Koronavirus-tap gir Apple-smell

Apple meldte i slutten av januar at det regnet med inntekter på mellom 63 og 67 milliarder dollar i sitt regnskapsmessig andre kvartal, som er de tre månedene frem til mars. I samme kvartal for et år siden var Apples inntekter på 58 milliarder dollar.
– Arbeidet begynner å ta seg opp igjen rundt i landet, men vi forventer en langsommere vei tilbake til normale forhold enn vi så for oss. Som et resultat av dette forventer vi ikke å nå de inntektsmålene vi satte oss for vårt regnskapsmessige andre kvartal, og det er det hovedsakelig to årsaker til, skrev Apple i en investoroppdatering på nettsiden sin mandag kveld..
Den første grunnen er at Iphone-forsyningen over hele verden vil bli midlertidig begrenset.
Apple har produksjonslokaler for Iphone lokalisert utenfor Hubei-provinsen i Kina, og her går produksjonen tilbake som normalt tregere enn Apple-ledelsen hadde regnet med.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette vil gå ut over Iphone-inntektene til Apple over hele verden på midlertidig basis, påpeker Apple.
Den andre grunnen til at Apple ikke vil nå inntektsguidingen er at etterspørselen etter alle produktene til selskapet i Kina er blitt påvirket negativt.
«Butikkene våre i Kina er blitt stengt. I tillegg har butikker som er åpne hatt reduserte åpningstider og veldig lav kundetrafikk. Vi vil gradvis gjenåpne butikkene våre fremover, så stødig og trygt som vi kan», skriver Apple, som understreker at nettbutikkene deres har vært åpne hele tiden.
Utenfor Kina har imidlertid etterspørselen etter Apples produkter og tjenester vært sterk og på linje med forventningene, het det i investoroppdateringen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Apple-smell etter svak inntekts-guiding

Apple meldte i slutten av januar at det regnet med inntekter på mellom 63 og 67 milliarder dollar i sitt regnskapsmessig andre kvartal, som er de tre månedene frem til mars. I samme kvartal for et år siden var Apples inntekter på 58 milliarder dollar.
– Arbeidet begynner å ta seg opp igjen rundt i landet, men vi forventer en langsommere vei tilbake til normale forhold enn vi så for oss. Som et resultat av dette forventer vi ikke å nå de inntektsmålene vi satte oss for vårt regnskapsmessige andre kvartal, og det er det hovedsakelig to årsaker til, skrev Apple i en investoroppdatering på nettsiden sin mandag kveld..
Den første grunnen er at Iphone-forsyningen over hele verden vil bli midlertidig begrenset.
Apple har produksjonslokaler for Iphone lokalisert utenfor Hubei-provinsen i Kina, og her går produksjonen tilbake som normalt tregere enn Apple-ledelsen hadde regnet med.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette vil gå ut over Iphone-inntektene til Apple over hele verden på midlertidig basis, påpeker Apple.
Den andre grunnen til at Apple ikke vil nå inntektsguidingen er at etterspørselen etter alle produktene til selskapet i Kina er blitt påvirket negativt.
«Butikkene våre i Kina er blitt stengt. I tillegg har butikker som er åpne hatt reduserte åpningstider og veldig lav kundetrafikk. Vi vil gradvis gjenåpne butikkene våre fremover, så stødig og trygt som vi kan», skriver Apple, som understreker at nettbutikkene deres har vært åpne hele tiden.
Utenfor Kina har imidlertid etterspørselen etter Apples produkter og tjenester vært sterk og på linje med forventningene, het det i investoroppdateringen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Apple vil ikke nå inntektsguidingen – koronaviruset får skylden

Apple meldte i slutten av januar at det regnet med inntekter på mellom 63 og 67 milliarder dollar i sitt regnskapsmessig andre kvartal, som er de tre månedene frem til mars. I samme kvartal for et år siden var Apples inntekter på 58 milliarder dollar.
– Arbeidet begynner å ta seg opp igjen rundt i landet, men vi forventer en langsommere vei tilbake til normale forhold enn vi så for oss. Som et resultat av dette forventer vi ikke å nå de inntektsmålene vi satte oss for vårt regnskapsmessige andre kvartal, og det er det hovedsakelig to årsaker til, skriver Apple i en investoroppdatering på nettsiden sin.
Den første grunnen er at Iphone-forsyningen over hele verden vil bli midlertidig begrenset.
Apple har produksjonslokaler for Iphone lokalisert utenfor Hubei-provinsen i Kina, og her går produksjonen tilbake som normalt tregere enn Apple-ledelsen hadde regnet med.
Dette vil gå ut over Iphone-inntektene til Apple over hele verden på midlertidig basis, påpeker Apple.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den andre grunnen til at Apple ikke vil nå inntektsguidingen er at etterspørselen etter alle produktene til selskapet i Kina er blitt påvirket negativt.
«Butikkene våre i Kina er blitt stengt. I tillegg har butikker som er åpne hatt reduserte åpningstider og veldig lav kundetrafikk. Vi vil gradvis gjenåpne butikkene våre fremover, så stødig og trygt som vi kan», skriver Apple, som understreker at nettbutikkene deres har vært åpne hele tiden.
Utenfor Kina har imidlertid etterspørselen etter Apples produkter og tjenester vært sterk og på linje med forventningene, heter det i investoroppdateringen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Innlegg: Ansiktsgjenkjenning er i ferd med å bli så bra at det bør forbys

