger– Sammen med meglerne i Colliers International og BNM Realist mener vi å ha oppnådd en tilfredsstillende salgssum på det tidligere hovedbiblioteket, sier Svith.
– Betingelsene som skal sikre Oslos befolkning tilgang til store deler av bygget, mener vi fint lar seg forene med våre planer for eiendommen. Ikke minst ser vi frem til å yte vårt beste i dialog med byantikvaren og andre offentlige instanser for igjen å få denne uslipte diamanten til å skinne og leve, sier utviklingsdirektør Jakob Krupka i Møller Eiendom.
Kjøperen, Møller Eiendom, er eiendomsvirksomheten til Møller-konsernet, som kanskje er mest kjent for bil. Konsernet eies av familieselskapet Aars AS, med Jan Møller i spissen. Møller Eiendom ble skilt ut som egen virksomhet fra Møller Mobility Group i 2014.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Skikjører Tonje Kvivik i ny storfilm i høst

– Det er ett eller annet med Canada, sier Tonje Kvivik (24).
Da hun gikk ut fra videregående skole i 2015, pakket hun skiutstyret og dro til Frankrike. Kristiansand-jenta – som vokste opp med familieturer til Brokke alpinsenter i Setesdal hver eneste helg – så frem til en lang sesong med pudderkjøring i Alpene. Det var bare én ulempe: Snøværet uteble.
– Så snakket jeg med noen kamerater som hadde vært i British Columbia. En dårlig skisesong i fjellene der, var en god sesong i Europa, fortalte de.
Blondinene
Året etter flyttet hun over Atlanterhavet, og holder nå til i Squamish. Den lille byen ligger en drøy times kjøretur nord for Vancouver, og kalles ofte Canadas friluftslivshovedstad.

Internasjonalt. «Huck yeah!» er ikke bare spilt inn i Canada og British Columbia, Skikjørerne har også fått brynt seg på fjell i California, Wyoming, Idaho og Alaska, samt i Japan. Foto: MSP

Der har Kvivik sakte, men sikkert bygget seg opp et navn i skimiljøet, blant annet sammen med vennene Janelle Yip og Emily Childs. Under navnet «The Blondes» begynte trioen å legge ut videoer av sin egen skikjøring på nettet, og fikk raskt en tilhengerskare.

Skifilm produsert av amerikanske Matchstick Productions.

Med blant andre Sam Kuchs, Janelle Yip, Emily Childs, Tonje Kvivik og Bobby Brown.
matchstickpro.com
Hovedfilm under skimagasinet Fri Flyts «film tour», som sparkes i gang 26. september og går gjennom seksten norske byer og tettsteder
filmtour.no

Storstilt skikjøring
Beskrevet som «the breakout girl posse», er de nå å se i skifilmen «Huck Yeah!», sammen med blant andre det 22 år gamle stjerneskuddet Sam Kuch. Bak filmen står det amerikanske filmselskapet Matchstick Productions, som hvert år siden 1993 har lansert storstilte skifilmer. «Huck Yeah!» er også hovedfilmen når skimagasinet Fri Flyt sparker i gang sin såkalte film tour med kinovisning 26. september i Stavanger, og avslutning i Narvik 20. oktober.
– Matchstick er big dogs, legender innen industrien. Å være med i en av deres filmer har vært en ganske stor drøm lenge – da har man gjort det, liksom. Da jeg var yngre, hadde vi tre skifilmer på hytta, og en av dem var «In Deep», som de ga ut i 2009. Broren min og jeg har sett den sikkert 30 ganger, det er fortsatt en av de kuleste skifilmene, sier Kvivik.

Under press
Filmingen begynte i februar, i all hovedsak i British Columbia, men også i Wyoming, Alaska og Japan. Bak kamera hadde de med seg den erfarne skifotografen Guillaume Tessier.
– Når man setter utfor og hører dronen svirre over en, blir man jo satt under press, man må stadig si til seg selv at man absolutt ikke må falle. Det er så mange faktorer som må stemme for å få et godt klipp, og det er en annerledes type skikjøring, med mye venting. Man måtte ta seg noen fridager og bare kjøre for seg selv, uten kameraer til stede, sier Kvivik.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Munnbindet er pandemiens synligste trend

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Dagens Næringsliv lanserer ny mobilapp – allerede over 20.000 nedlastinger

