Innlegg: Permitterte konsulenter kan sette til side konkurranseklausuler

Permitterte konsulenter kan sette til side konkurranse-klausuler
Mange arbeidstagere vil tape store deler av lønnen sin om de skal gå på dagpenger. I tillegg henger det dårlig sammen at en skal motta dagpenger fra det offentlige, når arbeidstager selv kan ta en annen jobb.
De siste ukene har flere konsulentselskaper permittert sine ansatte. Econas erfaring er at mange av disse konsulentene har en eller annen slags form for konkurranse- eller karanteneklausul. Hva skjer med de permitterte konsulentene? Kan de få ny jobb i permitteringstiden, og til og med hos konkurrerende selskaper?
Vi mener svaret er ja.
Det sentrale ved permittering er at arbeidsforholdet suspenderes midlertidig. En permittering skyldes arbeidsgivers eller virksomhetens forhold, ikke ulik oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Normalt regulerer arbeidsavtalen oppsigelsestiden. Arbeidsmiljøloven har bestemt at en permittert arbeidstager kan si opp stillingen sin med kun 14 dagers varsel – uavhengig av arbeidsavtalen. Formålet med regelen er å skape fleksibilitet i arbeidsmarkedet, slik at en permittert arbeidstager lett skal kunne bytte jobb.

I tillegg bestemmer folketrygdloven at en permittert arbeidstager har plikt til å være aktiv og reell arbeidssøker, og har plikt til å ta ethvert høvelig arbeid.
Hva skjer med konkurranseklausulen når en permittert arbeidstager sier opp?
Ved permittering er det arbeidsgivers eller virksomhetens forhold som gjør at arbeidstager må søke annet arbeid. Da må den permitterte få lov til å søke jobb i konkurrerende virksomheter og også takke ja til arbeid hos konkurrenter.

En permittert arbeidstager fikk lagmannsrettens medhold i at han kunne påta seg oppdrag fra arbeidsgivers konkurrenter

Cecilie Wille Søvik
Når en permittert arbeidstager skal skaffe seg ny jobb, vil det letteste være å skaffe seg samme type arbeid som den stillingen hun eller han er permittert fra.
Spørsmålet er ikke behandlet i Høyesterett, men Borgarting lagmannsrett har avgjort en lignende sak i 2012: En permittert arbeidstager fikk lagmannsrettens medhold i at han kunne påta seg oppdrag fra arbeidsgivers konkurrenter. Han hadde ikke en avtalefestet konkurranseklausul.
Lagmannsretten uttalte i den forbindelse blant annet følgende:
Cecilie Wille Søvik (Foto: Annette Larsen) Mer…
«Når en bedrift ikke makter å sysselsette en ansatt, kan det bare i helt spesielle tilfeller være adgang til å begrense arbeidstagers mulighet til å redusere sitt eget tap og/eller det offentliges utgifter som følge av bedriftens beslutning om permittering.»
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerVi mener at lagmannsretten her støtter vårt syn.
Her er våre råd til permitterte arbeidstagere som har fått et tilbud fra en av arbeidsgiverens konkurrenter:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Vær åpen. Fortell det til din nåværende arbeidsgiver at du søker nytt arbeid.
Husk den særskilte oppsigelsestiden i arbeidsmiljøloven under permittering, som er 14 dager fra dato til dato.
Husk at du uansett vil være bundet av din ulovfestede lojalitets- og taushetsplikt overfor tidligere arbeidsgiver. Läs mer…

Hun leder 19.000 Nav-ansatte gjennom deres største utfordring noensinne

Hun leder 19.000 Nav-ansatte gjennom deres største utfordring noensinne
Portrettet

Tekst Hugo Lauritz Jenssen

Foto Mikaela Berg
7. april 2020Oslo

Kort etter trygdeskandalen må Nav-sjef Sigrun Vågeng takle den største arbeidsledigheten i Norge siden de harde 1930-årene. – Hvis jeg er søvnløs, hjelper det ingen. Hvis jeg sover, kan det kanskje hjelpe noen.

– Krisens veldige omfang gikk tydelig opp for meg da dagpengesøknadene begynte å strømme inn fra torsdag 12. mars, sier Sigrun Vågeng, arbeids- og velferdsdirektør i Nav.

