10 råd for å lykkes med endringsledelse

– Vi er alle ledere i eget liv. Jeg opplever ofte at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere den situasjonen jeg er i. Hva er det som skjer? Hvorfor reagerer folk på den måten? Hvordan ta tak i dette? For meg er hjernen er i hjertet av innovasjon og ledelse, sier Kari Kværner som har skrevet boken Hjernemysterier.

10 råd for å lykkes med endringsledelse
Arbeidsliv

Tekst Liz Buer

Foto Javad Parsa
21. februar 2020

Endring på jobben krever små skritt og forståelse for medarbeidernes følelser. Kari Kværner har skrevet bok om hvordan kunnskap om hjernen kan gi bedre ledelse.

Del denne saken
Social share

DETTE ER SAKEN: Läs mer…

Bollestad på iskremfabrikk: – Ikke alle skal bli stjernekokker

– Vi har vunnet stjerner både her og der. Norge har nettopp også vunnet OL i kokkekunst. Det viser at det er mange måter å ta matfag på. Alt fra industrien til kjøkken, på sykehus og i barnehager. Eller is, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) til NTB.
Tirsdag tok hun på seg hvit frakk og hårnett for å se hvordan lærlinger lager is på Diplom-Is-fabrikken utenfor Oslo. Bransjen skriker etter flere fagarbeidere, men de siste årene har søkertallene til matfagene bare falt. I tillegg er frafallet stort.

– Man skal ha noe å strekke seg etter, sånn som disse Michelin-stjernene er. Men jeg tror at for mange av oss, så er det ikke sikkert at vi skal bli stjernekokker. Det er viktig å verdsette dette yrket, som helt nødvendig for at vi skal få mat på sykehusene våre, i institusjonene våre, for at vi skal gi barn og unge god ernæring, sier Bollestad.
Munn-til-munn
Selv kan matministeren gjerne tenke seg å jobbe på iskremfabrikken.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette er jo gal-kjekt. De lager jo vanvittig mange forskjellige typer is. Og teknologien imponerer. Det betyr at de trenger mange typer lærlinger inn i en sånn bedrift, sier Bollestad.
Hun innrømmer at det er vanskelig å skaffe nok folk til bransjen.

– Det er faktisk veldig utfordrende, sier Bollestad, som nå setter ned et utvalg som skal se på saken.
Likevel konkluderer matministeren allerede nå med at trivsel nok er noe av det viktigste.
– Munn-til-munn-metoden er jo livreddende for folk når de har hjertestans, men den er også «jysla» god når man skal rekruttere folk. De beste ambassadørene er de som forteller om den opplevelsen de har hatt i en bedrift. Det betyr at bedriftene også må legge seg i selen, sier Bollestad.
– Trenger flere fagfolk generelt
En av dem som går i lære hos Diplom-Is, er Magne Østmo. Han tror Bollestad har en vanskelig jobb foran seg.
– Det funker ikke så mye å bare si at det er trivelig her. Fordi det er trivelig andre steder også, sier han.
Og utdyper:
– Jeg tror hovedproblemet er at det ikke nok folk som velger yrkesfag sånn generelt. Jeg husker da jeg gikk på ungdomsskolen og skulle velge videregående. Da ble jeg alltid fortalt: velg studieforberedende, det er der de smarte ender opp. Men jeg er glad jeg valgte yrkesfag, sier Østmo.
Han håper at flere tar samme valg som ham i tiden fremover.
– Flere fagfolk betyr flere folk inn i næringsmiddelindustrien, sier han.
Bevart hemmelighet
Leder Anne Berit Aker Hansen i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelforbund (NNN), sier det er en godt bevart hemmelighet hvor mange fine arbeidsplasser det er i norsk matindustri og at de må bli flinkere til å formidle det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerHun forklarer nedgangen i rekrutteringen slik:
– Jeg tenker det har en sammenheng med det samfunnet vi lever i, hvor det er veldig høyt fokus på å gjøre karriere og ta høyere utdannelse. Kanskje tenker mange foreldre som selv jobber i industrien at barna skal ta høyere utdannelse, at ungene får de rådene hjemmefra. Kombinert med at industrien har vært altfor beskjedne på egne vegne når det gjelder å fremsnakke det de holder på med, sier hun.
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Innlegg: Vi må eie våre egne data

Big data er big business. Universiteter verden over benytter i økende grad digitale læringsplattformer. Med 300.000 studenter i Norge og en kvart milliard på verdensbasis genereres enorme datamengder gjennom en digitalisert læringsprosess.
Men hvem eier egentlig dataene?
I et opprop i avisen de Volkskrant skriver 15 nederlandske universitetsrektorer at: «Digitalisering truer universitetet vårt. Det er på tide å sette en grense».
Bekymringen er knyttet til at globale leverandører av digitale læringsplattformer samler store datamengder generert gjennom læringsprosessen lagret i en skyløsning. Slike data er av stor interesse med hensyn på studentenes læring og progresjon.
Analyse av slike data, ofte omtalt som læringsanalyse, kan gi en pekepinn på effekt av ulike pedagogiske tiltak og mulig frafall fra studier. Mulighetene er mange. Også for å skape ny forretning.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Når alle disse dataene er tilgjengelig for teknologileverandøren gjennom skyløsninger, åpner dette for at data fra institusjonene, deres studenter og ansatte kan selges videre i form av analyser og forslag til tiltak, uten institusjonens samtykke.
Læringsanalyse har stor pedagogisk verdi. Ved Universitetet i Bergen (UiB) er et eget senter etablert på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, hvor analyser av store mengder læringsdata skal understøtte utvikling av kvalitet i utdannelse. Men da må vi altså eie vår egne data.
Også ved UiB har vi gått til innkjøp av digitale læringsverktøy, men har gjennom å velge en løsning med åpen kildekode uten skybasert lagring full kontroll på våre egne data. Dette har vært et bevist valg og en måte å sikre eierskap til egne data.

Direktoratet for ikt og fellestjenester i høyere utdannelse og forskning (Unit) har fra 2018 ansvaret for nasjonal samordning og koordinering av ikt-tjenester. De eldste universitetene i Norge har i mange år samarbeidet om utvikling og innkjøp av ikt-utstyr og -tjenester. Det gir innkjøpsmakt og kraft til å fremforhandle avtaler som sikrer eierskap til egne data.
Dag Rune Olsen (Foto: Leif Skaar) Mer… Oddrun Samdal (Foto: THOR BRODRESKIFT) Mer…
Rettigheter til data er noe akademia har hatt et vel avslappet forhold til. De internasjonale forskningsforlagene som står bak publiseringen av vitenskapelige resultater, har til alle tider sørget for at rettighetene til arbeidet overdras fra forfatter til forlaget før publisering. Vederlagsfritt. Denne praksis er i endring med kravene om åpen forskning. Institusjonene må uansett ta et selvstendig ansvar for å ivareta rettigheter og eierskap til data i kontrakter de velger å inngå.
Her må vi være oss vårt ansvar – og våre muligheter – bevisst.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…