Filmanmeldelse: Dessverre mest fjols til fjells

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.
Les mer Lukk Läs mer…

Stormzy: – Jeg er politisk analytiker på min egen måte

Stormzy: – Jeg er politisk analytiker på min egen måte

Tekst Emil L. Mohr Øyvind Holen
20. februar 2020London

Når Stormzy rapper, lytter Storbritannia. Grime-generasjonens største stjerne er klar for Norge – to ganger.

Stormzy-fulle høyder. Michael Ebenazer Kwadjo Omari Owuo jr., bedre kjent som Stormzy, har gjort den erkelondonske urbansjangeren grime til allemannseie. Foto: Mark Mattock

Del denne saken
Social share

DETTE ER SAKEN: Läs mer…

Radi-hva-for-noe?

Der, i nok en eksklusiv grønnsakshandels disker på Frogner, lå den, den forjettede radicchioen. Den er bare en salat. Men for en salat: Spenstig og smakfull, bitter og sprø, holdbar både i møte med uker i kjøleskap og grillvarme panner, og ikke minst så vakker at et blad eller tre gjør enhver matrett om til et renessansestilleben. Ingen salat gjør så mye ut av seg, og likevel er den så vanskelig å finne.
– Jammen, hvor ofte kjøper du radicchio, da? sa mannen i disken.
– Du skal vel ha det en gang i året, som alle andre.
Faktisk ikke. Finner jeg først et hode av Verdens Fineste Salat©, kjøper jeg gjerne to i slengen uten å ha konkrete planer for dem, som en slags forsikring mot å mangle det når jeg trenger.
I Oslo ser radicchioen bare ut til å være generelt tilgjengelig i enkelte butikker, i et lite belte som strekker seg omtrent fra Solli Plass og til Sjølyst. Innimellom er den å finne i en og annen innvandrerbutikk. Alle andre sier «Radi-hva-for-no’?»
– Du har mulighet til å bestille denne salaten i butikken der du handler, skriver Hanne Elisabeth Linnert i Bama.

Cichorium intybus var. foliosum Endive
Salattype nært beslektet med endive og friséesalat.
Har rød- og hvitmelerte blader.
Bladene er kraftige og sprø, med en markant bitter smak.
Har lang holdbarhet sammenlignet med andre salater.

Blandet salat
Folk flest kjøper ikke radicchio, forklarer hun. Faktisk har det allerede beskjedne salget av salaten krympet. Etterspørselen synker i et marked som for øvrig skriker etter salat. Isbergsalaten troner fortsatt på salattoppen i Norge, mens crispisalat, rucola, baby leaf og hjertesalat øker i popularitet. Og radicchioen? Den er redusert til en populær fargeklatt i ferdige salatblandinger.
Men er etterspørselen lav fordi folk ikke liker den kraftige smaken, eller fordi de ikke vet hva en radicchio faktisk er og kan brukes til?
Grill med and
– De bitre salatene er det ingen som bruker. Folk er litt redd for det bitre, de er ikke så vant til det som de var før, sier Dag Tjersland, kokken bak de italienske restaurantene Baltazar og Skur 33 i Oslo. Han har i årevis spesialimportert radicchio for å få akkurat de typene han ønsker.
– Det er egentlig en fantastisk råvare man kan gjøre mye med. Det er de bitre elementene som gjør salaten til en større opplevelse, men man må balansere den. De er perfekte til å grille og karamellisere. Jeg er glad i å bruke de avlange til grilling med balsamico og honning på. Til and er det helt fantastisk, sier Tjersland, som også lovpriser fasongen på den avlange Treviso-radicchioen – den kan deles i fire uten at den faller fra hverandre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vitaminbombe
Radicchio er i slekt med bladsalatene, men tilhører en undergruppe med bitrere blader. Dens nærmeste familiemedlemmer er endiven og friséesalaten, begge blekgrønne, i motsetning til radicchioens fargerike ballkjoleblader. Mens Chioggia-radicchioen – den mest vanlige i salg – er rund og lubben, er Treviso-radicchioen langstrakt og krøllet i enden.

I likhet med andre salater har den en rekke næringsstoffer – 100 gram gir deg en femtedel av dagsbehovet for E-vitamin, samt tre dagsdoser vitamin K.
Den kan spises rå, men tåler også ganske røff varmebehandling. Aller best smaker den sammen med blåmuggost, fortrinnsvis sin landsmann gorgonzola, men det er virkelig ikke så nøye. Den skarpe smaken av blåskimmel og bitterheten i salatbladene går opp i en høyere enhet når bladene surres myke, osten smelter og blir en kremet saus i pasta eller i risotto.
Her er et par oppskrifter å forsøke seg på. Men oppskrifter er ikke nødvendig – bare bruk den som om den var en vanlig salat og få en vakrere hverdag.

Salat med villris, radicchio, syltet løk og bjørnebær. Foto: Lars Petter Pettersen

Salat med villris, radicchio, syltet løk og bjørnebær
250 gVillris
1 tsSalt
1 lVann
Syltet løk
1 stkMiddels stor rødløk
1 dlVann
1 dlEplesidereddik
0.5 dlSukker
Salat
1 stkHode radicchio
1 dlBlader av rød amarant (fåes i asiatiske butikker) eller andre salatblader med rød eller lilla farge
100 gBjørnebær
1 stkHåndfull pistasjnøtter
Balsamicodressing

Slik gjør du
Kok opp vann og ha i salt og ris.
Kok på middels til lav varme til risen er ferdig og ikke lenger har en hard kjerne, 45-60 minutter. Sil av vannet.
Bland halvparten av balsamicodressingen inn i risen mens den ennå er varm.