Social share

DETTE ER SAKEN: Läs mer…

NHOs «optimistiske» scenario viser katastrofe for norsk økonomi – beregner fall i bnp på 8,7 prosent mot fjoråret

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Mot delvis åpning av skoler og barnehager senere i april

Regjeringen går for å åpne opp skolene fra 1. til 4. trinn og barnehagene noen uker etter påske. Det vil trolig skje enten mandag 20. april eller mandag 27. april, får DN opplyst.
De har vært stengt siden 12. mars, da de mest inngripende tiltakene fra myndighetenes side i fredstid ble innført. Tiltakene ble videreført til etter påske i slutten av mars, og det har siden vært kraftig debatt om veien videre.
På en pressekonferanse mandag opplyste helseminister Bent Høie (H) at koronaepidemien nå er under kontroll.
NRK meldte først om planene.
Flere tiltak
Samtidig melder Aftenposten at et utkast til internt regjeringsdokument fra mandag viste at den da planla å oppheve fra hytteforbudet fra 20. april og at noen tjenester, som psykologer og fysioterapeuter, skal få åpne opp igjen fra samme dag. Ifølge dokumentet skulle det også komme en bransjestandard som kan åpne for frisører og hudpleie fra senest 27. april.
Artikkelen fortsetter under annonsen

De helsefaglige rådene har gått i retning av en litt mer omfattende reversering av de restriktive tiltakene enn det regjeringen skal ha landet på før sin pressekonferanse om tiltakene tirsdag.

Én årsak til det er at det anses som politisk vanskelig å lempe på tiltak nå, for så å måtte stramme til igjen senere.
Pressekonferanse tirsdag
Tirsdag klokken 16 skal regjeringen informere om hvilke koronatiltak regjeringen ønsker å videreføre i dagene og ukene etter påske.
I tillegg til statsminister Erna Solberg (H) vil kunnskapsminister Guri Melby (V) og helseminister Bent Høie (H) delta på pressekonferansen, der regjeringen skal informere om den videre håndteringen av koronapandemien.
Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet, og Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet, vil også være til stede.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Går mot delvis åpning av skoler og barnehager senere i april

Regjeringen går for å åpne opp skolene fra 1. til 4. trinn og barnehagene noen uker etter påske. Det vil trolig skje enten mandag 20. april eller mandag 27. april, får DN opplyst.
De har vært stengt siden 12. mars, da de mest inngripende tiltakene fra myndighetenes side i fredstid ble innført. Tiltakene ble videreført til etter påske i slutten av mars, og det har siden vært kraftig debatt om veien videre.
På en pressekonferanse mandag opplyste helseminister Bent Høie (H) at koronaepidemien nå er under kontroll.
NRK meldte først om planene.
Flere tiltak
Samtidig melder Aftenposten at et utkast til internt regjeringsdokument fra mandag viste at den da planla å oppheve fra hytteforbudet fra 20. april og at noen tjenester, som psykologer og fysioterapeuter, skal få åpne opp igjen fra samme dag. Ifølge dokumentet skulle det også komme en bransjestandard som kan åpne for frisører og hudpleie fra senest 27. april.
Artikkelen fortsetter under annonsen

De helsefaglige rådene har gått i retning av en litt mer omfattende reversering av de restriktive tiltakene enn det regjeringen skal ha landet på før sin pressekonferanse om tiltakene tirsdag.

Én årsak til det er at det anses som politisk vanskelig å lempe på tiltak nå, for så å måtte stramme til igjen senere.
Pressekonferanse tirsdag
Tirsdag klokken 16 skal regjeringen informere om hvilke koronatiltak regjeringen ønsker å videreføre i dagene og ukene etter påske.
I tillegg til statsminister Erna Solberg (H) vil kunnskapsminister Guri Melby (V) og helseminister Bent Høie (H) delta på pressekonferansen, der regjeringen skal informere om den videre håndteringen av koronapandemien.
Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet, og Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet, vil også være til stede.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Fersk undersøkelse: Disse gruppene har høyest koronasmitte

