Omstridt brexit-lovforslag godkjent i Underhuset

Lovforslaget har møtt sterk motstand både i Brussel, Belfast og Dublin.
Statsminister Boris Johnsons regjering fikk støtte tirsdag kveld etter at han inngikk kompromisser for å blidgjøre skeptiske konservative partifeller. Et tillegg til lovforslaget krever at Parlamentet må godkjenne eventuelle brudd på skilsmisseavtalen med EU.
Det var dette endringsforslaget som var oppe til behandling tirsdag. Underhuset godkjente endringene uten en formell avstemming, og behandlingen fortsetter onsdag.

En avstemning om selve loven er varslet mandag eller tirsdag om en uke. Deretter går den videre til Overhuset før den blir endelig vedtatt.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Johnson ønsker regler som hindrer at Nord-Irland har et annet tollregime enn resten av Storbritannia.
I brexitavtalen er det nedfelt avsnitt som sikrer en åpen grense mellom Nord-Irland og Irland for å bevare fredsavtalen for Nord-Irland. Når Storbritannia går ut av EU, blir denne grensen den eneste landegrensen mellom Storbritannia og EU.

I avtalen ville EU derfor sikre seg at Irland-grensen ikke skulle brukes som en bakdør for å kanalisere ikke-tollklarerte produkter inn i EU fra resten av Storbritannia. Derfor ble EU og britene enige om en form for kontroll i Irskesjøen.
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Cindy McCain stiller seg bak Biden i presidentvalgkampen

I en rekke meldinger på Twitter redegjorde hun for grunnene til å støtte Biden, skriver CNN
– Han vil være en øverstkommanderende som den beste kampstyrken i verden kan stole på, fordi han vet hvordan det er å sende et barn av gårde for å kjempe, skrev McCain.
Biden kunngjorde på et valgkamparrangement at McCains støtte kommer som en følge av president Donald Trumps angivelige uttalelser om falne soldater.

Ifølge The Atlantic kom Trump med uttalelsene i Frankrike i 2018 da han skulle besøke krigskirkegården Aisne-Marne, der amerikanske soldater som falt i første verdenskrig, ligger gravlagt. Trump skal da ha sagt at kirkegården «er fylt med tapere». Trump selv har tilbakevist at han har sagt noe slikt.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Cindy McCain var også å se på Demokratenes landsmøte i slutten av august. I en video hyllet hun vennskapet mellom Biden og sin avdøde ektemann, den republikanske senatoren John McCain.

John McCain døde høsten 2018, 81 år gammel.
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Musk lover ny og billigere Tesla-modell

Teslas toppsjef Elon Musk har siden nyttår skrudd forventningene i været og lovet store fremskritt på batterier. Dette skal gi lengre rekkevidde og lavere priser på elektriske biler. Nå skal målet om en Tesla-modell til 25.000 dollar være innen rekkevidde.
– Veldig lovende fremtid
«Battery day» ble utsatt på grunn av koronapandemien. Deltagerne fulgte seansen tirsdag online, eller på parkeringsplassen utenfor Teslas hovedfabrikk i Fremont – trygt bak rattet i Tesla-biler.

– Velkommen til Tesla drive-in kino. Det er litt vanskelig å se reaksjonene fra dere når alle sitter i bilene, startet Musk.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han ble møtt med voldsom tuting fra Tesla-eierne – noe som fortsatte under presentasjonen som erstatning for klapping.
Dette var også Teslas utsatte generalforsamling. Elbilprodusenten har lagt bak seg fire kvartaler med overskudd og det ventes overskudd for hele regnskapsåret – for første gang i historien.
– Fremtiden ser veldig lovende ut sett fra et resultatperspektiv, sa Musk.

DNs biljournalist liker utseendet på den ene best – men mener vinneren er bedre å kjøre
Hvilken skal du velge? Tesla Model 3 eller Polestar 2?

03:15
Publisert: 13.09.20 — 02:00

Tesla venter å selge flere biler i 2020 enn i fjor – mye takket være den nye fabrikken som åpnet i Shanghai. Kina har ristet av seg koronapandemien og det er ny vekst i verdens nest største økonomi. Det kinesiske personbilsalget har falt de siste to årene.
Meglerhuset Wedbush Securities tror det kinesiske markedet vil stå for 40 prosent av Tesla-salget allerede i 2022.
Ny batteriteknologi
Tesla kommer til å produsere egne batterier, hvor målet er å halvere produksjonskostnadene. En ny batteriarkitektur skal kunne femdoble energikapasiteten. Bilmodeller som benytter batteriene, skal ha en inntil 50 prosent lengre rekkevidde enn dagens modeller.
– De tre viktigste komponentene til en bærekraftig energifremtid er bærekraftig energiproduksjon, energilagring og elektriske kjøretøy. Vi har planer om å spille en viktig rolle innenfor alle tre, sa Musk.

Tesla har allerede startet testproduksjon av de nye sylinderbatteriene. Disse er basert på teknologi og patenter fra Maxwell Technologies, som Tesla kjøpte i fjor. Med kjøpet kom tørrelektrodeteknologi som skal øke energitettheten i battericeller og redusere prisen med 20 prosent.
– Dagens batterier lar seg ikke skalere raskt nok. De er for små. For å kunne konkurrere med bensinbiler må vi hele tiden bli billigere og billigere, sa Musk.
Tesla kommer til å produsere egne batterier ved den nye fabrikken som er under bygging utenfor Berlin i Tyskland. Denne skal levere de fleste Tesla-modellene til europeiske kunder. Samarbeidet med de asiatiske batteriprodusentene, blant annet Panasonic og LG, skal fortsette.
– Med tiden vil alle bilprodusenter levere biler med lang rekkevidde. Ikke alle selskaper vil klare å håndtere produksjonen. Utfordringen med å utvikle produksjonsutstyret som skal produsere biler er langt vanskeligere enn å utvikle selve bilen, sa Musk.
Tesla-modell til 25.000 dollar
Den nye batteriteknologien skal føre til billigere biler – og nye modeller.
– Om rundt tre år fra nå er vi sikre på at vi skal kunne tilby en bil til 25.000 dollar (235.000 kroner) som er selvkjørende, sa Musk.

Da «Model 3» ble lansert i 2016 lovte Musk at prisen ville starte på 35.000 dollar (325.000 kroner). Den ligger fortsatt rundt ti prosent høyere i USA og de fleste betaler rundt 50.000 dollar med ekstrautstyr. Den billigste Tesla-modellen i Norge starter på 431.000 kroner.
Tesla kommer også med en oppgradert versjon av «Model S» – «Plaid»-modellen med firehjulsdrift og to uavhengige motorer. Disse kontrollerer dreiemomentet digitalt til for- og bakhjulene for bedre veigrep og trekkraftkontroll.

The only thing more insane than Ludicrous is Plaid.Arrives late 2021
— Tesla (@Tesla) September 22, 2020

Levering starter sent i 2021, men forhåndsbestilling er i gang for modellen som skal ha en rekkevidde på over 840 kilometer, topphastighet på 320 kilometer i timen og akselerasjon fra null til 100 kilometer i timen på 2,1 sekunder. I Norge er startpris på 1,4 millioner kroner.
Vanskeligste året i historien
I Europa og USA har personbilsalget av tradisjonelle biler kollapset under koronapandemien.
– Dette har vært det vanskeligste året i Teslas historie. Men, mens resten av bilindustrien har falt har Tesla vokst. Vi vil gjøre det ganske bra i 2020 og sannsynligvis få en vekst på mellom 30 og 40 prosent. Dette skjer til tross for vanskelige problemer: pandemien, branner og en haug med vanskelige produksjonsutfordringer, sa Musk.

Teslas aksjekurs falt med 5,6 prosent i ordinær handel på tirsdag og fortsatte med en nedgang på 6,9 prosent mens Musk snakket. Teslas børsverdi er firedoblet siden nyttår.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerTesla måtte stenge fabrikken i California i vår på grunn av pandemien. Musk gjenåpnet den til tross for forbudet og sa han var villig til å bli arrestert. Det skjedde ikke.
Tesla er i ferd med å bygge en ny fabrikk i Texas. Mye tyder også på at de er i ferd med å ekspandere til Sørøst-Asia. Tesla har utlyst flere nye ingeniørstillinger i Singapore denne uken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Tesla-aksjen faller på Elon Musks store «batteridag»

I dag er Teslas store «batteridag», der elbil- og batteriprodusenten skal presentere selskapets nye batteriteknologi. Tesla-sjef Elon Musk har alt gått ut og helt litt kaldt vann i blodet på de ivrigste Tesla-entusiastene, og han understreker at de nye batteriene først kommer i masseproduksjon i 2022.

Important note about Tesla Battery Day unveil tomorrow. This affects long-term production, especially Semi, Cybertruck & Roadster, but what we announce will not reach serious high-volume production until 2022.
— Elon Musk (@elonmusk) September 21, 2020

Tesla-aksjen ble etter Musks presiseringer handlet markant ned i førhandelen, etter at aksjen har gått meget bra den siste uken.
Tesla-aksjen faller over fire prosent rett etter åpning på Nasdaq-børsen.

De ledende amerikanske børsindeksene åpner alle opp, og Nasdaq stiger mest med nesten én prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Korona og politikk
Koronapandemien, og rekordhøy smitte globalt, fortsetter å tynge markedene. Stadig flere land strammer nå inn igjen på smitteverntiltakene, som Storbritannia, og frykten øker nå for en retur til lockdown-perioden vi hadde i vår og sommer.
Vaksinegjennombruddet lar også vente på seg, og ikke minst erkjennelsen at det vil ta mange måneder fra en effektiv vaksine er på markedet til at tilstrekkelig mange blir vaksinert.

I forlengelsen av koronaen tyder alt på at de politiske frontene i Washington vil hardne enda mer til i forbindelse med utnevningen av en ny høyesterettsdommer etter Ruth Bader Ginsburg, som døde før helgen.
Analytikere Axios har snakket med sier en sementering av fiendskapen mellom demokratene og republikanerne i Kongressen kan være siste spikeren i kisten for alle håp om nye og nødvendige krisepakker hvis koronaen drar ut i tid.
Sentralbanksjef Jerome Powell tar tirsdag turen til Capitol Hill for å snakke om nettopp korona og mulige økonomiske mottiltak. I tre dager skal Powell tegne og forklare i håp om at Kongressen kan komme til tverrpolitisk enighet om hjelpepakker.
Sentralbanksjefens handlingsrom er blitt betydelig innskrenket etter Ginsburgs død.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Mot flertall i Senatet for Trumps høyesterettsnominasjon

Senatoren fra Colorado slo seg dermed sammen med andre republikanske senatorer som har lovet å vurdere Trumps kandidat til å erstatte nylig avdøde høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg.
Gardner sier han vil stemme for en person som «beskytter Grunnloven, ikke er lovgivende og opprettholder loven».