Syltet løk
Kok opp vann, eddik og sukker til sukkeret løser seg i væsken.
Del løken i to og skjær i tynne halvmåner.
Legg løken i laken og ta av varmen.
La den ligge der til væsken har kjølt seg og løken er blitt sjokkrosa.

Salat
Del radicchioen i fire og skjær bladene i brede strimler.
Plukk amarantbladene fra stilken. Vask og tørk begge deler godt.
Sett til side litt syltet løk, nøtter og bjørnebær.
Bland alle ingredienser sammen med dressingen rett før servering og topp med løk, nøtter og bær du har satt til side.

Penne med radicchio rosso og gorgonzola
500 gpenne
1 ssolje
0.25 stkløk
1 stklubbent hode radicchio, evt to små
1 dltørr hvitvin
1 dlkremfløte
100 ggorgonzola piccante
50 gparmesan

Slik gjør du
Kok opp pastavann og kok pastaen etter anvisningene på pakken.
Mens det koker, lager du sausen:
Surr løken myk og blank i oljen på middels til lav varme.
Skjær radicchioen i 1-2 cm brede strimler og ha i pannen. Skru opp varmen  så den raskt faller litt sammen.
Hell i vinen og la den koke opp før du har i fløten. Det er lurt å bruke kremfløte da matfløte lett skiller seg i møte med vin.
Smuldre gorgonzolaen og riv parmesanen.
La pastaen renne av og rør inn sausen og osten godt så osten smelter. Smak til med salt og pepper og server.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Disse delikatessene plukker du best selv

Av våre 214 marine muslinger var det disse åtte «min» fridykker plukket med seg på et dykk: knivskjell, oskjell, flatøsters, stillehavsøsters, sandskjell, teppeskjell, blåskjell, hjerteskjell og sirkelskjell. Nummer ni, kamskjellet, kjøpte jeg i fiskebutikken, de lever nemlig normalt noe dypere enn komfortdybden til fridykkere.
Alle kamskjell som omsettes fersk i Norge, er håndplukket av dykkere, samlet i basseng, manuelt lukket med en plastklype, pakket i kasser og transportert fra Midt-Norge til mottak innen to dager. Det er vel verdt en femtilapp i fiskedisken, spør du meg.
Fryste importkamskjell som er trålfanget, er ikke et alternativ. Da kan man heller ta seg en god fiskekake.
Gjemsel
Det er imidlertid også fullt mulig å sanke sine egne. Tropper man opp i en vik med litt variert biotop med steiner og sand, gjerne ved fjære sjø, medbringende gummistøvler eller vadere, bøtte, stålrake, spiss spade og godt humør, er sjansene veldig gode for at det ligger noe godt i bøtten på vei hjem.
Den ubudne gjesten stillehavsøstersen sitter gjerne fast på berget, den opprinnelige nordiske flatøstersen ligger oftest rett på sandbunn. Blåskjellene finnes overalt, de fester seg til hva det måtte være med sine sterke byssustråder.
Hjerteskjellene ligger rett under sandoverflaten og kommer til syne når man raker med en vanlig stålrake, gjerne innimellom litt større steiner. Sandskjellene ser man heller ikke, men de røper hvor de bor ved at de lager en «kremtopp» oppå sanden – ti til 50 centimeter over der de ligger og lurer. Ha sandskjellet i bøtten så fort du har funnet det, for den lille luringen graver seg ned i sanden igjen så fort du snur deg.
Knivskjellene vokser på høykant under vann i sandholdig bunn, og de avsløres ved at munnen stikker opp av sanden. For å se disse bør man ha dykkermaske og kanskje litt erfaring.

Plukk muslinger kun i friskt havvann.
Sjekk algeforekomster på blåskjelltelefonen!
Man kan ikke se eller lukte om et skjell er giftig.
Muslinger med «mystisk» lukt skal ikke spises!
Sjekk Youtube for sanketips.
Ofre et kjøkkenhåndkle eller hagehanske til plukking og åpning av østers.

På rømmen
Mange tror skjellene ligger i ro hele livet, men skjell kan faktisk flytte seg fra et sted til et annet ved hjelp av foten og en vannstrøm. Selv blåskjellet kan klippe trådene å begi seg ut på vandring.
Den raskeste muslingen i norske farvann er nok trolig kamskjellet, som ved hjelp av sin «jetmotor» spretter av gårde når det føler seg truet. Dykkere som vender tilbake til en kamskjellbanke for å plukke resten, må innimellom reise tomhendt fordi hele gjengen rett og slett har stukket av.
Å spise skjell rå – og ikke bare østers – men også «foten» fra sandskjell, hjerteskjell, teppeskjell, knivskjell og kuskjell, er ikke lenger bare for de få. Dette har vært gjort i det japanske kjøkkenet i lang tid, fordi «foten» blir mye bedre i smak og konsistens i rå tilstand.
Alle de norske muslingene har sine ulike spisekvaliteter. At vi nå tar til oss slik kunnskap og stoler på våre egne råvarer, er veldig bra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også disse fra Sjømatskolen med Øyvind Hjelle:

Stillehavsøsters (gigas)
«Østers spises best iskald, rå og naturell. Basta.» Entusiastene kan virkelig ikke skjønne hva man skal med noen smakstilsetninger til østers. Ja, bortsett fra en egnet vin med eller uten bobler, da.
Ikke alle er blodfans av rå østers, og for dem som sliter med konsistensen, kan en rask varmebehandling til 60 grader gjøre mye med opplevelsen. Smaken er i stor grad den samme, men østersen endrer konsistens, noe som gjør den egnet til for eksempel å rulle inn i tynt bacon og lynstekes. Servert med en skje Bloody Mary blir selv kjennere litt misunnelig.
Gigas i bacon:• Åpne ti østers og legg innholdet i en sil som ligger i en liten kjele, slik at saltvannet innkapslet i østersen renner ned i kjelen. Sjekk at det ikke er skallfragmenter på østersen og legg dem tilbake i kjelen med «østersvannet». Hvis ikke dette alene dekker østersen, fyll på litt ekstra vann til det så vidt dekker.• Sett kjelen på pannen og varm opp til 75 grader. La dem ligge rundt den temperaturen i cirka ett minutt. Nå skal muskelen krympe litt og bli fastere.• Løft over i kaldt vann og deretter på papir. Rull en halv skive tørrsaltet bacon (av tynneste type) per østers og sett en liten cocktailstick/tannpirker (uten mintsmak!) i hver østers.• Varm opp pannen godt, ha i smør og stek østersen i 30 sekunder. Legg dem i skjellet, hell over en spiseskje Bloody Mary. Serveres varmt eller lunt.
Flatøsters (edulis)
Små flatøsters er de beste og mest delikate å spise rå. Større eksemplarer er det gøy å varmebehandle og smaksette.
Muskelen på flatøsters kan bli ganske stor. Da foretrekker jeg å dele dem i to legge dem tilbake i skallet. Overøst med en solid skje beurre blanc med gressløk – et enkelt og perfekt tilbehør.
Flatøsters med smørsaus:• Legg et antall østers med den flate siden opp på en rist (en slik man bruker til damping i kjele) og senk risten ned i en kjele med én centimeter fosskokende vann. Sett på lokket og la dem dampe ett minutt, til de akkurat åpner seg.• Ta dem ut av kjelen og hell væsken over i en kjele. Kok inn væsken med én dl hvitvin og to spiseskjeer hvitvinseddik til bare 20 prosent er igjen i kjelen. Trekk kjelen til side og rør inn 75 gram smør i terninger, til det blir en tykk saus. Smak til med salt og ha i hakket gressløk. Legg en god skje i hver østers.
Sirkel- og teppeskjell
Disse to er identiske i smak, oppbygging og struktur. Eneste forskjell er til en viss grad formen på skjellet. Skjellene kan helt sikkert spises dampet, som hjerteskjell, men den litt mer uvanlige metoden er å spise de rå.
Skal du spise slike skjell rå, er det viktig for smaken og konsistensen å fjerne mage og gjeller. Foten, og – i mangel på et bedre ord – «jetmotoren»: de to hullene som blåser ut vann etter filtrering, er laget av fast kjøtt. Dette kjøttet er litt hardt og sprøtt, uten at det er seigt. Smaken er salt og søt.
Legg de rensede delene tilbake i skjellet og drypp på noen dråper ingefærjuice.
Kamskjell
Det er skjellig grunn til å mistenke at levende kamskjell står på toppen av muslingpallen til kokker.
Den store lukkemuskelen er hovedvekten i dette vakre skjellet. Og som en bonus fra naturen: muskelen er mør som smør, og har en nydelig salt og søt skjellsmak i rå tilstand. Når det får en stekeskorpe, forsterkes smaken ganger ti. Et gjennomstekt eller kokt kamskjell er en fornærmelse mot gjesten og respektløst mot individet.
Kokker liker å konkurrere om hvem som har renset den største kamskjellmuskelen, og visstnok innehar Bent Stiansen den uoffisielle kokkerekorden på hele 175 gram.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den oransje rognen/melken har en annen oppbygging, og ved varmebehandling til rundt 60 grader får den konsistensen til en smilende eggeplomme og en mineralsk havsmak. Rognen kan også saltes og tørkes før den rives på microplane.
Råmarinert og grytestekt med timian og hvitløk er to favorittmetoder.