Tirsdag morgen ble de foreløpige resultatene fra Arbeidslivsbarometerets koronaundersøkelse offentliggjort.
Forskerne Svenn-Erik Mamelund, Mari Holm Ingelsrud og Arild Henrik Steen ved Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslomet skal ved hjelp av en representativ spørreundersøkelse blant 3000 arbeidstagere kartlegge hvordan koronatiltakene påvirker arbeidslivet.
I et notat er resultatene fra de første 1177 besvarelsene lagt frem. Resultatene viser at 11,2 prosent av arbeidstagerne har vært antatt syke av Covid-19. Det er fire grupper som skiller seg ut:
Arbeidstagere mellom 30–44 år.
De som bor sammen med sine foreldre.
De som bor i store husholdninger.
De som bor i Oslo og omegn.
Undersøkelsen er basert på selvrapportering og kan derfor inkludere vanlig forkjølelse og influensa. Ifølge den siste dagsrapporten fra Folkehelseinstituttet var 111.299 personer testet for Covid-19. 5755 personer har fått påvist smitte.
Artikkelen fortsetter under annonsen

De foreløpige resultatene viser at det er personer med høy utdannelse og lav inntekt som har den høyeste sykeligheten. Dette er en gruppe med overvekt av kvinner i offentlig sektor. Personer med høy utdannelse og høy inntekt har den laveste sykeligheten.
Undersøkelsen viser også hvilke smittervernråd nordmenn følger og ikke. Resultatene viser at nesten alle følger rådene om mer håndvask, vask og renhold, fysisk distansering og å unngå folkemengder.

Arbeidstagere med høy inntekt og utdannelse følger i større grad myndighetenes råd om fysisk distansering og reiserestriksjoner, enn de med lav inntekt og utdannelse. Ifølge undersøkelsen har de som i stor grad har fulgt rådene om personlig hygiene lavere grad av sykelighet, enn de som ikke har gjort det.
Disse resultatene er basert på tverrsnittsdata og forskerne kan derfor ikke si sikkert om det en kausal sammenheng mellom smitteverntiltakene og antatt koronasmitte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Venter konkursras blant restauranter

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Kronikk: Slik blir norsk økonomi med langvarige smittetiltak

Informasjonskapsler og personvern
Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.
Les mer Ok, jeg skjønner Läs mer…

Fortsatt ingen økning i antall konkurser

Koronakrisen manifesterte seg ikke i antallet åpne konkurser forrige uke, går det frem av fersk statistikk fra SSB. Det ble åpnet 71 konkurser i uke 14 i år, sammenlignet med 76 i fjor.
– Ennå er vi i en tidlig fase og det tar gjerne noe tid før omsetningssvikt manifesteres som konkurser. Foreløpig ser vi derfor ingen tegn til at antall åpnede konkurser øker, skriver SSB om tallene.
Byrået understreker også at tiltak fra regjeringen, som at Skatteetaten har trukket rundt 100 konkursbegjæringer, kan bidra til å holde tallene lave.
For å sette tallene i perspektiv har SSB også publisert statistikk for kriseåret 2009.
– Selv om det var mange færre foretak i finanskriseåret 2009 enn i 2019, var det flere konkurser i perioden januar til mars da, enn for samme periode i 2019 og 2020. Selv med krisepakker til næringslivet må man regne med at en eventuell internasjonal resesjon etter hvert vil tvinge frem en økning i antall konkurser, skriver SSB.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Konkurstall publiseres nå ukentlig, som en del av SSBs arbeid for å tilgjengeliggjøre statistikk om hvordan myndighetenes smitteverntiltak påvirker økonomien.
Hittil i år har ukentlige konkurser ligget noenlunde jevnt med 2019, og vesentlig lavere i år for ukene tolv og 13. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Innlegg: Ledighet og stengte skoler og barnehager kan gi 100 mrd. i «usynlige» kostnader