– Skulle en kvalifisert kandidat som møter disse kravene bli foreslått, vil jeg stemme bekreftende, sier Gardner.
Flertall i Senatet
Han sa ikke noe om avstemmingen burde skje før eller etter presidentvalget 3. november. Gardner har tidligere sagt at man burde vente med avstemningen, og vendingen kan bety at bare to eller tre republikanere vil stemme mot Trumps utnevnelse.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Republikanerne har flertall i Senatet med 53 mot 47 plasser, og selv om tre republikanske senatorer ikke stemmer for Trumps kandidat, kan visepresident Mike Pence avgjøre utfallet med sin stemme.

Fire republikanske senatorer kunne derimot hindret en hurtig utnevnelse fra Trump. Lisa Murkowski fra Alaska og Susan Collins fra Maine bekreftet begge i helgen at de ikke vil godkjenne noen ny dommer før valgdagen 3. november. Presidenten svarer med å si at de kommer til å bli hardt straffet av velgerne.
Avstemning i år
For samtidig med valget av president er alle de 435 setene i Representantenes hus og 35 av de 100 plassene i Senatet på valg. Gardner søker gjenvalg og blir utfordret av demokratenes John Hickenlooper. Det ses som årsaken til at Gardner nå sier at han vil støtte Trumps kandidat.
Det er usikkert hvordan Mitt Romney vil stemme, mens Chuck Grassley sier han ikke kommer til å motsette seg presidentens plan.

Trump sier han vil nominere en kandidat til Høyesterett fredag eller lørdag, og republikanernes flertallssleder Mitch McConnell sier Senatet skal stemme over Trumps nominasjon til ny dommer før året er omme.
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Trump: Ingen Tiktok-avtale uten «full kontroll»

Så langt har teknologiselskapet Oracle og handelsgiganten Walmart blitt enige om å kjøpe 20 prosent av et nytt Tiktok-selskap, som skal skilles fra det kinesiske selskapet Bytedance, som eier Tiktok.
– Dersom vi finner ut at de ikke har full kontroll, kommer vi ikke til å godkjenne avtalen, sa president Trump i et intervju med Fox and Friends.
Trump sa senere mandag at han vil redde avtalen dersom han kan, men holdt døren åpen for fiasko.

– Hvis vi kan redde den, skal vi redde den. Hvis vi ikke kan det, dropper vi den, sa presidenten.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Presset mot Tiktok-eier Bytedance om å selge deler av driften til et amerikansk selskap skjer fordi amerikanske myndigheter hevder brukerdata i den populære appen er sårbare og kan utnyttes av kinesiske myndigheter.
Tiktok har benektet beskyldningene om at selskapet deler brukerdata med regjeringen og sier data fra 100 millioner amerikanske brukere ikke lagres i Kina.
Trump sa til kanalen Fox at det nye selskapet skal ha hovedkontor i Texas og at det vil skape 25.000 arbeidsplasser.
«Teknologisamurai» og Trump-supporter snapper opp Tiktok foran Microsoft
En presidentordre fra august ga Tiktok valget mellom å bli forbudt i USA eller bli solgt til amerikanske selskap.
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Nye restriksjoner tvinger britiske puber til tidligere skjenkestopp

Statsminister Boris Johnson kunngjorde de nye tiltakene etter at britiske helsemyndigheter mandag økte det nasjonale beredskapsnivået i kampen mot koronaviruset.
Viruset sprer seg raskt, og i midten av oktober kan det bli opp mot 50.000 nye tilfeller daglig i England, advarer smitteverneksperter.
Fra torsdag av må puber, barer og andre serveringssteder stenge dørene klokken 22.
Johnson skal tirsdag informere Parlamentet om koronasituasjonen, og han skal også holde en TV-tale til det britiske folket om hva som blir gjort for å håndtere koronapandemien.

For å overbevise folk om å holde seg hjemme dersom de tester positivt for covid-19, har myndighetene sagt at de vil betale lavtlønte 500 pund, nærmere 6.000 kroner, dersom de klarer å isolere seg i 14 dager.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig trues de som bryter karantenereglene med bøter opp mot 10.000 pund, tett opp mot 12.000 norske kroner.
Nordøst i England, i Nord-Irland og i Wales er det allerede innført strengere restriksjoner på grunn av økning i smittetallene.

I alt er det registrert nærmere 400.000 smittede i Storbritannia og det er så langt meldt om 41.788 koronarelaterte dødsfall, viser oversikten til Worldometer.
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Store forventninger til Teslas «batteridag»: – Dette blir ganske så kult

Tesla var en av få aksjer som klarte å ende på plussiden med en oppgang på 1,6 prosent på en knallrød dag ved Wall Street. En knapp time etter børsens stengetid fant Elon Musk frem Iphonen og twitret en «viktig melding». Dette sendte aksjekursen 5,9 prosent ned.

Important note about Tesla Battery Day unveil tomorrow. This affects long-term production, especially Semi, Cybertruck & Roadster, but what we announce will not reach serious high-volume production until 2022.
— Elon Musk (@elonmusk) September 21, 2020

Noen av nyhetene som vil bli presentert under «battery day» på tirsdag vil ikke nå høyvolumproduksjon før i 2022, ifølge Musk. Dette påvirker produksjonen av Teslas elektriske lastebil, Cybertruck og Roadster-modellen, som gjennomgår en fornyelse og oppgradering.
Lavere batteripriser skal gi vekst
Tesla kombinerer årets investordag med «Battery Day». Seansen ble utsatt fra i vår på grunn av koronapandemien. Tesla har kommet seg godt gjennom pandemien. Børsverdien er nesten seksdoblet til 418 milliarder dollar siden bunnen i mars.

«Battery Day» er svært viktig for Tesla. Selskapet skal ikke bare informere om markedsutsiktene og strategier. De skal også legge frem teknologiske nyheter som må overbevise analytikere og investorer om at selskapet vil beholde posisjonen som den ledende elbilprodusenten.

DNs biljournalist liker utseendet på den ene best – men mener vinneren er bedre å kjøre
Hvilken skal du velge? Tesla Model 3 eller Polestar 2?

03:15
Publisert: 13.09.20 — 02:00

Analytikere hos Credit Suisse, Goldman Sachs og Morgan Stanley tror at Tesla vil vise hvordan de skal kunne kutte batteriprisene, bli mer profitabel og ta markedsandeler i et marked hvor konkurransen er blitt langt hardere.
«Dette kan utløse salg av elektriske biler til en lavere pris og dermed skape ytterligere vekst», skriver analytiker Dan Levy hos Credit Suisse, ifølge Barrons.
Batteriprisene har falt med 75 prosent de siste 10 årene til i overkant av 100 dollar per kilowattime. I 2016 lå prisen på 230 dollar, ifølge Trefis. Analytikere mener det fortsatt er en del å gå på – både på pris, produksjonskapasitet og batterienes levetid.

«Kan Tesla komme med et mål om batterier til 50 dollar per kilowattime», spør Morgan Stanley i en ny rapport.
Batteriet i en «Tesla 3»-modell med utvidet rekkevidde koster rundt 7500 dollar. Konkurrentenes priser, den såkalte industristandarden, er rundt 15 prosent høyere enn hva Tesla har klart.
1,6 millioner kilometer kjørelengde
Elon Musk har benyttet enhver anledning til å hausse opp forventningene til batteridagen – uten å være konkret på hva som vil presenteres.
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Jeg tror dette kommer til å bli en av de mest spennende dagene i Teslas historie. Vi kommer til å legge frem en veldig overbevisende historie. Jeg tror dette vil overvelde folk. Jeg vet hva dette er det får meg til å gå i hundre. Dette blir ganske så kult», sa Musk under kvartalspresentasjonen ved inngangen til året.

Det er spekulasjoner om at Tesla vil lansere en ny batteritype. Dagens batterier er basert på små lettvekts litium ion-batterier – tilsvarende som benyttes i smarttelefoner og standard forbrukerelektronikk.
Det forskes mye på en ny batteriteknologi basert på litiumjernfosfat, som også vil være koboltfri.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger«I teorien vil batteriet gi en levetid med kjørelengde på én million miles (1,6 millioner kilometer, red anm.) før det må skiftes. Dette vil være et stort fremskritt sammenlignet med tradisjonelle bensindrevne konkurrenter fra både avkastning på investering i en ny bil og fra et miljøperspektiv», skrev analytiker Dan Ives how Wedbush Securities i en rapport i august.
Høy Kina-vekst
Ives oppjusterte i forrige uke kursmålet på Tesla-aksjen – fra 380 dollar til 475 dollar. Årsaken er høyere salg i Kina enn ventet og høyere marginer enn i USA og Europa. Han tror at det kinesiske markedet vil stå for 40 prosent av Tesla-salget så tidlig som 2022.
Ives karakteriserer batteridagen som en svært viktig begivenhet for dem som forsvarer Teslas høye verdi.

Tesla har hatt batterisamarbeid med Panasonic i nesten 15 år. Det japanske selskapet leverer alle batterier til Tesla-modeller som selges i USA og Europa. I Kina kjøper Tesla batterier fra en lokal produsent og sørkoreanske LG.
Musk avviste spekulasjoner natt til tirsdag om at Tesla planlegger å kvitte seg med Panasonic og LG som leverandør.