Grytestekte kamskjell:• Rens kamskjellene ved å føre en ikke altfor stor og spiss kniv (du ikke er spesielt glad i) inn i skjellet. Nede ved festet er det to åpninger som du klarer å lirke kniven inn i før du skraper kniven langs innsiden av den flate delen av skjellet. Snitt av muskelen og knekk delene fra hverandre.• Nå løsner du all innmaten i det dype skjellet enkelt ved å bruke en spiseskje. Skrap skjeen langs skallet under hele innmaten slik at alt løsner ut av skjellet, og legg dette over på en tallerken. Skjær av den oransje rognen/melken. Den hvite lukkemuskelen i midten løsnes fra resten av innmaten med hendene. Den er skjør så gjør dette med en lett hånd slik at det ikke revner.
Grytestekte:• Start med en liten gryte. Ha i solsikkeolje, legg i skjellene med snittflaten ned. De skal nå stekes til de har fått en delikat og tydelig farge på én side uten å vendes, det tar cirka ett minutt. Det er i stekeskorpen den gode kamskjellsmaken kommer. Legg så i rognen.• Trekk pannen litt til side og tilsett smør, hvitløk og timian. La skjellene ligge og trekke litt i stekesjyen. Smak til med salt, litt sitronsaft og revet skall.
Råmarinerte:• Del muskelen i skiver på tre millimeter. Legg dem utover en kald tallerken eller i det dekorative topplokket på kamskjellet. Dryss på salt eller havsalat (som er salt) riv på litt sitronskall og press på litt sitronjuice. Kjørvel eller estragon har en fin anissmak som er godt til kamskjell.
Hjerteskjell
Ved siden av blåskjell og østers, er dette skjellene som er lettest å finne. Med en stålrake i fjæra er mulighetene gode for et godt hjerteskjellmåltid.
Hjerteskjell har alltid en «sandlomme» full av sand når de plukkes. Skal de serveres dampet, er du helt nødt til å la dem gå seg rene i en bøtte med friskt saltvann eller samlet nett som oppbevares i sjøen en dag eller to.
Er du utålmodig, kan de også spises rå. Knekk dem opp med en stiv kniv og skjær vekk sand, gjeller og mage. Da sitter du igjen med noe som ligner på et gult nebb. Dette smaker søtt, salt og mineralsk. Spennende og kjempegodt til egnet drikke.
Knivskjell
Knivskjell er de cirka 15 centimeter lange fascinerende skjellene som ligger og slenger i vannkanten. Dette er et svært godt matskjell med mye kjøtt i.
Knivskjell kan spises på alle måter. I Spania er plancha svaret på alt – altså råstekt på en stålgrill, eller grillet over flamme. Det er enkelt og genialt på den måten at muskelen tar smak av skjellet og røyken fra grillen.
Vanlig tilberedningen er å dampe eller frese dem i smør. Den mørke magen, gjeller og munnen i enden renses vekk i både rå og behandlet tilstand.
Slik spiser du dem imidlertid rå: Den 10–15 centimeter lange muskelen er lett å skjære ut av skjellet med en kniv. Skjær den deretter i én centimeter biter på skrå og drypp over en urteolje, litt salt og noen dråper god vineddik. Smaken i skjellet kommer fint frem når man tygger bitene.
Sandskjell
Disse skjellene finnes det flere av enn man skulle tro. Går man i strandkanten i fjæra, ser man ofte mange små kremmerhus av sand bortover. Dette er skjellets verk, og graver du ned ti til 50 centimeter, finner du til slutt arkitekten.
Skjellene åpnes rå og renses fri for sand og mage og munn. Det faste hvite kjøttet kan dyppes i kokende saltvann i ti sekunder og spises som det er. Dette er – for meg – en ny måte å nyte skjell på.
Oskjell
Dette er blåskjellets rustikke onkel. I en perfekt verden skulle det bare vært å dampe dette som blåskjell, men det er det dessverre ikke.
Oskjell er vesentlig større, med alt det medfører av kraftigere teksturer inne i skjellet. Foten er ekstremt seig og innbyr ikke til de store opplevelsene, men smaken på resten av muskelen er mør og har en kraftig og god skjellsmak.
Skjellet har veldig ofte mye mudder, groer og rask på utsiden av skjellet, det gjør at man ikke kan bruke kraften som blir igjen i kjelen etter damping.
Gratinerte oskjell:• Små skjell dampes i fem minutter, store i åtte, til de åpner seg og innholdet koagulerer.• Vipp ut innmaten og fjerne lukkemuskel og den seige foten med alt som henger på, cirka 50 prosent svinn. Resten er mørt og godt.• Del dette i biter og vend sammen med vårløk, dampet spinat og parmesansaus.
Parmesansaus til ti halve oskjell:• 2 fedd hvitløk, 50 gram smør, 2 desiliter fløte, 3 spiseskjeer hvitvinseddik, 1 eggeplomme, 75 gram parmesan, salt og pepper.• Fres smør og hvitløk og hell på eddiken. Kok opp og tilsett fløten, kok ned til et halve. Vend inn eggeplommen, revet parmesan, 200 gram renset oskjell i biter, 100 gram dampet og hakket spinat.• Fordel dette i skjell, topp med revet parmesan og gratiner under grillelement i ovnen.

Blåskjell på bål
Blåskjell kan kun spises varmebehandlet – enten i kjele eller, som her, i bål eller på grill. Skal de dampes i kjele, gjør jeg alltid det under trykk fra en tallerken med en stein/morter oppå. Da beholdes muskelen mest mulig intakt, delikat og saftig. I tillegg varmebehandles den beskyttet inni skjellet, fremfor at kokende kraft gjør den hard og rufsete i utseende.
Bålskjell:• Rull ut tre lag med folie av 50 centimeter. Brett kantene litt opp og legg (i rekkefølge) fire fedd finhakket hvitløk, ett stykk sitrongress, én hel chili og 100 gram ingefær i midten av folien. Legg deretter på tre skiver lime med skall.• Åpne en boks fet kokosmelk (ikke lettvarianten) fra bunnen og hell av væsken – det er kokosmassen du skal bruke i foliepakken. En halv boks per kilo blåskjell/blåskjellpakke er en fin mengde.• Pakk forsiktig sammen slik at foliesømmen kommer opp og all væske holder seg i pakken. Sett pakken på eller ved bålet (eller direkte på grillen), og la den stå til det begynner å ryke opp av toppen. Da er den klar til å serveres.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Han var sønderknust av depresjon og alkoholisme

Slagkraftige. Deontay Wilder og Tyson Fury er begge ubeseiret som profesjonelle, frem til de bokset til uavgjort i desember 2018. Denne helgen møtes de igjen. Foto: Harry How/Getty Images

Han var sønderknust av depresjon og alkoholisme

Tekst Emil L. Mohr

20. februar 2020

Natt til søndag kan briten bli tungvektsmester.

Del denne saken
Social share

DETTE ER SAKEN: Läs mer…

Boken hans kan stoppe kjeften på selv den mest innvandringsfiendtlige

Suketu Mehta skriver om flyktninger som er fanget i limbo på flere steder i verden. Disse sitter fast i Serbia, etter at Ungarn stengte grenseovergangen 6. februar. Foto: Istvan Huszti/AFP/NTB Scanpix

Boken hans kan stoppe kjeften på selv den mest innvandringsfiendtlige

Tekst Ellen Sofie Lauritzen

20. februar 2020

Suketu Mehta er overbevisende når han skriver hvorfor vestlige land bør ta imot flere innvandrere.

Del denne saken
Social share

DETTE ER SAKEN: Läs mer…

Tester ut topptur som OL-gren

Tester ut topptur som OL-gren

Tekst Ola Jordheim Halvorsen

Foto Helge Skodvin
20. februar 2020Bretaye/Lausanne

Stikkord for fremtidens olympiske leker er tog, topptur og Greta Thunberg.