Et av de sterkeste bildene fra i fjor er fra Hongkong. En gruppe demonstranter med oppslåtte paraplyer og skjerf foran ansiktet er i ferd med å velte en lysstolpe og åpne den med en sag. Det ser ut som hærverk, men er en disseksjon av byens overvåkning: Hvilke sensorer finnes i stolpen? Har den kameraer som kan brukes til å identifisere folk i gaten?
Myndighetene i Hongkong sier at det bare dreier seg om smart trafikk- og miljøovervåkning, men demonstrantene har god grunn til å være mistenksomme. Kunstig intelligens gir oss nemlig ikke bare førerløse biler og sikrere diagnoser, men også presis, billig og automatisert ansiktsgjenkjenning.
Maskiner er nå faktisk bedre enn mennesker til å kjenne igjen ansikter. Feilraten er på bare 0,2 prosent, og det kan gjøres på millioner av ansikter.
I tillegg til algoritmer som kan kjenne igjen mønstre i ansikter, trengs det en stor digital bildedatabase med navn, og det er akkurat det internett har gitt oss. Nesten alle nordmenn og tre milliarder andre er for eksempel på et sosialt medium som betegnende nok heter Facebook.

Apple kom med Face ID i 2017, og det er lett å forstå at folk vil bruke ansiktet for å låse opp mobilen. Passord er lette å glemme, og ofte lette å gjette for hackere. Ansiktet derimot, er unikt og alltid med oss. Slik bruk av ansiktsgjenkjenning kalles verifisering, og gir en sikker bekreftelse på at du er den du sier du er.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Trenden er at dette brukes til betaling i butikker, som pin-kode i minibanker og til adgangskontroll på arbeidsplasser. På Heathrow prøver de nå ut at flypassasjerer kan spasere til gate med bare ansiktet som dokumentasjon.
Det virkelige problemet oppstår når ansiktet brukes til identifisering, for å plukke ut hvem akkurat du er i en folkemengde. Da blir fordelene en del av problemet: Vi kan ikke legge igjen ansiktet hjemme når vi skal ut. Det kan ikke slås av for å motvirke sporing, slik som mobilen. Dessuten kan ansiktsavlesning gjøres på avstand, uten at vi vet det, eller får mulighet til å si nei.

Ansiktsgjenkjenning med kunstig intelligens er med andre ord en perfekt teknologi for masseovervåkning og kontroll. For personvern, anonymitet og demonstranter er teknologien som plutonium, der skadevirkningene er langt mer alvorlig enn det problemet man forsøker å løse.
I Kina brukes teknologien allerede til å identifisere og henge ut fotgjengere som går på rødt lys, og i politiets smarte briller for å identifisere mistenkte i kriminalsaker. Og i Xinjiang-regionen nordvest i landet blir ansiktsgjenkjenning brukt i stor stil for å overvåke og kontrollere uighur-befolkningen.
Men det skjer ikke bare i Kina. Myndighetene i 52 land bruker nå kinesisk teknologi for ansiktsgjenkjenning. Londons Metropolitan Police Service har i slutten av januar annonsert av de vil begynne å bruke «Live Facial Recognition» til å skanne tilfeldig forbipasserende på offentlige steder i London for å finne ettersøkte personer.