– DNs lesere har svært ulike preferanser. I den nye appen vår tar vi høyde for det, ved å gi bedre muligheter til selv å styre hvilket innhold, menypunkter og varslinger som er aller mest interessant for hver enkelt – enten du vil være først på de viktigste børsnyhetene eller de ferskeste vinanmeldelsene, sier redaktør for publisering og visuell journalistikk, Ingeborg Volan.
DNs mobilapp er ikke en oppdatering av den gamle, så den nye må dermed lastes ned på nytt i App Store for Iphone eller fra Google Play for din Android-telefon. Per tirsdag var det allerede over 20.000 som hadde gjort akkurat det.
Volan innrømmer at DNs gamle mobilapp, som ble lansert for knappe fire år siden, ikke har fungert optimalt.
– Vi har lenge vært klar over at den gamle DN-appen ikke ga DN-brukerne en så god opplevelse som de fortjener. Så med god hjelp fra Netlife er den nye appen utviklet i tett dialog med brukerne våre. Nå får de alt DN-innhold tilgjengelig i én app. Brukeropplevelsen vil ligne mer på den man er vant til fra DN.no, og du finner alt fra DN Investor til DNs podkaster her, sier hun.
Dagens Næringslivs gamle mobilapp vil fortsatt fungere i en tid fremover, men fases ut etterhvert som flere går over til den nye. For Volan og resten av utviklerteamet er nylanseringen bare første steg av utviklingen av den nye mobilappen.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi kommer til å videreutvikle produktet i tett dialog med leserne. I løpet av høsten kommer for eksempel alle nyhetsbrevene våre til å bli mer tilgjengelig i appen. Hvis noen har forslag til forbedringer, håper jeg de tar kontakt med oss, sier produktsjef Kåre Henriksen, som leder prosjektet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Ifjor ble en makrellstørje solgt for 26 millioner kroner. Nå er fisken tilbake i Norge

– Det er liksom litt mer schwung i navnet Atlantic Bluefin Tuna, enn det trauste norske navnet makrellstørje. Men dette er altså den eksakt samme fisken, som nærmest var utryddet fra norske farvann etter grovt overfiske på 1950- og 1960-tallet, sier kokk Øyvind Hjelle (48).
Den ligger der som et enormt slakt – 196 kompakte kilo som får fire hvitkledde, fullvoksne menn til å grynte av anstrengelse. Det er bare en hals- og halekappet tunfisk – men det må en gaffeltruck til for å løfte den ut av isoporkisten den ligger i og opp på slaktebenken.
Torpedo
Makrellstørjen, en kompakt torpedo med fart og kraft nok til å svømme seg rett gjennom og inn i en laksemerd, er tilbake i norske farvann etter år med fangstforbud.

Thunnus thynnus
Verdens største tunfiskart, også kjent som Atlantic Bluefin Tuna

Lever hovedsakelig i den nordlige delen av Atlanterhavet.
Kan bli over 30 år gammel, over fire meter lang og veie opptil 700 kilo. Er avhengig av å svømme for å ikke drukne, og kan nå en toppfart på 66 km/t.
Lever pelagisk, i åpne havområder, men trekker sesongmessig inn til kysten, eksempelvis mot Norge i sommermånedene for å spise sild og makrell.
Norge har hatt kommersiell fangst av makrellstørje siden 1920-tallet, men overfiske førte til fangstforbud på 1980-tallet.
Bestanden har tatt seg opp igjen, og siden 2014 har det igjen vært norske fangstkvoter for tunfisk.