We intend to increase, not reduce battery cell purchases from Panasonic, LG & CATL (possibly other partners too). However, even with our cell suppliers going at maximum speed, we still foresee significant shortages in 2022 & beyond unless we also take action ourselves.
— Elon Musk (@elonmusk) September 21, 2020

«Vi har til hensikt å øke, ikke redusere kjøp av battericeller fra Panasonic, LG & CATL (muligens andre partnere). Selv om batterileverandørene kjører med full kapasitet ser vi en betydelig knapphet på batterier fra 2022 og fremover med mindre vi tar egne grep», skrev Musk på Twitter.
Dette kan tyde på at Tesla vil starte produksjon av egne batterier – muligens med en ny, og mer effektiv teknologi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

USAs president Donald Trump sier han vil nominere en kandidat til høyesterett fredag eller lørdag

I et intervju med Fox News oppgir han at han har en liste med fem aktuelle kandidater.
Han sier også at den raske nominasjonen vil gi Senatet god tid til å godkjenne en ny høyesterettsdommer før valget 3. november.
Fredag døde en av de ni høyesterettsdommerne, Ruth Bader Ginsburg. Hun var en av fire liberale dommere. Blant de åtte gjenværende dommerne er det fem konservative og tre liberale.
– Jeg vil kunngjøre det fredag eller lørdag, og da begynner arbeidet, men forhåpentligvis er det ikke for mye arbeid, sier Trump i intervjuet mandag.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han sier at han vil vente til minnegudstjenesten for den avdøde dommeren Ruth Bader Ginsburg er over, men at nominasjonen kommer raskt nok til at Senatet har god tid til å godkjenne en ny høyesterettsdommer før valget 3. november.
Senatet har republikansk flertall, og Demokratene har krevd at forsamlingen må vente med å holde en avstemning til etter valget.

– Den endelige avstemningen bør tas før valget. Vi har massevis av tid til det, sier Trump.
Ginsburg, som døde fredag, var en av fire liberale dommere i høyesterett. Blant de åtte gjenværende dommerne er det fem konservative og tre liberale.
Med enda en konservativ dommer vil høyesterett ha et konservativt flertall i lang tid framover, noe som vil kunne dreie den amerikanske samfunnsutviklingen i sterk konservativ retning både når det gjelder verdispørsmål som abort og likekjønnede ekteskap, og i politisk retning når det gjelder saker som helseforsikringer for alle, innvandringspolitikk og våpenlover.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Biden: Republikanernes forsøk på å hasteutnevne en ny høyesterettsdommer er «maktmisbruk»

Høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburgs død har ført til en kamp om den tomme høyesterettsplassen.
Søndag gjorde Trump det klart at han vil nominere en kandidat til stillingen så snart som mulig, til tross for protester fra Demokratene. Flertallslederen i Senatet, republikaneren Mitch McConnell, har sagt at en høring om utnevnelsen kan skje allerede denne uken.
Presidentkandidat Joe Biden forsøker nå å overbevise flere republikanske senatorer om å vente med utnevnelsen til etter presidentvalget 3. november.

– Hold fast ved din konstitusjonelle plikt og samvittighet. La folket snakke. Slukk flammene som har slukt landet vårt, sa Biden i en tale ifra vippestaten Pennsylvania søndag.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Senatorene Lisa Murkowski og Susan Collins har sagt at de ikke vil godkjenne noen ny dommer før valgdagen. Fire republikanske senatorer må bryte ut av rekkene for å stoppe Trumps nominasjonsprosess, og Biden henvendte seg til dem ved å advare om at Trumps plan var «maktmisbruk».
– Jeg tror velgerne vil gjøre det klart. De vil ikke godta slik maktmisbruk, dette konstitusjonelle misbruket, sa Biden.

Et flertall av amerikanere, inkludert mange republikanere, ønsker at en ny høyesterettsdommer skal utpekes av vinneren av presidentvalget, viser en spørreundersøkelse fra nyhetsbyrået Reuters og Ipsos. I alt 62 prosent mener det er rett å vente til etter valget, mens 23 prosent var uenige i det, og resten av de spurte var usikre.
Biden gjorde det klart at Trumps valg bør respekteres dersom den sittende presidenten vinner valget, men la til at:
– Dersom jeg vinner valget, bør president Trumps kandidat trekke seg, og som ny president bør jeg være den som utnevner dommer Ginsburgs etterfølger.
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Kvinne pågrepet for giftbrev sendt til Det hvite hus

Kvinnen ble pågrepet ved en grenseovergang i delstaten New York da hun var på vei fra Canada til USA.
Konvolutten med det dødelige stoffet ricin ble forsøkt sendt til Det hvite hus tidligere i forrige uke, bekreftet Canadas føderale politi RCMP i helgen.
Brevet ble sendt fra Canada, opplyser kanadisk politi, og både FBI og Secret Service etterforsker saken.

All post til Det hvite hus sorteres og undersøkes på en annen adresse før den videresendes til presidentboligen, og det var ved dette anlegget konvolutten med det dødelige innholdet ble oppdaget.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvinnen skal også ha sendt andre giftbrev til ulike fengsler, får kanalen NBC News opplyst. Det er ikke kjent hvem disse brevene var adressert til.
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Taj Mahal åpner igjen

Åpningen av det verdenskjente mausoleet ses som symbolsk handling for å vise at livet er tilbake til det normale. I tillegg er håpet at åpningen vil få fart på turismen og slik stimulere landets økonomi.
Det daglige besøkstallet er likevel begrenset til 5.000 daglig, en fjerdedel av det normale, og strenge avstandsregler skal håndheves, opplyser myndighetene.

India har med sine 1,3 milliarder innbyggere, og noen av verdens mest folketette byer, registrert nærmere 5,5 millioner smittetilfeller så langt. Daglig rapporteres det om rundt 100.000 nye koronasmittede og over 1.000 koronarelaterte dødsfall.
Etter de strenge restriksjonene som ble innført i mars, er statsminister Narendra Modi nå nølende til å innføre nye restriksjoner. Hans regjering har derimot lettet på restriksjonene de siste månedene. Blant annet er mange togstrekninger, innenriksflyvninger og markeder og restauranter åpnet.
Artikkelen fortsetter under annonsen

(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Titusenvis demonstrerte i Minsk – over 100 pågrepet

Sikkerhetsstyrkene var tungt til stede i sentrum av Minsk, hvor de hadde møtt opp med militære kjøretøy og en vannkanon.
Demonstrantene samlet seg med røde og hvite protestflagg seg til en «marsj for rettferdighet» der de igjen krevde Aleksandr Lukasjenkos avgang.
Opposisjonsavisen Nasja Niva anslår at 150.000 møtte opp, mens flere uavhengige medier opererer med anslag på «titusenvis».
«Feiginger»
Demonstrantene bar på plakater med budskap som «Kom deg ut!» og «Feiginger banker opp kvinner».
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Europa kommer ikke til å hjelpe oss med å bli kvitt Lukasjenko, folket må selv fjerne ham, sier en 60 år gammel pensjonert lærer som forteller at hun har demonstrert hver uke.
Flere hundre politifolk og soldater hadde også møtte opp. Soldater i kampuniform væpnet med automatvåpen holdt vakt i sidegater og ved Republikkpalasset mens folk strømmet til sentrum av Minsk til fots.
Stengt t-bane
Myndighetene stengte i forkant metrostasjonene i sentrum av hovedstaden og reduserte internettdekningen.

I kveldstimene støtte opprørspoliti med skjold sammen med demonstranter etter å ha pågrepet et mindre antall i starten.
Menneskerettsgruppen Viasna sier minst 80 ble pågrepet i Minsk og 47 i andre byer.
Hundrevis pågrepet i kvinnemarsj
Dagen før ble 415 mennesker pågrepet i Minsk, der demonstranter holdt en ny kvinnemarsj i protest mot Lukasjenko, opplyser innenriksdepartementet. 15 ble pågrepet i andre byer lørdag. Til sammen 385 er løslatt, ifølge departementet.
– Jeg håper ikke dette dør ut. Vi kommer ut hver gang, og det er slikt et friskt pust, sier 33 år gamle Maksim Karpov og tilføyer:

– Alt dette gir oss styrke til å kjempe videre.
I byen Brest sørvest i landet opplyser politiet at de skjøt tåregass mot demonstranter under gatekamper.
Omstridt valg
Protestbølgen brøt ut etter den autoritære presidentens omstridte valgseier i august.
Utfordreren fra opposisjonen, Svetlana Tikhanovskaja, erklærte også seier i presidentvalget.

Offisielle resultater ga Lukasjenko 80 prosent av stemmene i valget 9. august, men opposisjonen og noen valgfunksjonærer sier resultatene er manipulert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerEU anerkjenner ikke valgresultatet og har varslet sanksjoner. Mandag skal Tikhanovskaja møte utenriksministrene i EU-landene og besøke unionens folkevalgte forsamling i Brussel.
Flere fremtredende medlemmer av opposisjonen er fengslet, mens andre er blitt tvunget ut av landet. Tusenvis av demonstranter er blitt pågrepet.
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Verdenshandelen reiser seg raskere enn under finanskrisen

I løpet av den neste uken vil én millioner mennesker være bekreftet døde av koronaviruset. USA vil passere 200.000 bekreftede dødsfall i løpet av mandag. Totalt er 31 millioner mennesker bekreftet smittet. Deler av Europa ser økt smittetrend.
– En god krise
Kina er den eneste økonomien som har klart å reise seg etter å ha blitt rammet av koronaviruset ved inngangen til året. Ifølge OECDs siste rapport vil Kina, som den eneste av verdens 20 største økonomier, få en økonomisk vekst i 2020.
Barometeret for tjenesteytende handel fra Verdens handelsorganisasjon (WTO), som publiseres to ganger i året, viser en bedring for september. Denne identifiserer trender basert på økonomisk aktivitet, finanstransaksjoner, it-tjenester, passasjertrafikk og containertrafikk.

Da koronaviruset rammet i vinter stupte verdenshandelen. WTO fryktet en nedgang i verdenshandelen på over 30 prosent. Nå ligger det an til en nedgang på mellom 10 og 13 prosent for hele året.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Direktør Gabriel Felbermayr ved tenketanken Kiel Institute for the World Economy sier til Wall Street Journal at verdenshandelen har gjort et raskere comeback enn hva som var tilfelle etter finanskrisen i 2008–09.
Handelsoverskuddet mot USA har økt med nesten 25 prosent siden Donald Trump ble USAs president og avfyrte de første skuddene i handelskrigen mellom verdens to største supermakter.
«Kina og det meste av Øst-Asia har hatt en god krise, relativt sett. Det pågikk et skifte i den økonomiske balansen, fra Vesten til Asia før korona. Pandemien satte bare fart på den», skriver Jim McCormick hos NatWest Markets i et innlegg i Financial Times.
Høye fraktrater
Spotprisene på containerfrakt fra Kina til California har vært rekordhøye i september og ligger tre ganger høyere enn tilsvarende priser til Europa.
Ved den kinesiske Ningbo-Zhoushan-havnen har handelsvolumet vært høyere enn i 2019 de siste tre månedene. Statistikkene for august viser en vekst i den kinesiske vareeksporten på 9,5 prosent sammenlignet med i fjor – den høyeste månedsveksten siden mars 2019.