Det er ingen grunn til å tro at ansiktsgjenkjenning vil bli begrenset til politiet eller sikkerhetsbransjen. Med appen Clearview kan vi alle bli «storebror» og google ansiktet til folk vi ser på gaten eller t-banen. Selskapet skryter av å ha en database med tre milliarder bilder, hentet fra sosiale medier, nettaviser og diverse nettsider, og kobler dette til navn, adresse og kontaktinformasjon.
Biometriske kjennetegn som ansiktet regnes som sensitive personopplysninger i personvernforordningen (GDPR). Behandling av slike data er ikke forbudt, men kan tillates på visse vilkår, som «viktig allmenn interesse» eller ved «uttrykkelig samtykke».
I Sverige har for eksempel Datainspektionen godkjent at politiet kan bruke automatisert ansiktsgjenkjenning for å identifisere personer fra et register med 50.000 bilder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerVurderingen av personvernkonsekvensene skal også legge vekt på grunnleggende rettigheter som å bevege seg fritt og uten å være redd for å bli overvåket. Dersom norske myndigheter først tillater bruk av ansiktsgjenkjenning i det offentlige rom, kan skaden allerede være skjedd.
Hongkong-demonstrantenes mistanke om å bli kontinuerlig identifisert og overvåket er et tydelig eksempel på en nedkjølingseffekt.
Norge bør derfor vurdere å gjøre som tekno-hovedstaden San Francisco og innføre et forbud. Da slipper vi kanskje å slå opp paraplyen også når det er oppholdsvær.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Innlegg: Vi er hovedleverandør av norsk kryptoutstyr til Forsvaret

DN publiserte fredag 14. februar en sak med tittelen «Forsvaret vil ikke bruke kryptoutstyr fra Kongsberg Gruppen». I saken kom det frem, basert på et intervju med en avdelingsleder i NSM, at det norske Forsvaret har unngått å bruke krypteringsutstyr av frykt for at utstyret ikke var sikkert nok mot spionasje. DN endret senere overskrift og ingress, men etterlatt inntrykk er fortsatt svært misvisende.
Faktum er at Kongsberg Gruppen er hovedleverandør av norskutviklet kryptoutstyr til det norske forsvaret og norske myndigheter. Våre egenutviklede løsninger har alltid vært og er utelukkende basert på nasjonalt innhold, og vi har aldri forsøkt å selge kryptoløsninger fra Crypto AG til det norske Forsvaret eller norske myndigheter.
Saken gir derfor en uriktig og uheldig fremstilling av situasjonen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Maskinlæring og infodeling må til i kampen mot hvitvasking

I fjor ble det rapportert inn 11.564 «MT-meldinger» her i Norge: mistenkelige transaksjoner som i henhold til hvitvaskingsloven skal sendes til Økokrim for granskning av mulig økonomisk kriminalitet. Kun seks ganger blant alle disse tusen varslene, ga myndighetene beskjed tilbake til bank- og finanssektoren om å fryse kontoene og iverksette tiltak.
Det er enveiskommunikasjon som er vanlig praksis. Varslerne mottar nær ingen tilbakemelding på hva som skjer med meldingene etter at de er sendt inn. Etter gjentatt offentlig kritikk for manglende kapasitet og dialog med de rapporteringspliktige, kan vi lese i Dagens Næringsliv at Økokrim, sammen med Politidirektoratet, nå vil evaluere sin praksis.

Norge er rangert blant de landene som har best forutsetning for å lykkes i den digitale økonomien, men ifølge Ciscos «Global Digital Readiness Index» faller vi bak på vår evne til å anvende teknologi. Tilsvarende konklusjon presenteres i Abelias «Omstillingsbarometer», der mangelen på nødvendig digital kompetanse fremheves. Dette blir også synlig i vår bekjempelse av økonomisk kriminalitet.
Her i landet overvåker de rapporteringspliktige sine egne transaksjoner, men har få muligheter til å dele og etterspørre informasjon fra andre virksomheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette vet de kriminelle.
Storbritannia var i 2014 i en lignende situasjon som vi nå har i Norge. Deres silobaserte systemer ga lite samhandling og var ingen optimal løsning. Britene etablerte derfor JMLIT, Joint Money Laundering Intelligence Taskforce. Enheten er nå en dynamisk arena hvor finansbransjen, tilsyn og politi lærer av hverandre og deler informasjon på tvers av organisasjonene.