Skina. Den kinesiske jenta Quzhen Suolang (16) imponerer alle med fjerdeplass. Det hardtsatsende laget har nå seks år på seg til å trene før randonee trolig havner på det ordinære OL-programmet.

Del denne saken
Social share

DETTE ER SAKEN: Läs mer…

– God smak kan være dårlig smak

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.
Les mer Lukk Läs mer…

«Vikingane»-skaperne lager serie for Netflix

«Vikingane»-skaperne lager serie for Netflix
Underholdning

Tekst Eirik Traavik

Foto Øystein Klock
19. februar 2020

Radarparet bak NRK-serien «Vikingane» skal lage animasjonsserie for Netflix.

Faste grep. Jon Iver Helgaker (bak) og Jonas Torgersen har jobbet sammen siden 2003. Etter et gradvis skifte fra radioreklame til tv-underholdning er de nå klare med en ny sesong av humorserien «Vikingane».

Del denne saken
Social share

DETTE ER SAKEN: Läs mer…

Fem nye Michelinstjerner til Norge

– Vi flyttet akkurat, vi har vært åpne i ti måneder. Vi inviterte gjestene inn i kjøkkenet og jeg sier det er som å invitere dem inn i stuen min. Jeg må si til teamet mitt, og kona mi, dette er så utrolig, dere er det beste teamet i verden, sa Sven Erik Renaa før han utstøtte et gledesbrøl da han tok imot sin andre Michelinstjerne for restauranten Re-Naa i Stavanger. Han har drevet restauranten i ti år, men det er først i sin tredje inkarnasjon i Elias Smith Hotel han har rykket opp i tostjernersdivisjonen.
— Vi hadde ikke tro på dette her, sier en overrasket Sven Erik Renaa til Dagens Næringsliv. – Vi har jo ikke hatt åpent så lenge. Faen dette er kult altså.

Toril og Sven Erik Renaa mottok to stjerner på utdelingen i Trondheim Foto: Øystein Lie

Norge har 11 restauranter med stjerne i den nordiske Michelinguiden for 2020

Re-Naa, Stavanger ★★ (NY)
Omakase Oslo, Oslo ★ (NY)
Under, Lindesnes ★ (NY)
Bare, Bergen ★ (NY)
Speilsalen, Trondheim ★ (NY)
Fagn, Trondheim ★
Credo, Trondheim ★
Sabi Omakase, Stavanger ★
Statholdergaarden, Oslo ★
Kontrast, Oslo ★
Galt, Oslo ★

Rask stjerne: Nicolai Ellitsgaard ble belønnet med en stjerne for undervannsrestauranten Under. Foto: Øystein Lie

Nicolai Ellitsgaard ved Under i Lindesnes ble kalt opp på scenen som den fjerde nye norske restauranten med Michelinstjerne under dagens seremoni i Trondheim.
Helvete, dette er så bra! Vi har vært åpne i ti måneder og snakket om at vi kanskje kunne få en stjerne om tre år, sa Christopher Davidsen og takket både kolleger og familie da han tok imot den ferske restaurantens ferske stjerne i Trondheim.
– Jeg har ikke ord. At vi er her i dag og ikke om to-tre år er helt fantastisk, sier Christopher Davidsen, som ikke mottok invitasjonen til utdelingen før fredag.

Full jubel på Speilsalen etter utdelingen: Foto: Øystein Lie

– På tide, sa kjøkkensjef Kristian Vangen Bretten ved Bare, som nylig tok over ledelsen i Bergensfavoritten til å få en stjerne. Bergen har inntil nå vært eneste av de største norske byene uten Michelinstjernerestaurant.
– Vi har jo snakket om det, og selvfølgelig har vi hatt lyst på, men jeg hadde ikke troen før vi ble invitert, sa en litt rørt Morten Tungesvik på Bare i Bergen etter utdelingen.

Restaurant Bare fikk Bergens første Michelinstjerne – kjøkkensjef Kristian Vangen (t.h), Kjetil Smøraas, Øystein Ellingsen, Martin Viken, Martin Tungesvik. Foto: Øystein Lie

En annen av Norges nyeste stjernerestauranter er en bitte liten sushirestaurant som hver kveld låser ti gjester inne for et uforglemmelig måltid servert av sushikokken Vladimir Pak: Omakase Oslo.

Sushikokk Vladimir Pak ikler seg sin nye Michelinkokkejakke flankert av kona og datteren. Foto: Øystein Lie

Danmark
Alchemist, Copenhagen (ny i Guiden) ★★
Jordnær , Gentofte – Eric Kragh Vildgaard (hadde allerede én stjerne) ★★
Sverige
Aloë , Älvsjö – Daniel Höglander og Niclas Jönsson (hadde allerede én stjerne) ★★
Etoile, Stockholm (ny i Guiden) ★
Island
Dill, Reykjavic (ny kokk) ★
Finland
Inari, Helsinki (ny i Guiden) ★

– Nå er jeg bare veldig glad og veldig overrasket, sier Vladimir Pak til Dagens Næringsliv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vladimir Pak vokste opp i Russland, men er koreansk og har jobbet i Tokyo. Han lager såkalt Edomae sushi til ti gjester hver kveld i en bitte liten restaurant i Vika i Oslo.
– Jeg besøkte en venn i Bergen fordi jeg ville prøve norsk fisk, forteller han om hvorfor han kom til Norge.
Norge har dermed fått fire nye restauranter med en stjerne i den prestisjefylte guiden, og én ny tostjernersrestaurant. Uten Maaemo finnes det ingen trestjerners restaurant i Norge for øyeblikket. De øvrige restaurantene med en stjerne, Galt, Statholdergaarden, Sabi Omakase, Kontrast, Credo og Fagn beholder sine stjerner i årets guide.
Nye stjerner i Norden
Med bortfallet av Maaemo har Norden nå bare to trestjerners restauranter, Geranium i København og Franzén i Stockholm. Ellers er antallet tostjerners restauranter 13 med de fire nye som fikk en ekstra stjerne, og 37 med en stjerne inkludert årets syv nykommere. Rasmus Munks nylig gjenoppståtte Alchemist rykket rett inn i guiden med to stjerner for sin spektakulære restaurant i København der han gjør måltidet til en totalopplevelse.
– Det krever jo noe å beholde denne. Men vi fortsetter med det vi har gjort, vi kommer ikke til å endre noe, sier Munk til Dagens Næringsliv.