– Handel er en sektor av økonomien som har vist seg å være mer motstandsdyktig. Selv om du ikke kan reise på ferie kan du kjøpe deg en ny bærbar datamaskin, sier sjeføkonom for Asia og stillehavsregionen hos S&P Global, Shaun Roache, til Wall Street Journal.
Trenden støttes også opp av aktivitetsindekser for august fra IHS Markit. I juni hadde kun fire av verdens 38 største økonomier en vekst i nye eksportordrer. I august var det 14 land, og trenden er positiv for en rekke andre land med en ventet vekst i høst.
Foreløpige statistikker fra Sør-Korea viser en svakt høyere eksportvekst i september sammenlignet med i fjor. Bruttonasjonalproduktet ventes å falle med 1,5 prosent, ifølge finansinstitusjonen Barclays. Dette er betydelig bedre enn fryktet.
– Inn i en vanskelig periode
Selv om Kina har ristet av seg koronapandemien på rekordtid har ikke dette ført til en importvekst fra handelspartnerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger«Kinas økonomiske oppgang har vært så V-formet som en kunne håpe på. Den fører imidlertid ikke til økonomisk vekst andre steder», skriver sjeføkonom Neil Shearing hos Capital Economics i en ny rapport.
Oxford Economics oppdaterte før helgen prognosene for Asia-regionen. Analyseselskapet konkluderer med at «verden er på vei inn i en vanskelig periode etter at flere land har åpnet opp».
I India, som stengte helt ned i seks uker i vår, bekreftes det daglig rundt 100.000 nye tilfeller av koronasmitte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Verdenshandel reiser seg raskere enn under finanskrisen

I løpet av den neste uken vil én millioner mennesker være bekreftet døde av koronaviruset. USA vil passere 200.000 bekreftede dødsfall i løpet av mandag. Totalt er 31 millioner mennesker bekreftet smittet. Deler av Europa ser økt smittetrend.
– En god krise
Kina er den eneste økonomien som har klart å reise seg etter å ha blitt rammet av koronaviruset ved inngangen til året. Ifølge OECDs siste rapport vil Kina, som den eneste av verdens 20 største økonomier, få en økonomisk vekst i 2020.
Barometeret for tjenesteytende handel fra Verdens handelsorganisasjon (WTO), som publiseres to ganger i året, er positiv for september. Denne identifiserer trender basert på økonomisk aktivitet, finanstransaksjoner, it-tjenester, passasjertrafikk og containertrafikk.

Da koronaviruset rammet i vinter stupte verdenshandelen. WTO fryktet en nedgang i verdenshandelen på over 30 prosent. Nå ligger det an til en nedgang på mellom 10 og 13 prosent for hele året.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Direktør Gabriel Felbermayr ved tenketanken Kiel Institute for the World Economy sier til Wall Street Journal at verdenshandelen har gjort et raskere comeback enn hva som var tilfelle etter finanskrisen i 2008–09.
Handelsoverskuddet mot USA har økt med nesten 25 prosent siden Donald Trump ble USAs president og avfyrte de første skuddene i handelskrigen mellom verdens to største supermakter.
«Kina og det meste av Øst-Asia har hatt en god krise, relativt sett. Det pågikk et skifte i den økonomiske balansen, fra Vesten til Asia før korona. Pandemien satte bare fart på den», skriver Jim McCormick hos NatWest Markets i et innlegg i Financial Times.
Høye fraktrater
Spotprisene på containerfrakt fra Kina til California har vært rekordhøye i september og ligger tre ganger høyere enn tilsvarende priser til Europa.
Ved den kinesiske Ningbo-Zhoushan-havnen har handelsvolumet vært høyere enn i 2019 de siste tre månedene. Statistikkene for august viser en vekst i den kinesiske vareeksporten på 9,5 prosent sammenlignet med i fjor – den høyeste månedsveksten siden mars 2019.

– Handel er en sektor av økonomien som har vist seg å være mer motstandsdyktig. Selv om du ikke kan reise på ferie kan du kjøpe deg en ny bærbar datamaskin, sier sjeføkonom for Asia og stillehavsregionen hos S&P Global, Shaun Roache, til Wall Street Journal.
Trenden støttes også opp av aktivitetsindekser for august fra IHS Markit. I juni hadde kun fire av verdens 38 største økonomier en vekst i nye eksportordrer. I august var det 14 land, og trenden er positiv for en rekke andre land med en ventet vekst i høst.
Foreløpige statistikker fra Sør-Korea viser en svakt høyere eksportvekst i september sammenlignet med i fjor. Bruttonasjonalproduktet ventes å falle med 1,5 prosent, ifølge finansinstitusjonen Barclays. Dette er betydelig bedre enn fryktet.
– Inn i en vanskelig periode
Selv om Kina har ristet av seg koronapandemien på rekordtid har ikke dette ført til en importvekst fra handelspartnerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger«Kinas økonomiske oppgang har vært så V-formet som en kunne håpe på. Den fører imidlertid ikke til økonomisk vekst andre steder», skriver sjeføkonom Neil Shearing hos Capital Economics i en ny rapport.
Oxford Economics oppdaterte før helgen prognosene for Asia-regionen. Analyseselskapet konkluderer med at «verden er på vei inn i en vanskelig periode etter at flere land har åpnet opp».
I India, som stengte helt ned i seks uker i vår, bekreftes det daglig rundt 100.000 nye tilfeller av koronasmitte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

«Må minnet hennes bli en revolusjon»

Hun ble født i New York i 1933 – og med jødiske foreldre var det langt fra opplagt at hun skulle bli den andre kvinnen i amerikansk historie til å sitte i høyesterett og tolke Grunnloven. (Foto: AP/NTB) Mer…– Kjemp for de tingene du bryr deg om. Men gjør det på en måte som får andre til å være med deg, er et av de mest kjente sitatene til den nylig avdøde høyesterettsdommeren. Og på et vis oppsummerer det hennes liv og virke ganske så effektivt. Ginsburg er kvinnen som kjempet for at enslige Charles Moritz skulle få skattefradrag for å ta vare på moren sin, slik som kvinner fikk. Hun vant frem i høyesterett med krav om at også enkemenn skulle ha rett på trygd, slik enker fikk. Slik mener flere det ble lettere for Ginsburg å dra med seg meningsfeller i kamp mot diskriminering av kvinner, nettopp ved å vise at diskriminering rammer begge kjønn.
Ruth Bader Ginsburg avbildet i Italia i 1977 mens hun sitter og jobber. (Foto: Collection of the Supreme Court of the United States/Ap/NTB) Mer…
Småbarnsmor og jusstudent
Ginsburg møtte mannen Martin Ginsburg da de begge studerte på Cornell. Han er også advokat, en utdannelse begge barna også har valgt. Ginsburg ble i 1972 den første kvinnen til å bli tilbudt en «tenure»-stilling, altså beskyttet stilling, ved Colombia Law School.
Senere har datteren Jane, som også studerte jus, gått i hennes fotspor. Hun underviser i dag ved samme universitet. Sønnen derimot, arbeider som musikkprodusent.
Familien Ginsburg avbildet i 1958, mannen Martin og datteren Jane fra venstre. Da det unge ekteparet studerte sammen på Harvard, byttet de på å passe barn. Å lage mat har derimot alltid vært hans oppgave. (Foto: Collection of the Supreme Court of the United States/Ap/NTB) Mer…
Kan bli sauset inn i valgkamp
Joe Biden og Ruth Bader Ginsburg 20. juli 1993, samme dag som hun ble innsatt som ny høyesterettsdommer. (Foto: Gary Hershorn/Reuters/NTB) Mer…
– Høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg kjempet for oss alle. Hun var en kjempe i domstolen og urokkelig i hennes søken etter likhet for loven. På grunn av hennes livsverk, er vi nærmere en mer perfekt union som vi alltid har ønsket å være, lød kondolansen fra tidligere visepresident Joe Biden på Twitter.
President Donald Trump har i sin første presidentperiode allerede kunnet utnevne to nye dommere til høyesterett i Neil Gorsuch og Brett Kavanaugh. Med litt over en måned til presidentvalget i USA, får Trump etter Ginsburgs død muligheten til å vippe høyesterett enda mer i konservativ retning. Det har Ginsburg vært smertelig klar over hele perioden hun har vært syk. Hennes siste ønske skal ha vært at hun blir erstattet etter valget, slik at man er forsikret om at valget av etterfølger er i tråd med folkets ønsker.
En synlig kvinne
Ginsburg har ikke bare gjort seg bemerket som en fremragende advokat og senere som dommer, men hennes bruk av krager er også blitt lagt godt merke til. Hun har selv kommentert hvorfor hun har valgt å gjøre et poeng av å kle seg med krager komplett med farger, blonder og noen ganger perler.
Her viser Ginsburg frem én av flere krager, som med årene ble et kjennetegn for dommeren. (Foto: Jonathan Ernst/Reuters/NTB) Mer…
– Du vet, standardkappen er laget for en mann fordi den har plass til at skjorten kan vises, og slipset. Så Sandra Day O’Conner (tidligere dommer i høyesterett) og jeg mente det ville være passende hvis vi inkluderte som del av kappene våre noe som var typisk for en kvinne. Så jeg har mange, mange krager, forklarte hun til Washington Post i 2009.
Ginsburg strekker seg frem for å gi president Barack Obama en klem, da han kom for å holde sin siste «state of the union»-tale i 2016. I en uttalelse sluppet lørdag takker den tidligere presidenten Ginsburg for sin trofaste tjeneste. (Foto: Nicholas Kamm/AFP/NTB) Mer…
Kontroverser i amerikansk høyesterett
Ned trappen fra foran til bak går John Paul Stevens, Sandra Day O’Connor, Antonin Scalia, Anthony Kennedy, David Souter, Clarence Thomas, og Stephen Breyer arm i arm med Ruth Bader Ginsburg. De gravlegger tidligere høyesterettsdommer William Rehnquist. (Foto: Luke Frazza/AFP/NTB Scanpix) Mer…
I 2005 deltok Ginsburg og hennes daværende kolleger i begravelsen til William Rehnquist, som følger i kisten bak. Han ble utnevnt av president Ronald Reagan.
I USA spiller høyesterett en svært viktig rolle i utviklingen av lovverket. Tolkninger de avgir og dommer de fatter blir prejudikater, altså dommer som binder også etterfølgende praksis, med stor tyngde.
Derfor er det svært viktig for den sittende presidenten å få utnevne en dommer. De sitter på livstid eller til de selv velger å gå av, og vil derfor ha betydning lenge etter at presidenten forlater sjefsjobben.
Ginsburg har for mange blitt et viktig feministisk forbilde gjennom sitt virke, både som advokat og som dommer. Kallenavnet «The notorious R.B.G» fikk hun for øvrig av en jusstudent, med henvisning til gangster-rapperen «The Notorious B.I.G». Tilnavnet fikk fart på seg, og har senere blitt brukt i tittel både i bok om hennes liv og i en dokumentarfilm fra 2018.
President Donald Trump har fått utnevne to av de sittende dommerne: Neil Gorsuch (bak helt til venstre) og Brett Kavanaugh (bak helt til høyre). (Foto: Jim Young/Reuters/NTB Scanpix) Mer… Etter Ginsburgs død har flere samlet seg utenfor høyesterettens lokaler i Washington. Mange frykter at domstolen nå vil bli langt mer konservativ i sine avgjørelser, dersom det faller på president Trump å utnevne en etterfølger før presidentvalget i november. (Foto: Yuri Gripas/Reuters/NTB) Mer…
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger«Må minnet hennes bli en revolusjon»
Selv har imidlertid Ginsburg vært noe avholdende opp igjennom med å kalle seg for en feminist.
– Jeg tror ikke hun krympet av det å bli definert som en feminist, forklarer en av forfatterne bak en biografi om dommeren i et intervju med Rolling Stone.
Hun understreker at Ginsburg aldri har unnskyld sitt arbeid for kvinners rettigheter særskilt.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men en ting jeg tror er at hun har en nyansert posisjon på anerkjennelse av kjønn. Du ser henne gjennomgående på 70-tallet snakke om at hun vil bli vurdert ut ifra sine handlinger, og ikke på grunnlag av sitt kjønn. Og det er grunnen til at hun har vært ambivalent til kjønnsbasert anerkjennelse, fordi hennes erfaring tilsier at ting som blir betraktet som fordelaktig for kvinner ofte ender opp med å bli brukt mot dem, sier forfatteren Irin Carmon til magasinet. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Milliardene renner inn til Bidens valgkamp