I det siste har mange vært ute med bekymringer om langsiktige konsekvenser av å bli permittert fra jobb som nå har nådd det høyeste nivå siden krigen, for dem som er nyutdannet og kommer ut arbeidslivet fra sommeren, og mulige kostnader på lengre sikt for barn som er utestengt fra skoler og vanlig undervisning.
Mange har uttrykt spesiell bekymring for fordelingsvirkninger av nedstengningen og at særlig barn fra allerede ressurssvake hjem er påvirket mest.
Vi har skrevet en aktuell analyse for tidsskriftet Samfunnsøkonomen som kommer ut om et par uker, hvor vi bruker estimater fra analyser de siste store nedgangene i norsk økonomi, og fra andre studier, for å sette tall på hvor store de langsiktige konsekvensene kan bli. Her oppsummerer vi hovedfunnene.
Familier som rammes av arbeidsledighet og stengte barnehager og skoler, påføres kostnader som kan vare i mange år, og at de til og med kan ha negative konsekvenser for neste generasjon, viser forskning. Forskning viser også at det er de som allerede har lite ressurser som kommer til å bære tyngden av kostnadene. Disse kostnadene kan virke små i størrelse på kort sikt, men fordi de varer flere år, kan de bli store når de akkumuleres over tid og mange individer blir påvirket.
Tiltak som har til hensikt å begrense de negative konsekvensene for barna, studenter på vei inn i arbeidslivet, og de som blir arbeidsledige som følge av tiltakene, blir veldig viktige når den første bølgen av krisen har lagt seg.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er flere grunner til at det er vanskelig å sette et endelig tall på langsiktige kostnader. For det første har vi i nyere tid ingen lignende situasjon å sammenligne dagens nedstengning med. For det andre vet vi fortsatt ikke hvordan smitten vil spre seg, og for de tredje vet vi ikke hvor lang tid det vil ta å få samfunnsmaskineriet i gang igjen. Til slutt er det alltid vanskelig å sette en sum på langsiktige konsekvenser, siden vi ikke vet den langsiktige dynamikken i effektene.
Vi presiserer at det er umulig å finne helt tilsvarende situasjoner som det vi opplever nå, og ønsker å være helt klare på at det er utfordrende å sammenligne, men at det kan være nyttig for debatten å gi et estimat på langsiktige konsekvenser i arbeidsliv og skole.
Ved å bruke forskning på konsekvensene av arbeidsledighet ved nedgangstidene i Norge rundt 1990-tallet, estimerer vi
De langsiktige effektene av arbeidsledighet som følge av nedgangstider knyttet til dagens krise, til å være 40 milliarder kroner.
I tillegg kommer åtte milliarder kroner for generasjonen som kommer ut i arbeidslivet i nedgangsperioder.
Det første tallet er beregnet ved å sammenligne dem som mister jobben ved store nedbemanninger med dem som ikke mistet jobb i samme bedrift. Denne typen analyser viser at lønnstapet en får ved å miste jobben varer i flere år.
For de nyutdannede viser våre og andres studier at lønnen er betydelige lavere for begynnerlønn hvis en går ut i arbeidslivet i en nedgangsperiode i økonomien i forhold til en normalsituasjon, og denne negative effekten varer ved i flere år.
Mange av disse kostnadene vil det være vanskelig for det offentlige å sette inn tiltak mot fordi pandemien er internasjonal og vil påvirke arbeidslivet i lang tid fremover. Men kostnadene kan forsterkes hvis regjeringen opprettholder tiltakene om stengte arbeidsplasser og skoler fremover.
For stengte skoler, som er mer en direkte konsekvens av tiltakene til regjeringen, i 20 dager er totalkostnaden for dem som i dag går på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole:
Totalt 11 milliarder kroner.
Øker til 37 milliarder kroner hvis skolene stenges til sommeren.
Dette estimatet har vi hentet fra forskning som ser på konsekvenser for barn av stengte skoler på grunn av lærerstreiker i Argentina og variasjon i skoledager på grunn av ulike testtidspunkter i Sverige. De langsiktige kostnadene vi har beregnet, er gjennomsnittseffekter, men basert på at forskningen finner man sterkere effekter av stengte skoler, og arbeidsledighet for dem med mindre ressurser.
Hva kan vi gjøre?
Et realistisk alternativ er å vurdere tiltak som får i gang skole, barnehager og arbeidsplasser for noen grupper i samfunnet, samtidig som smitterisiko minimeres.
Langsiktige kostnader vil trolig bli båret av de unge og ofte de som har minst ressurser fra før. Kanskje kan skoler og barnehager åpnes for noen grupper først, for eksempel for noen geografiske områder, barn som har det vanskelig hjemme og de minste barna som ikke kan bruke nettundervisning. Hvis det er færre barn enn normalt på skoler og barnehager, vil det også være enklere å spre barna mer utover for å minimere smitte.