Da fangstforbudet kom på 1980-tallet, var bestanden nesten helt nedfisket. I 2014 ble det åpnet opp for forsiktig fiske. I år er kvoten Norge har fått gjennom den internasjonale komiteen for bevaring av atlantisk tunfisk, ti ganger så stor som for seks år siden. Nesten 300 tonn får norske fiskere lov å hente opp i år, fordelt på målrettet jakt og bifangst.
Fisken på slaktebenken i Fiskehallen i Oslo er tatt inn av Sivert Glærum i Fiskcentralen, og er klar for partering av kokk Øyvind Hjelle sammen med Vasarhelyi Zsolti og Luis Ramirez III.
Ett stykke skal til en fiskehandler i Moss, resten til restauranter og butikker – og noe skal Hjelle bruke til å vise hvordan det glinsende, røde fiskekjøttet kan serveres.
– Etter en runde på Youtube fant jeg ut at de store knivene mine ikke var så store i denne sammenhengen. De som kan dette, jobber i firemanns lag og viser en stoisk ro, kunnskap, respekt og konsentrasjon der de svinger kniver på opptil 150 centimeter for å løsne filetene på mest mulig skånsom måte fra bena, sier Hjelle.
Globetrotterfisk
Hvem vet hvor den har vært, denne tunfisken, før den endte opp i havet utenfor Ålesund, der fiskebåten «Orfjord» sirklet den inn og halte den opp.
Makrellstørjen er en pelagisk fisk, den trives i åpne havområder og må være i konstant bevegelse for ikke å drukne. Den er en muskelbunt, og har så høy forbrenning at temperaturen i kjøttet holder 24 grader uavhengig av hvor varmt det er i vannet. På 50 dager kan den krysse Atlanterhavet; en krevende tur, men det er også et krevende fiske.
– Det er litt gamblingfiske. Båtene bruker utrolig mye tid på leting og lokalisering av fisk, men det ikke sikkert de klarer å ta den, sier Magnus Tangen (50), som har skrevet bok om makrellstørjefiskets historie i Norge.

Misvisende. Noen av makrellstørjens finner er faktisk gule, til tross for fiskens engelske navn: Atlantic Bluefin Tuna.
Tykk i hodet. Fiskens hode fyller en hel isoporbakke. Menneskehender for målestokk.
Skinke, skinke. Noen av tunfiskens deler kan minne om den fineste spanske skinke.

Fysisk fostring. Skinnet mot hodet må Luis Ramirez III (fra venstre), Øyvind Hjelle og Vasarhelyi Zsolti bruke en sag for å komme igjennom. Når det er gjort, går resten noe enklere.

En ett år gammel makrellstørje er omtrent 60 centimeter lang og fortsetter å vokse hele livet. Fisken på benken er rundt 14–15 år. De største eksemplarene som er funnet er 4,5 meter lange og veier mange hundre kilo. Og det er nettopp kjøttet som gjør fisken så attraktiv.
– Det er som å skjære i en okse, med en liten lommekniv i hånden. Jeg skal aldri bli leiemorder, sier Øyvind Hjelle.
Han holder av alle krefter mot halestykket som truer med å falle utfor benken mens han skjærer gjennom skinnet. Tunfiskpartering er hardt arbeid. Når kjøttet kommer til syne, ser det ut som en mellomting mellom oksekjøtt og vannmelon. Kjøttet langs buken, otoro, som er det mest ettertraktede, fettmarmorerte stykket på fisken, ligner mest av alt på romtemperert spansk skinke av den dyreste sorten.
I Japan er makrellstørje den mest verdsatte råvaren. I fjor ble en makrellstørje solgt for 26 millioner kroner. Det er riktig nok litt andre priser her til lands, men til rundt 800 kroner per kilo, må man kunne si at denne unike norske fisken er relativt kostbar.
Men slik har det ikke alltid vært.

Fet i fisken. Otoro er tunfiskens buklist, og det fete kjøttet er fiskens mest ettertraktede del.

Norske tradisjoner
Nordmenn har fisket makrellstørje i lange tider. Men fiskekjøttet har ikke hatt stor status. Fiskerne har spist noe av det selv, men i moderne tid, fra 1920-tallet og frem til fangstforbudet i 2007, har makrellstørje i all hovedsak gått til eksport; først til middelhavslandene, og siden 1970-tallet også til Japan, ifølge Magnus Tangen.
De seneste 20 årene har fisken vært ettertraktet også i Norge, og den serveres gjerne med japanske ingredienser som soya og sesam.
Øyvind Hjelle har imidlertid lyst til å ta fisken «hjem», og har saumfart norsk kulinarisk litteratur på jakt etter oppskrifter.
– Jeg fant i en gammel kokebok at tunfisk smaker «skjønt, som den smukkeste kalvebiff», sier han på kjøkkenet litt senere, omgitt av nyplukkede kantareller, ferske margerter og en røslig skive tunfisk som surrer i pannen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Japan er det mange klassifiseringer etter hvor på fisken filetene sitter, men også etter hvor fete delene er. Hver del har sin kutteteknikk og sitt bruksområde.
– Hele fisken kan spises rå, men smaker også fantastisk varmebehandlet, sier Hjelle.
– Når man først har fått tak i en bit av disse fiskene, er første, andre og tredje bud å varmebehandle den riktig. Filetene er magre, faste og proteinrike. Pannestekes de medium-rå vil du få den perfekte stramme, faste, men møre kjøttstrukturen, og munnen fylles med en delikat mineralsk og maritim smak. Til forveksling blir kjøttet ved gjennomsteking hardt, tørt og med et smaksbilde mot jern og tran.
Når Hjelle skal pannesteke en filet og gi den norsk tilbehør for å vise at fisken kan tilberedes med noe annet enn soya og sesam, er utfordringen å steke den lenge nok til at den får en fin stekeskorpe samtidig som den bevarer den fine smaken og strukturen på innsiden.
Resultatet blir en tunfiskbiff servert med karamellisert løk, smørstekte kantareller, ferske grønne erter og en saus på smeltet smør og litt oksekraft.