Etter flere måneder med konstante angrep, der Trump-kampanjen har brukt milliarder av kroner på å overbevise velgerne om egen storhet og Demokratenes udugelighet, har Joe Biden fortsatt en solid ledelse på meningsmålingene.
Trump har hittil brukt dobbelt så mye som Biden i valgkampen, men nå er kassa ifølge enkelte i ferd med å tømmes.
Da Trump fikk spørsmål om dette tidligere i måneden, sa han at han om nødvendig vil bruke av egen formue for å bli gjenvalgt.
– Hva enn som trengs. Vi er nødt til å vinne, sa han.
Bidens kasse fylles
Mens Trump sliter, strømmer milliardene inn i Bidens valgkamp. Bare i august fikk Biden inn nærmere 3,3 milliarder kroner og kunne bruke nesten dobbelt så mye på annonsering som Trump.

Trump sier Biden har psykiske problemer
USAs president Donald Trump holdt søndag kveld sitt første valgmøte innendørs på flere måneder og trosset et lokalt koronaforbud mot å samle mer enn 50 mennesker.

00:47
Publisert: 14.09.20 — 09:02

Nylig fikk han ytterligere 900 millioner kroner fra New Yorks tidligere ordførere, milliardæren Michael Bloomberg, øremerket valgkampen i vippestaten Florida.
Hundrevis av millioner kroner er de siste ukene brukt på annonsekampanjer der og andre steder. Budskapet er at Trump har mislyktes som president, og at det trengs en annen leder for å rydde opp, få økonomien på fote igjen, få slutt på uro og opptøyer og få kontroll over koronaviruset.
Trump-kampanjen har på sin side måttet kutte ned på annonseringen og avlyste for få dager siden en planlagt annonsekampanje på TV i Iowa, Ohio og Nevada.
Tidligere i måneden skrinla Trump-kampanjen også planlagt annonsering i de viktige vippestatene Arizona, New Hampshire og Pennsylvania.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Alarmen bør gå hos hver eneste republikanske giver, som må grave dypere i lommene og bidra med mer, sier David McIntosh, som leder konservative Club for Growth.
– Fox News vil hjelpe til med å få Trumps budskap ut, men andre medier kommer ikke til å gjøre det. Det betyr at han trenger ressurser nok til å kunne gå over hodene på dem og snakke direkte til velgere, sier McIntosh.
Farger oppfatningen
Annonsering kommer neppe til å avgjøre kappløpet mellom Trump og Biden, men det er et mektig våpen som utvilsomt er med på å farge velgernes oppfatning av de to kandidatene.
I årets valgkamp er annonsering ekstra viktig ettersom koronapandemien begrenser muligheten for direkte kontakt med velgerne. Særlig viktig er det for Demokratene, som vanligvis banker på millioner av dører for å få folk til å stemme.

Slik snakker Trump om Kamala Harris: – Hun var slem på et nivå som bare var grusomt
– Hun var mitt førstevalg, så vi får se hvordan hun vil fungere.

01:36
Publisert: 12.08.20 — 10:53

Bidens annonser har den siste tiden særlig vært rettet inn mot velgere i byenes forsteder, samt mot svarte velgere. Han annonserer også på spansk, rettet inn mot velgere av latinamerikansk opphav, og han har skjerpet tonen betraktelig i sine angrep mot Trump og hans politikk.
– Folk må forstå det faktum at årsaken til at de ikke kan gå i kirken, ikke kan gå på skole, ligger hos landets ledelse, som har sviktet, sier Patrick Bonsignore, som leder Bidens annonsekampanje.

Biden forsøker også å fiske stemmer hos sportsinteresserte ved å gi Trumps håndtering av koronapandemien skylden for at landets fotballstadioner står tomme.
– Trump satte Amerika på sidelinjen, la oss gjenoppta spillet, lyder budskapet i en av Bidens annonser.
Presidenten har slått tilbake, blant annet i en Twitter-melding der han understreker at han håper at fotballstadionene snart kan fylles opp igjen.
– Demokratene ønsker av politiske grunner ikke at fotballen skal komme i gang igjen, tvitrer han.
Varsler comeback
Trump-kampanjen avviser at kassa er i ferd med å tømmes og viser til at de har reservert annonseplass for 1,8 milliarder kroner fram mot valgdagen 3. november.
I forrige uke lanserte Trump-kampanjen annonsen «Great American Comeback» der det blant annet hevdes at en koronavaksine er rett rundt hjørnet og at amerikansk økonomi om kort tid vil blomstre igjen.
– Presidenten vinner lett økonomi-argumentene, hevder Trump-kampanjens kommunikasjonssjef Tim Murtaugh.
Tigger om penger
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerEksperter mener likevel å se flere tegn til at Trump sliter med finansieringen og viser til annonsene på Facebook, som fikk deler av æren for valgseieren i 2016.
Applecart har analysert annonsene og konstaterer at to av tre Trump-annonser i delstater som ikke får avgjørende betydning for valgutfallet, i hovedsak har vært forsøk på å samle inn mer penger.
I delstater der resultatet kan avgjøre valgutfallet, har Trump-kampanjen tigget om penger i rundt halvparten av annonsene, i stedet for å forsøke å overbevise velgere om at Trump er det beste valget.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Hun kan bli ny høyesterettsdommer i USA

– Vi kommer til å ha en kandidat veldig snart. Trolig blir det en kvinne, sa han til journalister i Washington lørdag.
Blant dem Trump anser som mest aktuelle er trolig Amy Coney Barrett (48). Hun er svært populær blant abortmotstandere og var en av favorittene til å bli ny høyesterettsdommer forrige gang en dommer skulle utnevnes.
– Jeg sparer henne til Ginsburg, sa Donald Trump ifølge nettstedet Axios den gang.
Amy Coney Barrett er jusprofessor og har tidligere hatt den avdøde konservative høyesterettsdommeren Antonin Scalia som sjef.
Barbara Lagoa og Allison Jones Rushing nevnes også som mulige kandidater. I likhet med Barrett er de også dommere som arbeider ved føderale ankedomstoler.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ginsburg, et ikon på den amerikanske venstresida og en uttalt Trump-motstander, døde fredag, kun halvannen måned før valget i november.
Konservativt flertall
Dødsfallet gir Trump muligheten til å utnevne sin tredje høyesterettsdommer og dytte domstolen i en tydelig konservativ retning i flere tiår framover.
Inntil Ginsburgs død, hadde høyesterett fem konservative dommere og fire liberale dommere. Om Trump utnevner nok en konservativ dommer, vil det konservative overtallet altså være på seks mot tre.
Det innebærer også at høyesterettsjustitiarius John Roberts, som av enkelte republikanere har blitt kritisert for å ikke være konservativ nok, ikke lenger vil være vippestemmen i domstolen.
McConnell vil ha avstemning
Trumps kandidat må godkjennes i Senatet, der republikanerne har flertall.
Flertallsleder Mitch McConnell, som er republikaner, har gjort det klart at Senatet vil holde en avstemning før valget i november.
Demokratene mener Republikanerne bør følge sitt eget eksempel fra 2016, da de blokkerte en avstemning om Barack Obamas kandidat til høyesterett og viste til at det var valgår.
Collins: Vent til etter valget
Selv om Republikanerne har flertall i Senatet med 53 mot 47, er det likevel ikke sikkert at de får godkjent Trumps kandidat.
Flere moderate republikanere har sagt at en ny dommer ikke bør utnevnes før valget, blant dem Susan Collins, som står midt i en vanskelig kamp for gjenvalg i Maine. Også Cory Gardner fra Colorado har tidligere sagt at man burde vente med avstemningen.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerAndre det er knyttet spenning til, er Lisa Murkowski fra Alaska og tidligere presidentkandidat Mitt Romney, som er senator fra Utah. Dommerne i høyesterett sitter på livstid.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Dollarmilliardæren som ga bort absolutt alt