Kanskje kan noen grupper av arbeidstagere starte å jobbe igjen, men med restriksjoner på antall kunder eller at arbeidstagerne jobber i skift.
Alt eller ingenting er sjelden de beste løsningene over tid.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerUansett hva lags tiltak regjeringen innfører, er pandemien her, og kostnadene vil bli store. Det vil bli mange grupper som berøres av at andre land også påvirkes negativt av pandemien og har innført tiltak.
Vi mener det derfor blir viktig å sette inn kompensatoriske tiltak for utsatte grupper av arbeidsledige og barn og ungdom på lengre sikt. Det er trolig de unge og de som har minst ressurser allerede som vil bære de langsiktige kostnadene av nedgangstidene.
Mer ressurser til oppfølging av barn i barnevernet, i skolene, helsetjenesten og Nav kan bli enda viktigere enn tidligere i årene fremover.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Går i frø

Kristin Bue Jahn (52) dyrker grønnsaker, blant annet tomater, på Hofstad Gård i Asker. For å få driften til å gå rundt er hun avhengig av sesongarbeidere, normalt utenlandsk arbeidskraft. Med stengte grenser må hun tenke annerledes, og forrige uke søkte hun etter hjelp Facebook.
Går i frø
Arbeidsliv

Tekst Kristine Hovda

Foto Gunnar Lier
5. april 2020

Onsdag denne uken bestemte regjeringen at nordmenn på dagpenger skal redde norsk landbruk. Det er foreløpig siste kapittel i det som må være tidenes mest stressende uke for bonde Kristin Bue Jahn. Läs mer…

Dette selskapet topper permitteringsstatistikken

Over 310.000 ansatte i Norge er nå permitterte og har søkt om dagpenger.
Selskapet som topper Navs liste over flest ansatte ute i permitteringer er det mindre kjente selskapet Pedagogisk vikarsentral som leier ut vikarer til skoler og barnehager.
Etter at skolesektoren ble lammet av nærmest full «lock down», ble 3600 ansatte i Pedagogisk vikarsentral permitterte.

– Slik situasjonen er i skoler og barnehager, er det ikke behov for utleide medarbeidere. Vi har igjen noen ansatte på enkelte oppdrag, sier Ørjan Dypaune som er daglig leder i Pedagogisk vikarsentral.
Bemanningsselskapet med hovedkontor i Bergen leverer personell til både barnehage og grunnskole og til høyskole og til universiteter.
Både assistenter, fagarbeidere, lærere og studenter under utdannelse er rammet av permitteringene.
Dypaune påpeker at det ikke er noen ønskesituasjon bemanningsselskapet nå står i, men at permitteringene er eneste mulighet hvis de skal komme tilbake til normalen.
– Selv om vi har mange permitterte, er vår intensjon å komme tilbake i normal drift så snart myndighetene har kontroll på smitten. Vi er selvfølgelig spent på hvor lenge dette varer.

Pedagogisk vikarsentral tildeles kontrakter på anbud og har ti avdelinger rundt om i Norge.
– De permitterte er blitt forsikret om at de ikke vil bli oppsagt, og at vi trenger alle når vi er tilbake i normal drift. Vi er likevel utålmodig på å komme i gang igjen så snart det er forsvarlig, sier Dypaune.
Det er ennå ikke klart om de strenge koronatiltakene, som stengte skoler, blir lempet på etter påske eller om de blir forlenget.