Tre nye priser
Michelinguidens internasjonale direktør Gwendal Poullenec lanserte tre nye priser i Michelin-guiden da han presenterte årets nordiske stjernerestauranter. Den første prisen, for bærekraft, går til Magnus Ek ved svenske Oaxen Krog.
Norske Heidi Bjerkan ved Credo, Jimmy Øien på Rest, Svein Trandem ved Einer og Sebastian Myhre i Stallen ble også hedret for bærekraft under dagens seremoni.
De to andre prisene deles ut for service og mentorvirksomhet.
Bærekraft vil for øvrig bli et nytt kriterium i stjerneguiden heretter.

Årlig guide til restauranter og hoteller som gis ut av den franske dekkprodusenten Michelin
Anonyme inspektører vurderer mat og service på restauranter og belønner dem med stjerner.
Tre stjerner betyr verd en egen reise, to stjerner verd en omvei og en stjerne verdt et besøk.
Siden 2014 har Michelin gitt ut en egen guide til Skandinavia.

Tina Kragh Vildgaard ved Jordnær restaurant i danske Gentofte fikk den nyopprettede prisen for service, mens danske Geraniums Rasmus Kofoed mottok prisen for å være en kjøkkensjefmentor.
Første gang i Norge
Det er første gang utdelingen foregår i Norge, og komiker Thomas Giertsen var konferansier under showet. Trondheims ordfører Rita Ottervik var konferansierer under showet og næringsminister Iselin Nybø talte tilpublikum før Michelinguidens internasjonale direktør Gwendal Poullennec gikk på scenen.
– Dette her er jo veldig kult. Så moro å se så mange som er så stolte av yrket sitt, sier Iselin Nybø som selv bor bare 100 meter fra stjernerestauranten Omakase i Stavanger.
– Da den fikk stjerne så jeg hva det gjorde med byen og nabolaget. Men med så mange nye stjerner løfter jo dette både matnæringen og reiselivet i hele Norge, sa næringsministeren.
Den tradisjonstunge Michelinguiden begynte å gi ut en egen guide til restauranter i de nordiske landene i 2014. Inntil i dag hadde syv restauranter i Norge en eller flere stjerner. Stjernene deles ut etter at guidens inspektører har gjestet restaurantene anonymt en eller flere ganger.
Tradisjonelt belønnet guiden restauranter med klassisk fransk kokekunst og tradisjonell staffasje som stivede duker og porselen, men de siste årene har guiden åpnet blikket også mot andre matkulturer. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Les DNs anmeldelser av Norges nyeste enstjernesrestauranter her:

Kjøkkensjef Nicolai Ellitsgaard på Restaurant Under i Lindesnes. Foto: Sondre Transeth/Stian Broch Läs mer…

SISTE: Fem nye Michelinstjerner til Norge.

– Vi flyttet akkurat, vi har vært åpne i ti måneder. Vi inviterte gjestene inn i kjøkkenet og jeg sier det er som å invitere dem inn i stuen min. Jeg må si til teamet mitt, og kona mi, dette er så utrolig, dere er det beste teamet i verden, sa Sven Erik Renaa før han utstøtte et gledesbrøl da han tok imot sin andre Michelinstjerne for restauranten Re-Naa i Stavanger. Han har drevet restauranten i ti år, men det er først i sin tredje inkarnasjon i Elias Smith Hotel han har rykket opp i tostjernersdivisjonen.
— Vi hadde ikke tro på dette her, sier en overrasket Sven Erik Renaa til Dagens Næringsliv. – Vi har jo ikke hatt åpent så lenge. Faen dette er kult altså.

Norge har 11 restauranter med stjerne i den nordiske Michelinguiden for 2020

Re-Naa, Stavanger ★★ (NY)
Omakase Oslo, Oslo ★ (NY)
Under, Lindesnes ★ (NY)
Bare, Bergen ★ (NY)
Speilsalen, Trondheim ★ (NY)
Fagn, Trondheim ★
Credo, Trondheim ★
Sabi Omakase, Stavanger ★
Statholdergaarden, Oslo ★
Kontrast, Oslo ★
Galt, Oslo ★

Nicolai Ellitsgaard ved Under i Lindesnes ble kalt opp på scenen som den fjerde nye norske restauranten med Michelinstjerne under dagens seremoni i Trondheim.
– Helvete, dette er så bra! Vi har vært åpne i ti måneder og snakket om at vi kanskje kunne få en stjerne om tre år, sa Christopher Davidsen og takket både kolleger og familie da han tok imot den ferske restaurantens ferske stjerne i Trondheim.
– Dette er helt sjukt. Dette var målet vårt om 2-3 år, men nå får vi bare fortsette å sikte høyere. Hadde aldri trodd vi skulle få en stjerne så kjapt, sier Speilsalens restaurantsjef, Henrik Dahl Jansen til Dagens Næringsliv.
– På tide, sa kjøkkensjef Kristian Vangen Bretten ved Bare, som nylig tok over ledelsen i Bergensfavoritten til å få en stjerne. Bergen har inntil nå vært eneste norske by uten Michelinstjernerestaurant.
– Vi har jo snakket om det, og selvfølgelig har vi hatt lyst på, men jeg hadde ikke troen før vi ble invitert, sa en litt rørt Morten Tungesvik på Bare i Bergen etter utdelingen.