Chuck Feeney var blant pionerene på taxfreehandel, og han tjente seg søkkrik på å selge avgiftsfri parfyme, sigaretter og alkohol.
Chuck Feeney (til venstre) har inspirert Bill Gates og andre rikinger til å grave dypt i lommene. Mer…
Men den 89-årige irskamerikaneren er mest kjent som filantrop og for sin nøkterne livsstil. Han ble født under moderate kår i New Jersey under depresjonen på 1930-tallet, og spiren til taxfree-eventyret ble sådd da han som sambandsmann under Korea-krigen på 1950-tallet begynte å selge avgiftsfrie varer til soldater på permisjon.
Hemmeligheten ble avslørt
Feeney skal ha gitt bort minst åtte milliarder dollar, eller over 70 milliarder, over fire tiår. Frem til slutten av 1990-tallet gjorde han alle donasjoner skjult og i stillhet.
I 1996 kom det et bud på Duty Free Shoppers Group (DFS) fra den franske luksusvaregruppen LVMH. Feeneys medgründer og partner Robert W. Miller i DFS motsatte seg salget, mens Feeney ville selge.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Feeneys eierandel lå da i den veldedige stiftelsen Atlantic Philantropies, noe som ville blitt offentlig kjent i en rettssak. For å komme avsløringen i forkjøpet, sto Feeney frem i The New York Times med opplysningene. Salget ble til slutt gjennomført, og 1,6 milliarder dollar ble overført til stiftelsen.
«Filantropiens James Bond»
Feeney fortsatte å donere penger, etter prinsippet om å gi mens han fortsatt lever, i motsetning til mange rikinger som etterlater seg midler når de dør.
Han har fortsatt å holde en meget lav profil også etter at navnet ble kjent, og han omtales derfor ofte som «filantropiens James Bond». Kjente filantroper som Bill Gates og Warren Buffett fremhever Feeney som en inspirasjon.

Nesten halvparten av pengene har gått til utdannelse over hele verden, og han har også gitt penger til helsevesenet, både i USA og i Vietnam, og et teknologisenter i New York. Han har også donert penger til prosjekter med politisk brodd, som menneskerettighetsarbeid, kamp mot dødsstraff og forsvar av Obamacare i USA, og støtte til fredsprosessen i Nord-Irland, der hans foreldre kom fra.
Magasinet Forbes skriver at han denne uken la ned Atlantic Philantropies, tømte kontoene og ga de siste pengene til gode formål.
Selv bor han i en enkel leilighet i San Francisco, med to millioner dollar som økonomisk sikkerhet for seg selv og sin kone, noe han sier var planen hele tiden.
– Jeg ser lite grunn til å utsette å gi når man kan oppnå så mye bra ved å støtte gode saker. Dessuten, det er mye morsommere å gi mens du er i live enn når du er død, sier Feeney i det meget sjeldne intervjuet med Forbes.
– Det føles meget bra å fullføre dette mens jeg fortsatt er på vakt. Takk til alle som var med på denne reisen, og til alle dere som vurderer å gi mens dere lever: Prøv det, du kommer til å like det.
Selv om kontoene nå er nærmest tomme, endrer det ikke livet for Feeney og hans kone, de fortsetter å leve nøkternt og fly økonomiklasse, som de alltid har gjort.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg døde fredag

Ifølge en pressemelding døde Ginsburg fredag kveld i sitt eget hjem i Washington D.C. Hun har siden sommeren blitt behandlet for kreft i leveren, og dødsårsaken skal være komplikasjoner forbundet med kreft. Da hun fikk diagnosen i sommer, var det sjette gang hun bli diagnostisert med kreft.
I en uttalelse videreformidlet i en rekke amerikanske medier, dikterte Ginsburg følgende til hennes barnebarn Clara Spera noen dager før hun døde:
– Mitt aller sterkeste ønske er at jeg ikke blir erstattet før en ny president er innsatt.
Ginsberg ble valgt som høyesterettsdommer av Bill Clinton i 1993. Hun var da den andre kvinnen i historien som ble valgt til høyesterettsdommer.
– I dag sørger vi, men med tillit til at fremtidige generasjoner vil huske Ruth Bader Ginsburg slik vi kjente henne – en utrettelig og resolutt forkjemper for rettferdighet, sier høyesterettsjustituarius John G. Roberts jr. i en uttalelse.
Artikkelen fortsetter under annonsen

President Donald Trump har i sin første presidentperiode allerede kunnet utnevne to nye dommere til høyesterett i Neil Gorsuch og Brett Kavanaugh. Med litt over en måned til presidentvalget i USA, får Trump etter Ginsburgs død muligheten til å vippe høyesterett enda mer i konservativ retning.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Trump spår snarlig Tiktok-løsning i USA

President Donald Trump varslet allerede i august at videodelingstjenesten Tiktok skulle forbys av hensyn til nasjonal sikkerhet, med mindre selskapets virksomhet i USA havnet på amerikanske hender.
Trump har anklaget Kina for å bruke tjenestene til å stjele data fra brukerne og benytte dem til overvåking.
Tiktok har benektet beskyldningene om at selskapet deler brukerdata med regjeringen og sier data fra 100 millioner amerikanske brukere ikke lagres i Kina.
«Ondsinnet innsamling»
Tiltakene skal motvirke «Kinas ondsinnede innsamling av amerikaneres personlige data», ifølge USAs handelsminister Wilbur Ross.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Wechat er svært utbredt blant kinesere som bor i utlandet, og brukes både til meldinger, overføringer av penger og som et sosialt medium.
Samtidig som forbudet utgjør en opptrapping i handelskrigen mellom Kina og USA, øker det presset på Tiktok-eier Bytedance om spikre salget av deler av driften til et amerikansk selskap.
Oracle-bud
Fredag kveld sa Trump at han forventer at det vil skje raskt.
– Vi er nødt til å ha total sikkerhet fra Kina, sa han.
Det amerikanske selskapet Oracle har den siste tiden vært i forhandlinger med Bytedance om et salg. Men Det hvite hus har ennå ikke godkjent budet.
Tiktok-bruk fortsatt mulig
De mest drastiske straffetiltakene mot Tiktok er ikke varslet å tre i kraft før etter valget 3. november. Folk som alt har lastet ned Tiktok, kan fortsette å bruke appen fram til sanksjonene etter planen skjerpes 12. november.
Dermed er det fortsatt mulig at Tiktok rekker å spikre en avtale som tilfredsstiller amerikanske myndigheter.
– For Tiktok er den eneste reelle endringen fra søndag at brukere ikke vil ha tilgang til oppdaterte apper, oppgraderte apper eller vedlikehold, sier Ross, ifølge The New York Times.
Presidentordre
Wechat-brukere vil trolig merke sanksjonene allerede søndag, når sentrale tjenester i USA stenges. Samme dag stoppes nedlastingen av begge appene fra nettbutikkene til Apple og Google.
– Det kinesiske kommunistpartiet har demonstrert at de har midlene og motivene for å bruke disse appene til å true den nasjonale sikkerheten, utenrikspolitikken og økonomien til USA, sier Ross.
Trump utstedte i august en ordre som gjør det ulovlig for amerikanske borgere og selskaper å handle med Tiktok fra 20. september.
Tiktok har gått til sak mot amerikanske myndigheter og mener Trumps ordre er grunnlovsstridig. USA legger hindringer i veien for et verktøy som brukes til «underholdning, selvutfoldelse og bekjentskap», sa selskapet i en uttalelse fredag.
Tiktok skuffet
Tiktok tilføyer at de hadde håpet avtaler om økt åpenhet skulle være nok for amerikanske myndigheter.
Også den amerikanske borgerrettsorganisasjonen Aclu mener forbudet er en kraftig innskrenkning av personlig frihet i USA.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger– Ordren er et brudd på det første grunnlovstillegget ved at det begrenser folks mulighet til å kommunisere og gjennomføre viktige transaksjoner via Tiktok og Wechat, tvitrer Aclu.
De understreket også at ved å blokkere nedlastinger hindres muligheten til å laste ned viktige sikkerhetsoppdateringer som kan gjøre appen sårbar.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Dommer blokkerer Trump-regjeringens endringer for postvesenet

Dommeren kaller endringene et «politisk motivert angrep på effektiviteten til postvesenet», og etterlever et midlertidig påbud 14 delstater, som har rettet søksmål mot Trump-administrasjonen og det føderale postvesenet, har bedt om.
Statene ønsker å avskaffe en ny ordning i postvesenet, som har gjort at biler har forlatt postkontorer på oppsatt tid, uavhengig av om det er mer post som må lasses eller ei. De ønsker også å tvinge postvesenet til å behandle valgrelatert post som A-post.

Dommeren viste til at Trump gjentatte ganger har angrepet stemmegivning via post, som ifølge ham fører til utpreget valgfusk.
Som følge av koronapandemien er det ventet at rekordmange amerikanere vil stemme via post i november. Statene har uttrykt bekymring for at forsinkelser kan føre til at velgere ikke får valgkort eller registreringspapirer tidsnok.
Artikkelen fortsetter under annonsen

(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Twitter ruster opp sikkerheten for nøkkelkontoer før USA-valget

Twitter ruster opp systemene som overvåker mistenkelig aktivitet på plattformen, og ruster opp forsvarsmekanismer som er ment å unngå at hackere får tilgang til kontoer.
– Å innføre disse sikkerhetstiltakene er et essensielt preventivt tiltak, heter det i et innlegg fra selskapets sikkerhetsavdeling.

Kontoene som omfattes av tiltakene er politikere på både føderalt nivå og delstatsnivå, politiske partier, kandidater, kontoene til presidentkandidatenes valgkampapparat, samt kontoene til journalistene som dekker valget.
Disse kontoene vil bli tvunget til å bruke såkalt sterke passord, og Twitter vil kreve bekreftelse via epost eller telefon for å endre passordet til kontoene.
Artikkelen fortsetter under annonsen

De som er ansvarlige for slike kontoer, oppfordres samtidig til å bruke totrinnsbekreftelse for å logge inn. Det betyr at man for eksempel får tilsendt en kode på sms for å logge inn, i tillegg til at man benytter seg av et vanlig passord.