Permitteringene gjør at Pedagogisk vikarsentral har fått redusert sin største kostnad, nemlig personalkostnadene, til et minimum.
Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2018 omsatte selskapet for 270 millioner kroner og satt igjen med et resultat før skatt på 6 millioner kroner.
– Det er ingen grunn til at vi skal bukke under. Vi er en del av en større gruppe, og ingen skal være bekymret for likviditet og egenkapital.
Flere bransjer på topplisten
På topplisten over selskapene med flest permitteringer er flere bransjer representert, med alt fra oljeservice, flybransjen, treningssenter og handel.
Fra før er det kjent at store konsern som Stordalens hotellimperium Nordic Choice, SAS, Norwegian og Varner har gått til massepermitteringer.
Oversikten viser vel å merke enkeltselskaper, og ikke komplette konsernstrukturer. Flere av de store konsernene har ansatte fordelt i flere selskaper.

Sårbar bemanningsbransje
Pedagogisk vikarsentral er en spesialisert del av det hurtigvoksende bemanningskonsernet Eterni Gruppen som i fjor hadde nærmere en milliard kroner i omsetning.
Konsernet for øvrig har permittert nærmere 400 personer i tillegg til de utleide i Pedagogisk vikarsentral.
Bemanningsbransjen var tidlig hardt rammet av koronakrisen, før mange andre store bransjer også ble stengt ned.
Rune Myrseth, som er toppsjef og gründer av Eterni, er godt vant til at det svinger.
– Bemanningsbransjen er den første som ryker ut når det nedbemannes og de første som hentes inn igjen når det snur igjen.
Myrseth tror bransjen får en viktig rolle når hjulene skal dras i gang igjen.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger– Bemanningsbransjen har et ufortjent dårlig rykte. Slik situasjonen er i Norge nå, trenger vi nå fleksibilitet mer enn noen gang. Vi skaffer arbeidskraft der det trengs.
Han opplever at bransjer som bygg og anlegg samt matproduksjon i langt mindre grad har vært rammet av krisen.
Om regjeringens krisepakker sier han:
– Ikke alle kan få dekket alt når vi er i en krisesituasjon. Alle bedrifter må ta sin del av dugnaden, sier Myrseth.

Private equity-fondet Herkules eier nå over 50 prosent av aksjene i Eterni etter et oppkjøp i 2018.
– Med solide eiere har vi en klar plan for hvordan vi skal komme gjennom dette og trygge arbeidsplassene både til de utleide og administrasjonen, sier Eterni-gründeren som fortsatt eier ni prosent av aksjene i selskapet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Nav: Mer enn 400.000 helt og delvis arbeidsledige i Norge

Ved utgangen av mars var 301 000 personer registrert som helt ledige, ifølge tall fra Nav. Det utgjør 10,7 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 97.000 delvis ledige i Norge. Antall helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak var ved utgangen av måneden 412.000.

– Rammer hele arbeidsmarkedet
– Vi har sett en drastisk forverring av arbeidsmarkedet den siste måneden. Svært mange er blitt permittert, og det er nå over 400 000 personer som er registrerte som arbeidssøkere hos Nav. Tiltakene som er iverksatt for å begrense spredningen av koronaviruset, har rammet enkelte yrkesgrupper hardere enn andre. Vi ser likevel at ringvirkningene rammer hele arbeidsmarkedet, og dermed hele den norske økonomien hardt, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.
Siden februar har 235 000 flere blitt registrert som helt ledige, en økning på 360 prosent. Antall nye delvis ledige var 71.000, tilsvarende en økning på 274 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Voldsom økning i permitteringer
I februar rapporterte Nav om litt over 62.000 registrerte arbeidsledige, noe som gir en arbeidsledigetsrate på 2,2 prosent, det laveste nivået siden 2009.
Den voldsomme økningen skyldes i all hovedsak permitteringer, som følge av de strenge tiltakene regjeringen innførte i forbindelse med koronapandemien. Torsdag 2. april alene kom det inn 9.500 nye søknader om dagpenger til Nav, hvorav 7.900 gjaldt dagpenger ved permittering.
Ifølge tallene fra mars oppga ni av ti nye arbeidssøkere permittering som årsak til at de meldte seg hos Nav
Tidligere denne måneden endret regjeringen reglene for permittering, som et kortsiktig tiltak for å hjelpe bedrifter som sliter under krisen, blant annet ble antall dager av permitteringsperioden arbeidsgiver må betale for redusert fra 15 til to.