I tråd med den digitale utviklingen har økonomisk kriminalitet blitt en global utfordring som raskt vokser i kompleksitet. JMLIT har tatt inn over seg at økt transaksjonsvolum og transaksjonshastighet stiller krav til automatiserte prosesser, samt nødvendigheten av utvidet datainnsamling for å kunne identifisere mønstre i stadig nye og komplekse miljøer.
Her har norske myndigheter noe å lære.
Dataanalyse og maskinlæring legger grunnlaget for vellykket bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Målet er ikke bare å identifisere mistenkelige transaksjoner, men også å forutse nye scenarioer etter hvert som de kriminelle nettverkenes metoder og tilnærminger endres.
Rask implementering fra utviklingsmiljø til produksjon, med støtte og optimalisering av arbeidsrutiner, blir avgjørende for å kunne ligge et hestehode foran svindlerne.
Inge Krogstad Mer…
Det er positivt at Økokrim og Politidirektoratet nå igangsetter en helhetlig gjennomgang av enheten for finansiell etterretning og åpner for nye samarbeidsformer med private og offentlige aktører. Ved å kombinere ressurser, ferdigheter og data kan vi aktivere et bedre fangnett og styre ressursene dit gevinstpotensialet er størst.

Mens Økokrim kun har 17 ansatte som arbeider med antihvitvasking, har til sammenligning en aktør som DNB 400 ansatte som motarbeider økonomisk kriminalitet. Finansbransjen trekker i tillegg veksel på kompetansen til de store internasjonale teknologileverandørene som daglig arbeider med svindelbekjempelse på den globale arenaen.
Sammen blir vi mer intelligente og evner å ligge i forkant for å unngå de store skandalene, til det beste for tillitssamfunnet og landets omdømme.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Professor om Crypto-skandalen: – Kan du ikke stole på leverandøren, er du sjakk matt

Professor Olav Lysne sier angrep på digitale komponenter er en av de farligste truslene som det også er forsket lite på. – Det er et ekstremt kraftig våpen. Svært enkelt å gjøre. Og vanskelig å forsvare seg mot, sier han.

2 minPublisert: 17.02.20 — 19.55 Oppdatert: noen sekunder siden

– Hele spillet blir annerledes når du ikke tror på dem som lager utstyret. Da settes alle metodene vi bruker for cybersikkerhet fullstendig ut av spill, sier professor Olav Lysne om affæren rundt Crypto AG, som solgte utstyr rigget for spionasje til mange land. (Foto: Gorm K. Gaare) Mer… Läs mer…

Zuckerberg fikk klar advarsel i møte med EU-topper

EU skal om kort tid legge frem en plan for å regulere kunstig intelligens, og det var dette som opprinnelig sto på planen da EUs visepresident for den digitale æra, danske Margrethe Vestager, og handelskommissær Thierry Breton mandag tok imot grunnleggeren av verdens største sosiale nettverk.
I et avisinnlegg før Brussel-besøket skrev Zuckerberg at han ønsker tydeligere regulering av teknologisektoren.
– Jeg synes ikke private selskaper skal ta så mange avgjørelser alene når de berører grunnleggende demokratiske verdier, skrev Zuckerberg.
Kontrollerer innhold
Det kan tyde på at han har endret syn etter skandalen rundt Cambridge Analytica, som samlet inn data om 87 millioner Facebook-brukere. Den sosiale plattformen har også vært i hardt vær for flere sikkerhetsbrudd og for ikke å ha gjort nok for å stanse spredning av falske nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen

På sikkerhetskonferansen i München i helgen sa Zuckerberg at Facebook stenger 1 million falske kontoer hver dag og har 35.000 ansatte som jobber for å overvåke innholdet som deles på Facebook. Selskapet eier også Instragram og WhatsApp.
Sundar Pichal, toppsjefen i Facebooks største konkurrent Google, manet i desember EU til å trå varsomt i reguleringen av kunstig intelligens.
Risikobasert
Vera Jourova, som er kommisjonens visepresident for verdier og åpenhet, varslet på forhånd at hun ville ta opp beskyttelse av demokratiet og grunnleggende rettigheter og frie valg i sitt møte med Zuckerberg. I tillegg ville hun snakke med ham om kampen mot desinformasjon og om åpenhet om politisk reklame.
Breton kom med en klar advarsel om strengere straffetiltak dersom ikke Facebook gjør mer for å stanse strømmen av hatmeldinger og falske nyheter.
– Dersom ikke alle plattformer som opererer på det europeiske kontinentet respekterer forholdene som jeg akkurat har listet opp, vil vi bli tvunget til å gripe mer hardhendt inn, sa han etter møtet med Zuckerberg.
Kunstig intelligens
Det er ventet at EU velger en «risikobasert innfallsvinkel» i sin vurdering av kunstig intelligens, slik de også har gjort når det gjelder genmodifisert mat og enkelte kjemikalier.
Det er ventet at unionen ikke vil gå så langt som å forby ansiktsgjenkjenningsteknologi, men heller oppfordre bedrifter og myndigheter til å tenke seg godt om før de tar det i bruk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…