Twitter-kontoene til flere fremtredende offentlige personer ble hacket i juli. Den gang var motivet penger, men angrepet har ført til frykt for at offisielle kontoer kan bli styrt av aktører som ønsker å påvirke valget, så uro eller skape konflikt.
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

USAs justisdepartement vil ha strengere straffer for vold under demonstrasjoner

I notatet, som nyhetsbyrået AP har fått tilgang til, oppfordrer departementet påtalemyndigheten til å ta ut flere føderale tiltaler, som fører til strengere straffer, og til å vurdere siktelser for oppvigleri.
Det trengs ikke bevis på at noen har forsøkt å kaste regjeringen, for å tiltale noen for oppvigleri, heter det i notatet. Det kan nemlig være nok at noen forsøker å motsette seg regjeringens autoritet ved å bruke makt, heter det videre.

Justisminister William Barr har forsøkt å få landets føderale dommere til å ta rette føderale tiltaler mot folk som blir siktet for voldsbruk i forbindelse med demonstrasjoner. Føderale dommer medfører ofte mer soningstid, og bare for oppvigleri kan man idømmes 20 år.
I notatet vises det til et hypotetisk scenario, der «en gruppe har samarbeidet om å ta over en føderal rettsbygning eller annen føderal eiendom ved makt», men akkurat dette skjedde i Portland i Oregon, under sammenstøt over flere netter mellom politifolk og demonstranter.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Trump-regjeringens inngripen mot vold under demonstrasjonene som har preget landet etter at George Floyd døde, har medført mer enn 300 pågripelser for føderale forbrytelser.

En analyse gjort av AP av pågripelsene viser at mens mange personer er anklaget for voldelige forbrytelser, som for eksempel ildspåsettelse, å ha kastet bensinbomber eller vold mot politifolk, er det også mange som ikke er det.
Det har ført til kritikk om at minst noen av pågripelsene er del av en politisk motivert innsats for å dempe demonstrasjonene.
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Koronavaksinekandidat kan bli forsinket – over 30 millioner bekreftet smittet

En liten gruppe studenter ved Johns Hopkins University i USA begynte å følge koronasmitten i Kina allerede i januar. «Covid-19 dashboard» samler inn smitteinformasjon fra hele verden døgnet rundt. Natt til fredag bikket antall smittede over 30 millioner mennesker.
– Svært alvorlig situasjon
USA, India, Brasil og Russland topper oversikten med 17,2 millioner bekreftede smittede. Nesten 950.000 er bekreftet døde i hva som er den alvorligste pandemien siden den såkalte spanskesyken for 100 år siden.

De reelle smittetallene er betydelig høyere. Den sørafrikanske regjeringen mener 12 millioner er smittet i landet – nesten 20 ganger høyere enn hva de offisielle statistikkene viser.

DNTV Rapport om granskning av Hurtigruten

59:24
Publisert: 17.09.20 — 03:30

– Vi har en svært alvorlig situasjon som utspiller seg foran oss i Europa. Over halvparten av europeiske land har rapportert om en økning på over ti prosent i antall tilfeller de siste to ukene. Syv land har mer enn en dobling i samme perioden, sa WHOs regiondirektør Hans Kluge på en pressekonferanse på torsdag.
Ved midnatt var det registrert 12.644 koronasmittede i Norge. Dette er en økning på 146 siste døgn. Dette er den nest høyeste daglige økningen i september.
Forsinket vaksine
Farmasiselskapet Moderna var først ute med å starte uttesting av en mulig vaksine på mennesker på forsommeren. Modernas toppsjef sier til næringslivskanalen CNBC at de tidligst vil vite om vaksinen vil være effektiv mot koronaviruset i november.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidligere ble det antatt at foreløpige resultater ville foreligge i andre halvdel av september. Modernas aksjekurs har falt med nesten 30 prosent fra slutten av juli og falt også på torsdag med nesten to prosent.

– Hvis infeksjonsraten i USA skulle avta de neste ukene kan resultatene bli forsinket til desember, sier konsernsjef Stephane Bancel til CNBC.
Moderna må vente med å analysere resultatene inntil minst 53 av deltagerne i undersøkelsen viser tydelige symptomer på sykdommen. Resultatene fra siste fase vil først være klar når minst 151 av deltagerne er blitt syke. Det vil tidligst skje i mai 2021.
– Nærmer oss en vaksine
President Donald Trump sa tidligere denne uken at en vaksine ville være klar i oktober.
– Vi nærmer oss en vaksine og vi er mye nærmere enn hva jeg tror folk flest ønsker å si. Jeg tror vi kan starte en gang i oktober. Så snart dette bekreftes kan vi starte opp, sa Trump på onsdag.

USA har forhåndsbetalt milliardbeløp på for å få tidlig tilgang til vaksiner fra blant annet Moderna, Pfizer og AstraZenec.

Over 25.000 har fått første dose av den mulige vaksinen fra Moderna. Målet er at 30.000 mennesker skal delta, hvor deltagerne får en lavere dose etter 29 dager.
Masseproduksjonen av flere typer vaksinekandidater er i gang – før det er bekreftet av noen av disse vil fungere. For seks måneder siden mente ekspertene en vaksine tidligst ville være klar innen 18 måneder.
Økonomisk kollaps i India
India vil sannsynligvis gå forbi USA i antall smittede i løpet av oktober. På torsdag ble det registrert over 97.000 nye smittede i India. Det indiske samfunnet ble nedstengt i vår i seks uker og deretter gjenåpnet. Da startet smitten for fullt.
Få økonomier er rammet hardere av koronaviruset enn India, som er verdens mest folkerike med en befolkning på 1,4 milliarder.
– Vi ser den andre smittebølgen ramme verden. India har fortsatt ikke klart å få en utflating av den første smittekurven, sier sjeføkonom Sunil Kumar Sinha hos Fitch Ratings til Bloomberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerFitch har nettopp nedjustert utsiktene for den indiske økonomien – fra en nedgang i den økonomiske aktiviteten på 5,8 prosent i år til en nedgang på 11,8 prosent. Goldman Sachs mener den indiske økonomien vil få en nedgang på 14,8 prosent, ifølge en ny prognose fra denne uken.
– Dette er virkelig alvorlig. Vi er ikke engang midt i utbruddet. Dette er verre enn science fiction, sa David Nabarro, som er spesialutsending fra Verdens helseorganisasjon (WHO) tidligere denne uken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

The Guardian: Ny kvinne anklager Donald Trump for seksuell trakassering

– Han bare stakk tungen ned i halsen min. Jeg var i hans grep og kunne ikke komme løs, sier Amy Dorris i et eksklusivt intervju med avisen The Guardian.
Trump avviser alt via sine advokater.
Dorris sier at Donald Trump tvang seg på henne i en Vip-losje under tennisturneringen US Open i New York høsten 1997. Han skal ha tafset på henne og tvunget tungen inn i munnen hennes da hun var på vei ut av toalettet i losjen.
Dorris var på dette tidspunktet 24 år og tilknyttet et modellbyrå i Florida, mens eiendomsmagnaten Trump var 51 år og gift med sin andre kone Marla Maples.
Donald Trump og Marla Maples på boksekamp. De to skilte seg i 1999. (Foto: Anonymous/AP/NTB) Mer…
Dorris’ versjon av hendelsene bekreftes overfor The Guardian av hennes mor og venner hun fortalte om tildragelsen like etter at det skjedde. Hun har dokumentert møter med Trump på tennisturneringen og i hans kontorer på de aktuelle tidspunktene.
Dorris møtte Trump gjennom sin daværende kjæreste Jason Binn (52), en kjent amerikansk entreprenør og publisist. Binn omtalte Trump som sin beste venn på den tiden overgrepet mot hans daværende kjæreste skal ha skjedd. Binn satt bare noen meter unna da Trump ventet på Dorris utenfor toalettet.
Binn har ikke villet kommentere Dorris’ påstander, men Trumps advokater hevder han ikke har noen erindring om at noe slikt har skjedd.

Trump sier Biden har psykiske problemer
USAs president Donald Trump holdt søndag kveld sitt første valgmøte innendørs på flere måneder og trosset et lokalt koronaforbud mot å samle mer enn 50 mennesker.

00:47
Publisert: 14.09.20 — 09:02

Dorris sier hun vurderte å stå frem med sin historie i 2016, da en rekke andre kvinner sto frem med lignende beskyldninger mot Trump. Hun sier hun lot være av hensyn til familien og sine to små døtre.
Nå som hennes tvillingdøtre er tenåringer vil hun være et godt eksempel og understreke at det ikke er greit med slik oppførsel. Hun understreker også at det amerikanske folket har rett til å vite hva slags mann som er deres president.

Minst 25 kvinner har nå stått frem med anklager om seksuell trakassering mot Trump. Presidenten har også betalt en pornostjerne og en tidligere elskerinne for å ikke snakke om deres forhold.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Biden betegner Trumps pandemihåndtering som «fullstendig diskvalifiserende»

– Presidentens ansvar er å beskytte det amerikanske folk, og han vil ikke gjøre det. Og det er fullstendig diskvalifiserende, sa Biden på et pressetreff.
Han sa at Trump har manglet seriøsitet i møtet med pandemisituasjonen.
Trump-regjeringens håndtering av pandemien har fått mye kritikk etter at det ble publisert utdrag fra den siste boken til gravejournalisten Bob Woodward. Her innrømmer Trump at han forsøkte å tone ned konsekvensene av koronautbruddet for ikke å skape panikk.

Biden møtte pressen etter å ha blitt brifet av helseeksperter om en potensiell koronavaksine.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi kan har ikke råd til å igjen gjøre disse feilene når det kommer til en vaksine. Jeg stoler på vaksiner, jeg stoler på forskere, men jeg stoler ikke på Donald Trump. Nå kan heller ikke det amerikanske folk gjøre det, sa han.
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

Covid-19 har skjøvet 150 millioner barn ut i fattigdom

Siden pandemien brøt ut, har det vært en økning på 15 prosent i antall barn som lever i fattigdom, og det totale antallet er nå rundt 1,2 milliarder, heter det i en rapport utarbeidet av organisasjonene.
Videre heter det at verdens fattigste barn blir stadig fattigere, og det advares om at situasjonen trolig vil bli ytterligere forverret de neste månedene.
– Familier som sto på randen av fattigdom, er blitt dratt inn i det, mens andre nå opplever en grad av fattigdom de aldri før har kjent på, sier Unicef-sjef Henrietta Fore i en pressemelding.