Reiseliv og transport hardest rammet
Som andel av arbeidsstyrken er det reiseliv og transport som er hardest rammet, med 41.000 nye helt ledige, tilsvarende 25,8 prosent av arbeidsstyrken.
I absolutte tall er det imidlertid flest nye ledige innen butikk og salgsarbeid, med 43.000 flere registrerte helt ledige i løpet av mars.
Den laveste prosentvise økningen er innen undervisning, der 2,7 prosent av arbeidsstyrken.
Økningen i antallet helt ledige var høyest i Oslo fylke, med 441 prosent, mens Vestfold og Telemark hadde laves økning, med sine 277 prosent.
I tillegg til høyere ledighet ble det registrert færre nye ledige stillinger på nav.no. I løpet av mars ble 38.900 stillinger utlyst, et fall på 27 prosent per virkedag enn i mars 2019. Den eneste yrkesgruppen der det ble registrert flere nye stillinger var innen jordbruk, skog og fiske. Her ble det registrert i underkant av 700 nye ledige stillinger i løpet av mars, noe som tilsvarer en økning i antall utlysninger per virkedag på 23 prosent sammenlignet med mars i fjor.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Nav: Mer enn 400.000 arbeidsledige i Norge

Ved utgangen av mars var 301 000 personer registrert som helt ledige, ifølge tall fra Nav. Det utgjør 10,7 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 97.000 delvis ledige i Norge. Antall helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak var ved utgangen av måneden 412.000.

– Rammer hele arbeidsmarkedet
– Vi har sett en drastisk forverring av arbeidsmarkedet den siste måneden. Svært mange er blitt permittert, og det er nå over 400 000 personer som er registrerte som arbeidssøkere hos Nav. Tiltakene som er iverksatt for å begrense spredningen av koronaviruset, har rammet enkelte yrkesgrupper hardere enn andre. Vi ser likevel at ringvirkningene rammer hele arbeidsmarkedet, og dermed hele den norske økonomien hardt, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.
Siden februar har 235 000 flere blitt registrert som helt ledige, en økning på 360 prosent. Antall nye delvis ledige var 71.000, tilsvarende en økning på 274 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Voldsom økning i permitteringer
I februar rapporterte Nav om litt over 62.000 registrerte arbeidsledige, noe som gir en arbeidsledigetsrate på 2,2 prosent, det laveste nivået siden 2009.
Den voldsomme økningen skyldes i all hovedsak permitteringer, som følge av de strenge tiltakene regjeringen innførte i forbindelse med koronapandemien. Torsdag 2. april alene kom det inn 9.500 nye søknader om dagpenger til Nav, hvorav 7.900 gjaldt dagpenger ved permittering.
Ifølge tallene fra mars oppga ni av ti nye arbeidssøkere permittering som årsak til at de meldte seg hos Nav
Tidligere denne måneden endret regjeringen reglene for permittering, som et kortsiktig tiltak for å hjelpe bedrifter som sliter under krisen, blant annet ble antall dager av permitteringsperioden arbeidsgiver må betale for redusert fra 15 til to.

Reiseliv og transport hardest rammet
Som andel av arbeidsstyrken er det reiseliv og transport som er hardest rammet, med 41.000 nye helt ledige, tilsvarende 25,8 prosent av arbeidsstyrken.
I absolutte tall er det imidlertid flest nye ledige innen butikk og salgsarbeid, med 43.000 flere registrerte helt ledige i løpet av mars.
Den laveste prosentvise økningen er innen undervisning, der 2,7 prosent av arbeidsstyrken.
Økningen i antallet helt ledige var høyest i Oslo fylke, med 441 prosent, mens Vestfold og Telemark hadde laves økning, med sine 277 prosent.
I tillegg til høyere ledighet ble det registrert færre nye ledige stillinger på nav.no. I løpet av mars ble 38.900 stillinger utlyst, et fall på 27 prosent per virkedag enn i mars 2019. Den eneste yrkesgruppen der det ble registrert flere nye stillinger var innen jordbruk, skog og fiske. Her ble det registrert i underkant av 700 nye ledige stillinger i løpet av mars, noe som tilsvarer en økning i antall utlysninger per virkedag på 23 prosent sammenlignet med mars i fjor.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Ørsmå lyspunkter i ferske NHO-tall: – Vi håper dette betyr at krisepakkene vil virke. Hvis ikke må vi ha mer

