Restauranter må tilpasse seg koronakrisen: – Kanskje får vi en høyere omsetning etter dette

– Brutus og Golden Chimp (restauranter i Oslo, journ. anm.) har aldri hatt take away før, men nå er alt take away. I andre byer er jo take away mer vanlig, og kanskje vil man se annerledes på det fra nå av, sier Anders Braathen, deleier i restaurantgruppen Lava.
– Kanskje får man høyere omsetning etter dette.
Lava-gruppen står bak sju restauranter, pluss kaféer og kantiner i Oslo. Som så mange andre bedrifter, kjenner flere av disse restaurantene tiltakene på kroppen. Braathen forteller at driften var grei den første tiden etter at regjeringen innførte de strenge tiltakene 12. mars.
En drøy uke senere innførte imidlertid byrådet i Oslo skjenkestopp.
– Driften var grei, og vi fortsatte å holde fire restauranter åpne, men så fort alkoholserveringen forsvant helgen etter, så forsvant inntektsgrunnlaget fra enkelte steder.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Take away ble løsningen
For å sikre videre drift, har flere av restaurantene lagt om til å basere seg på daglige take away-menyer. Dette har gjort at de har kunnet holde åpent, til tross for regjeringens tiltak.
For øyeblikket har enkelte av restaurantene stengt for påsken, mens Smalhans, som serverer husmannskost, og dumplingsrestauranten The Golden Chimp, fortsatt er åpne.
– Disse to kan holde på lenge. De selger stort sett ut det de lager, og de lager så mye de greier.
Likevel er ikke situasjonen ideell.
– Det som er problematisk og kjipt er at vi har måttet permittere en del folk. Blant annet servitører. Det blir dessverre litt tyngre enn det er til vanlig for de som må jobbe, men folk setter pris på å jobbe heller enn å sitte hjemme.

Mindre penger per gjest
Braathen understreker at selv om enkelte restauranter holder seg flytende, er de avhengige av at ting normaliserer seg igjen, samtidig som de jobber med å tilpasse seg den nye hverdagen.
– Vi har snakket om det internt at i lang tid fremover må man se på andre løsninger for å komme seg tilbake til jobb, det er nok mye som faller bort i løpet av sommeren.
For selv om man har inntekter fra matsalg, er inntektene fra salg av drikke borte.
– Vi får inn mindre penger per gjest enn når vi har restauranten åpen. Samtidig er det mange som har kjøpt gavekort på restaurantene som er stengt, trolig for å vise støtte. Det kommer jo godt med. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Hva skjer med restaurantlivet i koronaens tid?

Illegal restaurantdrift. «’Den gode samtalen’ – altså sjansen til å møte andre mennesker enn familiemedlemmene man er innesperret med 24/7 – er «et sentralt element i konseptet». Men matglede og utsøkt drikke er selvfølgelig i høysetet», skriver Torgrim Eggen om besøk på «svart» restaurant i mai 2020.

Hva skjer med restaurantlivet i koronaens tid?

Tekst Torgrim Eggen

Illustrasjon Jon Arne Berg/Byhands
2. april 2020

Bli med forfatter Torgrim Eggen på svart restaurant i Oslo, i mai 2020.

Social share

DETTE ER SAKEN: Läs mer…

Slik pimper toppkokkene hermetikken

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Her er de beste vinene til påskelammet

I påskemåneden spiser nordmenn nær tre ganger­ så mye lam som ellers i året, selv om vårens kjøtt stort sett bare er å finne i frosne varianter. Lam er blitt en selvfølge i påsken, og for mange det viktigste måltidet – gjerne i form av et saftig lammelår eller en lammestek. Den store fordelen er at dette er retter som kan lage seg selv i ovnen, mens man selv går på tur.
Se oppskrift på påskelam her
Gammel skikk
Lammet er et av våre eldste påskesymboler, og var opprinnelig en offergave fra tiden da jødene ifølge Det gamle testamente var fanget i Egypt, det vil rundt år 1200 f.Kr. Om ikke et lam ble ofret og dets blod strøket over dørstolpen, kunne dødsengelen slå til. Det var derfor viktig å finne det beste lammet til ofring; man tok gjerne det første som ble født om våren.
Lammekjøttet har mye egensmak og fett, noe som krever viner med sterk karakter, spenstig syre og tydelige tanniner. I tillegg krever det klassiske tilbehøret hvitløk og rosmarin en vin med god fruktighet. Tradisjonen tro nyter vi gjerne en rødvin fra Bordeaux eller Rioja til lam. Men det finnes­ en rekke andre druer som harmonerer godt med lammesmaken.
Hyllevalg
Druene nebbiolo, Aglianico og sangiovese fra Italia­ har alle imponerende syre- og tanninstruktur, og er perfekte samarbeidspartnere til lam. Tannat og malbec fra det sørvestlige Frankrike, tradisjonelt laget malbec fra Argentina, samt baga fra Portugal er også druer­ med kraft nok. I likhet med spanske Tempranillo og globetrotteren­ cabernet sauvignon er de også gode lammekombinasjoner.
Onsdag i påsken har Vinmonopolet åpent frem til klokken 15, det samme på påskeaften. Har man ventet så lenge med å handle inn, må man ta til takke med vinene som står i Polets hyller, så her er mine ni hyllevinfavoritter til lam.
*(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…