– Mest bekymringsfullt er det at vi er nærmere starten på denne krisen enn slutten, legger hun til.

Livet blir hardere i fattige land
Fire av fem i den globale arbeidsstyrken på 3,3 milliarder har opplevd at arbeidsplassen stenger

00:57
Publisert: 11.05.20 — 02:15

Organisasjonene ber regjeringer og ledere verden rundt om å raskt styrke sosiale sikkerhetsnett, tilgang til helsehjelp og muligheter for fjernlæring.
– Barn som går glipp av utdannelse, er mer utsatt for å bli tvunget inn i barnearbeid eller tidlige ekteskap, og slik bli fanget i en fattigdomssyklus i mange år fremover, sier Redd Barna-sjef Inger Ashing.
Rapporten har analysert data fra over 70 land om hvorvidt barn har tilgang til utdannelse, medisin, tak over hodet, mat, tilstrekkelige sanitærforhold og vann.
(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Artikkelen fortsetter under annonsen Läs mer…

Børsnotert selskap stoler ikke på dollar – kjøper hva de kan av bitcoin

I 2017 ble kursen på bitcoin, den mest kjente av kryptovalutaene, mer enn 20-doblet til 20.000 dollar. For nøyaktig ti år siden ble én bitcoin omsatt til rundt 10 amerikanske cent.
Også i år har det vært store bevegelser – med mer enn en halvering på en uke i mars, da koronapanikken satte inn på finansmarkedene, til under 4500 dollar. Denne uken har kursen steget med 6–7 prosent til over 11.000 dollar.
– Dette er ikke spekulasjon
Styret i det børsnoterte amerikanske konsulentselskapet Microstrategy, bestemte seg i august for å flytte halvparten av kontantreservene på 500 millioner dollar til kryptovalutaen bitcoin. Forklaringen var at styret ikke så på tradisjonelle bankinnskudd som en trygg investering.

Bitcoin

Digital valuta bygget på blokkjedeteknologi som lar brukeren sende penger hvor som helst, når som helst.
Utviklet av pseudonymet Satoshi Nakamoto i 2008 og 2009.
Har ingen sentral utsteder eller kontroll.
Transaksjon er offentlig, men partene forblir anonyme.
Brukes til donasjoner, lagring av verdier, spekulasjon, ordinær netthandel og i sine tidlige år kjøp av illegale varer.
Blokkjede er teknologien bak desentraliserte valutaer som bitcoin og ethereum.
Én bitcoin er torsdag morgen verdt 11.000 dollar, ifølge DN Investor. Bitcoin-kursen har steget mer enn 125 prosent siden midten av mars.

– Vi innså plutselig at vi satt på toppen av et isfjell verdt 500 millioner dollar som var i ferd med å smelte, sier toppsjef og grunnlegger Michael Saylor i et intervju med Coindesk.

Tirsdag denne uken økte Microstrategy bitcoin-kjøpene med 175 millioner dollar. Selskapet sitter på 38.250 bitcoin – verdt 422 millioner dollar torsdag morgen.

On September 14, 2020, MicroStrategy completed its acquisition of 16,796 additional bitcoins at an aggregate purchase price of $175 million. To date, we have purchased a total of 38,250 bitcoins at an aggregate purchase price of $425 million, inclusive of fees and expenses.
— Michael Saylor (@michael_saylor) September 15, 2020

– Dette er ikke spekulasjon. Det er heller ikke en form for risikostyring. Det er en bevisst strategi hvor vi har bestemt oss for å innføre en bitcoin-standard, sier Saylor.

Bitcoin har ingen fundamental verdi, og kan gå i null.
Video fra Dagens Næringsliv

01:21
Publisert: 17.01.18 — 01:40

Kjøpene har også påvirket aksjekursen på selskapet, som har steget med over 30 prosent den siste måneden – senest 12,3 prosent på onsdag. Selskapet har en børsverdi på 1,7 milliarder dollar.

Saylor ser på bitcoin som «digitalt gull» og sier at investeringen vil overleve hans tid.
– Jeg ønsker noe vi kunne investere i de neste 100 årene, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han mener det kun er to steder å plassere overskuddslikviditet for et børsnotert selskap under en markedssituasjon som det er nå: tilbakekjøp av egne aksjer og bitcoin.
Spår bitcoinkurs på 500.000 dollar
For syv år siden sa Saylor at bitcoin ikke ville overleve: Da lå kursen på rundt 600 dollar.
– Hvis jeg bare hadde visst hva jeg nå den gang, sier han i intervjuet.

Det pågår en konsolidering i bitcoinmarkedet. Antall store investorer, såkalte «hvaler» som sitter på over 1000 bitcoin på en konto, fortsetter å øke, ifølge Glassnode, som analyserer blokkjeden hvor alle transaksjoner lagres.

Det er registrert 2200 bitcoinadresser som inneholder over 1000 bitcoin – med en verdi på minst 100 millioner kroner hver. Dette er over 20 prosent flere enn i 2018. Bitcoin-investorer kan fordele beholdningen på flere unike adresser.
Tvillingene Tyler og Cameron Winklevoss, som mener de hadde ideen til Facebook og inngikk et forlik med grunnlegger Mark Zuckerberg på flere hundre millioner kroner før børsnoteringen, er en av de største bitcoin-investorene.
Det antas de sitter på rundt 1 prosent av alle bitcoin – verdt over en milliard dollar.

De to skrev i et innlegg nylig at «amerikanske dollar ikke lenger har en pålitelig verdi» og argumenterte for hvorfor de mener a bitcoinkursen skal nå 500.000 dollar – nesten en 50-dobling fra dagens kurs.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger– En tidobling?
Råvareanalytiker Mike McGlone hos Bloomberg Intelligence mener bitcoinkursen skal høyere.
– Jeg ser ikke hva som kan stanse bitcoin fra å gjøre hva den har gjort de siste ti årene. Og det er å gå høyere, sier han i et nytt intervju med Coindesk.
Hovedårsaken er tilbudet av bitcoin, som er begrenset til maksimalt 21 millioner enheter. Han sier i intervjuet at det gjør bitcoin potensielt til en tryggere plassering enn gull, hvor ingen vet hvor mye som finnes under jordens overflate.

Bloomberg-analytikeren er skeptisk til kursprognoser hvor det spås en tidobling av bitcoin-kursen det neste året. Til det mener han lavere volatilitet i bitcoin-kursen de siste månedene tyder på at kryptovalutaen er blitt en mer moden investering.
– En tidobling? Kanskje over de neste ti årene. Det er mer fornuftig, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…

USAs sentralbank holder som ventet renten uendret

Saken oppdateres.
I slutten av august varslet USAs sentralbank – Federal Reserve, Fed – at det i perioder i tiden fremover vil tolerere høyere inflasjon enn to prosent.
Det brøt med det dominerende rammeverket som har vært på plass siden 1980-tallet, der pengepolitikken i stor grad har handlet om å holde prisstigningen, altså inflasjonen, så lav som mulig.
Fremover vil altså Fed sikte mot et gjennomsnittlig inflasjonsmål, i stedet for et mål om en inflasjon på to prosent.
Onsdag møttes Feds «Open Market Committee» for siste gang før presidentvalget i november, og for første gang siden ovennevnte strategi ble omfavnet.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Uendret rente, som ventet
Som ventet holder USAs sentralbank renten uendret i intervallet på mellom null og 0,25 prosent. Det var i mars at Fed først kuttet renten til nær null.
I en pressemelding onsdag kveld norsk tid skriver Fed at det planlegger å holde renten uendret på nær null ut 2023.

«Fed vil ta sikte på å holde inflasjonen på et to prosents gjennomsnitt over tid», skriver sentralbanken i pressemeldingen.
Som ved forrige møte gjentar sentralbanken at det er innstilt på å bruke «hele verktøykassen» for å støtte opp om den amerikanske økonomien og gjeninnhentingen.
Videre skriver Fed at det vil fortsette kjøp av statsobligasjoner i samme tempo for å støtte opp om finansmarkedene, som igjen vil være med å hjelpe kredittilgjengeligheten for husholdninger og bedrifter. I tillegg vil det fortsette kjøp av såkalte «agency mortgage-backed securities». Det er en slags obligasjon med sikkerhet i faste eiendommer som utstedes av regjeringsstøttede finansforetak som Fannie Mae eller Freddie Mac. Disse lånene var en sentral del av finanskrisen i 2008.
Ønsker ny krisepakke fra myndighetene
USAs økonomi, som mange andre land i verden, fortsetter å lide i etterdønningene av det innledende koronasjokket. Selv om Fed har spyttet en avsindig mengde penger inn i finansmarkedene i form av blant annet obligasjonskjøp, er det usikkerhet knyttet til veien fremover.
Spesielt gjelder dette hvordan gjeninnhentingen skal gå utenfor finansmarkedene. Ifølge Financial Times har sentralbanksjef Jerome Powell vært klar på at Fed ønsker en ny koronakrisepakke til den gjengse amerikaner. Så langt har dette vist seg å være vanskelig å gjennomføre, all den tid Demokrater og Republikanere i Kongressen ikke har klart å komme til enighet om en ny såkalt stimulus-pakke.
Sentralbanken er bekymret for at mangelen på en slik pakke vil true gjeninnhentingen og gjøre Feds jobb vanskeligere. Den vil ikke risikere å være alene om å støtte opp om økonomien, skriver FT.
Mangler verktøy
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillingerFed har samtidig erkjent at det mangler verktøy for å løse alle problemene den amerikanske økonomien fortsatt står overfor. Feds mandat strekker seg nemlig bare så langt som at det kan låne ut penger, men det kan ikke bruke penger som ville støttet opp om bedrifter og husholdninger.
Arbeidsledigheten i USA ligger nå på 8,4 prosent, som er godt under Feds spådom om en median-arbeidsledighet på 9,3 prosent ved utgangen av 2020.
Ifølge en spørreundersøkelse gjennomført av CNBC venter et flertall av respondentene at Fed vil holde renten uendret frem til 2023, selv om inflasjonen skulle stige over to prosent.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her. Läs mer…