NHOs ukentlige medlemsundersøkelse tegner stadig et dystert bilde av situasjonen for mange bedrifter i Norge.
– Tallene våre viser at denne situasjonen er i ferd med å sette seg her i Norge. Det er utrolig skadelig, for jo lenger dette varer, jo verre blir det. Jeg tror ikke alle forstår hvor lang tid det vil ta å få hjulene i gang igjen, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen NHO.
De organiserer over 27.000 norske bedrifter. Nesten 5000 har svart på ukens undersøkelse onsdag og torsdag. Respondentene svarer følgende:
60 prosent har gjennomført permitteringer, opp fra 56 prosent forrige uke.
69 prosent sier det kan bli aktuelt å permittere om kort tid, ned fra 75 prosent forrige uke.
14 prosent har planer om oppsigelser, omtrent like mange som forrige uke.
Fire prosent har gjennomført oppsigelser, like mange som forrige uke.
31 prosent mangler penger til å betale regninger som forfaller om kort tid, omtrent like mange som forrige uke.
28 prosent opplever en reell risiko for konkurs, ned fra 32 prosent forrige uke.
For noen er det allerede for sent
Tallene kan tolkes dit hen at norske bedrifter er forsiktig optimistiske på vegne av regjeringens krisepakker og venter med å si opp ansatte, samtidig som noen færre frykter konkurs, mener NHO.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Man skal se etter lyspunkter, sies det. Og det finnes ingen lyspunkter i disse svarene, for det er svart, helt svart, men dette er kanskje det nærmeste vi får, sier Almlid.

For noen av hans medlemmer er det allerede for sent, understreker NHO-sjefen, men dersom regjeringens krisepakker virker som de skal vil de fleste sunne bedrifter kunne reddes.
– Det er ikke noe fasit for situasjonen vi er i
Torsdag kveld la regjeringen frem detaljer om kontantoverføringer til bedriftene som er rammet av koronakrisen.

Om kompensasjonsordningen

Ordningen gjelder for alle skattepliktige registrerte foretak i Norge, med enkelte unntak, blant annet:
– Finansnæringen
– Produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet og vannforsyning
– Olje- og gassutvinning
– Foretak som er under egne støtteordninger som private barnehager og flyselskaper
– Foretak uten ansatte (unntatt enkeltmannsforetak der virksomheten er innehavers hovedinntektskilde)
– Foretak uten aktivitet eller som er under konkursbehandling
Foretaket må ha et omsetningsfall på minst 30 prosent sammenlignet med samme måned året før (20 prosent i mars). Dersom foretaket ikke hadde virksomhet samme måned året før, kan et gjennomsnitt av januar og februar i år brukes.
Det settes en minstegrense for utbetaling, slik at beregnet støttebeløp under 5000 kroner utbetales ikke.
Vi legger opp til at den øvre grensen for støtte per foretak blir 30 millioner kroner per måned og at det settes en høyere maksgrense for konserner, forutsatt at en slik løsning kan godkjennes av ESA. Regjeringen vil foreslå at vi kommer tilbake til de endelige grensene i en egen forskrift.
Som unngåelige, faste kostnader regnes leie av lokale, lys og varme, vann og avløp, forsikring, leie av utstyr og transportmidler, samt netto rentekostnader. Departementet vil i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som vil regnes som uunngåelige faste kostnader.
Ordningen gjelder for mars, april og mai

Almlid tror det at så få bedrifter har sagt opp, sammenlignet med det store antallet som har permittert, betyr at bedriftene tror de kan få ansatte tilbake i jobb. Dette gir norske myndigheter et vindu der slagkraftig handling kan begrense skadene på lang sikt, mener han. Nå gjenstår det å se effekten av tiltakene ettersom de får virkning.
– Det er ikke noen fasit for situasjonen vi er i. Det fortløpende vurderinger til. Vi håper undersøkelsen vår betyr at krisepakkene vil virke. Hvis ikke må vi ha mer, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…