Restaurant Bare fikk Bergens første Michelinstjerne – kjøkkensjef Kristian Vangen (t.h), Kjetil Smøraas, Øystein Ellingsen, Martin Viken, Martin Tungesvik. Foto: Øystein Lie

En annen av Norges nyeste stjernerestauranter er en bitte liten sushirestaurant som hver kveld låser ti gjester inne for et uforglemmelig måltid servert av sushikokken Vladimir Pak: Omakase Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nå er jeg bare veldig glad og veldig overrasket, sier Vladimir Pak til Dagens Næringsliv.
Vladimir Pak vokste opp i Russland, men er koreansk og har jobbet i Tokyo. Han lager såkalt Edomae sushi til ti gjester hver kveld i en bitte liten restaurant i Vika i Oslo.
– Jeg besøkte en venn i Bergen fordi jeg ville prøve norsk fisk, forteller han om hvorfor han kom til Norge.
Norge har dermed fått fire nye restauranter med en stjerne i den prestisjefylte guiden, og én ny tostjernersrestaurant. Uten Maaemo finnes det ingen trestjerners restaurant i Norge for øyeblikket. De øvrige restaurantene med en stjerne, Galt, Statholdergaarden, Sabi Omakase, Kontrast, Credo og Fagn beholder sine stjerner i årets guide.
Nye stjerner i Norden
Med bortfallet av Maaemo har Norden nå bare to trestjerners restauranter, Geranium i København og Franzén i Stockholm. Ellers er antallet tostjerners restauranter 13 med de fire nye som fikk en ekstra stjerne, og 37 med en stjerne inkludert årets syv nykommere.

Danmark
Alchemist, Copenhagen (ny i Guiden) ★★
Jordnær , Gentofte – Eric Kragh Vildgaard (hadde allerede én stjerne) ★★
Sverige
Aloë , Älvsjö – Daniel Höglander og Niclas Jönsson (hadde allerede én stjerne) ★★
Etoile, Stockholm (ny i Guiden) ★
Island
Dill, Reykjavic (ny kokk) ★
Finland
Inari, Helsinki (ny i Guiden) ★

Vladimir Pak fikk en stjerne for Omakase i Oslo under dagens Michelinstjerneutdeling. Foto: Cicilie Andersen/Mikaela Berg

Tre nye priser
Michelinguidens internasjonale direktør Gwendal Poullenec lanserte tre nye priser i Michelin-guiden da han presenterte årets nordiske stjernerestauranter. Den første prisen, for bærekraft, går til Magnus Ek ved svenske Oaxen Krog.
Norske Heidi Bjerkan ved Credo, Jimmy Øien på Rest, Svein Trandem ved Einer og Sebastian Myhre i Stallen ble også hedret for bærekraft under dagens seremoni.
De to andre prisene deles ut for service og mentorvirksomhet.
Bærekraft vil for øvrig bli et nytt kriterium i stjerneguiden heretter.
Tina Kragh Vildgaard ved Jordnær restaurant i danske Gentofte fikk den nyopprettede prisen for service, mens danske Geraniums Rasmus Kofoed mottok prisen for å være en kjøkkensjefmentor.
Første gang i Norge
Det er første gang utdelingen foregår i Norge, og komiker Thomas Giertsen var konferansier under showet. Trondheims ordfører Rita Ottervik var konferansierer under showet og næringsminister Iselin Nybø talte tilpublikum før Michelinguidens internasjonale direktør Gwendal Poullennec gikk på scenen.
– Dette her er jo veldig kult. Så moro å se så mange som er så stolte av yrket sitt, sier Iselin Nybø som selv bor bare 100 meter fra stjernerestauranten Omakase i Stavanger.
– Da den fikk stjerne så jeg hva det gjorde med byen og nabolaget. Men med så mange nye stjerner løfter jo dette både matnæringen og reiselivet i hele Norge, sa næringsministeren.
Den tradisjonstunge Michelinguiden begynte å gi ut en egen guide til restauranter i de nordiske landene i 2014. Inntil i dag hadde syv restauranter i Norge en eller flere stjerner. Stjernene deles ut etter at guidens inspektører har gjestet restaurantene anonymt en eller flere ganger.

Christopher Davidsen i Speilsalen Foto: Tommy Andresen/Øystein Lie

Tradisjonelt belønnet guiden restauranter med klassisk fransk kokekunst og tradisjonell staffasje som stivede duker og porselen, men de siste årene har guiden åpnet blikket også mot andre matkulturer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Årlig guide til restauranter og hoteller som gis ut av den franske dekkprodusenten Michelin
Anonyme inspektører vurderer mat og service på restauranter og belønner dem med stjerner.
Tre stjerner betyr verd en egen reise, to stjerner verd en omvei og en stjerne verdt et besøk.
Siden 2014 har Michelin gitt ut en egen guide til Skandinavia.