Trekløver. Tunfisk «på norsk» med kantareller, løk og erter. Foto: David B. Torch

Prehistorisk. Rå tunfisk i tommestore sashimibiter – slik japanerne ofte gjør det.

Årringer. Denne tunfisken rakk å bli 14-15 år før den gikk på kroken. Men en tunfisks alder leses ved å se på første finnestråle i ryggfinnen.
Helt rått. Når man skraper kjøttet av fileten med kniv istedenfor å hakke det, blir tartaren silkemyk.

Mens kantarellene surrer i pannen, anretter han en bitte liten snack. Med skarp kniv skraper han muskelfibre av fisken på samme måte som kebabkokker gjør med grillkjøttet. Slik blir tunfisktartaren fullstendig silkemyk, fri for sener og tyggemotstand, før den havner i små munnfuller på potetgullflak, og får litt norsk flaksalt og grovrevet pepperrot over.
– Dette er en snack til champagne eller hvitvin. Da trenger du ikke tenke så mye på syre i maten, sier Hjelle.
Rask grill
Å gi tunfiskkjøttet et kyss av en brennhet grill, er et annet alternativ for å fremkalle det beste i fisken. Særlig når man som Hjelle overrisler den med en liten plommesalsa – norske plommer, lime og løk – når den kommer av grillen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mer skal man knapt gjøre med den marmorerte otoroen, buklistkjøttet, som er tunfiskens lekreste del og smelter på tungen som en kobebiff.
For heller ikke Hjelle kommer utenom japansk matkultur når det gjelder servering av makrellstørje – og sashimi er en enkel affære når råvaren er så god som en blodfersk tunfisk av ypperste kvalitet. Hjelle skjærer sashimi av et stykke fisk som fortsatt har skinnet på, men ikke de tynne skivene vi nordmenn er vant til.
– Japanerne kjører jo klosser på to ganger to centimeter, og sitter og tygger på fisken når de lager sashimi, sier han og plasserer kubene tilbake på skinnet.
Det ser litt primitivt ut, som noe en steinalderfisker ville glefset i seg. Men når kubene etter et raskt dypp i ponzusaus slipper til i munnen, er det en herlig tyggemotstand i dem, som øker smaksopplevelsen.

Snacks. Sprø tunfisksandwich er en fin snack før et måltid.

Når Hjelle skal lage det nærmeste man kommer junk food med tunfisk, en variant av japanernes tonkatsu-sandwic, som vanligvis lages med svinekjøtt, legger han panerte tunfiskskiver i fryseren før fritering. Slik forblir det kalde tunfiskkjøttet nesten uberørt av varmen til tross for at skorpen av eggeplomme, mel og pankosmuler er gyllen og sprø.
På masseproduserte loffskiver smører han hoisinsaus og wasabimajones og legger finstrimlet rødkål på skivene før han legger tunfisken mellom to brødskiver og lar hele sandwichen ligge under press i ti minutter så den får «satt» seg.
Rett før servering skjærer han skorpene av og deler hver sandwich i tre elegante strimler.
– Litt av treaten ligger i at kokken får avskjæret, sier han og skyver frem et fat der nydelige sandwichfingre ligger pent oppstilt.
Fiskefingre blir aldri det samme igjen.
Les også:

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…