Les DNs anmeldelser av Norges nyeste enstjernesrestauranter her:

Kjøkkensjef Nicolai Ellitsgaard på Restaurant Under i Lindesnes. Foto: Sondre Transeth/Stian Broch

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

SISTE: Omakase by Vladimir Pak får Michelinstjerne

– Vi flyttet akkurat, vi har vært åpne i ti måneder. Vi inviterte gjestene inn i kjøkkenet og jeg sier det er som å invitere dem inn i stuen min. Jeg må si til teamet mitt, og kona mi, dette er så utrolig, dere er det beste teamet i verden, sa Sven Erik Renaa før han utstøtte et gledesbrøl da han tok imot sin andre Michelinstjerne for restauranten Re-Naa i Stavanger. Han har drevet restauranten i ti år, men det er først i sin tredje inkarnasjon i Elias Smith Hotel han har rykket opp i tostjernersdivisjonen.
Nicolai Ellitsgaard ved Under i Lindesnes ble kalt opp på scenen som den fjerde nye norske restauranten med Michelinstjerne under dagens seremoni i Trondheim.
– Helvete, dette er så bra! Vi har vært åpne i ti måneder og snakket om at vi kanskje kunne få en stjerne om tre år, sa Christopher Davidsen og takket både kolleger og familie da han tok imot den ferske restaurantens ferske stjerne i Trondheim.
– På tide, sa kjøkkensjef Kristian Vangen Bretten ved Bare, som nylig tok over ledelsen i Bergensfavoritten til å få en stjerne. Bergen har inntil nå vært eneste norske by uten Michelinstjernerestaurant.
En annen av Norges nyeste stjernerestauranter er en bitte liten sushirestaurant som hver kveld låser ti gjester inne for et uforglemmelig måltid servert av sushikokken Vladimir Pak: Omakase Oslo.
Vladimir Pak vokste opp i Russland, men er koreansk og har jobbet i Tokyo. Han lager såkalt Edomae sushi til ti gjester hver kveld i en bitte liten restaurant i Vika i Oslo.
– Jeg besøkte en venn i Bergen fordi jeg ville prøve norsk fisk, forteller han om hvorfor han kom til Norge.
Norge har dermed fått fire nye restauranter med en stjerne i den prestisjefylte guiden, og én ny tostjernersrestaurant. Uten Maaemo finnes det ingen trestjerners restaurant i Norge for øyeblikket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vladimir Pak fikk en stjerne for Omakase i Oslo under dagens Michelinstjerneutdeling. Foto: Cicilie Andersen/Mikaela Berg

Tre nye priser
Michelinguidens internasjonale direktør Gwendal Poullenec lanserte tre nye priser i Michelin-guiden da han presenterte årets nordiske stjernerestauranter. Den første prisen, for bærekraft, går til Magnus Ek ved svenske Oaxen Krog.
Norske Heidi Bjerkan ved Credo, Jimmy Øien på Rest, Svein Trandem ved Einer og Sebastian Myhre i Stallen ble også hedret for bærekraft under dagens seremoni.
De to andre prisene deles ut for service og mentorvirksomhet.
Bærekraft vil for øvrig bli et nytt kriterium i stjerneguiden heretter.
Tina Kragh Vildgaard ved Jordnær restaurant i danske Gentofte fikk den nyopprettede prisen for service, mens danske Geraniums Rasmus Kofoed mottok prisen for å være en kjøkkensjefmentor.
Første gang i Norge
Det er første gang utdelingen foregår i Norge, og komiker Thomas Giertsen var konferansier under showet. Trondheims ordfører Rita Ottervik var konferansierer under showet og næringsminister Iselin Nybø talte tilpublikum før Michelinguidens internasjonale direktør Gwendal Poullennec gikk på scenen.
– Kanskje har vi nyheter for Trondheim og Norge i år, sa han.
Den tradisjonstunge guiden begynte å gi ut en egen guide til restauranter i de nordiske landene i 2014. Inntil i dag hadde syv restauranter i Norge en eller flere stjerner. Stjernene deles ut etter at guidens inspektører har gjestet restaurantene anonymt en eller flere ganger.

Christopher Davidsen i Speilsalen Foto: Tommy Andresen/Øystein Lie

Tradisjonelt belønnet guiden restauranter med klassisk fransk kokekunst og tradisjonell staffasje som stivede duker og porselen, men de siste årene har guiden åpnet blikket også mot andre matkulturer.

Årlig guide til restauranter og hoteller som gis ut av den franske dekkprodusenten Michelin
Anonyme inspektører vurderer mat og service på restauranter og belønner dem med stjerner.
Tre stjerner betyr verd en egen reise, to stjerner verd en omvei og en stjerne verdt et besøk.
Siden 2014 har Michelin gitt ut en egen guide til Skandinavia.

– Veldig hyggelig å se så mange nye restauranteiere her, sa Bent Stiansen fra Statholdergaarden i Oslo, som har hatt ens tjerne i guiden i 22 år.
Blant nykommerne som var å se på utdelingen var Vladimir Pak fra Omakase Oslo, Nicolai Ellitsgaard fra Under i Lindesnes, Sebastian Myhre fra Stallen i Oslo og Christopher Davidsen fra Speilsalen i Trondheim. Restaurant Lyst i Bodø var også representert.

Kjøkkensjef Nicolai Ellitsgaard på Restaurant Under i Lindesnes. Foto: Sondre Transeth/Stian Broch

Bergenske Bare var også representert, og en delegasjon på seks personer fra danske Alkymist som gjenåpnet i en storslagen reinkarnasjon i fjor sommer.
Også Maaemo – Norges eneste restaurant noensinne med tre stjerner i guiden – som for øyeblikket har stengt før gjenåpning i nye lokaler neste uke, troppet mannsterke opp til årets utdeling. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Kjøpte elbil for å snoke rundt blant Sandefjords rikeste

Kjøpte elbil for å snoke rundt blant Sandefjords rikeste
Mitt kjøretøy

Tekst Karl Eirik Haug

Foto Sune Eriksen
17. februar 2020

– Vi roper «å fy f***, de har Porsche!» mens vi kikker inn gjennom villavinduene, sier influenser Vegard Harm.

Del denne saken
Social share

DETTE ER SAKEN: Läs mer…